<p>Sparebanken Nord-Norge har nylig tildelt Harstad Bike Park ni millioner kroner, og det betyr at hele parkens byggetrinn to kan ferdigstilles i år. </p><p>Finansieringsplanen for sykkelparken i Harstad er allerede på plass og godkjent i kommunen. </p><p>I tillegg til de ni millionene fra Sparebanken Nord-Norge har Harstad sykkelpark budsjettert med spillemidler, momskompensasjon, egenkapital og dugnadsinnsats, slik at totalbudsjettet er på 23 millioner kroner. </p><p>Til sammenlikning bygget <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/trysil-dobler-sykkelsatsingen' target='_blank'>Trysil Bike Arena for 25 millioner kroner over fem år</a>.</p><p>Det er VeloSolutions som har designet Harstad Bike Park i samarbeid med Harstad CK. Det sveitsiske selskapet står også bak <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/bygger-sykkelpark-til-6.5-millioner' target='_blank'>det omfattende pumptrack anlegget som sto ferdig i 2019</a>, med blant annet to <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/harstad-sykkelpark-68-nord-pumptrack' target='_blank'>pumptracker som tilfredsstiller kravene til internasjonale mesterskap</a>. </p><p>Spadene settes i jorda 15. mai, og hele anlegget forventes å stå ferdig allerede et halvt år senere: i månedsskiftet september-oktober. </p><p>Ambisjonen er at Harstad Bike Park både skal være med å skape og øke interessen for sykling lokalt, men også til å sette Harstad på kartet som en sykkeldestinasjon og på den måten <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/sykkelsatsingen-i-trysil-har-vaert-en-stor-suksess' target='_blank'>bidra til videre næringsutvikling</a>. </p><p>I den sammenheng ser sykkelparken for seg både tilreisende sykkelturister, folk som er på ferie eller besøk i regionen og ønsker seg et aktivitetstilbud, så vel som utøvere som reiser til Harstad spesifikt for å bruke anlegget, for eksempel i forbindelse med trening eller konkurranser, sier Stian Eriksen, som er prosjektleder for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/aa-selge-sykkelpark-har-vist-seg-aa-vaere-en-gullgruve' target='_blank'>Harstad Bike Park</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pumptrack-mesterskap-harstad-red-bull/8728064-1-nor-NO/pumptrack-mesterskap-harstad-red-bull-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Harstad Bike Park utvider for 23 millioner" title="MESTERSKAP: Pumptrackene i tilknytning til det nye anlegget er dimensjonert for internasjonale mesterskap, slik som VM-kvalik i pumptrack. Foto: Red Bull Content Pool" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MESTERSKAP: Pumptrackene i tilknytning til det nye anlegget er dimensjonert for internasjonale mesterskap, slik som VM-kvalik i pumptrack. Foto: Red Bull Content Pool</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Dette skal bygges i 2021</strong><br>Harstad sykkelpark skal bygge 10 kilometer med terrengsykkelløyper fordelt på seks flytstier for alle ferdighetsnivåer, fra enkle grønne stier til ekspertløyper av svart gradering. </p><p>– Blant de ti kilometerne med terrengsykkelløyper kommer det en hopplinje som koster 4.5 millioner kroner alene. Denne blir for de aller råeste og modigste, og blir både svart og ekstra svart gradering. Det kommer også en svart enduroløype, sier Eriksen. </p><p>Alle løypene i parken får et felles utgangspunkt på toppen av Blåbærhaugen. Der skal det bygges et platå i tre, og hver av løypene får sin egen startrampe. </p><p>– Det blir litt som på Red Bull Rampage. Her at man har en egen startport for hver løype, sier Eriksen. </p><p>Det blir ikke heis i sykkelparken, men det blir bygget en egen løype midt i anlegget som går rett til toppen og kan brukes til transport tilbake til utgangspunktet for alle løypene. I tillegg kan syklistene også velge å bruke en av de graderte løypene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harastad-bike-park-flow-trails-velosolutions/8728068-1-nor-NO/harastad-bike-park-flow-trails-velosolutions-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Flow trail Harstad Bike Park" title="FOR ALLE: Løypene i den nye delen av Harstad Bike Park vil være gradert fra grønn til ekstra svart. Foto: Velosolutions" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOR ALLE: Løypene i den nye delen av Harstad Bike Park vil være gradert fra grønn til ekstra svart. Foto: Velosolutions</div>            
    
    
    
</div><p>Videre skal det bygges en freestyle park med hopp i alle størrelser, en skills park med ulike elementer for å øve opp sykkelferdigheter, og en egen barnepark på 5000 kvadratmeter. </p><p>I tilknytning til barneparken skal <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/bygger-sykkelpark-til-6.5-millioner' target='_blank'>Harstad kommune anlegge en trafikkgård</a> til bruk for å øke sikkerheten for barn og unge som sykler i trafikken. Denne er vedtatt separat og har et eget budsjett på 7.5 millioner kroner. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harstad-bike-park-freestyle-park-velosolutions/8728072-1-nor-NO/harstad-bike-park-freestyle-park-velosolutions-crop980.jpg" width="980" height="473"  style="border: 0px;" alt="Barnepark Harstad Bike Park" title="EGET BARNEANLEGG: Harstad Bike Park får en egen barnepark på 5000 kvadratmeter. Illustrasjon: Velosolutions" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EGET BARNEANLEGG: Harstad Bike Park får en egen barnepark på 5000 kvadratmeter. Illustrasjon: Velosolutions</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Må slite for prosjektet</strong><br>Pengene fra Sparebanken Nord-Norge kommer fra bankens samfunnsfond Samfunnsløftet, og utbetales på ett vilkår: At det registreres minst 1800 turer på prosjektets installasjon innen 25. mars. </p><p>Installasjonen er en flyttbar boks med en QR-kode som turgåerne skanner med mobilen, og for hver registrering går det 5000 kroner til sykkelparken. Kampanjen starter 22 januar. Hver uke vil installasjonen flyttes til et nytt turmål. </p><p>– Det skal være et lavterskeltilbud, så alle turmålene skal være overkommelige for de fleste. Den første uka vil den stå på TV-masten på toppen av Blåbærhaugen, som også er utgangspunktet for sykkelparken, sier Eriksen. </p><p>Vilkåret fra Sparebanken Nord-Norge passer dessuten godt med sykkelparkens tre grunnprinsipper: Den skal være gratis å bruke, den skal være en arena som oppfordrer til både organisert og uorganisert aktivitet, og den skal være en sykkelpark for hele verden. </p><p>– Vi har allerede fått tilbakemeldinger fra lag og foreninger både i Narvi</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harstad-bike-park-aurora-foto-tomas-rolland/8728076-1-nor-NO/harstad-bike-park-aurora-foto-tomas-rolland-crop980.jpg" width="980" height="772"  style="border: 0px;" alt="harstad Bike Park utvider for 23 millioner" title="SPEKTAKULÆRT: Harstad Bike Park blir unikt i sin klasse, også med settingen på 68 grader nord. Foto: Tomas Rolland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPEKTAKULÆRT: Harstad Bike Park blir unikt i sin klasse, også med settingen på 68 grader nord. Foto: Tomas Rolland</div>            
    
    
    
</div><p>k og Vesterålen som vil komme hit og gå for Harstad sykkelpark, sier Eriksen. </p>


Harstad Bike Park har allerede bygget sykkelpark for over sju millioner kroner. Nå bygger de for 23 millioner til: 10 kilometer tilrettelagte flytstier, ferdighetspark, freestyle park og egen barnepark – med åpning til høsten. 

Blir dette Norges heftigste sykkelpark? 

<p>Man kan komme seg langt opp via Fjellheisen, og om man gidder å trille sykkelen er det mange bratte stier man kan karre seg opp.</p><p>Men det mest hensiktsmessige og artigste er jo å sykle, og da starter man inne i Tromsdalen.</p><p>Kommer man med bil, parkerer du best ved TUIL Arena. Uansett ønsker du å til slutt ende opp på Turistvegen, som starter som en grusvei som går helt inn til enden av dalen.</p>


Stiguide til Bønntuva

<p>Fra 1. mars setter Jæren Skogeierlag opp leieavgiften på området som Njå Bike Park disponerer fra 22.000 kroner i året i 2020 til mellom 60.000 og 100.000 kroner i 2021. Fakturaen går til den lokale sykkelklubben. </p><p>– Vi hadde forventet at leien ville øke noe når kontrakten vår går ut i slutten av februar, men ikke at den skulle gå opp med tre-fire ganger det beløpet vi betalte i 2020, sier Håvard Erga, som er leder i Bryne CK. </p><p>– Den nye leiesummen er mye mer enn hva vi tar inn i medlemskontingenter, og stisykling er bare en liten del av det klubben driver med, så vi kan ikke forsvare å bruke så mye på dette, sier Erga.  </p><p>– I starten betalte vi 15.000 kroner i året for å leie området. Så ble det økt til 20.000 kroner, og de siste årene har vi betalt 22.000 kroner. Nå vil skogeierlaget altså ha mellom 60.000 og 100.000 kroner i året, og det har vi ikke mulighet til.</p><p>Får de ikke fornyet leieavtalen med grunneierne, må Bryne CK stenge <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/tre-meter-wallride-paa-jaeren' target='_blank'>sykkelparken i Njå-skogen</a> 28. februar. I så fall må hele anlegget med alle tilrettelagte stier, ramper og bygde elementer og skilting fjernes. </p><p>Det betyr blant annet at den berømte <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/gunn-rita-aapnet-rio-loeypa' target='_blank'>Rio-løypa som Gunn-Rita Dahle Flesjå bygget for å trene til OL i 2016 </a>og hele anlegget rundt denne løypa må rives. Det samme må alt av ramper, klopper, bruer og andre konstruksjoner, samt at alle tilrettelagte stier må fjernes og området settes tilbake til sin naturlige form. </p><p>– Hvis vi ikke får til en løsning med skogeierlaget, må vi rive ut alt vi har bygget og tilrettelagt, og sette området tilbake til slik det var før vi kom inn, sier Erga. </p><p>I løpet av det siste tiåret er det lagt ned <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/full-uttelling-for-dugnadskongene' target='_blank'>tusenvis av dugnadstimer og mange hundre tusen kroner</a> i materialer til elementer og klopping, grus, stein og fyllmasse og samt utstyr og skilting. </p><p><em>Terrengskolen besøkte den nevnte løypa med Gunn-Rita: </em></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=13690923' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>– Ødelegger skog for millioner</strong><br>Skoglaget på sin side er klare på at leien må opp, og at den må heves betraktelig og bekrefter at en sum på mellom 60.000 og 100.000 kroner er tall de opererer med. </p><p>– Det er vårt ønske at leien skal opp. Stisyklingen er ikke noe vi har veldig lyst til å ha der, men nå ligger jo de løypene der. Sykling og skogdrift fungerer dårlig sammen, sier David Njå, som er skogsjef og sitter i styret i Jæren Skoglag. </p><p>– Trærne får råteskader på røttene som følge av syklingen. Det gjør at trærne ikke kan gå til konstruksjonsmateriale men blir til cellulose og flis. Verdien av tømmeret blir derfor dramatisk redusert, og da må de kompensere oss for den skaden de påfører oss. Da må leieavtalen kraftig opp i pris om de skal fortsette å bruke løypene, sier Njå. </p><p>Han sier videre at skoglaget også opplever at syklistene ikke forholder seg til den avtalen de har hatt. </p><p>– Den avtalen var ikke inngått med tanke på at de skulle sykle over hele skogen. Syklistene gir fullstendig beng i stier og skilting. Det er provokativt. De sykler overalt og akkurat der de vil, og forholder seg ikke til avtalen i det hele tatt. De ødelegger tømmer for millionverdier, sier Njå. </p><p><strong>Håper på løsning</strong><br>Nå setter Bryne CK og Erga sitt håp til at Time kommune, som er en av de fire største eierne i skogeierlaget, vil se hvilke konsekvenser det vil få om Njå Bike Park må stenge. </p><p>– Dette anlegget brukes av syklister fra hele regionen, og spesielt barn, unge og familier. Klubben vår står bare for 15-20 prosent av all trafikken i Njå Bike Park, sier Erga. </p><p>– Vi har hatt kontakt med fritidsseksjonen i Time kommune og flere politikere i kommunen. Nå skal dette tas videre med ordføreren, så vi håper på en rask løsning som gjør at vi fortsatt kan bruke anlegget, sier han.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/njaa-bike-park/8721260-1-nor-NO/njaa-bike-park-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Njå Bike park må stenge" title="DUGNAD: Njå Bike Park er bygget med tusenvis av dugnadstimer. Nå trues parken av stening. Foto: Bjørn Kjetil Aanensen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DUGNAD: Njå Bike Park er bygget med tusenvis av dugnadstimer. Nå trues parken av stening. Foto: Bjørn Kjetil Aanensen</div>            
    
    
    
</div>


Sykkeleldoradoet Njå Bike Park trues av stenging. Skogeierlaget tre-firedobler leien som Bryne CK må betale for å bruke området, som blant annet inkluderer rundbaneløypa Gunn-Rita Dahle Flesjå fikk bygget spesielt for å forberede seg til OL i Rio. 

Gunn-Ritas treningsløype til OL står i fare for å bli revet

<p>– Alle selskaper må ha en inntekt for å overleve. Målet er at Trailguide skal være gratis, den grunnleggende funksjonen. Men på sikt kommer nok vi også til å innføre premium-abonnement med økt funksjonalitet, slik man har sett hos Strava og andre. Men når det skjer, det vet vi ikke, sier Tonje Sameien, nyansatt daglig leder i Trailguide AS. </p><p>Mange stisyklister er blitt glade i ulike digitale hjelpemidler, som Strava for å logge turer og karttjenester for å finne nye stier. En av disse karttjenestene er norske Trailguide, som er utviklet av sykkelentusiast og programmerer Bjørn Jarle Kvande i Hallingdal.</p><p>Trailguideappen ble laget i 2013, og i 2017 ble selskapet Trailguide AS opprettet. Nå ønsker de å se hvor langt de kan nå, i følge en pressemelding.  </p><p>– Min rolle vil være å ta over en del av  det administrative som de andre har gjort før. Jeg skal jobbe med forretningsutvikling av selskapet. Skaffe investorer, salg, få teknologien ut i markedet. Få flere til å bruke Trailguide, rett og slett, sier den nye daglige lederen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pioneren-oestmarka-0043/8721066-1-nor-NO/pioneren-oestmarka-0043-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="tonje sameien trailguide" title="TURGLAD: Tonje Sameien er selv ivrig stisyklist. Her fotografert i Pioneren i Østmarka utenfor Oslo. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TURGLAD: Tonje Sameien er selv ivrig stisyklist. Her fotografert i Pioneren i Østmarka utenfor Oslo. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Tonje Sameien er nå en av tre ansatte i Trailguide. Hun kommer fra en stilling som prosjektleder i Fri Flyt AS, hvor hun har jobbet blant annet med Terrengsykkelrittet og stisykkelfestivalen Utflukt i Trysil.  </p><p>– Trailguide startet som en plattform for deling av sykkelstier, men etterhvert så vi at programvaren kunne utvikles til å implementere andre aktiviteter. Den kommersielle biten av Trailguide skal dermed tilby programvare til destinasjoner slik at de kan digitalisere utendørsaktivitene sine, samt øvrig informasjon som er relevant å formidle til de besøkende, sier Sameien.</p><p>Nå er det altså ikke kun <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> det skal handle om lenger. Selskapet bak appen skal jobbe langs to spor; de vanlige brukerne, og destinasjoner. </p><p>Trailguide ønsker å henvende seg mot destinasjoner som driver med turisme og har større aktivitetstilbud.  </p><p>– Vi har allerede implementert aktiviteter som <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack' target='_self'>pumptracks</a>, landeveisykling og grussykling. Vi har også lagt opp noen fotturer og Visit Norefjell er en av aktørene som bruker Trailguide til å formidle fotturer i området. Det er mye som vi ikke kan gå ut med ennå. Det er ikke bare stier som kan legges inn, vi kan formidle såkalte points of interest (POI). For en destinasjon kan det være relevante ting som attraksjoner, parkeringsplasser, legevakt, kafe og så videre, sier Sameien.  </p><p>– Med Trailguide kan destinasjonene lage egne digitale kart, hvor de kan velge innholdet selv. Brukerne som kommer til området vil enten kunne se alt synlig i Trailguide-appen, eller få tilgang til innholdet ved å scanne en QR-kode som destinasjonen formidler, forteller Sameien.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trailguide-app-stisykling-tips/8721070-1-nor-NO/trailguide-app-stisykling-tips-crop980.jpg" width="1243" height="941"  style="border: 0px;" alt="stisykling trailguide" title="FINNE STIER: Dette er bare noe av det appen Trailguide skal kunne brukes til. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINNE STIER: Dette er bare noe av det appen Trailguide skal kunne brukes til. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>– Hvordan vil dette se ut, hvis man bruker <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil</a> som et tenkt eksempel?  </p><p>– Hvis de for eksempel vil ha en samling stier som «Mille Johnsets favoritter» eller noe lignende, kan de legge inn dette og den besøkende får tilgang til det ved en QR-kode. Det er helt opp til den enkelte destinasjonen å velge hva de vil vise.  </p><p> – Vil det da også bli slik at i et gitt område vil en destinasjon kunne diktere hva som skal vises for brukerne?  </p><p>– Nei. Trailguide-appen vil fortsatt kunne brukes som vanlig av sluttbrukeren med tilgang til innholdet som eksisterer der. Når en destinasjon kjøper tilgang til programvaren vår, vil de kunne lage egne digitale kart som de bestemmer innholdet på, og også hvordan skal formidles. Vil de ha innholdet sitt synlig offentlig på Trailguide-appen, eller vil de ha skjulte samlinger med stier som bare blir synlige gjennom en QR-kode som de formidler? Eller vil de gjøre begge deler? Mulighetene er mange.</p><p>Selv om Norge har vært hovedfokus for Trailguide, finnes det allerede hundrevis av stier i utlandet.</p><p>Enn så lenge er målet at appen fortsatt skal være gratis for mannen i gata, selv om Sameien ikke utelukker at det på sikt kan bli aktuelt med brukerbetaling for ekstra funksjoner også. Appen og nettstedet Trailforks som også jobber med formidling av stier, innførte for en stund tilbake også brukerbetaling i form av «pro»-kontoer, som gir økt funksjonalitet og muligheter.</p><p>– Hovedmålet er at det skal være gratis for sluttbruker, og at destinasjonene skal betale.  Forretningsmodellen er at vi skal tilby programvare til selskaper som ønsker å digitalisere utendørsaktivitene, eller produktene sine.</p><p>– Hva tenker du er målet for Trailguide i framtiden? </p><p>– Jeg er overbevist om at Trailguide er en veldig god løsning som kan være et veldig godt verktøy for destinasjoner for å formidle innhold. Men også for den vanlige stisyklisten. Nå ønsker vi å posisjonere oss i Norge, og har et mål om å bli større i utlandet på sikt også. Vi jobber med spennende ting for å gjøre Trailguide til et enda bedre produkt. Formålet med appen er at man kan være ute og finne god og relevant informasjon for å ferdes trygt. </p><p>Så langt har utgiftene vært større enn inntektene for Trailguide, som hadde en omsetning på rundt 400.000 kroner og negativt resultat på henholdsvis 739.000 og 369.000 i 2018 og 2019.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Trailguide</h3>
<div class="factbox">
<p>●      Stiftet i 2017 i Hallingdal</p>
<p>●      Karttjeneste hvor brukere kan legge inn stier, graderinger og turtips </p>
<p>●      Tre ansatte </p>
</div>
</div>


Når Tonje Sameien overtar som daglig leder for sti-tjenesten Trailguide er hovedplanen å lage et tilbud som er gratis for syklistene. 

Utelukker ikke brukerbetaling på Trailguide

<p>Hallingdal er en region som satser stort på stisykling. Det innebærer også at de har noen av de mest ambisiøse stibyggingsprosjektene i landet. </p><p>I Nesbyen har ikke arbeidet stoppet opp selv om vinteren har kommet. Mandag var stibyggerne i Trailhead Nesbyen ute på ski for å gjøre klart for byggingen som skal skje denne våren og sommeren. I dette arbeidet har stibyggerne tatt skiene fatt. </p><p>– Vi markerer depot for masse som skal kjøres ut i vinter. Vi markerer med pinner og merkebånd, og lagrer GPS-punkter for dem som skal kjøre ut masse for oss. De begynner i slutten av denne uka. </p><p>Det sier <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibygger</a> Ove Grøndal i Trailhead Nesbyen, som arbeider med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/her-er-arbeidet-i-gang-med-det-som-skal-bli-en-av-de-raaeste-sykkelstiene-i-norge' target='_self'>signatur-stien som skal gå fra fjellet</a> og helt ned til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a> sentrum. Sammen med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/vi-mener-jo-nesbyen-er-det-beste-stedet-aa-sykle-i-norge' target='_self'>kollega Knut Lønnqvist</a> har de brukt dagen på å bevege seg på toppturski med feller i terrenget hvor stien skal gå. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygging-nesbyen-2/8718730-1-nor-NO/stibygging-nesbyen-2-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stibygging nesbyen merkin" title="MERKING: Ove Grøndal merker av punkter som skal brukes som depot for masser stibyggerne trenger for å bygge sti når våren kommer. Foto: Trailhead Nesbyen/Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MERKING: Ove Grøndal merker av punkter som skal brukes som depot for masser stibyggerne trenger for å bygge sti når våren kommer. Foto: Trailhead Nesbyen/Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p>På grunn av mye myr-terreng kjøres store masser ut vinterstid for å skåne terrenget. Til dette arbeidet brukes store beltedrevne dumpere. </p><p>– De fyller opp dumperne og kjører ut til disse depotene. Da har vi noe å jobbe med til våren, sier Grøndal. </p><p>I tillegg til denne utkjøringen av masser på vinteren, vil det også bli flydd ut masser med helikopter til de mer utilgjengelige punktene på stien når snøen har smeltet. </p><p>Stien er planlagt å stå ferdig i løpet av 2021. </p>


Vinter og en meter snø stopper ikke arbeidet med et av de største stibyggingsprosjektene i Norge. 

Her er stibyggerne på jobb i Nesbyen

<p>Åstaelva ved Øyerfjellet, en vindfull og småsur dag tidlig i juli.  </p><p>En halvgammel gubbe på rundbanesykkel og en ungdom på stisykkel står og psyker seg opp. Vi skal ut på en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisykkelrunde</a> på stier vi ikke kjenner, men som vi er rimelig sikre på er lite brukt.  </p><p>Det vi vet er at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-lillehammer' target='_blank'>området vi skal inn i</a> er nesten fritt for hytter, serverings- og servicetilbud. Det eneste som finnes er noen svært enkle ulåste steinbuer, som er vår plan B om vi skulle overraskes av uvær.  </p><p>Skulle vi skade oss, vil det være til dels langt til nærmeste grusvei. Vi regner heller ikke møte folk å spørre om veien om vi skulle havne på villspor. </p><p>  </p><p><strong>X-faktoren </strong></p><p>Den er flere momenter som gjør meg spent når jeg skal på stitur i ukjent terreng. X-faktoren denne dagen er imidlertid ikke stiene, navigasjonen eller været – men turfølget.  </p><p>Datteren min, Andrea på 15 år, er relativt sykkelvant. Men har hun staminaen, humøret og interessen til å holde ut omtrent tretti kilometer med non-stop fjellsti?  </p><p>Jeg kjenner at dette er risikosport. Om det skulle bli skikkelig mislykket blir det kanskje siste gang hun blir med på en terrengsykkeltur. </p><p>Jeg regner generelt med ganske lav gjennomsnittsfart på denne type turer, grunnet trillepartier, kart-sjekk, spisepauser og fotografering. Denne runden har jeg anslått vil ta fem timer, kanskje mer.  </p><p>For å sikre en minimumskomfort og at blodsukkeret skal holde et akseptabelt nivå, har vi sørget for ekstra <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr' target='_blank'>utstyr</a> som reserveplagg, drikke og så mye mat vi har fått plass til sekkene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0025/8714684-1-nor-NO/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0025-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet tips" title="RUNDT NESTE SVING: Med et rikt sti-nettverk kan du finne mange turmuligheter i bakgården til Birkebeinerrittet. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RUNDT NESTE SVING: Med et rikt sti-nettverk kan du finne mange turmuligheter i bakgården til Birkebeinerrittet. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Etappene </strong></p><p>Det skal vise seg at vi underveis får brynt oss på det meste av underlag og vanskelighetsgrad. Fra superflytstier til trille/bærestier, lange klopper, bratte utforkjøringer og stier som er nesten gjengrodde og usynlige.  </p><p>Tørt og vått, flatt og bratt.  </p><p>For å presentere etappene tenker jeg det er naturlig å ta utgangspunkt i hyttene og setrene vi passerte. </p><p>  </p><p><strong>Bøsetra-Steinhytta </strong></p><p>Starten opp til Bøsetra er heftig, en kilometer med 10 % stigning, en ganske effektiv oppvarming. Ved Bøsetra slutter grusveien, og går over i en bred kjerrevei som stiger litt slakere opp til nesten tusen meters høyde.  </p><p>Denne vakre delvis gresskledte veien starter nede i bjørkeskogen, men klatrer langsomt over tregrensa når man nærmer seg den store innsjøen Lyngen. Partiet fram til man er litt vest for  </p><p>Bulonhytta er et av høydepunktene på turen, her er det flere kilometer med lett kupert og relativt teknisk enkel sykling, mens skogen langsomt viker for vidda, etter hvert som man kommer høyere.  </p><p>Videre nordover mot Steinhytta er man på snaufjellet, med vid sikt i alle retninger. Her er det ingen privathytter og ingen bilvei. Kjerreveien blir dårligere, og går etter hvert over til å bli en ganske smal sti. Stien her er ganske flat, men har noen steinete partier og noen korte myrstrekk, både med uten klopping.   </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0023/8714644-1-nor-NO/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0023-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet tips" title="UTSIKT: Turen i Øyerfjellet byr på både fin utsikt og smale, fine stier. Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTSIKT: Turen i Øyerfjellet byr på både fin utsikt og smale, fine stier. Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Steinhytta-Hallandshytta </strong></p><p>Ved Steinhytta etter 9,5 kilometer er det rastebenker ute og på tide med pause. Hytta ligger like ved Lyngkampen (1187 moh.) en av de høyeste toppene i området.  </p><p>På kartet så vi at det gikk stier i fire retninger herfra, men vi slet med å finne vår sti, oppover mot Skardkampen. Vi slepte syklene gjennom lyngen et stykke før vi fant en knapt synlig sti nordover, en sti såpass bratt at vi bare måtte fortsette å trille syklene.  </p><p>Oppe ved Skardkampen går det nedover mot Hallandshytta. Men det var lite flyt i syklinga da stien svingte veldig i kvalitet og ikke minst synlighet. Flere ganger lurte vi på om vi hadde mistet stien og retningen, og måtte bruke kompasset for å sjekke om vi var på riktig kurs. </p><p>Det ble mye av og på sykkelen på denne etappen, dette er åpenbart en del av Øyerfjellet som ikke er mye brukt. </p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>I sekken</h3>
<div class="factbox">
<ul>
<li>16 brødskiver </li>
<li>10 energibarer </li>
</ul>
<ul>
<li>Vanntette hansker </li>
<li>Sko-overtrekk </li>
<li>Tynn lue </li>
<li>Ekstra ulltrøye </li>
<li>Ekstra buff </li>
</ul>
<ul>
<li>Tynn regnjakke </li>
<li>Varmepakker for hender/føtter </li>
<li>Sportstape </li>
<li>Verktøy </li>
<li>Slanger </li>
</ul>
<ul>
<li>Kart </li>
<li>Litt ekstra vann </li>
<li>Mobiltelefon </li>
</ul>
</div>
</div><p><strong>Hallandshytta-Tauteren </strong></p><p>Framme ved den overraskende fine Hallandshytta (15 km) lengst nord i Øyer kommune, kjenner vi at vi har brukt mye tid og krefter. Samtidig er været blitt så surt og kaldt at det frister lite å sette seg til mer enn noen få minutter for å få seg noe mat. </p><p>Kartet videre mot Tauteren viser nå kjerrevei, som vi gleder oss til. I praksis er denne såpass bratt at vi likevel må trille den første halvannen kilometeren  </p><p>Oppe på Hallandshøgda flater det ute og vi får smake på virkelig grom fjellsykling; lett teknisk kjerrevei med viddefølelse, små tjern og avrundede koller, dekket med lav, mose, lyng og einerkratt. Veien er stedvis noe grov og har en helt ubestemmelig alder.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0004/8714624-1-nor-NO/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0004-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet tips" title="TRAFIKKKORK: Regn med å treffe kyr og sau underveis, og glem ikke å vis hensyn til dem! Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRAFIKKKORK: Regn med å treffe kyr og sau underveis, og glem ikke å vis hensyn til dem! Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p>Er den laget av skyss-karer med hest og vogn for flere hundre år siden, eller av folk med traktor som ville komme seg lettere inn til fiskevannene kanskje på 50-tallet?  </p><p>Når veien ble brukt sist er også vanskelig å si, men noen stor trafikk er det garantert ikke snakk om. Uansett, dette er kul sykling på lettkuperte veier som har en røff estetisk kvalitet, der den upåvirket av vei-ingeniører slynger seg fritt mellom tjernene over fjellet. </p><p> <br>Ved Jogrimshøgda på 1100 meter over havet tipper det nedover, og vi cruiser ned til Tauteren seter (20 km), midt i hjertet av Øyerfjellet. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Turen</h3>
<div class="factbox"><table>
<tr>
<td><p>Start/sluttsted</p></td>
<td><p>Nordlige Åstaelva, litt øst for Blekasetra, Øyer kommune</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Distanse</p></td>
<td><p>41 km</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Underlag</p></td>
<td><p>Ca. 25 % grusvei, 75 % kjerreveier og stier</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Vanskelighetsgrad</p></td>
<td><p>Flere lette partier, men sett under ett, en krevende tur</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Samlet stigning</p></td>
<td><p>800 høydemeter</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Høyeste punkt</p></td>
<td><p>1087 moh.</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Bratteste punkt</p></td>
<td><p>12,9 % stigning</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Sesong</p></td>
<td><p>Ca. medio juni til tidlig oktober</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Lokal sportsbutikk</p></td>
<td><p>Sport1 Hafjell</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Sykkelutleie</p></td>
<td><p>Hafjell bike park og Pellestova</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Aktuelt kart</p></td>
<td><p>Turkart Øyer – Lillehammer, 1:50.000, utgiver Nordeca</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Aktuelle nettsider</p></td>
<td><p>hafjell.no/sommer/stisykling</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Rutekart m/høydeprofil</p></td>
<td><p><a href='https://ridewithgps.com/routes/34822518' target='_self'>https://ridewithgps.com/routes/34822518</a></p></td>
</tr>
</table></div>
</div><p><strong>Tauteren-Djupslia </strong></p><p>Fra Tauteren går det en temmelig grov kjerrevei vestover mot Goppollvannet og Uksbåsen, der jeg vet det er grusvei. Men vi fortsetter på sti sørvestover mot Åstkyrkja og Djupslia. Det starter lovende på en tørr fin jordsti, men blir etter hvert mye knot.  </p><p>En stor del av partiet mot Åstkyrkja er det smalt, steinete, vått og lite sykkelbart, vi blir gående ganske mye. Det er lett å bli gretten av slikt, men det er bare en del av pakka når man skal prøve nye stier. Noen ganger blir det gull, mens minst like ofte blir det gråstein. </p><p>Det å gå når man egentlig er på sykkeltur, er jo i utgangspunktet trasig. Men siden farten blir lavere og man ikke trenger så mye fokus på selve stien, gir det også en mulighet til å se seg mere rundt.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0003/8714680-1-nor-NO/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet tips" title="VARIERT: En lang tur i Øyerfjellet vil innebære både krevende terreng, og enklere partier som på dette bildet. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VARIERT: En lang tur i Øyerfjellet vil innebære både krevende terreng, og enklere partier som på dette bildet. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p>Selv om det ikke er sykkelvennlig her, er det ingen tvil om at det er et vakkert terreng, med kronglete småbjørk tett som en vegg langs stien, sammen med bregner, lyng og masse blomster. Kanskje er det som vandrer man kommer hit neste gang? </p><p>Åstkyrkja (1061 moh.) har ingen imponerende høyde, men gir likevel en super utsikt over store deler av Øyerfjellet, i tillegg til Hedmarksvidda og Skeikampen. For et lite øyeblikk føler vi oss som konger av fjellet. Men med vind og bare 9-10 grader kan vi ikke stå og drive dank, vi må videre.  </p><p>Fra toppen venter turens mest tekniske nedkjøring til DNT-hytta Djupslia (25 km). Stien er strøken i starten, men får snart krydder ved at den stedvis blir både bratt, smal og har noen krappe svinger. I den nedre delen er det også tett einerkratt som kan lett kan ta tak i sykkelen. </p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Utstyret</h3>
<div class="factbox">
<ul>
<li>Giant Trance 27,5 tommer, med Maxxis Ardent race/Bontrager XR3-dekk,  </li>
<li>Giant Anthem 26 tommer, med Continental Race King/Maxxis Ikon dekk.  </li>
<li>Lette fjellstøvler </li>
<li>Varme tights </li>
<li>Ulltrøye </li>
</ul>
<ul><li>Lett vindjakke på kroppen. </li></ul>
</div>
</div><p> </p><p><strong>Djupen-Brettdalen </strong></p><p>Ved innsjøen Djupen får vi noen få hundre mer med grusvei, før vi fra demningen i vestenden, må belage oss på flere hundre meter med ganske smale klopper. Klopper som ikke er satt opp med tanke på syklister. Det krever konsentrasjon å holde balansen her, men er likevel veldig mye bedre enn å eventuelt å måtte tråkke gjennom den store myra som finnes her. </p><p>Videre oppover mot Akksjøen er stien fortsatt ganske smal, men slynger seg på ny gjennom flott fjellbjørkeskog. Stien er stedvis fuktig og tung, andre steder tørr og en nytelse å sykle på. Det dukker opp enkelte stikryss og sauetråkk underveis som kan forvirre, men denne etappen er merket med røde T-er så det er enkelt å finne veien.  </p><p>Mot Brettdalen seter (30 km) flater det etter hvert ut, og de siste kilometerne kan vi sykle relativt fort på en oversiktlig og ganske jevn sti. </p><p>Framme ved bilen etter en kupert mil på grusvei har det vært en givende, men også lang og krevende dag.  </p><p>Vi har ikke fått medalje, satt noen rekorder eller brutt noen grenser, men jeg kjenner likevel en viss stolthet. 15-åringen har ikke bare gjennomført, men hun har gjort det med stil, uten protester, eller klager.  </p><p>Det har vært en hel dag der jeg for en gangs skyld helt har klart å utkonkurrere smarttelefonen i kampen om oppmerksomheten.  </p><p>Jeg tror det kan bli flere stiturer i framtiden… <br> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0024/8714676-1-nor-NO/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0024-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet tips" title="FAMILIEAKTIVITET: Far og datter på tur i fint sykkelterreng. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FAMILIEAKTIVITET: Far og datter på tur i fint sykkelterreng. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Opptur </strong></p><p>Øyerfjellet er stort, variert og har mange stier å velge mellom. Området bør appellere til syklister som liker stillhet, er vant til å finne veien, og ikke forventer mye tilrettelegging. Vi møtte ikke et eneste menneske i løpet av dagen, noe vi synes virket skjerpende og forsterket naturopplevelsen. </p><p>At man underveis veksler mellom å være over og under tregrensen er med på å gi vekslinger i farger, omgivelser, siktlinjer og vind-eksponering. </p><p>  </p><p><strong>Utfordringer</strong><strong> </strong><br> </p><ul>
<li>Turen er tidvis noe vanskelig å følge, da mesteparten går på umerkede stier, og stier som er til dels lite synlige, i tillegg til at det dukker opp diverse uskiltede stikryss. Det er også en rekke dyretråkk som lett kan tas for å være stier. En GPS eller et kompass, sammen med et fysisk kart, er nesten påkrevet. </li>
<li>Ingen serveringssteder underveis, ta med nok mat. </li>
<li>Det er en del kyr og sau i området, vis hensyn om du møter dem på stien. Alle beitedyrene gjør også at det ikke lett å avgjøre om det er trygt å drikke fra elvene/tjernene underveis, vurder å ta med ekstra vann. </li>
<li>Terrenget er stedvis vått. Vi valgte å bruke lette fjellstøvler i stedet for sykkelsko, siden vi antok at det kom til å bli en del gåing med sykkelen. Det fungerte bra. I tillegg tåler fjellstøvlene gåing på fuktige stier/gjørme uten av man blir våt og kald på beina, noe som er ganske avgjørende på en såpass lang tur. </li>
</ul><p> </p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Øyvind Wold</h3>
<div class="factbox">
<p>Øyvind Wold fra Oslo sykler både asfalt, grusvei og sti. Brukt mye tid på hytta ved Lillehammer på å utforske vei- og stinettet i fjellet på østsiden av Gudbrandsdalen.  </p>
<p>Skriver friluftsstoff, sykkelartikler og utstyrstester for flere norske magasiner.  </p>
<p>Siste bok «35 sykkelturer i verdens beste skiterreng – Hafjell – Øyerfjellet – Nordseter – Sjusjøen», utgitt av Øyer Turskiløyper 2019. </p>
</div>
</div>


Nord for tungt utbygde Hafjell Bike Park ligger det langt mer urørte Øyerfjellet. Her har jegere, gjetere, seterfolk, fiskere, vandrere og husdyr over mange år laget et stort antall stier og kjerreveier. Vi prøvde en runde et stykke på stisykkel utenom allfarvei og hyttebyer, med start nede i Åstdalen. 

Lang stisykkeltur i nordlige Øyerfjellet 

<p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>Stibygging</a> er en forholdsvis fersk aktivitet i Norge.</p><p>Men på kort tid har det blitt populært med både tilrettelegging av sti på hobbybasis, og utvikling av sykkelanlegg både av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/naa-bygges-det-sti-i-hemsedal' target='_self'>kommersielle</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/nots-og-drammensmarkas-venner-samarbeider-om-sti-vedlikehold' target='_self'>frivillige aktører.</a> </p><p>I de aller fleste tilfellene er det dog bare ikke å sette spaden i jorda og begynne. </p><p>Det ønsker Opplysningskontoret for terrengsykling med Lars Wraae Jensen i spissen å adressere. </p><p>– Veileder for terrengsykkelbransjen: Lover og regler for planlegging, tilrettelegging og drift av stier og anlegg» er resultat av mer enn 2 års utviklingsarbeid. I den 190 sider lange publikasjonen kan tilretteleggere, stibyggere, kommuner og grunneiere bla. finne veiledning i forhold til relevant lovgivning, søknadsprosessen, ansvarsforhold samt løpende skadeforbyggende arbeid. Tydelighet rundt disse temaene kan gjøre det enklere å få gjennomført prosjekt, gi større trygghet i forhold til å investere i stiutvikling samt styrke bransjen som helhet, sier Jensen i en pressemelding.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygg-no-veileder-tilrettelegging-stibygging-stisykling-0002/8700011-1-nor-NO/stibygg-no-veileder-tilrettelegging-stibygging-stisykling-0002-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stibygg stibygging tilrettelegging tipsm" title="STIBYGGERLITTERATUR: Det er altså denne veilederen, samt en guide for utvikling av terrengsykkelstier- og anlegg som lanseres. Foto: Kristoffer H. Kippernes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STIBYGGERLITTERATUR: Det er altså denne veilederen, samt en guide for utvikling av terrengsykkelstier- og anlegg som lanseres. Foto: Kristoffer H. Kippernes.</div>            
    
    
    
</div><p>Han presiserer samtidig at veilederen ikke bare vil være aktuell for syklister, men også andre brukere og aktører som har interesse av utbedring av sti:</p><p>– I Norge er syklister og gående i stor grad likestilte når det kommer til ferdselsretten på stier. Dessuten vil man i tilretteleggingsprosessen som regel måtte forholde seg til ganske like prosesser, enten en sti er bygget primært for sykling eller for annen ferdsel. Her handler det først og fremst om størrelsen på tiltaket, og hvilke reguleringsmessige forutsetninger som ligger til grunn på stedet. Jeg tror de fleste typer stiprosjekt vil ha glede av veilederen, og per i dag er dette kanskje den mest målretta litteraturen som finnes på feltet. </p><p>Veilederen vil finnes både <a href='https://stibygg.no/' target='_self'>digitalt på siden</a>, og vil kunne bestilles i fysisk print-versjon mot betaling.</p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Opplysningskontoret for terrengsykling</h3>
<div class="factbox">
<p>«Opplysningskontoret for Terrengsykling er medlemsorganisasjon for norske terrengsykkelanlegg og -destinasjoner. Initiativet ble startet i 2015 som del av Kommunal- og Moderniseringsdepartementets fjellsatsing, med støtte fra blant andre Buskerud, Oppland og Hedmark fylkeskommune. </p>
<p>OFT har ambisjon om å styrke posisjonen til norsk terrengsykling gjennom å stimulere til erfaringsdeling, og utbredelse av «best practice» i bransjen. Systematisering og deling av informasjon og kunnskap er en viktig del av denne jobben. Gjennom å bidra til god og bred koordinering, ønsker OFT å påvirke hvordan myndighetene og andre premissgivere former bransjens rammevilkår i fremtiden.»</p>
<p> </p>
<p>Medlemmer:</p>
<ul>
<li>Destinasjon Trysil SA</li>
<li>Visit Valdres AS</li>
<li>Destinasjon Hemsedal</li>
<li>Visit Geilo AS</li>
<li>Ål utvikling AS</li>
<li>Nesbyen Turist- og Næringsservice AS</li>
<li>Visit Gol AS</li>
</ul>
<p> </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygg-no-veileder-tilrettelegging-stibygging-stisykling-0005/8700015-1-nor-NO/stibygg-no-veileder-tilrettelegging-stibygging-stisykling-0005-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stibygging skilt tips" title="SKILT HER? Det er ikke nødvendigvis bare å smelle et skilt i jorda der man selv ønsker det, helt uten videre. Dette er ett av temaene i den nye veilederen. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKILT HER? Det er ikke nødvendigvis bare å smelle et skilt i jorda der man selv ønsker det, helt uten videre. Dette er ett av temaene i den nye veilederen. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div>


Opplysningskontoret for terrengsykling har lansert nettsiden stibygg.no, som skal tilby veiledning både for utbyggere, stibyggere, sykkelklubber og kommuner som jobber med tilrettelegging av sti eller skal bygge sykkelanlegg.

Lanserer veileder og nettsted for stibygging i Norge

<p>Det er et nytt år og nye muligheter. </p><p>Med store lokale forskjeller i vær og temperaturer er også sykkelsesongen 2021 i gang for mange <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisyklister</a>. </p><p>Tidligere rundbanesyklist og trener i Team Terrengsykkel, Ole Christian Fagerli fant fram <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike' target='_self'>fatbiken</a> til sine første 2021-turer: </p><p><em>«Jeg syklet på Solberg ved Romeriksåsen i går. Det var overraskende bra. Det er en gjeng der som alltid gjør en konge jobb med å lage løyper, og nå var det to stier som var veldig bra.</em></p><p><em>Foreløpig bør man ha brede dekk. Jeg kjørte med 27,5x3,8 tommer på fatbike. Det er også tråkket spor videre inn i marka, men det var litt løst enda.»</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fatbike-romeriksa-sen-ole-christian-fagerli/8685835-1-nor-NO/fatbike-romeriksa-sen-ole-christian-fagerli-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="fatbike ole christian fagerli" title="SNØSYKLING: Ole Christian Fagerli dro fram fatbiken på begynnelsen av 2021. Foto: Ole Christian Fagerli" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SNØSYKLING: Ole Christian Fagerli dro fram fatbiken på begynnelsen av 2021. Foto: Ole Christian Fagerli</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p> </p><p> </p><p>I <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim' target='_self'>Trondheim</a> hvor vi allerede har <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/sjekk-forholdene-i-estenstadmarka-i-trondheim-naa' target='_self'>rapportert om fine sykkelforhold</a> før jul, tok Jørgen Sæther turen til Estenstadmarka hvor det fortsatt er lite snø mange steder: </p><p><em>«Perfekte hardtråkka, snødekte stier i skiløypenettet mellom Bekken og Liaåsen, via Lomtjønna. Det var til dels barfrost og hardpakka snø på stiene rundt og på Stokkåsen. Man bør være litt forsiktig, det er «usynlig» is både der det tilsynelatende er godt feste og barfrost, og under snøen. Piggdekk anbefales sterkt, men med litt smarte valg av stier kan man sykle uten også.»</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-trondheim-barfrost/8685839-1-nor-NO/stisykling-trondheim-barfrost-crop980.jpg" width="1600" height="467"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="HARDT OG TØRT: Piggdekk anebfales til det meste av stisykling i Estenstadmarka om dagen. Foto: Jørgen Sæther" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HARDT OG TØRT: Piggdekk anebfales til det meste av stisykling i Estenstadmarka om dagen. Foto: Jørgen Sæther</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p> </p><p>At det er kaldt på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros' target='_self'>Røros</a> er ikke noen nyhet for de fleste. Men det trenger ikke nødvendigvis å legge en demper på turgleden. Maren Todal var ute på første 2021-tur på fatbike i minusgrader og nydelig vær: </p><p><em>«Det var fortsatt minus tjue nede i sentrum og sola skinte om kapp med mine forventninger, og av erfaring så var temperaturen over tregrensa mer levelig, rundt 16-17 minusgrader. Mitt mål for dagen var ei rundløype som jeg ikke hadde sykla før, og det ble en legendarisk fin tur, suste etter kjempefine hundekjørespor som gikk litt på kryss og tvers mellom Røros og nabokommunen Os. Hjemturen gikk etter ei drøyt kald mil etter vei, og jeg takket meg selv for at jeg hadde tre lag med ull og annen isolasjon under skallbekledningen, samt en termos med varm saft»</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fatbike-roeros-maren-todal/8685843-1-nor-NO/fatbike-roeros-maren-todal-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="fatbike røros" title="KORTE DAGER: Det er ikke mange timer dagslys til rådighet for tiden, Maren Todal fikk utnyttet det som var. Foto: Maren Todal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KORTE DAGER: Det er ikke mange timer dagslys til rådighet for tiden, Maren Todal fikk utnyttet det som var. Foto: Maren Todal</div>            
    
    
    
</div>


Litt inne i det nye året er sykkelårene varierte så det holder –  sjekk forholdene for stisykling i Trondheim, Røros og på Romerike.

Nytt år og nye sykkelmuligheter

<p>Den lille, gamle gruvebyen Downieville i California har fått nytt liv etter at terrengsyklingen gjorde sitt inntog. </p><p>På tross av at det er bare rundt 300 fastboende, er det et yrende folkeliv, og stiene i fjellene rundt har gitt byen en slags pilegrimsreise-status for terrengsyklister fra verden over. </p><p>Klesprodusenten Patagonia og Freehub Magazine har laget denne dokumentaren som forteller noe av historien bak den lille byen, og Downieville Classic.</p><p>Se filmen her: </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/lFAuFH9V5mc' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Den lille byen Downieville i USA har blitt et slags mekka for stisyklister. Se hvorfor! 

– Hvorfor ble jeg ikke født her? 

<p>Brage Vestavik skapte stor ståhei da han åpnet <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/her-er-bildene-fra-loeypa-b-rage-brage-vestaviks-nye-signatursti-i-trysil-bike-arena' target='_self'>løypa B-rage i Trysil</a> i sommer. </p><p>Det er den første løypa som er gradert dobbelt svart, altså høyeste vanskelighetsgrad i sykkelparken.</p><p>Dette er filmen som Brage Vestavik sammen med Blur Media brukte for å presentere løypa til verden:</p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/Pmmx7Bm8Bfg' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p>Se også sykkelsponsoren GT sin film fra løypa:</p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/VRlfL0hwdWA' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Se filmene fra Brage Vestaviks signaturløype som skapte mye oppmerksomhet i år. 

Romjulsfilm: Brage Vestaviks B-Rage

<p>Remy Metallier har gitt oss <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/remy-metailler' target='_self'>flere høydepunkter</a> på internett dette året. </p><p>Han har syklet <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/det-er-nesten-fritt-fall' target='_self'>stupbratte stier</a> og syklet med flere gjester, både syklister og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/paa-tur-med-en-av-verdens-beste-skikjoerere' target='_self'>skikjørere</a>. </p><p>I en oppsummeringsfilm har han samlet flere av klippene. </p><p>Her er høydepunktene:</p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/hBd5H92eIEg' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Han har laget flere av de råeste sykkelfilmene på YouTube i 2020 - her er høydepunktene fra Remy Metalliers GoPro. 

Romjulsfilm: Metalliers beste GoPro-klipp fra 2020

<p>Selv om vinteren har kommet til landet mange steder, er det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/sjekk-forholdene-i-estenstadmarka-i-trondheim-naa' target='_self'>fortsatt fullt mulig å sykle snøfrie</a> steder langs kysten i Norge. </p><p>I helgen dro en gruppe syklister på stisykkeltur i Verdal i Trøndelag, tro mot en lang tradisjon, nemlig «Hjuletour». </p><p>– Jeg og Harald Aasenhus startet opp «The hjuletour» i 2007, og har gjennomført det hvert år siden da. </p><p>Det sier Erik Sakshaug Hynne, som er en av mange ivrige stisyklister i Verdal i Trøndelag. </p><p>– Vi ønsket å ha en sosial avslutning på året sammen med de som hadde vært med på stisykkeltur gjennom året. Antallet deltakere har variert fra år til år, og i år var vi omtrent 40 syklister, sier Hynne. </p><p>Verdalsområdet, og da spesielt den lille halvøya Trones, er et kjent reisemål for stisyklister som helst vil slippe å bruke piggdekk gjennom vinteren. Du kan lese mer om Trones og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/her-kan-du-sykle-paa-barmark-gjennom-vinteren-i-norge' target='_self'>flere slike reisemål i denne saken.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-verdal-hjuletour-2020/8653354-1-nor-NO/stisykling-verdal-hjuletour-2020-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling verdal juletradisjon" title="JULETRILLETUR: Innslag av juletema på sykkelturen i Verdal. Foto: Christian Green" /><div class='alternativeImgTextNormal'>JULETRILLETUR: Innslag av juletema på sykkelturen i Verdal. Foto: Christian Green</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-verdal-2020-hjuletour/8653358-1-nor-NO/stisykling-verdal-2020-hjuletour-crop980.jpg" width="1125" height="750"  style="border: 0px;" alt="stisykling verdal juletradisjon" title="SISTE TIME: Lav sol på en av de siste sykkelturene i 2020.Foto: Christian Green" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SISTE TIME: Lav sol på en av de siste sykkelturene i 2020.Foto: Christian Green</div>            
    
    
    
</div>


Stisyklistene i Verdal samlet seg til den tradisjonelle hjuletouren. 

Populært juletiltak for syklister i Verdal

<p>For mange kan det å sykle på vinteren være noe som sitter langt inne.  </p><p>Men har du gode, varme klær <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-holder-du-hendene-varme-naar-du-sykler' target='_blank'>så du holder varmen</a> og kanskje et sett gode piggdekk og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkellykter/slik-velger-du-sykkellykt' target='_blank'>en sykkellykt</a>, er det potensielt mange fine opplevelser som venter.   </p><p>  </p><p><strong>Barfrostsykling </strong></p><p>Du må bare komme deg ut. Det er nå, rett før den første snøen faller at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/stisykling-paa-barfrost-i-skogene-rundt-roeros' target='_blank'>forholdene kan være helt magiske</a>.  </p><p>Barfrosten er et av de beste forholdene som finnes for stisykling. Men det fordrer at du treffer med nettopp forholdene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-barfrost-tips/8553334-1-nor-NO/stisykling-barfrost-tips-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stisykling vinter" title="FINE FORHOLD: Knallharde stier gir godt grep og raskt føre. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINE FORHOLD: Knallharde stier gir godt grep og raskt føre. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><em>Hva vi snakker om når vi snakker om barfrost: </em></p><p>En nedbørsfattig høst, hvor det så blir grisekaldt. Dette gir knallharde stier og tørrlagte røtter og steiner. Har du aldri opplevd at dekk kan høres ut som borrelås mot underlaget, vil det antakelig skje når forholdene er slik.   </p><p>Gode barfrostforhold gjør at du kan utsette skiftet til piggdekk, kanskje med flere uker om du har flaks.  </p><p> </p><p><em>Hva vi ikke snakker om når vi snakker om barfrost:  </em></p><p>En søkkvåt høst hvor det umiddelbart fryser på etter siste regnfall, og alle stiene blir glatte som bowlingbaner.  </p><p>  </p><p><strong>Puddersykling </strong></p><p>Disse forholdene er kanskje litt vanskeligere å treffe, men ta utgangspunkt i forholdene over, og så legg til 10-30 centimeter med fjærlett nysnø.  </p><p>Hvis du noen gang har drevet med løssnøkjøring på ski, så er det den samme vanvittige lykkefølelsen.  </p><p>Er snøen lett nok, kan du bruke vanlig terrengsykkel, men hvis den er tung kan du også bruke fatbike og slippe ut all luften av dekkene. <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbikefeber/sykler-fatbike-paa-0-psi' target='_blank'>Slippe ut all luften? Ja, du leste riktig.</a>  </p><p>  </p><p><strong>Sykling i fatbikeløyper </strong></p><p>Flere steder i landet preppes det fatbikeløyper. Dette foregår enten manuelt eller med snøskuter, men uansett er resultatet knallharde, fine løyper.  </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike' target='_blank'>En fatbike</a> vil være det beste verktøyet, men om du tar hensyn til forholdene og drar ut når snøen har blitt fast nok, kan en vanlig terrengsykkel også fungere.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lillehammer-fatbike/8553338-1-nor-NO/stisykling-lillehammer-fatbike-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="vintersykling lillehammer" title="LAGET FOR DET: Ved Birkebeineren skistadion på Lillehammer er det en egen fornøyelsespark for syklister som kommer og går med årstidene. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LAGET FOR DET: Ved Birkebeineren skistadion på Lillehammer er det en egen fornøyelsespark for syklister som kommer og går med årstidene. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Det preppes løyper på jevn basis både på <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbike-i-lillehammer' target='_blank'>Lillehammer</a> og i <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/pandemien-foerer-ikke-til-at-vi-sykler-noe-mer-eller-mindre' target='_blank'>Alta</a>, og flere andre steder.  </p><p>Men husk – har du ikke fatbike, så unngå å ødelegge nypreppede spor før de har fryst på!  </p><p> </p><p>  </p><p> <br><strong>Sykle på grusveier </strong></p><p>Dette kan du gjøre både før og etter snøen har falt. Å sykle landevei på trafikkerte veier kan være noe herk sommerstid, og det blir ikke noe mindre verre når snøen faller.  </p><p>Allerede illsinte bilister får enda mer irritasjon, av typen «må de sykle om vinteren også?»  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusveier-1/8553342-1-nor-NO/vintersykling-grusveier-1-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="GRUSVEI: Ikke alle veier i marka brukes som skiløyper, og hvis de blir brøytet kan det være fine muligheter for sykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRUSVEI: Ikke alle veier i marka brukes som skiløyper, og hvis de blir brøytet kan det være fine muligheter for sykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Dette løser du ved å finne din nærmeste grusvei eller landevei. Dette er både glimrende trening og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/det-foerste-sporet' target='_self'>kan gi flotte naturopplevelser.</a>  </p><p>Kanskje kan du finne en alternativ rute for å sprite opp jobbsyklinga? Husk uansett at når du sykler langs veien er det <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkellykter' target='_blank'>viktig å være synlig</a> for annen eventuell trafikk.  </p>


Den første snøen har falt mange steder allerede. Det betyr muligheter for nye sykkelopplevelser. Har du ikke prøvd vintersykling før er det på høy tid.  

Vintersykling og fire ting du må oppleve  

<p>Det er 19. desember, og snart jul. </p><p>Vintermåneden er for lengst over oss, men i Estenstadmarka i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim' target='_self'>Trondheim</a> er det lite som minner om julestemning når vi møter på Bekken parkeringsplass tidlig lørdag morgen. </p><p>Ryktet sier isfrie stier, og at piggfritt går fint. </p><p>Når Jørgen lener sykkelen mot bilen, er det så glatt på grusen at sykkelen bare sklir og ramler over ende. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0003/8651621-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="TRUR DU DET E GLATT? Når man har tatt valget er det ingen vei tilbake. Glasert grus på parkeringsplassen lover ikke godt når piggdekkene ligger hjemme." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRUR DU DET E GLATT? Når man har tatt valget er det ingen vei tilbake. Glasert grus på parkeringsplassen lover ikke godt når piggdekkene ligger hjemme.</div>            
    
    
    
</div><p>Blir bra, dette?</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0004/8651625-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0004-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="FØRSTE MØTE: Og all tvil er gjort til skamme. Dette blir en bra tur" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØRSTE MØTE: Og all tvil er gjort til skamme. Dette blir en bra tur</div>            
    
    
    
</div><p>Det er den tynne røde linja, dette føret. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0005/8651629-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0005-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="BRATT: Har du ikke vært der ennå, kan vi avsløre at Estenstadmarka er bratt. Både opp, men også ned. Jørgen Sæther setter sving." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRATT: Har du ikke vært der ennå, kan vi avsløre at Estenstadmarka er bratt. Både opp, men også ned. Jørgen Sæther setter sving.</div>            
    
    
    
</div><p>Føret hvor det er kaldt, men ikke glatt. Vått, men ikke sleipt. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0010/8651633-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0010-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="BARE ROT: Ingen grunn til skepsis. Røttene i Estenstadmarka var ikke så våte som de pleier." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BARE ROT: Ingen grunn til skepsis. Røttene i Estenstadmarka var ikke så våte som de pleier.</div>            
    
    
    
</div><p>Men vi tar sjansen. Det er turene som teller. Det skal ikke mye til - en dag med nedbør påfulgt av kulde, og så er det <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-velger-du-piggdekk-til-sykkelen-din' target='_self'>piggdekk</a> som gjelder igjen. Ut, nå. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0011/8651637-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0011-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="DRØMMEN: I ei kald og mørk tid er det greit å finne lyspunkter som dette." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DRØMMEN: I ei kald og mørk tid er det greit å finne lyspunkter som dette.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi får noen rare blikk av dem vi passerer. Ingen lyder av stålpigger mot is, her. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0018/8651641-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0018-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="SISTE STRÅLE: Sola sniker seg bare såvidt over horisonten i denne landsdelen nå. Vi passer på å finne et høydedrag og skimter noen stråler." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SISTE STRÅLE: Sola sniker seg bare såvidt over horisonten i denne landsdelen nå. Vi passer på å finne et høydedrag og skimter noen stråler.</div>            
    
    
    
</div><p>Bakkene i Estenstadmarka er så bratte som de alltid har vært. Ingen grunn til mange lag med klær her. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0021/8651645-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0021-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling trondheim estenstadmarka" title="KOMPISJAG: Jørn Almberg med Jørgen Sæther på hjul ned mot parkeringsplassen ved Bekken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KOMPISJAG: Jørn Almberg med Jørgen Sæther på hjul ned mot parkeringsplassen ved Bekken.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi sjangler litt rundt på grusveiene som tar oss opp. Fra tørt og fint, til speilholke. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-002222/8651649-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-002222-crop980.jpg" width="1600" height="1200"  style="border: 0px;" alt="stisykling trondheim estenstadmarka" title="UNDERHOLDNING:Jørgen Sæther tester grepet på røttene i Estenstadmarka." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UNDERHOLDNING:Jørgen Sæther tester grepet på røttene i Estenstadmarka.</div>            
    
    
    
</div><p>Men så tar vi av inn på første sti. Og så er alt greit. </p><p>Nå er det bare å utnytte dette føret er over. </p><p>Men, er det lov å håpe at det vare ei stund? </p>


Det er (nesten) ingen grunn til å sette på piggdekkene, lørdag var forholdene for stisykling i Estenstadmarka i Trondheim helt supre. 

Sjekk forholdene i Estenstadmarka i Trondheim nå! 

<p>Vinterhalvåret er ikke bare lett å forholde seg til som syklist.</p><p>Store variasjoner i værforhold og snømengder kan gjøre det til et styr å skulle kle seg og bytte til <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-velger-du-piggdekk-til-sykkelen-din' target='_self'>piggdekk</a> etter behov.  </p><p>Ikke alle finner seg til rette med å skulle kle på seg flere lag med dyre klesplagg og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/lei-av-aa-fryse-paa-taerne-naar-du-sykler-her-er-noen-av-sesongens-vintersko-for-sykling' target='_self'>store, klumpete sko</a> bare for å tråkke litt i en time.  </p><p>Men det finnes steder hvor du kan fortsette med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> som du gjorde i høst. Flere steder langs den norske kysten er det et slik klima at terrenget holder seg snø- og isfritt nesten hele vinteren gjennom.  </p><p>Lite snø og is, og gjerne temperaturer over 0 grader gjør at du kan droppe både piggdekk og klumpete vinterhansker.  </p><p>Her er våre forslag, til noen klassiker-steder hvor sesongen aldri slutter, eller begynner tidligere enn andre steder. </p><p>Hva med å utforske din nærmeste kyst-sti?</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480667/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-fredrikstad-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KLASSIKER: Gressvik utenfor Fredrikstad er et sted syklister på Østlandet valfarter til om vinteren. Tekniske stier og svaberg nok til å underholdes en hel dag, og husk vafler på Sprinklet!</div></p><a></a><h3>Fredrikstad</h3><p>Gressvikmarka utenfor <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-fredrikstad' target='_self'>Fredrikstad</a> er for mange på det sentrale Østlandet et overkommelig reisemål. Et par timer kjøring sør for Oslo ligger et lite sti-eldorado.  </p><p>Gressvik er et populært turmål for stisyklister mens snøen ennå ligger i markene rundt Oslo, men du kan også reise hit gjennom vinteren og sannsynligvis finne gode forhold.  </p><p><strong>Slik finner du fram: </strong>Plott inn Trondalen på gps-en. Rett ved en fotballstadion er det flere parkeringsplasser, og her finner du også et ferdighetssenter med pumptrack og hopp. Herfra kan du ta deg ut i marka, og følge tidvis merkede stier, eller bare prøve deg fram.  </p><a></a><h3>Arendal </h3><p>Tungvekteren utenfor <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal' target='_self'>Arendal</a> sentrum er det man nesten kan kalle et lite sti-mekka. Tungvekteren var et av de aller første tilrettelagte stisykkel-tilbudene i Norge, og har blitt jevnlig oppgradert og utvidet med årene.  </p><p>Her kan du fint holde på en hel dag uten å gå lei, på stier av varierende vanskelighetsgrad og med flere elementer som hopp, doseringer og trebroer.  </p><p><strong>Slik finner du fram: </strong>Sett kursen mot Arendal, og plott inn Dråbelia på GPS´en. Her er det en parkeringsplass hvor stinettet begynner.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480791/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-nøtterøy-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">AVBREKK: Hvis vinteren er grå og trist der du bor, hva med å pakke sykkelen og planlegge en helgetur? Flere steder er det mulig å sykle bare stier, slik som her på Nøtterøy.</div></p><a></a><h3>Nøtterøy  </h3><p>Hva med en tur mot Verdens ende i vinter? I området mellom Tønsberg og Tjøme ligger skoger med fullt av stier i. På <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-noetteroey-og-tjoeme' target='_self'>Nøtterøy</a> som mange andre steder helt ute ved kysten er det ikke snakk om episke utforkjøringer på flere minutter, men snarere et variert og underholdende terreng.  </p><p><strong>Slik finner du fram:</strong> Du kan ta utgangspunkt i forslag på Trailguide og mtbmap.no. Hvis du ikke vil bruke tid på å rote med GPS i skogen, pleier kveldsturer fra butikken Flytsti å være populære. Her får du både turkamerater og turtips.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480905/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-arendal-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BLANT DE FØRSTE: Tungvekteren utenfor Arendal var en av de aller første tilrettelagte stiene i Norge, og nå flere år senere står den seg godt. Dugnader fra lokale syklister gjør at stinettet holder seg godt.</div></p><a></a><h3>Verdal </h3><p>I mange år har trøndere valfartet til den lille halvøya Trones utenfor Verdal i det som tidligere var nord-Trøndelag. Området er ikke stort, og det er heller ikke mange høydemeter å snakke om, men når stisykkelabstinensene tvinger seg fram, kan Trones være beroligende.  </p><p>Stiene går i umiddelbar nærhet av en golfbane og populære turstier for gående, så husk stivettreglene og opptre høflig!  </p><p><strong>Slik finner du fram:</strong> Du kan fint parkere i sentrum, og sykle turstien ut mot Trones. Da får du også varmet opp.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480953/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-fredrikstad-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Nesten bart: Flere steder i landet er det fullt mulig å sykle sti midtvinters, uten pigg eller fatbike.</div></p><a></a><h3>Kristiansand </h3><p>Bymarkene rundt <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-kristiansand' target='_self'>Kristiansand</a> er innholdsrike. Om du ikke bor i nærheten og har lett tilgang, er det mer enn nok stier her til å holde på i flere dager. Mens andre deler av landet snør ned, kan det ofte være bart i Kristiansand. </p><p><strong>Slik finner du fram:</strong> Stiguider på Trailguide, mtbmap.no og terrengsykkel.no gir deg tips til hvor du kan sykle. Stalltips; sjekk åpningstidene til det som skal være et av landets koseligste heisbaserte anlegg, Kristiansand sykkelpark i Tveit skisenter.</p><p><em> </em></p>


Vil du helst slippe både å montere piggdekk og sykle på snø og is i vinter? Fortvil ikke, det finnes steder du kan dra – og da er det kystnære strøk som gjelder.  

Her kan du sykle på barmark gjennom vinteren i Norge

<p>Heldigvis er det ikke bare voksne som kan dra på stisykkelfestivaler. De siste årene har det i forbindelse med sykkelfestivalen Utflukt blitt arrangert camp også for barn i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil. </a></p><p>Den populære <a href='https://www.terrengsykkelcamp.no/' target='_self'>terrengsykkelcampen for ungdom</a> i arrangeres i 2021 av Destinasjon Trysil, i samarbeid med Radisson Blu Trysil og Terrengsykkel. </p><p>– Vi ser at rekruttering blant barn og ungdom innen stisykling vokser. De siste to årene har Terrengsykkelcampen for ungdom hatt 60 plasser og vært utsolgt. Derfor har vi utvidet campen med totalt 100 plasser, sier Olve Norderhaug i Trysil Bike Arena. </p><p>– Vi ønsker å lage en skikkelig drømmeuke for sykkelinteresserte ungdom, både jenter og gutter. Det gjør vi med å ta inn enda flere instruktører, forteller Norderhaug.</p><p>– Jeg kan ikke røpe noe navn ennå, men det blir mest sannsynlig instruktører som har vært observert mye i Trysil de siste årene.</p><p>Terrengsykkelcampen for barn og ungdom inngår i Trysil Bike Festival, sykkelfestivalen som går av stabelen fra 17. til 27. juni 2021 og begynner med <a href='https://utflukt.terrengsykkel.no/' target='_self'>arrangementet Utflukt.</a> </p>


Nå kan flere barn og unge bli med på terrengsykkelcampen som arrangeres etter Utfukt i Trysil. 

Terrengsykkelcamp i Trysil øker kapasiteten

<p>– Hvor var du da den første snøen falt? </p><p>Det er ikke et spørsmål med like mye slagkraft som hvor du var da Twin Towers falt. Slike ting som vi alle husker.  </p><p>Jeg har ikke hatt for vane å huske det første snøfallet. Kanskje har det vært fordi jeg ikke har gjort noe spesielt.  </p><p>  </p><p>Men det gjorde jeg sist høst, og jeg kommer til å aldri glemme den turen. </p><p>  </p><p>Som mange andre minnerike turer, så begynte denne med en plan, og den planen skulle gjennomføres åkke som.  </p><p>  </p><p>Planen var følgende: Kompis Tore er på jobbseminar på Gran. Undertegnede, altså Kristoffer tar toget til Gran, møter Kompis Tore og hans kollega Bjarte, for så å sykle gjennom Nordmarka hjem.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0001/8552863-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0001-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tur" title="TOGSPOR: De første sporene setter jeg med smeltende snø fra dekkene ombord på Gjøvikbanen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TOGSPOR: De første sporene setter jeg med smeltende snø fra dekkene ombord på Gjøvikbanen.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>Det høres vel fint ut?  </p><p>Vel, ingen av oss hadde regnet med at det skulle begynne å snø kvelden før.  </p><p>Men dette var en tur som det var satt av tid til, og planlagt. </p><p>  </p><p>Det er ikke mange jeg møter på Oslo S denne søndagsmorgenen. Jeg har aldri reist med Gjøvikbanen før, så det er en slags trøst i at jeg hvertfall har selskap i sykkelen. </p><p>  </p><p>Overraskende nok er de eneste andre passasjerene på toget også noen med sykler. To unge menn veksler fraser på det jeg tror er spansk, og jeg tillater meg å tenke at de sikkert er utvekslingsstudenter.  </p><p>  </p><p>Jeg tillater meg å tenke at de kanskje også skal på tur.  </p><p>  </p><p>De har full fjellreven-habitt, og store 60-liters sekker, den typen man går i fjellet med. De går av et par stopp før meg.  </p><p>  </p><p>Fremme på Gran er det enda færre folk på Oslo S, og jeg sykler Tore og Bjarte i møte. Dette skulle være det jeg kaller en grustur, og det er for tidlig til å legge om til piggdekk.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0002-2/8552871-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0002-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="GRAN: Bare Gran, og en sykkel klar for tur." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRAN: Bare Gran, og en sykkel klar for tur.</div>            
    
    
    
</div><p>Ergo har jeg vanlige dekk med lave knaster, og på den blankpolerte asfalten har jeg like mye grep som Arbeiderpartiet har om arbeiderbevegelsen anno 2020. Hadde “Vingling for å holde balansen på sykkelen” vært en dans, hadde jeg vært en sterk kandidat til gull. Hele kjernemuskulaturapparatet er i sving, og jeg er bare inne i turens tiende minutt.  </p><p>Vi møtes midt i ingenting på en fylkesvei, og setter sammen retning mot Oslo. </p><p>«Jaja» </p><p>«Ja, det blir vel bra dette» </p><p>«Hehe» </p><p>«Ja, hehehe» </p><p>Det er for sent å angre nå, jeg har tatt toget helt til Gran, og jeg har ikke tenkt å ta toget hjem igjen.  </p><p>Tore sier noe om kanskje et rødvinsglass for meget til middagen kvelden før, men vi kveler all tvil ved å begynne å prate om veien vi skal sykle hjem.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0004/8552891-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0004-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="UNDERGANGEN: Gammel industri og togskinner møter dyr karbon og sykler." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UNDERGANGEN: Gammel industri og togskinner møter dyr karbon og sykler.</div>            
    
    
    
</div><p>Ruta har jeg for en sjelden gangs skyld plottet inn på GPS´en på styret. Siden det uansett kommer til å bli en lang tur, er det ikke noe poeng i å gamble og risikere at man sykler flere kilometer i feil retning.  </p><p>Forbi nedlagte nærbutikker følger vi asfalten, og tar oss opp i terrenget. Vi spør for sikkerhets skyld om veien i et kryss, men vi til respons får vi bare “skal dere sykle helt til Oslo?”  </p><p>Jeg er litt usikker på nøyaktig hvor det skjer, men et eller annet sted blir trafikkert vei til en sånn vei som ikke er trafikkert, den typen vei som er skiløype om vinteren.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0056/8552903-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0056-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tur" title="VEIVALG: Åpne veier, tette skoger. Der skiløypene vanligvis går, har ikke tråkkemaskinene ennå kjørt, og vi får en fin tur." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VEIVALG: Åpne veier, tette skoger. Der skiløypene vanligvis går, har ikke tråkkemaskinene ennå kjørt, og vi får en fin tur.</div>            
    
    
    
</div><p>Den harde knitrelyden av gummi mot asfalt blir til en slags dempet fløyelslyd. Snø legger seg mellom dekkene og grusen. Snøfiller blir kastet mot både ansiktet og ryggen min, og når jeg slutter å trå dempes surrelyden fra navet av stillheten.  </p><p>Lyden minner om å skli i en langrennsløype, vi bare suser av gårde, men uten spor.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0011/8552887-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0011-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="FØRSTESPORET: Nå også et begrep for syklister, ikke bare skikjørere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØRSTESPORET: Nå også et begrep for syklister, ikke bare skikjørere.</div>            
    
    
    
</div><p>Så lenge det går rett fram, er det greit å bare suse av gårde. Når veien begynner å svinge og det går nedover, får jeg en påminnelse om hvordan det er å holde balansen på sykkelen. Hoftebevegelsene må hentes fram med muskelminnet igjen.  </p><p>Gjett hvem vi møter ved Gjerdingen, ved turens eneste stiparti?  </p><p> <br>De to spanjolene. Jeg nikker høflig, men klarer ikke å la være å tenke tre ting: </p><p>  </p><ol><li>Jæven, her går det sakte framover. </li></ol><ol><li>Med tanke på hvor de gikk av toget, og hvor de er nå, er stort sett det eneste logiske turmålet Oslo. </li></ol><ol><li>Det er fire mil fra der jeg møter dem til Oslo, og på denne tiden av året, er det mørkt om 2,5 time.  </li></ol><p>  </p><p>Jeg burde kanskje spurt om de A) har alt de trenger, subsidiært B) hva i all verden de driver med. Men siden de åpenbart ikke er i noen umiddelbar krise der de står, lar jeg spanjolene være. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0006/8552915-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0006-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="BALANSEKUNST: Tore manøvrerer grussykkelen på turens eneste stiparti." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BALANSEKUNST: Tore manøvrerer grussykkelen på turens eneste stiparti.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>Hvem som har det beste eller verste redskapet til denne turen som skulle skje, uavhengig av vær, forblir en slags konkurranse vi ikke snakker om hele turen. Tore og Bjarte er på grussykler med bukkestyre, jeg er på en rittfulldemper.  </p><p>De har smale dekk og null demping, jeg har feite dekk og litt demping.  </p><p>Dekkene deres skjærer gjennom snøen, mine flyter oppå.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0032/8552895-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0032-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="PUST: Bjarte og en matpause og Katnosa." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PUST: Bjarte og en matpause og Katnosa.</div>            
    
    
    
</div><p>Lett er det ikke for noen av oss. Jeg bytter skjermmodus på GPS´en så jeg ikke har den begredelig lave snittfarten lysende mot meg. Det er en av tingene med å sykle på snøkledde veier man bare må akseptere.  </p><p>Ved Sandungen gård skjønner jeg at Bjarte kjenner det. Når vi endelig kommer fram til Kikut er colaen og skolebollen minst like godt som varmen fra peisen.  </p><p>Men hvor er alle de andre folka nå? Dette er en sånn dag hvor jeg tipper at hele Oslos befolkning enten faller i den leiren at det er for kaldt til å sykle, eller at det er for lite snø til å gå på ski.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0014/8552907-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0014-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="BRRRRR: Kaldt, men ikke verre enn at det går." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRRRRR: Kaldt, men ikke verre enn at det går.</div>            
    
    
    
</div><p>Så her får vi ha hele sulamitten, og Kikut, for oss selv.  </p><p>Bakken opp mot Bjørnholt er like seig vinter som sommer. Mens jeg knekker meg opp, ofrer jeg en tanke til spanjolene. Med den farten de holdt da vi møtte dem, må de fortsatt ha igjen mange timer av turen. </p><p>Mørket har begynt å sige på, nok til at jeg skrur på lykta mi, på lav styrke.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0013/8552883-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0013-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="LYS PÅ: I skumringen slår vi på lyktene. Ikke så mye fordi det finnes biler på veiene vi sykler, for det gjør det ikke. Men det passer seg sånn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LYS PÅ: I skumringen slår vi på lyktene. Ikke så mye fordi det finnes biler på veiene vi sykler, for det gjør det ikke. Men det passer seg sånn.</div>            
    
    
    
</div><p>I de siste bakkene ned mot Skjærsjøen og Ullevålsseter er jeg glad at vinglingen snart er over, for enn så rå naturopplevelse dette har vært, har jeg aldri brukt så mye krefter på å bare holde meg oppreist på sykkelen.  </p><p>Vi rekker til Sognsvann akkurat før det blir mørkt.</p><p>Jeg merker det ikke før lyden vekker meg. Lyden av dekk som i flere timer bare har laget en myk lyd mot snø, som brått treffer saltbefengt og sørpete asfalt.  </p><p>Jeg tenker at <em>dette</em> første snøfallet, det kommer jeg aldri til å glemme.  </p><p>  </p>


Har du hørt eventyret om de som skulle sykle uansett vær? Dette er en historie om å fullføre sykkelturen, selv om det har begynt å snø.  

Det første sporet 

<p>Commencal-syklisten har fått med seg en liten hær av utøvere av andre idretter og ekstremsporter i denne nye filmen fra sykkelmerket fra Andorra.</p><p>Kameraføringen er til tider helt vill, og Killian Bron sykler ned stier de færreste ville hatt mot til å prøve. </p><p>Se filmen her:</p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/Ov84U-828OI' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Ville du turt å dra på en slik sykkeltur? 

Dette er sykkelfilmen du skal se i dag

<p>Terrengsykkel tok en prat med to av hovedstadens ivrige stisyklister Anette Røssum Bastnes og Fredrik Haraldseth om hvorfor de digger barfrost og hvor de helst sykler når fenomenet inntreffer.  </p><p>– Det jubles i stisykkelkretser når barfrosten kommer. Folk bare må ut. Det er nesten som å sykle på sommerføre, tørt, raskt og morsomt. Og så blir det utrolig vakkert i skogen. Det glitrer overalt når sola skinner på barfrosten, sier stisykkel- og enduroentusiasten <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/jeg-vil-noedig-belaste-de-offentlige-tjenestene-naa' target='_blank'>Anette Røssum Bastnes</a>. </p><p>Hun forteller at det diskuteres heftig om grader av barfrost i ulike fora. For henne er det mindre viktig om dagens føre er «full barfrost» eller «delvis barfrost», men Bastnes minner om at det er viktig å være obs på glatte steiner og røtter, spesielt dersom barfrosten kommer i form av rimfrost med høy luftfuktighet. </p><p>Også <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelprofiler/i-verste-fall-faar-jeg-mange-kule-sykkelturer-fremover' target='_blank'>Haraldseth</a> vet å utnytte barfrosten for alt den er verdt. </p><p>– Den tida mellom høstens våte gjørmeføre og snøen legger seg er kanskje den beste og mest unike stisykkelsesongen i året. Når det er barfrost blir skogbunnen helt knusktørr og du har så bra feste som om du sykler på borrelås, sier han. </p><p>Haraldseth trekker også fram at en av fordelene med barfrostføre, er at man <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/vintersykling-og-fire-ting-du-maa-oppleve' target='_blank'>ikke trenger piggdekk</a>.</p><p><strong>Barfrostparadis: Lillomarka</strong><br>For Haraldseth er det Lillomarka som er barfrostparadiset i Oslo-området, og da gjerne med Årvollåsen som utgangspunkt. </p><p>– I Årvollåsen er det tråkket et enormt nettverk av stier, så du har utrolig mange alternativer, sier Haraldseth. </p><p>– Underlaget i Lillomarka er unikt. Det er mye barnålstier og skogbunn, og derfor ikke spesielt teknisk sammenliknet med mye annet i Oslomarka. Det som kan gjøre Lillomarka krevende, er at det er bratt, så det er slitsomt oppover. Men fordi det er bratt, får man også høy fart og utrolig mye flyt nedover, sier han.  </p><p><strong>Mer enn Oslomarka: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/nydelige-forhold-for-vintersykling-paa-roeros' target='_blank'>Røros har nydelige barfrostforhold for tida</a> </strong></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/barfrost-aarvollaasen/8604539-1-nor-NO/barfrost-aarvollaasen-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fra Fredrik Haraldseths sitter i Lillomarka på lørdag. Foto: Fredrik Haraldseth" title="Barfrost stisykling i Lillomarka" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Barfrost stisykling i Lillomarka</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Barfrostparadis: Trulsen/Østmarka</strong><br>For Bastnes er det Trulsen-stien og tilstøtende områder i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/sjekk-forholdene-i-oestmarka-naa' target='_blank'>Østmarka</a> som er utgangspunktet for stisykkelturer både på barfrostføre og ellers. </p><p>– Det som er så bra med Trulsen-området, er at stiene der ofte er tørre og bare store deler av vinteren, sier Bastnes. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bastnes-barfrost-2/8604547-1-nor-NO/bastnes-barfrost-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Barfrost stisykling Østmarka" title="Anette Røssum Bastnes på barfrostføre i Østmarka. Foto: Håvard Mageli" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Anette Røssum Bastnes på barfrostføre i Østmarka. Foto: Håvard Mageli</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Mange alternativer</strong><br>Fra Trulsen kan Bastnes enten utvide stisykkelturene med tilstøtende stier mot Lutvann, eller hun kan koble seg inn på stinettverket i Skullerud-området via en kort transportstrekning på grusvei. Og alle valgmulighetene er noe av det som tiltrekker henne med Østmarka. </p><p>– Alle stiene i Oslomarka har innslag av tekniske seksjoner, men stiene i Østmarka og Skullerud-området har noe for alle. Det er mulig å finne både enklere stier og stier med mye knot, og variasjonen er noe av det jeg setter stor pris på, sier Bastnes.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bastnes-barfrost/8604543-1-nor-NO/bastnes-barfrost-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="For Anette Røssum Bastnes er Østmarka og Trulsen-området seisykkelparadis hele året, men spesielt når det er barfrost. Foto: Håvard Mageli" title="Anette Røssum Bastnes basfrost Østmarka" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Anette Røssum Bastnes basfrost Østmarka</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Stipatruljen har også syklet i Østmarka </strong></p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  id='videoplayer' src='https://www.fftv.no/v.ihtml/player.html?showDescriptions=0&source=site&photo%5fid=14542611&autoPlay=0' width='1000' height='563' frameborder='0' border='0' scrolling='no' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' allowfullscreen='1' allow='autoplay; fullscreen' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Nå er det prima forhold for barfrost-sykling flere steder i Oslomarka. Dette er noen av perlestiene du bør sykle nå. 

Den magiske barfrosten

<p>Fjellområdene i Norge er vanligvis der det først kommer snø. Det har imidlertid så langt vært sparsommelig med snø flere steder, noe som gir gode forhold for stisykling. </p><p>På Øyerfjellet har entusiastene hatt <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-lillehammer/vintersykling-paa-oeyerfjellet' target='_self'>magisk vinterføre</a>, og i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-ringebu/piggdekk-var-overfloedig' target='_self'>Ringebu har utforkjøringene</a> fortsatt vært høyst sykkelbare. </p><p>På <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros' target='_self'>Røros</a> har kulda gjort sitt inntog, og nok snø har kommet til at <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike' target='_self'>fatbike</a> er det idelle redskapet. </p><p>Maren Todal er en av dem som har kommet seg ut i femten minusgrader.</p><p>– Det er for lite snø for oss som ikke har «grus-ski», så da fortsetter jeg å sykle. Det er fint etter løyper som er tromla nå, altså pre-preppa for å kjøre spor når det kommer mer snø. Da forsøker jeg å unngå skispor, men sykler etter hundekjører-spor de dagene det er hardt panserføre, sier hun. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-barfrost/8603683-1-nor-NO/stisykling-roeros-barfrost-crop980.jpg" width="1600" height="1200"  style="border: 0px;" alt="barfrost stisykling røros" title="FØR SNØEN: Rimelig fotogene forhold på Røros før snøen la seg. Foto: Maren Todal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØR SNØEN: Rimelig fotogene forhold på Røros før snøen la seg. Foto: Maren Todal</div>            
    
    
    
</div><p>Todal forteller at det kan være fine forhold er stier og løyper nå er tråkka harde. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-barfrost-maren-todal-2/8603841-1-nor-NO/stisykling-barfrost-maren-todal-2-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="fatbike røros" title="VINTERSTEMNING: Fatbiken kan være et fint redskap mens det ennå er for lite snø til å gå på ski. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINTERSTEMNING: Fatbiken kan være et fint redskap mens det ennå er for lite snø til å gå på ski. Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div><p>Terrengsykkel har besøkt Røros tidligere <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/det-aller-helligste-paa-roeros' target='_self'>både før</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/stisykling-paa-barfrost-i-skogene-rundt-roeros' target='_self'>etter snøens inntog</a> og hatt helt vanvittige naturopplevelser. </p>


Den første snøen trenger slett ikke ødelegge sykkelføret. På Røros er sykkelvinteren i gang. 

Nydelige forhold for vintersykling på Røros

<p>Stibyggerne i Norge har fått mye å gjøre de siste årene. Og selv om mange skulle ønske at det kom mer snø og vinterstemning, gjør den så langt milde vinteren at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/vi-har-gravd-en-maaned-lenger-enn-vi-pleier' target='_self'>stibyggerne i Hallingdal kan holde på lenger enn normalt.</a></p><p> </p><p>– Nå jobber jeg med den lange stien fra fjellet og ned til Nesbyen som har fått navnet Hallingspranget. Vi kommer til å holde på så lenge det er praktisk gjennomførbart, og det ikke kommer snø eller tæle i bakken.</p><p> </p><p>Det sier Ove Grøndal i Trailhead Nesbyen på telefon fra gravemaskina. Trailhead Nesbyen sysselsetter flere <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibyggere</a>, men Grøndal forteller at de fleste er sesongarbeidere og nå har begynt på vinterjobbene sine.</p><p> </p><p>Hallingspranget er navnet på stien som blir et av de store signaturprosjektene i Hallingdal. Den skal gå fra alpinanlegget på fjellet og helt ned til Nesbyen sentrum, og kommer til å være en av de lengste i sitt slag.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygging-nesbyen-november/8603561-1-nor-NO/stibygging-nesbyen-november-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stibygging nesbyen november" title="DOSERINGER: Byggeaktiviteten i Nesbyen holder frem. Foto: Ove Grøndal, Nesbyen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DOSERINGER: Byggeaktiviteten i Nesbyen holder frem. Foto: Ove Grøndal, Nesbyen</div>            
    
    
    
</div><p>Stien skal etter planen stå ferdig høsten 2021, og gode byggeforhold gjør naturlig nok godt for framdriften.</p><p> </p><p>– Det er absolutt en fordel, vi har ikke mer enn tiden og veien. Vi kom litt bakpå i år fordi vi kom seint i gang. Vi hadde håpet å bygge 9 kilometer sti i år, men endte på 8,3. Så vi har tatt igjen litt. Fortsetter dette været kan jeg nok hvertfall holde på en uke til, forteller Grøndal.</p><p> </p><p>Nesbyen er på grunn av sitt spesielle klima et ettertraktet sted for stisykling tidlig på våren, og fraværet av snø og is gjør at det fortsatt er fine forhold nede i dalen. Stien <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/er-dette-norges-raaeste-sti' target='_self'>«Den Ravinde»</a> er stengt på grunn av utbedringer, men Grøndal melder at de får forespørsler om sykling ennå.  </p><p> </p><p>– Det er fullt mulig å sykle. Det går bra uten piggdekk, det er steinhardt og superføre. Noen flekker med is er det, men det var ganske tørt før frosten kom.</p>


Lite snø så langt denne vinteren gjør at stibyggerne i Nesbyen får gjort mer enn forventet. 

Stibyggerne i Nesbyen har fått holde på lenger enn normalt i 2020

– Vi har gravd en måned lenger enn normalt

<p> </p><p>– På denne tida av året pleier det å ligge mye snø oppå fjellet, men nå var det fine barfrostforhold.</p><p> </p><p>Det sier Snorre Pedersen, som var på sykkeltur i Øyerfjellet i helga.</p><p> </p><p>Turen gikk over Hitfjell og Reinsfjell, terreng som vil være kjent for syklister som har vært med i Ultrabirken og sågar Hafjell Enduro.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyer-vintersykling-0001/8595864-1-nor-NO/stisykling-oeyer-vintersykling-0001-crop980.jpg" width="1062" height="708"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet" title="I GRENSELAND: Thor Nagell på fjelltur, like før vinteren kommer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I GRENSELAND: Thor Nagell på fjelltur, like før vinteren kommer.</div>            
    
    
    
</div><p>– Jeg sykla med piggdekk, men det hadde nok gått bra uten. Lufttrykket hadde mye å si. Vi kjørte veldig lavt lufttrykk og tok hensyn med linjevalgene, det var «ride light» for alle penga. Litt fokksnø i partier gjorde at det ble tungt selv med elsykler, men det var utrolig gøy!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyer-vintersykling-0007/8595868-1-nor-NO/stisykling-oeyer-vintersykling-0007-crop980.jpg" width="932" height="1397"  style="border: 0px;" alt="snorre pedersen stisykling øyerfjellet" title="ENTUSIAST: Snorre Pedersen sykler året rundt. Brede piggdekk hjelper på fremkommeligheten på krevende føre. Foto: Thor Nagell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ENTUSIAST: Snorre Pedersen sykler året rundt. Brede piggdekk hjelper på fremkommeligheten på krevende føre. Foto: Thor Nagell</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Pedersen er også en av primus motorene bak <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbike-i-lillehammer' target='_self'>fatbikeløypene</a> ved Birkebeineren skistadion utenfor Lillehammer. Det er ikke nok snø til å tråkke opp løypene, men forberedelsene er i gang.</p><p> </p><p>– Vi driver og utbedrer bruer. Noen av dem var i smaleste laget å kjøre snøskuteren over. Så fort det kommer snø, begynner vi å preppe, sier Pedersen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyer-vintersykling-0006/8595872-1-nor-NO/stisykling-oeyer-vintersykling-0006-crop980.jpg" width="866" height="578"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet vintersykling" title="SISTE MULIGHET? Med minusgradene ventes det vinterlige forhold fremover.Foto: Thor Nagell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SISTE MULIGHET? Med minusgradene ventes det vinterlige forhold fremover.Foto: Thor Nagell</div>            
    
    
    
</div>


Snøen lar vente på seg flere steder - det gir magiske stisykkelforhold i fjellet. 

Vintersykling på Øyerfjellet

<p>Vinteren 2020 har begynt å gjøre sitt inntog i Norge. </p><p>Men mange steder er det syklister som tyner det siste ut av sesongen før de setter bort stisykkelen. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-ringebu' target='_self'>Ringebu</a> i Gudbrandsdal har blitt en populær destinasjon for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> de siste årene, og ennå er det mulig å sykle sti. </p><p>Julia Hamre var ute i helgen og kunne melde om fine forhold. </p><p>– Piggdekk var overflødig, det var bare å skli nedover i fine forhold, sier Hamre. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-vintersykling-vinter-ringebu/8595504-1-nor-NO/stisykling-vintersykling-vinter-ringebu-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling ringebu vinter" title="FORNØYD: Julia Hamre på sykkeltur i vinterlige forhold. Foto: Privat." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FORNØYD: Julia Hamre på sykkeltur i vinterlige forhold. Foto: Privat.</div>            
    
    
    
</div><p>Hamre er en av entusiastene bak Værfast, som tilbyr <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/hva-er-shuttlebasert-sykling' target='_self'>shuttlebasert</a> sykling i dalen. Turen i helgen gikk med til rekognosering. </p><p>– Vi sjekket ut et nytt område som vi kanskje tenker å ta med gjester på til sommeren. Vi rundet av tilbudet etter høstferien, men har hatt fine forhold lenge etter det, sier hun. </p><p>Se video her: </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=65291047' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p>


Vinteren sniker seg innpå, men noen vet å utnytte tiden før snøen kommer. Sjekk videoen fra Ringebu.

– Piggdekk var overflødig

<p>Järvsö i Sverige har en av de beste sykkelparkene i Norden, og mange nordmenn valfarter dit for å drive med heisbasert sykling. </p><p>De to freeride- og slopestylesyklistene Martin Söderström og Emil Johansson er begge Red Bull-utøvere, og i en ny film fra energidrikk-selskapet sykler de løypene i den svenske bikeparken. </p><p>Se filmen her: </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/fQDLVZxV_bY' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Martin Söderström og Emil Johansson drar på i Järvsö Bike Park

Bikepark-sykling du neppe har sett maken til

<p>– Vi fikk ideen når vi satt og oppsummerte sesongen som har gått og leste brukerundersøkelsene våre. Det er så mye engasjement, og så mange som har kommentarer og spørsmål. Vi tar alle disse innspillene på alvor, og det er med og utformer den videre satsingen vår. Så vi fikk lyst til å fortelle hvordan sommeren har vært, og hva vi tenker framover. Det sier Olve Norderhaug i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil</a> Bike Arena.</p><p> </p><p>Førstkommende fredag, 20. november inviterer de til live-sending på Facebook-sidene sine.</p><p> </p><p>– Vi rigger til et lite studio her i Trysil, og jeg tipper sendingen sikkert vil vare 15-20 minutter. Vi åpner også for at seerne kan stille spørsmål underveis hvis det er noe de lurer på, sier Norderhaug.</p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trysil-bike-arena-web-live/8588454-1-nor-NO/trysil-bike-arena-web-live-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="olve norderhaug trysil bike arena" title="PÅ NETT: Olve Norderhaug fra Trysil Bike Arena, her i samtale med Brage Vestavik, inviterer til live-sending på nett. Foto: Kristoffer H. Kippernes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ NETT: Olve Norderhaug fra Trysil Bike Arena, her i samtale med Brage Vestavik, inviterer til live-sending på nett. Foto: Kristoffer H. Kippernes.</div>            
    
    
    
</div><p>Trysil-ambassadør <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelprofiler/brage-vestavik-jeg-tenkte-ikke-paa-at-mye-handlet-om-penger-og-plasseringer' target='_self'>Brage Vestavik</a> som tidligere i år åpnet det den <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/her-tester-de-brage-vestavik-sin-nye-sti-i-trysil' target='_self'>spektakulære B-Rage-løypa</a>, vil også dukke opp.</p><p> </p><p><em>– Blir det noen spennende nyheter?</em></p><p>– Absolutt, det kommer noe eksklusivt. Vi kommer til å lette litt på sløret om det vi kommer til å prioritere av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibygging</a> til kommende sesong, sier Norderhaug.</p>


Etter en hektisk og spesiell sykkelsesong, inviterer nå landets største destinasjon for tilrettelagt stisykling, Trysil, til live-sending om stisykling på nett.

Trysil Bike Arena inviterer til web-sending

<p><strong> </strong></p><p>Pionéren er en av de mest omtalte sykkelstiene i Norge.</p><p>I denne saken skal vi se nærmere på historien til denne stien, og du får vite det du trenger hvis du har tenkt å sykle den tilrettelagte stien i Østmarka. </p><p>For å rydde i begrepene først: Pionéren er altså navnet på en sti-runde i Østmarka. Stien ble bygd under navnet «Skullerudprosjektet», men navnet på denne sti-runden er altså Pionéren.</p><p>Pionéren er Oslomarkas første sammenhengende, tilrettelagte terrengsykkelsti, totalt 8km fra Rustadsaga til Skullerud. Natursykkelstien er et pilotprosjekt for bærekraftig og aktivt friluftsliv. Avlastning av blåmerket sti vil gi mindre stislitasje og færre brukerkonflikter.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/10-52-032/6738919-1-nor-NO/10-52-03-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="HÅNDVERK: Pionéren er i all hovedsak bygget for hånd med stedegnede materialer og masse. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p>Forprosjektet startet i 2014 med å planlegge rute, og noen dugnader med enkle tiltak. Rundt påsketider 2015 fikk Skullerudprosjektet tillatelsen til å gå i gang for fullt, og første spadetak ble tatt slutten av april 2015. Det er lagt ned over 3000 arbeidstimer i selve hovedprosjektet, samt en betydelig frivillig innsats i forprosjektet.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-31-01/6738758-1-nor-NO/09-31-01-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="ÅPNING: Pionéren ble offisielt åpnet i 2015. Foto: Snorre Veggan."  />            
    
    
    
</div><p>Skullerudprosjektet ble drevet av NOTS (Norsk organisasjon for terrengsykling), med prosjektleder Bjørn Enoksen i spissen. Det er delvis finansiert av Sparebankstiftelsen DNB, og bygd på dugnad. Store deler av Pionéren brukes i Terrengsykkelrittet, og det var nettopp en del av kriteriene for tildelingen av sparebankmidler.</p><p>Pionéren består av flere stier og segmenter, men utgjør til sammen en runde. Den komplette runden ser du her (LINK), og på mtbmap.no finner du en oversikt over flere av segmentene.</p><p> <strong> </strong></p><p><strong>Terrengsykkels Stipatruljen har også besøkt Pionéren:</strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14542611' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><a></a><h4><strong>Komme seg dit</strong></h4><p>Skal du sykle Pioneren er det i all hovedsak fire måter å komme seg til stien i Østmarka på. Felles for dem alle, er at de kan ta deg til Rustadsaga Sportsstue, som er utgangspunktet for Pioneren.</p><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='1024' height='237' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=Rustadsaga%20sportsstue&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a href='https://www.pureblack.de'></a></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:237px;width:1024px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:237px;width:1024px;}</style></div><p><em>Sykle </em></p><p>Kanskje det mest åpenbare, og hvertfall mest miljøvennlige valget. Fra Oslo sentrum bruker du 30-40 minutter ut til Rustadsaga.</p><p><em>T-bane</em></p><p>T-banen er praktisk hvis du skal sykle sti i Oslo, egentlig uansett hvor. Du kan for eksempel ta linje 1 til Frognerseteren og sykle i Nordmarka, og du kan ta linje 4 til Ammerud og sykle i Lillomarka. Skal du derimot sykle Pioneren, er det linje 3 i østgående retning som gjelder. Bogerud og Skullerud er begge t-banestopp som er i nærheten av Rustadsaga.</p><p><em>Buss </em></p><p>Buss nr 70 går fra Jernbanetorget til Skullerud, herfra kan du sykle til Rustadsaga.</p><p><em>Bil</em></p><p>I Oslo er kollektivtrafikken å foretrekke, spesielt rundt alt som heter rushtid. Skulle du av ulike grunner likevel velge bilen, er det parkeringsplasser både ved Skullerudstua, Haraløkka og Skullerud Skole det går an å benytte. Fra alle disse er det en kort bit på grusvei til Rustadsaga.</p><p> </p><a></a><h4><strong>Hvordan finne stien</strong></h4><p>Bra jobba! Du har kommet deg til Rustadsaga Sportsstue. Dette er et godt utgangspunkt for å sykle Pioneren, men det er selvfølgelig andre måter å komme seg dit på.</p><p>Fra Rustadsaga følger du grusveien på sørsiden av Nøklevann noen hundre meter. I en venstresving vil du se et lite skilt i veikanten – her begynner stien Bukkene Bruse, som er en blåmerket sti med gul utheving på dette kartet:</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-27-01/6738742-1-nor-NO/09-27-01-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="SLIK FINNER DU PIONEREN: Ved det røde krysset på dette kartet begynner stien.Skjermdump: mtbmap.no"  />            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p><p>Man kan sykle Pioneren på flere måter, men et eksempel kan være å <strong><a href='https://trailguide.net/1604' target='_self'>følge denne ruta på Trailguide.no:</a></strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-34-06/6738799-1-nor-NO/09-34-06-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="FØRSTE TEGN: Se etter dette skiltet når du sykler på grusen innover fra Rustadsaga. Foto: Snorre Veggan."  />            
    
    
    
</div><p>  </p><a></a><h4><strong>Er Pionéren vanskelig?</strong></h4><p>Tja. Det kommer jo helt an på ferdighetsnivået ditt. Pioneren kan man si holder vanlig Østmarka-standard, det vil si at den er teknisk. Har du for eksempel bare syklet i anlegg som Trysil eller lignende, må du forvente at Pioneren er vesentlig mer krevende.</p><p>Det fine med Pionéren, er at du kan stykke den opp. Vil du for eksempel bare ha en innføring i hva det vil si å sykle sti, kan det første partiet som heter Bukkene Bruse være mer enn nok. Underlaget er stort sett jord med innslag av røtter og stein jevnt og trutt, og det er veldig få partier hvor du får helt jevne flytstier.</p><p>Du vil helt klart ha en best opplevelse med å sykle en fulldempet stisykkel, men det er selvfølgelig ikke noe i veien for å bruke en halvdemper.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-33-25/6738795-1-nor-NO/09-33-25-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="VANSKELIG? Om du har syklet litt i terrenget før, vil du klare å mestre store deler av Pionéren, men den har også krevende partier. Foto: Snorre Veggan."  />            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4><strong>Kjekt å vite:</strong></h4><p><strong>Mat/drikke:</strong></p><p>Både Rustadsaga og Skullerudstua Sportsstuer er egnet sted for en bolle og/eller kaffe i forbindelse med turen. Her får du også kjøpt tursnacks.</p><p>Har du behov for å vaske sykkelen etter tur, finnes det bensinstasjon på Bøler med vaskestasjoner.</p><p><strong> </strong></p><p><strong> </strong></p><p><strong>Savner du noe? Har vi glemt noe? Tips oss ved å sende en </strong><strong><a href='mailto:redaksjon@terrengsykkel.no' target='_self'>mail til redaksjonen.</a></strong><strong> </strong></p><p><strong>Alle sakene vi har skrevet om </strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-pioneren' target='_self'><strong>Pioneren finner du her</strong></a><strong>, og </strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dugnadsfinale-i-pioneren' target='_self'><strong>Skullerudprosjektet her.</strong></a></p><p><strong> </strong></p><p><strong> </strong></p>


Alt du trenger å vite om Pioneren, stien som ligger i Østmarka i Oslo. Her får du tips til hvordan du finner stien, hvordan du finner fram, og hvordan du planlegger turen både før- og etter. 

Alt du trenger å vite om Pioneren

<p>Trappene knirker.  </p><p>Det er ikke så rart, for her er det ikke gjort noe med trappene siden 1797.  </p><p>Jeg må bare skifte før jeg skal sykle med Maren Todal. Vi møtes ved det som kalles Borgstuggu, i en bygård av det helt spesielle slaget midt i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros' target='_self'>Røros</a> sentrum.  </p><p>Her har hun og samboeren Jostein en drøm om å skape en opplevelse, og kanskje spesielt for syklister. </p><p>Men mer om det senere, først må vi sykle. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0003-2/8577957-1-nor-NO/stisykling-roeros-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="KUL-TUR: Stisyklingen i Røros kan du gjøre fra sentrum." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KUL-TUR: Stisyklingen i Røros kan du gjøre fra sentrum.</div>            
    
    
    
</div><p>Det er noe som kalles å være ute i grevens tid, og det er jeg når jeg skal besøke Røros. Bilen har fått piggdekkene påmontert, og gradestokken har bare blitt mer og mer blå. Men hvitt er det ikke.  </p><p>Ennå.</p><p>De mest hardnakka syklistene påstår at «det er ikke noe som heter sesong». Vel. Jeg er ikke så hardnakka. Det kan godt være sesonger for min del, så lenge jeg kan sykle i de forskjellige sesongene. Men det er ofte overgangene som er best.</p><p>Og om høsten søker jeg alltid til fjells.  </p><p>Vi begynner turen vår ved utfartsstedet Skistuggu, og målet er Skardet, litt sørøst for sentrum. Bjørketrærne er lave, men står tette i landskapet rundt Røros.  </p><p>Selv om vinteren ikke har kommet, har både høsten kommet og vært her en god stund. Det som en gang var oransje blader på de lave bjørkene ligger som et teppe på stien. Det er antydning til barfrost.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-001324234/8577965-1-nor-NO/stisykling-roeros-001324234-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros tips" title="FLYT: Høsten kan være en av de desidert beste årstidene å besøke Røros." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLYT: Høsten kan være en av de desidert beste årstidene å besøke Røros.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>Her er det ikke spisse topper som i Rondane eller røffe steinknauser som i Trollheimen. Fjellene rundt Røros er mer som kurver å regne. Vi har sakte, men sikkert jobbet oss oppover det slake landskapet fra Skistuggu mot toppen Skardet.</p><p>Nå står vi her på 1128 meter over havet og ser mot en by med verdensarv-status, svenske fjell, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/tipsene-du-trenger-til-stisykling-paa-roeros' target='_self'>sykkelstier</a>. Sistnevnte er det overalt, Maren peker mot fine turer i alle himmelretninger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0008-2/8577977-1-nor-NO/stisykling-roeros-0008-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="FJELLSTI: Toppene rundt Røros har raske stier." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FJELLSTI: Toppene rundt Røros har raske stier.</div>            
    
    
    
</div><p>Det fjellene rundt Røros derimot har, er den typiske tre-delte opplevelsen fjellsykling kan gi; raskt, åpent terreng på steinete underlag.  </p><p>Vekslende jord og torv, med villnis og kratt som kryper nærme pedalene.  </p><p>Og den tette bjørkeskogen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0025324/8577973-1-nor-NO/stisykling-roeros-0025324-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="SKOGSLIV: Det er en helt spesiell opplevelse å sykle i den lave bjørkeskogen på Røros." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKOGSLIV: Det er en helt spesiell opplevelse å sykle i den lave bjørkeskogen på Røros.</div>            
    
    
    
</div><p>En av de første sykkelfilmene jeg så, hadde sykling fra Colorado. I Norge, må dette være så nærme man kommer den filmen, slår det meg mens jeg lystig følger stiens vei. Den mørke linja i det lyse landskapet skaper orden i skogens kaos. Det er ikke mange steder i Norge man finner sånn flyt, hvis man trekker fra alle de maskinbygde kreasjonene som har dukket opp de siste årene.   </p><p>Hjemme i Borgstuggu ved det som må være den største åpne peisen jeg har sett, byr Maren og samboer Jostein Valan på reinskav.  </p><p>Det er i denne bygården fra 1797 i en by på UNESCOS verdensarvliste at de vil lage en opplevelse for reisende, og kanskje spesielt syklister.  </p><p>Gården kjøpte de i februar i begynnelsen av 2020, og de har brukt tiden på å pusse opp både et hjem til seg selv, og det de vil kalle en slags lodge for syklister. Alt arbeid både utvendig og innvendig har blitt gjort i samråd med henholdsvis byantikvar og riksantikvar.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0019111/8577931-1-nor-NO/stisykling-roeros-0019111-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="borgstuggu røros stisykling" title="KNIRK: I dette huset er det nær sagt umulig å liste seg på tå - sjarmerende knirking er det fra både gulv og trapp." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KNIRK: I dette huset er det nær sagt umulig å liste seg på tå - sjarmerende knirking er det fra både gulv og trapp.</div>            
    
    
    
</div><p>– Det er ikke ulovlig å slå i en spiker for å henge opp noe her, men det er litt sånn at man tenker seg kanskje om både to og tre ganger om man faktisk må slå i en spiker, sier Jostein.  </p><p>Den gamle Proviantskrivergården på Røros ble fredet i 1940. Siden har den huset mange, men nå er det Maren og Jostein som har fått sette sitt preg på eiendommen.  </p><p>I delen som kalles Borgstuggu, var verkstedet det første som ble reist. OSB-platene som treffer de skeive konturene i laftverket får meg til å lure på om det alltid var ment å være sånn.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-002022/8577953-1-nor-NO/stisykling-roeros-002022-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="borgstuggu røros stisykling" title="GAMMELT OG NYTT: I den gamle bygningen møter nytt gammelt på smakfullt vis." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GAMMELT OG NYTT: I den gamle bygningen møter nytt gammelt på smakfullt vis.</div>            
    
    
    
</div><p>Nå vil de leie den ut på AirBnb og til syklister som vil ha noe litt annet.</p><p>– Dette stedet er for fint til å bare leie ut permanent, så vi vil heller leie den ut slik at flere kan komme og oppleve det, sier Maren.  </p><p>De har begge utdannet seg som sykkelguider, og har et håp at Borgstuggu på sikt kan gi dem muligheten til å også vise frem stiene.  </p><p>– Mye av drømmen vår har jo vært å kunne vise frem hva vi sykler selv her, og prøve å skape en opplevelse som vi selv ville satt pris på om vi besøkte et nytt sted, sier hun.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0013246/8577981-1-nor-NO/stisykling-roeros-0013246-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling Røros" title="DEN FØRSTE SNØEN: Å sykle midt i en overgang mellom høst og vinter kommer du ikke til å glemme." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DEN FØRSTE SNØEN: Å sykle midt i en overgang mellom høst og vinter kommer du ikke til å glemme.</div>            
    
    
    
</div><p>Å kalle en sti «Det aller helligste» setter en viss forventningsstemning. Men på menyen Jostein og Maren serverer til middagen, er det denne som frister mest bare ved å høre navnet.</p><p>Om ikke navnet var nok i seg selv, så er turen opp bare en bonus – dette må bli bra. Svinger er det ikke så mange av, det er mer retningsendringer, for stien er langstrakt og flere steder kan vi se den mange titalls meter framover, noe som ikke er like vanlig på stier lenger under tregrensa. </p><p>Lignende partier har jeg sett på enkelte stier, men en sånn vedvarende flytsti kan jeg ikke huske å ha syklet.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0024/8577969-1-nor-NO/stisykling-roeros-0024-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros tips" title="HELLIGDOM: Noen stier lever opp til navnet. «Det aller helligste» gjør det." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HELLIGDOM: Noen stier lever opp til navnet. «Det aller helligste» gjør det.</div>            
    
    
    
</div><p>Overgangen skjer nesten uten at vi merker det, før skylaget letter, og vi ser toppen vi var på i går dekket av et hvitt, tynt lag. I ly av en stor stein byr Maren på varm kaffe og pjalt.  </p><p>Så setter vi nedover. Skjønt, jeg hadde ikke trengt å gjøre det for å skjønne hvorfor denne stien har fått navnet sitt.  </p>


Røros har stier med helt spesiell flyt. Vi tok med stisykkelen til bergstaden for en seinhøstopplevelse utenom det vanlige.  

Det aller helligste på Røros

Bergtatt

<p>Det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>bygges og tilrettelegges</a> sti som aldri før i Norge. Flere av de store skidestinasjonene ligger i front med dette, og Hallingdal er den region hvor det satses på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling.</a> </p><p>På Geilo jobbes det blant annet med en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo/her-bygger-de-ny-flytsti-paa-geilo' target='_self'>ny heisbasert flytsti</a> ved Vestlia Resort, som etter planen skal stå ferdig i 2021. </p><p> </p><p>– Det er rekordsen sesong for stibygging. Vanligvis pleier vi å avslutte i midten av oktober her oppe.  </p><p>Det sier Duane Butcher i Stiteknikk, firmaet som blant annet jobber med etableringen av en ny flytsti ved Vestlia Resort på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo/tips-til-terrengsykling-paa-geilo' target='_self'>Geilo</a>.  </p><p>Selv om høysesongen for stibygging er over, holder fortsatt han og en kollega på med byggearbeid på Geilo.  </p><p>– Vi er vanligvis fem mann som holder på her. Men når finmassene fryser, får vi ikke gjort så mye med dem. Så nå er det det vi kaller rough cut-arbeid hvor vi jobber med maskin og graver basen for siten, og dumperkjøring og ryddearbeid. Grovarbeidet kan vi fint fortsette med selv om det er snø i luften. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygging-stisykling-vestlia-resort-geilo/8584312-1-nor-NO/stibygging-stisykling-vestlia-resort-geilo-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stibygging stisykling geilo vestlia resort" title="FROST: Lav temperatur, men fortsatt mulig å bygge sti på Geilo. Foto: Duane Butcher" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FROST: Lav temperatur, men fortsatt mulig å bygge sti på Geilo. Foto: Duane Butcher</div>            
    
    
    
</div><p><em>– Hva har dette å si for framdriften?  </em></p><p>– Vi har kommet mye lenger enn planlagt. Man vet aldri med snøsmelting, men hvis vi får en relativt normal vår kan vi bli fortere ferdig med flytstien. Vi har gravd en måned lenger enn vi pleier. Men plutselig ligger snøen her til juni, så jeg vil være forsiktig med å love noe.  </p><p> </p><p><em>– Hvor lenge holder dere på? </em></p><p>– Vi graver etter værmeldingen. Vi har kommet oss helt ned til hotellet, men vi kan kanskje holde på ut neste uke. Da meldes det vær som er kaldt nok til å legge snø, og da setter nok alpinanlegget i gang.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flytsti-geilo-vestlia-resort/8584316-1-nor-NO/flytsti-geilo-vestlia-resort-crop980.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="flytsti geilo vestlia resort stisykling" title="PROGRESJON: En ekstra måned med byggetid har mye å si for fremdriften på denne stien på Geilo. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PROGRESJON: En ekstra måned med byggetid har mye å si for fremdriften på denne stien på Geilo. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div>


Sen vinter gjør at stibyggerne på Geilo i Hallingdal bygget mer sti enn forventet. 

– Vi har gravd en måned lenger enn vi pleier 

<p>Midt i koronapandemien er det syklister som får gjennomført turer. Denne er litt utenom det spesielle. I en film fra Sony-ambassadør og fotograf Chris Burkard får du følge en gruppe syklister på en bikepacking-tur på tvers av <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelreiser/europa/stisykling-paa-island' target='_self'>Island.</a> </p><p>913 kilometer i noe av det mest avsidesliggende og krevende terrenget man kan sykle gjennom. Med på turen er blant annet en av verdens beste kvinnelige terrengsyklister, Emily Batty og hennes mann Adam Morka, og Eric Batty</p><p><em>Se filmen A line in the sand her:</em></p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/ZpPabcMNLJ0' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Bli med på en bikepacking-tur på nesten 1000 kilometer på tvers av Island. 

Island på tvers med sykkel

<p>I begynnelsen av november publiserte NINA (<em>Norsk institutt for naturforskning, journ.anm</em>) sin nyeste studie relatert til slitasje på stier, og da spesielt rundt terrengsykling. </p><p>Dette er den andre studien instituttet publiserer om slitasje fra terrengsykling, den første ble publisert i 2016. Den gang ble det konkludert med at det var <a href='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.terrengsykkel.no%2Fstisykling%2Fsykling-sliter-ikke-mer-paa-naturen-enn-andre-aktiviteter&data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190979103%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&sdata=zix94wtjzqxbhEg5UEzciRUJ2FpJpMBDfshgvXwzvXE%3D&reserved=0' target='_blank'>vanskelig å knytte stislitasje til enkelte brukergrupper.</a> </p><p>Den nye studien har blitt gjort under <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/ny-studie-konkluderer-med-at-stisykling-foerer-til-mer-slitasje-i-vaatt-terreng-ved-oekt-bruk' target='_blank'>mer kontrollerte forhold.</a>  </p><p>Det er Miljødirektoratet som har bestilt studien som NINA nå har utført, i forbindelse med en mulig oppmykning av regelverket om sykling.  </p><p>– Regjeringens <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/nots/det-stoerste-vi-har-oppnaadd' target='_blank'>Friluftsmelding fra 2016</a>, og den oppfølgende Handlingsplanen for friluftsliv fra 2018, legger opp til å endre regelverket for sykling i verneområder. Som utgangspunkt ønsker man at sykling i hovedsak skal bli tillatt på eksisterende veier, kjørespor og stier innenfor nasjonalparker og landskapsvernområder. Man sier imidlertid at forvaltningsmyndigheten skal kunne regulere sykling i verneområder dersom bruken kan komme i konflikt med verneformålet. Det er derfor viktig for forvaltningen med konkret kunnskap om forholdet mellom ulik bruk og påfølgende effekter. </p><p>Det sier Marianne Evju, seniorforsker ved NINA til Terrengsykkel.  </p><p><em>– Tidligere har oppfatningen av konklusjonen deres på en måte vært at folk er folk, og at et større antall sliter mer, enten de kommer til fots eller på sykkel. Stemmer ikke det? </em></p><p>– I vår forrige studie undersøkte vi stier som var mye og lite brukt av enten syklister eller til riding. Vi fikk hjelp av aktive stisyklister til å identifisere relevante stier, der vi målte stislitasje (bredde og dybde) og undersøkte effekten av bruksmengde (mye mot lite). De samme stiene var også brukt av fotturister, men uten at vi visste hvor mye. Da – som nå – fant vi at mye bruk ga mye slitasje under noen naturforhold, spesielt der det var vått (økende stibredde) og der det var bratt (økende stidybde). Dessverre hadde vi ikke kontroll med antall brukere – verken av syklister eller av andre brukergrupper. Vi konkluderte med at «vi har et klart inntrykk av at det er den samlede ferdselen som er avgjørende for slitasje på vegetasjonen langs stiene». Noen har oppfattet at det betyr at folk på sykkel ikke sliter mer enn folk til fots, men det ga dessverre ikke denne studien grunnlag for å si, sier Evju.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sti-forskning-slitasje/8583659-1-nor-NO/sti-forskning-slitasje-crop980.jpg" width="1279" height="848"  style="border: 0px;" alt="nina forskning sti slitasje" title="OBSERVERING: Ved å sette observasjonspunkter langs stien har forskerne målt sti-slitasjen.Foto: NINA" /><div class='alternativeImgTextNormal'>OBSERVERING: Ved å sette observasjonspunkter langs stien har forskerne målt sti-slitasjen.Foto: NINA</div>            
    
    
    
</div><p><em>– Hva er annerledes med det dere har funnet denne gangen? </em></p><p>– I denne nye feltstudien har vi hatt kontroll med bruksmengde og brukstype. Et hovedpoeng nå var nettopp å kunne sammenlikne hvilken effekt de to ulike brukergruppene har hatt på stiene. Det vil si: vi har oppfordret til sykling på to av stiene og gåing på de to andre. Vi målte slitasje på de samme stedene på stiene flere ganger gjennom sommeren 2019, samtidig som vi talte passeringer – av syklister og totalt. Deretter så vi på endringer i slitasje i forhold til hvor mange som har passert totalt og hvor mange syklister som har passert.  </p><p>– Vi hadde mer enn 9000 passeringer totalt, og mye mer sykling på de to «sykkelstiene» enn på de to «gåstiene». Vi fant at stibredden i gjennomsnitt økte lite gjennom sesongen, men det var stor variasjon fra sted til sted som kan forklares med vegetasjon og jordsmonn: Økt bruk ga bredere stier i hovedsak i fuktig terreng. Effekten av økende bruk på stibredde generelt – og på stibredde i fuktig terreng spesielt – var større når en stor andel av brukerne var syklister, sier Evju.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nina-forskning-sti-slitasje-rapport/8583655-1-nor-NO/nina-forskning-sti-slitasje-rapport-crop980.jpg" width="803" height="536"  style="border: 0px;" alt="nina forskning sti slitasje" title="STIER: Forskerne i NINA så på stier utenfor Bergen og på Nordseter ved Lillehammer i studien." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STIER: Forskerne i NINA så på stier utenfor Bergen og på Nordseter ved Lillehammer i studien.</div>            
    
    
    
</div><p><em>Dette sier <a href='https://www.terrengsykkel.no/kommentarer/syklister-vil-ha-baerekraftige-stier' target='_blank'>Norsk organisasjon for terrengsykling om studien.</a>  </em></p><p><em>– Hva kan være grunnen til at sykling sliter mer? </em></p><p>– Ettersom stiene blir bredere med mer sykling, kan det bety at syklister i større grad sykler utenom våte partier. Men det kan også bety at stikjernen blir mer gjørmete og våt når det er mange syklister på en sti, som gjør at også folk til fots går utenom stien. Akkurat hva som er mekanismene bak dette, har vi ikke undersøkt.  </p><p>  </p><p><em>– Dere er særlig opptatt av slitasje når det er vått, kan vi si at en syklist sliter lite på stien så lenge det er tørt?  </em></p><p>– Ja, vi finner lite slitasjeeffekter på tørre stipartier med økende bruk generelt og økende sykling spesielt. Enkelte partier langs en sti vil alltid være fuktig – uavhengig av vær – for eksempel myr og myrkanter. Slike partier vil alltid være utsatt for slitasje. Andre partier vil kanskje være utsatt bare i perioder med mye regn.   </p><p>  </p><p><em>– Hva slags tiltak anbefaler dere som følge av det dere har funnet ut?  </em></p><p>– Våre resultater kan være nyttige for å vurdere behov for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_blank'>tiltak på stier</a>, for eksempel omlegging rundt våte partier eller forsterking for eksempel med klopper. Det som er viktig, er at tiltakene gjennomføres på en slik måte at de aksepteres av – og er trygge for – alle brukerne av området.     </p><p>   </p><p><em>– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra ulike brukergrupper? </em></p><p>– Vi har hatt et godt samarbeid med både sykkelmiljøer og turlag lokalt underveis i prosjektet. Vi har vært helt avhengige av det samarbeidet for å få studien gjennomført på en god måte. Selv om mange har klare meninger, ofte svært sprikende, om hva vi ville komme til å finne, har folk flest – både syklister og fotfolk – vært veldig positive til studien.  </p><p>  </p><p><em>– Hva mener NINA om <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisykling</a> i norsk natur? </em></p><p>– Stisykling er en lovlig aktivitet i norsk natur, som gir gode både fysiske, mentale og sosiale opplevelser og ikke minst naturopplevelser. NINA sin rolle i dette prosjektet er å gi miljøforvaltningen kunnskap om hvorvidt det er forskjell i slitasjeeffekter mellom syklister og gående på sti. Så er det opp til politikere og forvaltningen å vurdere avveininger mellom ulike hensyn, som folkehelse, naturverdier og slitasje, og da særlig i naturvernområder, som er bakgrunnen for dette prosjektet.   </p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Dette er Norsk institutt for naturforskning (NINA)</h3>
<div class="factbox">
<ul>
<li>
<strong>Hva:</strong> Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.    </li>
<li>
<strong>Etablert:</strong><strong> </strong>1.9.1988 av Staten ved Miljøverndepartementet  </li>
<li>
<strong>Oppgaver: </strong> <br>- Forskning og utredning  <br>- Miljøovervåking  <br>- Rådgiving og evaluering  <br>- Dialog og formidling  </li>
</ul>
<ul>
<li>
<strong>Oppdragsgivere:</strong> Forskningsrådet, EU, offentlig forvaltning og næringsliv.   </li>
<li>
<strong>Ansatte:</strong> NINA har 265 ansatte, både naturforskere og samfunnsforskere. Administrerende direktør er Norunn S. Myklebust.  </li>
</ul>
</div>
</div>


Miljødirektoratet har bestilt en rapport fra Norsk institutt for naturforskning som skal gi kunnskap om forskjell i slitasjeeffekter mellom syklister og gående på sti.  

Slik forsket de på sti-slitasje

<p>– Man får jo kjørt fletta av seg, sier Hedda Berntsen etter turen med Aslak Mørstad.</p><p>Den tidligere skicrosseren gjør seg klar for nedkjøringen på Hauketo sammen med terrengsykkel-PT Aslak Mørstad, men svaberget er vått og glatt. Det kunne egentlig ikke vært mye mer utfordrende for en nybegynner. At nybegynneren da er usikker på hva som møter henne, er forståelig.</p><p>Heldigvis er Hedda også nysgjerrig, lærevillig og tøff, så da ligger det meste til rette for en innholdsrik time med Aslak Mørstad. </p><p><strong>Når du setter utfor som nybegynner gjelder det å:</strong> </p><ul>
<li>Se framover</li>
<li>Finn linjer</li>
<li>Pass på hvordan du står på sykkelen. Når du går nedover skal du stå i pedalene.</li>
<li>Senk gjerne setet noen centimeter når det er bratt nedover, så vil du enklere kunne stå over sykkelen. </li>
</ul><p>Og hvor mye skal man svinge? </p><p>Når vi skal nedover, med mye fart, og har tyngdekraft, kan du begynne å jobbe med g-krefter for å svinge, fremfor å ratte. På glatt føre er det ekstra viktig å tenke langt fremover og planlegge linja si, så man ikke må svinge i de glatteste partiene.</p><p>Mange nybegynnere vil velge å svinge unna steiner og røtter som dukker opp i stien, men det Aslak anbefaler er å stå på sykkelen, stole på dempingen og la den flyte over, følge terrenget. </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen' target='_self'>Se alle episodene av Terrengskolen her.</a></p><p><strong>TERRENGSKOLEN</strong></p><p><em>Terrengskolen er FFTVs serie med sykkelekspert Aslak Mørstad som programleder. Serien tar for seg temaer som teknikk for stisyklister, utstyr, vedlikehold og oppsett av sykkel. </em></p>


Hedda har omsider kommet seg til toppen og gjør seg klar for nedturen. Det er glatt, vått og den ferske nybegynneren er proppet av spørsmål.

Utforsykling for nybegynnere

<p>Så står du der med <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykler' target='_self'>drømmesykkelen</a>, og da er det vel bare å peise rett ut på første og beste sti? </p><p>Det kan du. Men når du har svidd av en god slump penger drar du jo også ut på tur med en viss forventning om at det skal føles bra.  </p><p>Følger du minst to av disse punktene under, vil sjansen øke for at første tur blir litt mer trivelig.  </p><p> </p><p><strong>1 Legg på rammebeskyttelse </strong></p><p>Å legge på rammebeskyttelse er smart av minst to grunner. For det første beskytter det sammen din mot steinsprut og sammenstøt. I beste fall kan rammebeskyttelse hindre at du skraper opp ei dyr og fin karbonramme, som det koster mye å få reparert.  </p><p>For det andre øker det annenhåndsverdien på sykkelen din. Du skal ikke undervurdere den psykologiske effekten av å kunne presentere en tilnærmet ripefri bruktsykkel når den skal selges. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ny-sykkel-sjekk-dette-0002/8576464-1-nor-NO/ny-sykkel-sjekk-dette-0002-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="invisiframe rammebeskyttelse" title="NESTEN IKKE SYNLIG: Det finnes mange typer rammebeskyttelse. Både tykk og tynn, i farge eller transparent. Denne sykkelen har fått pålagt Invisframe, som er en transparent film som nesten ikke er synlig. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NESTEN IKKE SYNLIG: Det finnes mange typer rammebeskyttelse. Både tykk og tynn, i farge eller transparent. Denne sykkelen har fått pålagt Invisframe, som er en transparent film som nesten ikke er synlig. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Nøkkelen er å legge på rammebeskyttelsen før du tar i bruk sykkelen. Du kan banne på at hvis du «bare skal ut å trille en liten tur» før du gjør dette, så får du garantert ei lita ripe i lakken, og da er skaden allerede gjort.  </p><p>Det finnes flere tilbydere av dette, og typene er mange. Man kan kjøpe Invisiframe, som er et produkt hvor man legger en film på nesten hele rammen, eller bare kjøpe enkle flak med rammebeskyttelse som du limer på strategiske steder.  </p><p><em>Pris: fra et par hundrelapper og opp til ca 1000-2000 kroner, alt etter hvor nøye du går til verks.  </em></p><p><em> </em></p><p><strong>2 Få på krank-sokker </strong></p><p>Dette er i samme gata som punktet over. Krank-sokker er små endestykker i plast som du trer på krankarmene før du skrur i pedalene.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/krank-sokk-sykkel/8576476-1-nor-NO/krank-sokk-sykkel-crop980.jpg" width="800" height="600"  style="border: 0px;" alt="krank beskyttelse" title="BILLIG: Slike krank-sokker koster som regel rundt en hundrelapp, og beskytter krankarmene dine fra skrammer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BILLIG: Slike krank-sokker koster som regel rundt en hundrelapp, og beskytter krankarmene dine fra skrammer.</div>            
    
    
    
</div><p>Når krankarmene dine slår nedi (og det vil de gjøre, garantert) stein og røtter, vil disse beskytte krankarmene mot skader. Dette er så godt som hundre prosent kosmetisk, men av samme årsak som nevnt over, kan det være verdifullt ved et videresalg.  </p><p><em>Pris: En hundrelapp eller to, alt etter hvilken modell.  </em></p><p><strong>3 Ta deg tid til å justere dempere </strong></p><p>Når du har investert en god slump penger i en ny og flott sykkel, vil det som regel ligge en rimelig høy forventning til grunn når du tar den med ut på første tur. Hvis ikke du selv eller forhandleren har satt opp demperne for deg, bør du sette av tid til å gjøre det. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ny-sykkel-sjekk-dette-0007/8576468-1-nor-NO/ny-sykkel-sjekk-dette-0007-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="justere dempere stisykkel" title="RIKTIG TRYKK: Har du for mye luft i demperne dine, vil du bare sprette rundt på stien. Ta deg tid til å grov-justere innstillingene før din første tur, så blir det langt hyggeligere. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RIKTIG TRYKK: Har du for mye luft i demperne dine, vil du bare sprette rundt på stien. Ta deg tid til å grov-justere innstillingene før din første tur, så blir det langt hyggeligere. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>For å sette opp demperne, må man treffe noe som heter riktig sag-punkt. Dette vil som regel ligge på mellom 20-25% av den totale vandringen, alt etter hvilken sykkel du har. Flere produsenter har tabeller med anbefalt lufttrykk som du kan ta som utgangspunkt, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/dyr-sykkel-er-bortkastet-uten-rett-innstilling' target='_blank'>før du eventuelt prøver deg fram.</a>  </p><p> </p><p><em>Pris: Ingenting, annet enn en demperpumpe, men det følger ofte med sykler. Har du ikke én, er det bare å gå til anskaffelse!</em> </p><p> </p><p><strong>4 Justere dekktrykk </strong></p><p>Har du kjøpt ny sykkel er det også stor sjans for at du har satt opp dekkene slangeløst. Det innebærer som regel at du pumper i mye luft for å få dekkene til å sitte. Eventuelt har butikken gjort dette for deg, og kanskje glemt å slippe ut den ekstra, unødvendige luften? </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ny-sykkel-sjekk-dette-0001/8576472-1-nor-NO/ny-sykkel-sjekk-dette-0001-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="justere dekktrykk stisykkel" title="MÅL TRYKKET: Du MÅ ikke ha en dekktrykkmåler, men praktisk er det. Uansett bør du sette opp dekkene til omtrentlig anbefalt trykk så du ikke punkterer på grunn av for lite luft, eller spretter rundt på grunn av for mye luft. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MÅL TRYKKET: Du MÅ ikke ha en dekktrykkmåler, men praktisk er det. Uansett bør du sette opp dekkene til omtrentlig anbefalt trykk så du ikke punkterer på grunn av for lite luft, eller spretter rundt på grunn av for mye luft. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>For mye luft vil bare gjøre at dekkene spretter ukontrollert ut på stien. Det er ikke en god følelse å ha, og det kan like gjerne fikses før du tråkker av gårde. Å justere lufttrykket tar minimalt med tid, og øker sjansen for en bedre første tur betraktelig.  </p><p>Hvor mye luft du skal ha i dekkene vil selvfølgelig variere, <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/reparasjon/slik-fyller-du-luft-i-dekkene-paa-sykkelen-din' target='_blank'>men det har vi sett nærmere på her.</a>  </p><p> </p><p><em>Pris: Gratis! </em></p>


Før du tar i bruk den nye stisykkelen din, er det minst fire ting du bør gjøre. Det beste av alt, to ting er gratis! 

4 ting du må gjøre før du tar i bruk en ny sykkel 

<p>Stisykling har blitt mer populært de siste årene, og flere ganger har det vært debatt om slitasje på stier som følge av denne aktiviteten.  </p><p>Mye har skjedd på kort tid, stadig flere steder jobber både frivillige og kommersielle aktører med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_blank'>stibygging- og utbedring</a>. Men det jobbes også fra et vitenskapelig ståsted.  </p><p>Norsk institutt for naturforskning (NINA) har jobbet med dette i flere år, og NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet forsket på om det er noen sammenheng mellom stisykling og slitasje på stier.  </p><p>– Det konklusjonen vår viser, er at når bruken øker, så blir stiene bredere, og dette er i veldig stor grad knyttet til våte partier. Videre er det sånn at når en stor andel brukere er syklister, så blir stiene enda bredere, sier Marianne Evju, seniorforsker ved NINA.  </p><p> </p><p>Evju presiser at det er bredden som har økt i disse partiene som er målt, og at det ikke har vært en like tydelig tendens på dybde.  </p><p> </p><p>En studie som NINA publiserte i 2016, konkluderte den gang med at det var <a href='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.terrengsykkel.no%2Fstisykling%2Fsykling-sliter-ikke-mer-paa-naturen-enn-andre-aktiviteter&data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190979103%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&sdata=zix94wtjzqxbhEg5UEzciRUJ2FpJpMBDfshgvXwzvXE%3D&reserved=0' target='_blank' title='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.terrengsykkel.no%2Fstisykling%2Fsykling-sliter-ikke-mer-paa-naturen-enn-andre-aktiviteter&amp;data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190979103%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&amp;sdata=zix94wtjzqxbhEg5UEzciRUJ2FpJpMBDfshgvXwzvXE%3D&amp;reserved=0'>vanskelig å knytte stislitasje til enkelte brukergrupper.</a> Evju forklarer at de nå har hatt bedre kontroll på bruken i studien. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/marianne-evju-nina/8575136-1-nor-NO/marianne-evju-nina-crop400.jpg" width="350" height="350"  style="border: 0px;" alt="marianne evju nina" title="Marianne Evju, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Marianne Evju, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning</div>            
    
    
    
</div><p>– Den gang valgte vi stier som var mye og lite brukt til sykling, men vi hadde liten kontroll på annen ferdsel på stiene. Denne gangen har vi telt ulike brukergrupper, og vi har valgt stier som det ikke er mye trafikk fra beitedyr på.  </p><p> </p><p>NINA har <a href='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.terrengsykkel.no%2Fsykkelritt%2Fsliter-stisyklister-mer-paa-stier-enn-turgaaere&data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190989098%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&sdata=LZw%2F9DF1Q08nitNOgYRTnDqRiuZMa%2FlUk6iCf4bm%2FpE%3D&reserved=0' target='_blank'>gått aktivt ut for å rekruttere brukere</a> til stiene de har mål slitasjen på.  </p><p> </p><p>I studien ble det brukt totalt fire stier, to på vestlandet, og to på østlandet.  </p><p> </p><p>– Vi har valgt stier som dekker en variasjon i forhold. De har forskjellig helling, jord og vegetasjon, som vi mener er representative for mye av variasjonen i Norges land, sier Evju.  </p><p>Du kan lese <a href='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.nina.no%2FAktuelt%2FNyhetsartikkel%2FArticleId%2F5115%2FSykling-sliter-p-229-v-229-tt-terreng&data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190989098%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&sdata=G%2BnzP3Upz0T%2FqJOts3NemU7uTooHAHd5821nlfPa3Qw%3D&reserved=0' target='_blank' title='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.nina.no%2FAktuelt%2FNyhetsartikkel%2FArticleId%2F5115%2FSykling-sliter-p-229-v-229-tt-terreng&amp;data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190989098%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&amp;sdata=G%2BnzP3Upz0T%2FqJOts3NemU7uTooHAHd5821nlfPa3Qw%3D&amp;reserved=0'>hele studien, og NINA´s egen sammenfatning her.</a>  </p><div class="factboxwrap">
<h3>Dette er norsk institutt for naturforskning (NINA)</h3>
<div class="factbox">
<ul>
<li>
<strong>Hva:</strong> Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.   </li>
<li>
<strong>Etablert:</strong> 1.9.1988 av Staten ved Miljøverndepartementet </li>
<li>
<strong>Oppgaver:</strong><strong> </strong><br>- Forskning og utredning <br>- Miljøovervåking <br>- Rådgiving og evaluering <br>- Dialog og formidling </li>
</ul>
<ul>
<li>
<strong>Oppdragsgivere: </strong>Forskningsrådet, EU, offentlig forvaltning og næringsliv.  </li>
<li>
<strong>Ansatte:</strong> NINA har 265 ansatte, både naturforskere og samfunnsforskere. Administrerende direktør er Norunn S. Myklebust. </li>
</ul>
<p> </p>
</div>
</div>


Norsk institutt for naturforskning har ferdigstilt en studie hvor de har sett på slitasjen av stisykling, og nå er konklusjonen her. 

Ny studie konkluderer med at stisykling fører til mer slitasje i vått terreng ved økt bruk.  

<p>– Det er fortsatt bra med folk som vil sykle heisbasert og løypene tåler mye vann, så det er gode forhold rett og slett, sier Petter Wilhelmsen, som er en av ildsjelene bak Kjerringåsen sykkelpark.</p><p>Sist vinter holdt Kjerringåsen sykkelpark åpent <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/fine-sykkelforhold-i-kjerringaasen' target='_blank'>nesten hver eneste helg gjennom hele vinteren</a>, noen helger med tilbud om både ski og sykkel på hver sin side av bakken. Nå legger Kjerringåsen opp til å fortsette suksessen også denne vinteren, avhengig av snømengder og værforhold. </p><p>– Vi har tenkt å holde åpent og kjøre heisen for syklistene hver lørdag framover så lenge vær og føre tillater det. Avgjørelsen om åpning blir tatt i begynnelsen av uka, basert på en vurdering av værutsiktene og føreforholdene i bakken, sier Annika Eriksmoen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/camp-kjerringaasen-2020-annika/8572668-1-nor-NO/camp-kjerringaasen-2020-annika-crop980.jpg" width="980" height="1165"  style="border: 0px;" alt="Kjerringåsen hoder åpent i vinter" title="På lørdag blir det nye sjanser til å sykle heisbasert i Kjerringåsen sykkelpark. Annika Eriksmoen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>På lørdag blir det nye sjanser til å sykle heisbasert i Kjerringåsen sykkelpark. Annika Eriksmoen</div>            
    
    
    
</div><p>Informasjon om heisen og anleggets åpningstider legges ut på Facebook-siden til Kjerringåsen sykkelpark i forkant av hver helg. På lørdag går heisen fra klokka 10 til klokka 16. Kjerringåsen har også tilbud om åtte utleiesykler med tilhørende beskyttelsesutstyr.</p><p>Med få unntak har anlegget vært åpent for heisbasert sykling helt siden skolestart, og initiativtakerne ser at <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/disse-vant-utforrittet-kampen-om-gubben-i-kjerringaasen' target='_blank'>tilbudet blir godt mottatt</a>. </p><p>– Det varierer litt fra helg til helg hvor mange som kommer, men det er moro å se at flere av syklistene kommer tilbake helg etter helg, sier Eriksmoen. </p><p>Både Eriksmoen og Wilhelmsen har vært tilknyttet dugnadsgjengen i Kjerringåsen siden<a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/slik-ble-kjerringaasen-sykkelpark-til' target='_blank'> første spadetak for anlegget i 2013</a>. </p><p>Husk koronavett. Fra torsdag innførte myndighetene <a href='https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JJJgAP/erna-solberg-dette-er-de-nye-tiltakene' target='_blank'>nye retningslinjer for å unngå smittespredning</a>. Selv om trening og aktivitet ikke stenges ned, frarådes unødvendige fritidsreiser også innenlands, og folk bes være varsomme og begrense kontakt med andre.   </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/camp-kjerringaasen-2020/8572672-1-nor-NO/camp-kjerringaasen-2020-crop980.jpg" width="980" height="1271"  style="border: 0px;" alt="Kjerringåsen sykkelpark" title="Kjerringåsen sykkelpark har over ti ulike løyper for heisbasert sykling. Foto: Annika Eriksmoen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kjerringåsen sykkelpark har over ti ulike løyper for heisbasert sykling. Foto: Annika Eriksmoen</div>            
    
    
    
</div>


Lørdag kjøres sykkelheisen i Kjerringåsen sykkelpark utenfor Sarpsborg hele dagen. Slik blir det hver helg framover, så lenge forholdene tillater. 

Her kan du fortsatt sykle heisbasert 

<p>Det er i bakkene opp fra Fagernes det skjer. </p><p>Det første løvet treffer bakken. September har begynt å sette sitt preg på fargene, men høsten i egen person har jeg ikke sett før jeg begynner på bilturen til Beitostølen. </p><p>Det meste har vært utenfor normalen siden mars. Selv har jeg ikke reist mye rundt for å sykle. Selv normale ting som å ta en kaffe, en øl eller en softis i sommervarmen har utgått. Men på Beitostølen møter vi noen som har holdt hjulene i gang.</p><p>– Sommeren har vært helt vill. Jeg har syklet hver dag fem uker i strekk, sier Kasper Madsen.</p><p>Han har fått merke at  hele Norge plutselig skulle feriere hjemme, og det har norske bedrifter som driver med naturopplevelser også fått kjenne på. </p><p>Madsen har hatt en fordobling i antallet kunder som vil komme for å <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>sykle stier</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-2/8367220-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-2" title="MER SVING, TAKK: På fjellet over Beitostølen sentrum er arbeidet i gang med å bygge tilrettelagte stier for å favne et bredt publikum." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MER SVING, TAKK: På fjellet over Beitostølen sentrum er arbeidet i gang med å bygge tilrettelagte stier for å favne et bredt publikum.</div>            
    
    
    
</div><p>Kasper Madsen er en slags terrengsyklende sveitserkniv. Dansken har bodd på Beitostølen i fem år. Han bygger sti, han utdanner norske sykkelguider, han driver sitt eget sykkelguide-firma, han er prosjektleder for utbyggingen av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-beitostoelen' target='_self'>stiene på Beitostølen</a>.</p><p>Ja, og så er han syklist tvers gjennom, selvfølgelig. </p><p>Det er vanskelig å ha en samtale om sykling i Norge uten <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil som referanse</a>. Når Kasper snakker om Trysil-modellen, så betyr det å utvikle enkle stier først. Beitostølen er så smått i gang, forteller han når vi sykler Fylkesvei 51 ut av sentrum.</p><p>Med et budsjett på fem millioner tildelt i 2017 har det blitt utviklet fire kilometer grønn sti, to kilometer heisbasert blå sti, og ryddet flere naturlige stier. Jobben med å sette Beitostølen på stisykkelkartet begynte med en enkel sti på platået bak alpinbakkene som vi ser fra veien.</p><p>Akkurat i dag står heisen, så vi sykler den lille transporten på asfalt som må til for å komme opp og rundt. </p><p>Vi tar til høyre inn på en grusvei ved parkeringsplassen på Garli. Garlirunden har ikke mange høydemeter, men er fint bygget innover myra og fjellandskapet. Finansiert av midler fra Øystre Slidre kommune og flere stiftelser, har denne runden blitt det grønne alternativet for de som vil prøve seg på noe smalere enn grusvei. </p><p>Runden er et eksempel på at man ikke trenger store høydeforskjellen for å ha det morsomt. Svinger, doseringer og små kuler snor seg over det myrlendte terrenget, med innlagte lommer hvor man kan ta en pause.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-3/8367224-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-3" title="MIKSTERRENG: Kombinasjonen av høyfjellssykling og furuskog kan være uslåelig. Kasper Madsen finner flyten ned mot Ryfoss." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MIKSTERRENG: Kombinasjonen av høyfjellssykling og furuskog kan være uslåelig. Kasper Madsen finner flyten ned mot Ryfoss.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi sykler bort til toppen av heisen hvor vi får utsikt ned mot sentrum, og ser begynnelsen på en blå-gradert sti. Med doseringer og hopp slynger den seg helt ned til bunnen av heisen, som du i sommermånedene kan ta opp igjen. </p><p>Det var fjellene som lokket Kasper til Beitostølen. Ikke fjellene som i Jotunheimens topper, men som i høyfjellsstiene som finnes på og rundt Beitostølen. Kasper har brukt mye tid på å kartlegge hva som finnes, og hvor det kan være bra å sykle. Vår tur for å oppleve området går til klassikeren han pleier å vise frem, som går fra Slettefjell, ryggen man ser fra Beitostølen sentrum i vest. Å sykle den fra Beitostølen vil bety en solid dagstur, så vi gjør det litt enklere ved hjelp av bil.</p><p>Vi kjører på svingete veier over til nabodalen og Ryfoss, hvor vi setter igjen den ene bilen. En klatring som på 14 kilo stisykkel ville vært skikkelig seig, sparer vi oss for med å kjøre den ene bilen til topps. Vinden blåser så hardt at det er vanskelig å stå oppreist, men heldigvis har vi den i ryggen. En mikroskopisk klatring tar vi unna før vi står ved toppvarden. </p><p>Slettefjell er det som for mange er selve drømmen med terrengsykling, og hvorfor vi driver med det: En smal linje som bukter seg i terrenget, i perfekt helningsgrad, med storslagen utsikt i alle retninger.</p><p>Kontrasten til de maskinbygde stiene ved Beitostølen sentrum er stor, her gjelder det å følge med. Deler av stien er gamle hestetråkk, og steiner står opp i alle retninger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-4/8367228-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-4" title="ALTMULIGMANNEN: Det er vanskelig å nevnte Beitostølen og terrengsykling uten å nevne Kasper Madsen i samme slengen. Han jobber som guide med å vise fram stiene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALTMULIGMANNEN: Det er vanskelig å nevnte Beitostølen og terrengsykling uten å nevne Kasper Madsen i samme slengen. Han jobber som guide med å vise fram stiene.</div>            
    
    
    
</div><p>I medvinden hører jeg bare lyden av baknavet som surrer, og min egen og Kaspers utrop hver gang det kommer små svinger og kuler hvor man føler seg litt ekstra tøff på sykkelen. </p><p>Å komme ut til en støl er den perfekte pausen når både bremsene er varme og armene slitne. </p><p>En transportetappe på grus er bare kjærkommen så kroppen får hvile litt, før vi svinger av på en ny sti. Denne gangen endrer stien karakter, og kratt og tynne bjørker er byttet ut med mose og furutrær. </p><p>Det er dette Kasper liker å vise kundene sine:</p><p>– Det var dette som trakk meg hit - rå opplevelser i fjellet. Grønne og maskinbygde stier skal vi absolutt ha, men jeg tror også at vi må ha et tilbud for de som har erfaring og vil prøve noe nytt, og kanskje litt krevende, sier han når vi tar en pause på et utsiktpunkt mot Ryfoss. I alle himmelretninger peker han ut det han kaller «epics», altså turer som gjerne tar mange timer, og gir mellom 1000 og 1500 høydemeter med utforsykling. </p><p>Vi krysser en vei for tredje gang denne dagen, og denne gangen er det asfalt før vi tar inn på et nettverk av turstier over Ryfoss. Jeg føler jeg har syklet på tre forskjellige steder denne dagen; det golde fjellandskapet med vinden i ryggen, de bratte skråningene ned mot Ryfoss på moselagte stier, og nå denne furuskogen over Ryfoss som bare legger til enda en dimensjon. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-0/8549615-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-0-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling beitostølen" title="Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Løse barnåler og kongler gjør at vi begge må være litt ekstra på vakt når farten øker i den siste utforkjøringen. Rundt 1000 høydemeter med utforkjøring høres kanskje ut som bare moro, men jeg er sliten i både armer og bein etter den vanvittige turen. </p><p>Vi er begge helt utslitt, men Kasper vet hva som må til. </p><p>– Nå er det vel på sin plass med en softis? </p><p>Jeg sier ja, selv om det er høst.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-5/8367232-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-5" title="INSTAVENNLIG: «Insta-ridge» kalles ryggen - den er like bra å sykle som det ser ut til." /><div class='alternativeImgTextNormal'>INSTAVENNLIG: «Insta-ridge» kalles ryggen - den er like bra å sykle som det ser ut til.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>3 stier du må prøve på Beitostølen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Garlirunden - </strong>Er du helt fersk på stisykling, eller bare ønsker å tråkke en ukomplisert tur er Garlirunden et fint alternativ. Den er forholdsvis flat, men har nok elementer i seg til at hele familien kan underholdes i en time. Denne finner du ved å følge gang- og sykkelveien nordover fra sentrum, og til høyre etter noen hundre meter, her begynner stirunden som er i underkant av fire kilometer.</p>
<p><strong>Enduroløypa - </strong>Beitostølen var vertskap for en runde i den nå nedlagte 80/20-serien, og en av etappene som ble brukt går fra knausene bak alpinsenteret og helt ned til sentrum. Dette er en naturlig sti som er ryddet, men den er fortsatt noe krevende. Den kombineres gjerne med en tur opp til Garli og over Knausen. </p>
<p><strong>Slettefjell - </strong>Er du erfaren stisyklist og vil ha en skikkelig tur med variert terreng, bør Slettefjell settes på lista. Denne gjøres enklest med guide og bilshuttling opp til Slettefjell, før man tar løs på en nesten to mil lang stitur med nesten tusen høydemeter nedoversykling som ender på Ryfoss. Her kombineres førsteklasses høyfjellssykling og fine furuskogsstier. En tur som gjerne forutsetter bilkjøring, men med store naturopplevelser. </p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Beitostølen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>HISTORIKK: </strong> Da Beitostølen-høvdingen Steinar Hovi (1939-2013) etablerte skiskole på Beitostølen i 1965, ville han skape en alpelandsby, inspirert fra årene som skiinstruktør i Østerrike og Skottland.  Selv om Beitostølen er et typisk vintersportssted, har tanken for Beitostølen Resort har vært at her skal alle kunne trives uansett årstid. </p>
<p>I dag er det omtrent 2000 hytter på Beitostølen. Men du må ikke kjøpe hytte eller tomt, for rundt halvparten av hyttene og åtti prosent av leilighetene på Beitostølen er i utleie.  I dag framstår fjellandsbyen Beitostølen trolig som det mest urbane stedet i Valdres, med helårsarbeidsplasser og gode sports- og matbutikker som har utvalg som du ikke får overalt ellers.   </p>
<p><strong>AKTIVITET: </strong> Samtidig som stisyklinga er bra, er fotturer den mest opplagte aktiviteten på Beitostølen om høsten. De fleste tilreisende kommer for å gå Besseggen, mens Bitihorn er et populært og nærmere fjellturmål for dagstur.   Det er også fine turstier med utgangspunkt i Beitostølen sentrum, basert på gamle ku- og geitetråkk. Med utgangspunkt i skiheisen er det flott fjellterreng videre innover.   </p>
<p>Høyden over havet, kombinert med nærheten til Jotunheimen gir snøsikre forhold og snøen pleier normalt å ligge fra november til april. De siste årene har Beitostølen tonet ned konkurransen med Trysil og Geilo om å ha tidlig-snø. Men siden 2015 har de lagret snø under flis for en fem-kilometerssløyfe som er åpen for alle, mot treningsavgift. 20. november går Beitosprinten.  For langrenn kan det være vel så fine forhold på Valdresflya (1300 moh.), et kvarters kjøretid fra Beitostølen. Her kjøres det løyper så fort det er forhold til det. Skiheisene på Beitostølen og i Raudalen pleier normalt å gå rundt juletider.</p>
<p><strong>REISE: </strong> Hit kommer du enklest med bil eller buss. Beitostølen ligger omtrent 3,5 timer med bil fra Oslo (230 km). Følg E16 via Hønefoss til Fagernes. Deretter Rv 51 fra Fagernes til Beitostølen. Fra Bergen via E16 gjennom Lærdalstunnelen. Ta av fra E16 ved Ryfoss og følg skilting til Beitostølen. Fra Oslo kan du ta bussen Valdresekspressen, mens Øst-Vest-Xpressen går fra Bergen-Lærdal-Fagernes med korrespondanse til Beitostølen. </p>
<p><strong>OVERNATTING: </strong> Beitostølen Booking administrerer hotell- og hytteutleia på Beitostølen. Noen ligger helt inntil skibakken, andre i hyttefelt, og noen mer skjermet til. Den største utleiehytta eies av Ole Einar Bjørndalen, med 24 sengeplasser. Radisson SAS er hotell-alternativet på Beitostølen, med badebasseng og spa-avdeling.   </p>
<p><strong>SPISE: </strong> Lodge 900, Cafeen, Heimatt (gourmet), Peppe’s Pizza, Chen´s Bejing House, Steak House, og Stølen Bakeri. Både Spar og Kiwi er søndagsåpne matbutikker. </p>
</div>
</div>


I Valdres kan du sykle både høyfjellsstier og maskinbygd moro på én og samme dag. Vi dro til Beitostølen da høstfargene traff Norge. 

Stisykling på Beitostølen

Nytt beite

<p>Syklisten Remy Metallier har gjort seg bemerket med flere edits på YouTube den siste tiden. På egen kanal har han publisert filmer med både <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/remy-metailler' target='_self'>høy fart</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/det-er-nesten-fritt-fall' target='_self'>bratt terreng</a> som hovedingredienser. </p><p>I en av sine siste filmer blir han med skistjernen Mike Douglas på tur. Douglas har vært helt instrumental for utviklingen av frikjøring på ski, og har vært profesjonell skikjører i over 30 år. Han er også ivrig stisyklist, og i Whistler ligger favorittstien hans Business Time, som de to sykler sammen: </p><p>Se filmen her: </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/7EqlSbkCC2s' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Mike Douglas har vært med på å definere skikjøring slik vi kjenner det i dag, men er også ivrig stisyklist - Remy Metallier blir med han på favorittstien i Whistler.

På tur med en av verdens beste skikjørere

<p>Høsten kan være en kompleks tid. Det kan være knallfine barfrostforhold og faste, fine stier. Eller så kan himmelens sluser åpne seg, og det er så vått at bare tanken på å krysse dørstokken setter en stopper for turen.</p><p>Så hvor skal man dra i krevende værforhold? For deksempel hvis værmeldinga deler landet i to, og det er vått i sør og tørt i nord?</p><p> </p><p>Høsten kan være tiden for å sjekke ut stisyklinga til fjells.  </p><p>På <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oppdal' target='_blank'>Oppdal</a> kan du både gjøre turer i Trollheimen og sjekke ut flere stier som har vært brukt i enduroritt med storslagen utsikt.  </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim' target='_blank'>Bymarka i Trondheim</a> er en klassiker, og med det nyeste tilskuddet <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/her-bygges-nilsbyen-terrengsykkelpark-paa-byaasen-i-trondheim' target='_blank'>Nilsbyen Terrengsykkelpark</a> er det noe for alle ferdighetsnivåer å finne der.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_e5i4477-2/8370353-1-nor-NO/_e5i4477-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling nilsbyen trondheim" title="BRED TILBUD: Bymarka i Trondheim har et stort nettverk av stier, og Nils Resell setter pris på det ekstra tilbudet i Nilsbyen Terrengsykkelpark. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRED TILBUD: Bymarka i Trondheim har et stort nettverk av stier, og Nils Resell setter pris på det ekstra tilbudet i Nilsbyen Terrengsykkelpark. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Vi glemmer aldri turen vi hadde på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/stisykling-paa-barfrost-i-skogene-rundt-roeros' target='_blank'>Røros på denne tiden av året</a>, selv om vi fikk med oss årets første snøfall. Det var egentlig bare en bonus. </p><p>Ingen trenger egentlig å mase mer om den flotte naturen i Nord-Norge, og i byer som <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/alta-har-alt-du-vil-ha-som-stisyklist' target='_blank'>Alta</a>, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe' target='_blank'>Tromsø</a> og Bodø er det førsteklasses stisykling.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0008-crop1280/8370357-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0008-crop1280-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling tips tromsø" title="GODE UTSIKTER: Værmeldinga de kommende dagene for Tromsø ser lys ut. Det er det bare å utnytte. Foto: Sjur Melsås" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODE UTSIKTER: Værmeldinga de kommende dagene for Tromsø ser lys ut. Det er det bare å utnytte. Foto: Sjur Melsås</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vaermelding-sykkel-hoest/8370341-1-nor-NO/vaermelding-sykkel-hoest-crop980.jpg" width="1053" height="702"  style="border: 0px;" alt="værmelding sykkel høst" title="DYSTERT: Ingenting å hoppe i taket for, for halve landet. Foto: Skjermdump, yr.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DYSTERT: Ingenting å hoppe i taket for, for halve landet. Foto: Skjermdump, yr.no</div>            
    
    
    
</div><p>Men hva med oss som er forlatt til værmeldingens dystre utsikter, tenker noen kanskje nå.  </p><p>Vel, for det første er det viktig å ta med seg <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/de-10-stivettreglene' target='_blank'>stivettregel nummer seks</a> (men også nummer fem og sju) i denne tiden.  </p><p>Velg stiene du sykler med omhu. Bor du i Oslo er da <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-pioneren' target='_blank'>Pioneren for eksempel et godt valg</a>. Den er tilrettelagt og styrket for å tåle mer slitasje.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pioneren-oestmarka-0029/8370345-1-nor-NO/pioneren-oestmarka-0029-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="stisykling pioneren tips" title="STYRKET: Pioneren i Østmarka er tilrettelagt og styrket for å tåle mer slitasje. Store deler av stien går over svaberg, som her hvor Tonje Sameien setter sving. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STYRKET: Pioneren i Østmarka er tilrettelagt og styrket for å tåle mer slitasje. Store deler av stien går over svaberg, som her hvor Tonje Sameien setter sving. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Hvis stiene dine hjemme ikke har godt av mye trafikk akkurat nå, kan dette være en strålende anledning til å sjekke ut den mer destinasjonsbaserte syklinga.  </p><p>Her er stiene laget nettopp for å tåle trafikk, og høsten kan være en fin tid å terpe på doserings- og hoppeteknikk.  </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_blank'>Trysil kjenner de aller fleste til</a>, og er et trygt valg. </p><p>Men det er også mye på gang i Hallingdal, og både <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_blank'>Nesbyen</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo/tips-til-terrengsykling-paa-geilo' target='_blank'>Geilo</a> har tilbud med tilrettelagte stier. Vi skrev for eksempel nettopp om <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/sjekk-denne-nye-flytstien-i-nesbyen' target='_blank'>denne nye stien i Nesbyen</a>, som bare er ett av mange tilbud der.  </p><p>Så, hvor går din tur? </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storetoppstien-nesbyen-sentrum-stisykling-tips-0003/8370349-1-nor-NO/storetoppstien-nesbyen-sentrum-stisykling-tips-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling tips nesbyen" title="RYKENDE FERSK: Storetoppstien i Nesbyen stod nettopp ferdig, og er et av mange alternativer i det som av mange anses å være en av de feteste sykkeldestinasjonene i Norge. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RYKENDE FERSK: Storetoppstien i Nesbyen stod nettopp ferdig, og er et av mange alternativer i det som av mange anses å være en av de feteste sykkeldestinasjonene i Norge. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div>


Dårlig vær i sør, bra vær i nord, eller omvendt. Det er høst og vått mange steder, og du vil sykle. Så hvor er det best å sykle? Vi har tipsene til stisyklistene. 

Hva gjør du som stisyklist når værmeldinga deler Norge i to? 

<p>– Vi har felles interesse av å gjøre dette, og av å  samarbeide, sier Simen Filseth i NOTS Drammen og Omegn.  </p><p>  </p><p>Interesseorganisasjonen for terrengsyklister har sammen med Drammensmarkas venner utbedret et stiparti på 2,5 kilometer, som går parallelt med en grusvei mot Tverken i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-drammen' target='_self'>Drammensmarka</a>. Til sammen seks partier har blitt kloppet og utbedret.  </p><p> </p><p>Drammen har mye bra <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a>, og flere av stiene i området ble brukt under årets DrammEnduro – ett av sesongens få enduroritt.  </p><p>  </p><p> – Dette arbeidet startet i 2013, så nå tok vi et magadrag og fikk gjort ferdig den siste biten. Det har vært en diskusjon om vi skulle legge om stien eller kloppe, men dette er en godt etablert rute, så vi landet på å kloppe flere av de permanent våte områdene, sier Filseth.  </p><p>Drammen kommune har betalt 50 prosent av materialkostnaden og stått for utkjøring av materialene til prosjektet.  </p>


Interesseorganisasjonene har sammen utbedret flere partier i populært område for stisyklister i Drammensmarka. 

NOTS og Drammensmarkas venner samarbeider om sti-vedlikehold

<p>Stisyklister i Oslo har et uendelig antall stier å velge i.</p><p>Omgitt av både Østmarka, Lillomarka, Nordmarka og Bærumsmarka kan man velge fra <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo' target='_self'>øverste hylle i Oslomarka</a>. </p><p>Alle de forskjellige markene har sine særegenheter, men felles for dem er at de stiller et visst krav til teknikk på sykkelen.  </p><p>Har du nettopp begynt med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a>, kan det være greit å ta stegene gradvis. Vi har omtalt det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/tips-til-steder-aa-sykle-for-nybegynnere' target='_self'>nøyere i denne saken</a>, men et greit råd er å oppsøke områder uten alt for mye bratte partier.   </p><p> </p><p> </p><p><strong>Sandermosen </strong></p><p>Ved Sandermosen togstasjon i Maridalen finner du flere stier i aksen nord/sør som egner seg å begynne med.   </p><p>Stiene som går på vestsiden av asfaltveien ved Sandermosåsen er tilnærmet flate, og her kan du finne flyten.</p><p>Ha i bakhodet at dette er et populært område for folk som skal trene opp hunder, så utvis godt stivett. </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-sandermosen-oslo/8360448-1-nor-NO/stisykling-sandermosen-oslo-crop1280.jpg" width="1280" height="947"  style="border: 0px;" alt="stisykling nybegynner oslo" title="FLATT OG FINT: Området rundt Sandermosen har flere stier som ikke er for bratte, og som egner seg godt til å komme i gang med stisykling. Skjermdump: Mtbmap.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLATT OG FINT: Området rundt Sandermosen har flere stier som ikke er for bratte, og som egner seg godt til å komme i gang med stisykling. Skjermdump: Mtbmap.no</div>            
    
    
    




</div><p>Trekker du østover, er stiene på den andre siden av toglinjen fine. Både Dorullstien og Jernbanestien har fine partier. I våte perioder er de ikke like godt egnet, men sykkelklubben Rye har planer om dugnader for å utbedre partier av disse stiene.  </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lillomarka-barlinda-sen-0012/8360478-1-nor-NO/stisykling-lillomarka-barlinda-sen-0012-crop1600.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling tips nybegynner" title="POPULÆRT: Barlindåsen er et populært turmål for stisyklister. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>POPULÆRT: Barlindåsen er et populært turmål for stisyklister. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p>Når du etter hvert får opp selvtilliten, er det kort vei til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-lillomarka-fra-kjelsaas' target='_self'>stisykkelklassikeren Barlindåsen</a>. Her får du fin utsikt over Maridalen, en kjempefin utforkjøring, og mulighet til å linke opp en haug med stier.  </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lillomarka-barlinda-sen-0004/8360482-1-nor-NO/stisykling-lillomarka-barlinda-sen-0004-crop1600.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling oslo nybegynner" title="Flere av stiene i området mellom Sandermosen og Kjelsås er enkle og fine. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Flere av stiene i området mellom Sandermosen og Kjelsås er enkle og fine. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p> </p><p><strong>Kjelsås </strong></p><p>Kjelsås, eller nærmere bestemt Langsetløkka kan være et fint sted å begynne stisykkelkarrieren.</p><p>Innenfor et kort område finner du flere stier som går på kryss og tvers, og her kan du egentlig holde på uten å ha noen ambisjoner annet enn å leke.  </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-kjelsa-s-langsetloekka-oslo/8360456-1-nor-NO/stisykling-kjelsa-s-langsetloekka-oslo-crop1600.jpg" width="1415" height="1219"  style="border: 0px;" alt="stisykling nybegynner lillomarka oslo" title="FLERE VALG: Fra Langsetløkka på Kjelsås får kan du prøve forskjellige stier, og hvis du vil ha mer utfordring er det et fint utgangspunkt for lengre turer i marka. Skjermdump: Mtbmap.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLERE VALG: Fra Langsetløkka på Kjelsås får kan du prøve forskjellige stier, og hvis du vil ha mer utfordring er det et fint utgangspunkt for lengre turer i marka. Skjermdump: Mtbmap.no</div>            
    
    
    




</div><p>Sykkelklubben Rye har ledet arbeidet med å lage en arena som fungerer til både ritt og trening, og her vil du finne stor variasjon, og noen opparbeidede partier med hopp og doseringer.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/norgesmesterskap-rundbane-2020-0036/8360486-1-nor-NO/norgesmesterskap-rundbane-2020-0036-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="stisykling nybegynner oslo" title="ROTETE: Terrenget fra Kjelsås har en fin blanding av både enkle og vanskeligere stier. Ikke et dumt sted å stifte ditt første bekjentskap med røtter mot dekkene. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ROTETE: Terrenget fra Kjelsås har en fin blanding av både enkle og vanskeligere stier. Ikke et dumt sted å stifte ditt første bekjentskap med røtter mot dekkene. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p>Når du etter hvert har blitt tryggere på sykkelen, kan du enkelt oppsøke flere stier ved å bare trekke nordover inn i marka.  </p><p> </p><p><strong>Pioneren </strong></p><p>Er du klar for å ta et steg videre og prøve deg på en teknisk men tilrettelagt sti, vil <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-pioneren' target='_self'>Pioneren i Østmarka</a> være et naturlig valg.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-nybegynner-pioneren-oslo/8360494-1-nor-NO/stisykling-nybegynner-pioneren-oslo-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stisykling pioneren oslo østmarka" title="TILRETTELAGT: Pioneren i Østmarka utenfor Oslo er unik på mange måter. Her fra åpningen av stien hvor mange syklister møtte opp for å prøve den. Foto: Snorre Veggan" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TILRETTELAGT: Pioneren i Østmarka utenfor Oslo er unik på mange måter. Her fra åpningen av stien hvor mange syklister møtte opp for å prøve den. Foto: Snorre Veggan</div>            
    
    
    




</div><p>Dette er definitivt et lite hopp opp i vanskelighetsgrad, men stien er til dels skiltet, og dermed er det noe enklere å finne fram. Du kan velge å bare sykle deler av Pioneren hvis du synes den blir for lang.  </p><p>Pioneren er et prosjekt utført av NOTS, hvor formålet var å utbedre og tilrettelegge eksisterende stier for å både minske slitasje og brukerkonflikter i marka. </p>

Bor du i hovedstaden har du kanskje landets beste stinettverk innen kort avstand. Men hvor er det best å begynne å sykle hvis man er nybegynner på terrengsykkelen? Her får du våre beste tips for nybegynnere på sykkel i Oslomarka.  

Hestefjell - Branntårnet

Landsmarkavegen

Startpunkt

Slik kommer du dit

Endepunkt

Terreng

Rutebeskrivelse

GPS

Tips

Abonner

Om terrengsykkel.no

Kontakt