Det begynte med "Beintråkk" (Friluftsforlaget) i 1999, og fortsatte med den utmerkede "På sykkel i Oslo" (Cappelen) i 2003. Den første med et utvalg turer fra hele landet, den andre spisset mot lokale stier og turmuligheter i hovedstaden.
"På sykkel i fjellet - 35 ruter utenom allfarvei" (Cappelen) er nå på vei ut til bokhandlerne, og konsentrerer seg i all hovedsak om det Wold kaller indrefileten for norske fjellsyklister: Fjellområdene i Nord-Østerdalen og over mot Nord-Gudbrandsdalen.
Bygget opp rundt ni utgangspunkter
Sju av turene har Geilo som utgangspunkt, fem er i området rundt Hemsedal - og én viser vei til Nordmarkas høyeste punkt. Resten av turene er fordelt på utgangspunktene Otta, Røros, Folldal, Hjerkinn, Alvdal, Engerdal/Femunden og Rendalen - bygder som alle grenser til Rondane og omegn.
Her finner Øyvind Wold det han definerer som den norske fjellsyklingens indrefilet. Her venter turer som tar deg inn "til levende setervoller, "hemmelige" daler, eldgamle kjerreveier, over store, åpne vidder og opp på flere fjelltopper". Her har forfatteren opplevd følelsen av å være oppdagelsesreisende i eget land, siden de fleste grusrutene har minimalt med biltrafikk og de fleste stiene er ubeskrevne blad for terrengsyklister.
Mest på lettsyklede grusveier
Selv om Øyvind Wold har kjørt mer fjellstier enn de fleste, har han aldri vært stifanatiker på trykk. Også denne boka er skrevet for det store flertallet som foretrekker jevnere underlag når de skal ut på tur. De fleste turene i boka kombinerer asfalt, grus og traktorveier, noen har også lengre stipartier - men ingen av turene er ren stisykling.
Rutene er svært konsist forklart, med nyttige faktabokser som angir vanskelighetsgrad, start/sluttsted, distanse, samlet stigning, høyeste punkt, underlag, anbefalt kart og aktuelle nettsider. Hver tur beskrives også med bilder som viser terrenget, og hvert av de ni utgangspunktene er utstyrt med gode og lettleste områdekart der rutene er tegnet inn.
Wold byr også i denne boka på egne kapitler med praktiske opplysninger om turplanlegging, utstyr, bekledning og pakketips.
Entusiasmen skinner gjennom
Bokas store pluss er inspirasjonsevnen - Wold elsker fjellsykling i alle varianter, og lar det skinne gjennom med tydelig innlevelse. Bildematerialet er langt bedre enn de to foregående bøkene, og det hendige formatet med laminert omslag gjør at boka overlever mange opphold i bagasjen. Nevnes bør også Øyvind Skagmos presise og oversiktlige formgivning, som også bidrar til at boka er inspirerende å bla seg fram i.
Minuset kan være den klare geografiske begrensningen. Som vist på kartene i omslaget dekker boka et relativt lite utsnitt av den norske fjellheimen, og det kunne vært gøy å se flere områder dekket. Dette er forfatteren selvsagt klar over, siden han nøye begrunner utvalget som er gjort:
"Noe av det fineste vi har"
"Noen vil kanskje være overrasket over at jeg har med såpass mange turer i Nord-Østerdalen, en hvit flekk på manges sykkelkart. Men med bakgrunn i snart tyve års fjellsykling synes jeg flyene og fjellpartiene på begge sider av Østerdalen mellom Røros og Koppang er noe av det fineste vi har, og de fortjener mer oppmerksomhet, ikke minst fra syklister. Her finnes svært god plass, stillhet, vakre veier, sus av ekte villmark og en natur som virkelig gir fred i sinnet. Det er også en del av landet som er relativt lite preget av turisme og kommersialisering, en kvalitet som i mine øyne gjør turer her et hakk mer utfordrende og interessante", skriver Øyvind Wold i innledningen til boka.
Et annet argument som anføres for å begrense antall utgangspunkter, er enklere logistikk. "Det viktigste er kanskje likevel at du med kun ett utgangspunkt på ganske kort tid, for eksempel en langhelg, kan oppleve svært variert sykling. Ut fra samme destinasjon kan en familie eller vennegjeng kunne velge forskjellige turer ut fra sykkel og ambisjoner, slik at alle blir fornøyd".
Sentralt plassert utvalg
Et poeng forfatteren ikke bruker, er at fjellområdene som beskrives i boka ligger temmelig sentralt plassert i landet, og dermed er overkommelige reisemål for svært mange syklister. Vi liker bokas entusiastiske grunntone og det varierte, men lettkjørte utvalget ruter - og ikke minst prioriteringen av bilder og kart.
Som fortapte sti-nerder skulle vi selvsagt gjerne sett enda flere smalsporede innslag, siden vi vet at de er der. På den annen side: Denne boka viser hvordan vi ubekymret kan invitere med kjærester, barn og ferske syklister på tohjulte fjellturer - og den funksjonen er sannsynligvis mer verdt i det lange løp.
Vår anbefaling er herved levert.
Les omtalen av den forrige boka til Øyvind WoldLes profil-intervju med Øyvind Wold fra 2001
