<p>«Det er bart og nesten helt tørt i lia, og vi hadde håpet i det lengste å kunne gjennomføre 1. mai helgen. Sånn blir det dessverre ikke.»</p><p>Slik begynner meldingen på nettsiden til festivalen. </p><p>Nesbyen Trail Camp har siden den spede begynnelsen vokst seg til å bli et av de større arrangementene for stisyklister i Norge. Lagt til den første helgen i mai hvert år, har dette vært en skikkelig kick-off for stisyklister som er spesielt glade i shuttlebasert sykling. Festivalen har også vært med å <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/vi-mener-jo-nesbyen-er-det-beste-stedet-aa-sykle-i-norge' target='_self'>sparke i gang utviklingen av stisykling</a> i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a>. </p><p>Slik blir det ikke i år. Store deler av landet er fortsatt underlagt smittevernstiltak av ulik grad, og det legger også begrensninger på slike samlinger. </p><p>– Vi avlyser fordi vi ikke kan kjøre shuttling særlig effektivt med reglene som gjelder nå på nivå 1 av gjenåpningen. Og festivalen dreier seg jo om shuttlebasert sykling. Så da blir det å avlyse dessverre, sier Knut Lønnqvist hos arrangøren Trailhead Nesbyen. </p><p>De ser nå fram mot neste år. </p><p>– Det kommer en 1. mai helg i 2022 også. Da kan vi igjen være sesongstart med Shuttles - Berms - High Five’s and Rock&amp;Roll.</p>


Den populære sykkelsamlingen i Nesbyen, Nesbyen Trail Camp avlyses for 2021. Arrangøren ser nå mot nytt år og nye muligheter. 

Nesbyen Trail Camp 2021 avlyses

<p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>Stisykkelsesongen</a> ble offisielt startet i Ringebu sist onsdag når Ringebu Sykkelgruppe inviterte til felles sykling på Frya (5 kilometer nord for Ringebu).</p><p>– Det er fortsatt mye snø i høyden men nede i dalen går det an å sykle på tørre barnålstier. I tillegg til Frya så har også de første stiene kommet frem fra vinterdvale oppe på Ulberg, Ringebus mest sentrale stinettverk. Her har det blitt syklet siden påske på variert underlag. Det er veldig gøy å være i gang, sier Julia Hamre som er lokal syklist i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-ringebu' target='_self'>Ringebu</a>, og medeier i Værfast som driver med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/hva-er-shuttlebasert-sykling' target='_self'>shuttling</a> og guiding i Ringebu. </p><p>Nå prøver Ringebu Sykkelgruppe å legge opp til ukentlige felles turer frem mot skoleferien, dette er et lavterskel tilbud hvor både barn og voksne kan bli med. Oppmøtet var bra på første tur og de kan nok bli enda flere i ukene som kommer.</p><p>– Vi har aldri noe bestemt opplegg eller trening, vi sykler kun for å ha det gøy sammen! Vi ser frem til det at enda flere stier smelter frem, men må nok smøre oss med tålmodighet. Den offisielle shuttlesesongen, med mulighet for lengre turer med flere høydemeter starter uti mai, sier Hamre.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ringebu-stisykling-2/10744373-1-nor-NO/ringebu-stisykling-2-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling Ringebu" title="TIDLIG PÅ: Små og store fikk testet stisyklene i Ringebu. Foto: Gerben Baan" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TIDLIG PÅ: Små og store fikk testet stisyklene i Ringebu. Foto: Gerben Baan</div>            
    
    
    
</div><p>Hun forteller også at det blir en kick-off i Pinsehelgen 21-23 mai. Dette er fortsatt for tidlig for å sykle de lengste «fjell til dal» turene som er populære i Ringebu,  men det vil være nok sykling for å kose seg i to dager og å møte andre stisyklister.</p><p>– Vi har satt maks antall til 50 deltagere og det begynner å fylle seg opp. Det blir foreløpig kun tatt en symbolsk sum ved påmelding fra deltagerne og vi trekker hele påmeldingsavgiften først når vi vet sikkert at det er lov å ha slike arrangement, sier Hamre. </p><p>Hun forteller også at Værfast starter sesongen i mai med kurs og felles jenteturer gjennom hele mai måned. </p>


Ivrige stisyklister fikk endelig kommet i gang med sykkelsesongen i Ringebu. Nå ser syklistene fram til ny sesong med stisykling i Gudbrandsdalen.

Stisykkelsesongen i gang i Ringebu

<p>Stivettreglene ble utarbeidet av NOTS, for å hjelpe stisyklister med mål om å hjelpe terrengsyklister med gode valg og holdninger ute på stien. </p><p>De 10 reglene gir gode retningslinjer for terrengsyklister, og blir ofte aktualisert. Vi har laget en quiz som tar deg gjennom de ti stivettreglene. Kan du dem alle? Og kjenner du kanskje noen som burde ta quizen? </p><p>Vi har selvfølgelig ingen mulighet til å sjekke om du jukser, men vi stoler på at alle terrengsyklister setter litt til egen kunnskap, og heller ser det som en mulighet til å friske opp kunnskapen. Klarer du alle spørsmålene? Fint! Da er du klar for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> i år også. </p><p>Klarte du nesten ingen? Da kan vi anbefale deg en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/de-10-stivettreglene' target='_self'>gjennomgang av stivettreglene</a>. </p>


Stisykkelsesongen er i gang flere steder. Mange er ivrige og vil ut på sti, men da er det greit å ha stivettreglene fra NOTS i bakhodet. Kan du alle 10? Ta quizen! 

Quiz - kan du stivettreglene? 

<p>Etter som det bygges mer og mer sti rundt kring i Norge, har det også kommet til stadig flere stibyggere, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/trenger-stadig-flere-stibyggere' target='_self'>behovet øker.</a> </p><p>Kompetansen har blitt større i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibyggermiljøet</a> med tiden, og nå kommer det en formalisering av stibyggerutdannelse, i form av et nytt studie.</p><p>Lars Wraae Jensen i Opplysningskontoret for terrengsykling har vært med å utforme den nye utdanningen, som vil foregå under Fagskolen i Viken, med studiested på Norsk reiselivsfagskole på Geilo.</p><p>– Planen er opptak våren 2022, med studiestart høsten 2022. Vi må ta noen forbehold, pandemien påvirker det samarbeidet som går på tvers av flere land, sier Wraae Jensen.</p><p>– Hvor mange kan søke?</p><p>– Vi kan ikke si så mye om det foreløpig. Nå har vi fokus på å utvikle det faglige innholdet, og hva studentene skal lære. Så får vi se hvor mange studerende vi klarer å tiltrekke oss.</p><p>Studiet er et resultat av et flernasjonalt samarbeid under <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/norge-skal-koordinere-stort-internasjonalt-stiutviklingsprosjekt' target='_self' title='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/norge-skal-koordinere-stort-internasjonalt-stiutviklingsprosjekt'>DIRTT-prosjektet</a>. Jensen sier at studiet også vil komme i flere land, men også se litt ulikt ut, selv om pensum vil være basert på samme kunnskapsbase. IMBA skal ha et eierskap til det faglige innholdet i utdannelsen. For Norges del vil studiet være basert på Geilo i Hallingdal. Hallingdal er en region som satser knallhardt på stisykling i årene fremover, og har allerede et stort stibyggermiljø.</p><p>– Studiested Geilo er planen på nåværende tidspunkt. Vi vil tilby det digitalt så man vil ikke være låst til å flytte dit. Fagskolen er flink til å legge opp fleksible studier. I en tid som dette er det jo mer aktuelt enn joen gang, sier Jensen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygging-utdanning-norge-fagskolen-viken/9449305-1-nor-NO/stibygging-utdanning-norge-fagskolen-viken-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stibygging utdanning fagskolen viken" title="UTDANNING FOR STIBYGGERE: For de som er interessert i å gjøre karriere av stibygging, kommer det nå en egen utdanning. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTDANNING FOR STIBYGGERE: For de som er interessert i å gjøre karriere av stibygging, kommer det nå en egen utdanning. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Utdanningen som kommer vil være på 30ECTS, og tilsvare et semester med fulltidsstudier, som kan gjennomføres både som heltids- og fulltidsstuide.</p><p>Studiet er bygget på tre moduler; «Stier i samfunnet», «Planlegging, design og drift av stier», og «Stibygging». Wraae Jensen presiserer at dette er en spesialisering, og at det i all hovedsak er rettet mot dem som enten har relevant erfaring eller utdanning fra før.</p><p>– Dette er designet for dem som har god erfaring med stibygging fra før eller utdanning innen maskin eller skogbruk, og vil bygge på en allerede grunnleggende kompetanse, sier Jensen.</p><p>– Er dette for å sile ut søkerne? </p><p>– Målet er å få flinke stibygger ut i den andre enden med gode grunnleggende ferdigheter. Mange ferdigheter får man i andre retninger som anlegg, maskin, skogsbruk, eller anleggsgartner. Derfor har vi valgt en konsentrert spesialisering.</p><p>– Hvis man synes dette høres interessant ut, men ikke har noe erfaring fra før, hva tenker du man bør gjøre?</p><p>– Man bør begynne å bygge sti, og få noe erfaring. Kanskje engasjere seg frivillig. Gjerne i sykkelklubb eller NOTS-lokallag, og da engasjere seg i bygge og vedlikeholdsprosjekt som måtte være i disse miljøene. Et fint sted å begynne er jo å melde seg på et stibyggerkurs. Nå bør man bruke tiden smart. Man vil trenge tiden. Vi legger opp til at man i utgangspunktet bør ha 5 års erfaring hvis man ikke har noe annet relevant i bunnen fra før, sier Jensen. </p><p>Han presiserer også at dette vil være en stibyggerutdannelse, ikke sykkelstiutdannelse. Med økende trykk på naturen er tilrettelegging et stadig oftere aktuelt tema.</p><p>– Norge trenger fagpersoner innen stibygging generelt. Mange har kanskje tenkt at vi bare driver med sykkeltilrettelegging, men det stemmer ikke helt. Det er et løpende informasjonsarbeid vi må holde på med. Noen har kanskje trodd at stibygging bare handler om berms og gaps, men det er ikke så enkelt. Vi har en stor utfordring knyttet til bærekraftig forvaltning av stier i Norge – og denne utfordringen har bare økt under koronapandemien, hvor alle søker ut i naturen. Skal vi løse denne utfordringen kan vi ikke låse oss til bare én brukergruppe når vi skal bygge bærekraftige stier. Den profesjonelle stibyggeren kan bidra til å forstå brukernes behov, og velge rett tiltak avhengig av plassering og naturtype. Det er en grunn til at stibyggerne bruker <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-gol/her-bygger-de-baerekraftige-sykkelstier-paa-golsfjellet' target='_self'>krafse på tradisjonelle turstier på Golsfjellet</a> og gravemaskin i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo' target='_self'>heisbaserte flytetier på Geilo</a>, for å nevne noe, sier Jensen.</p>


Stibyggerne i Norge blir stadig flere. Nå skal det etter planen rulles ut en egen stibyggerutdanning, med oppstart i 2022.

Snart kommer Norges første stibyggerutdanning

<p>Trappene knirker.  </p><p>Det er ikke så rart, for her er det ikke gjort noe med trappene siden 1797.  </p><p>Jeg må bare skifte før jeg skal sykle med Maren Todal. Vi møtes ved det som kalles Borgstuggu, i en bygård av det helt spesielle slaget midt i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros' target='_self'>Røros</a> sentrum.  </p><p>Her har hun og samboeren Jostein en drøm om å skape en opplevelse, og kanskje spesielt for syklister. </p><p>Men mer om det senere, først må vi sykle. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0003-2/8577957-1-nor-NO/stisykling-roeros-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="KUL-TUR: Stisyklingen i Røros kan du gjøre fra sentrum." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KUL-TUR: Stisyklingen i Røros kan du gjøre fra sentrum.</div>            
    
    
    
</div><p>Det er noe som kalles å være ute i grevens tid, og det er jeg når jeg skal besøke Røros. Bilen har fått piggdekkene påmontert, og gradestokken har bare blitt mer og mer blå. Men hvitt er det ikke.  </p><p>Ennå.</p><p>De mest hardnakka syklistene påstår at «det er ikke noe som heter sesong». Vel. Jeg er ikke så hardnakka. Det kan godt være sesonger for min del, så lenge jeg kan sykle i de forskjellige sesongene. Men det er ofte overgangene som er best.</p><p>Og om høsten søker jeg alltid til fjells.  </p><p>Vi begynner turen vår ved utfartsstedet Skistuggu, og målet er Skardet, litt sørøst for sentrum. Bjørketrærne er lave, men står tette i landskapet rundt Røros.  </p><p>Selv om vinteren ikke har kommet, har både høsten kommet og vært her en god stund. Det som en gang var oransje blader på de lave bjørkene ligger som et teppe på stien. Det er antydning til barfrost.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-001324234/8577965-1-nor-NO/stisykling-roeros-001324234-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros tips" title="FLYT: Høsten kan være en av de desidert beste årstidene å besøke Røros." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLYT: Høsten kan være en av de desidert beste årstidene å besøke Røros.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>Her er det ikke spisse topper som i Rondane eller røffe steinknauser som i Trollheimen. Fjellene rundt Røros er mer som kurver å regne. Vi har sakte, men sikkert jobbet oss oppover det slake landskapet fra Skistuggu mot toppen Skardet.</p><p>Nå står vi her på 1128 meter over havet og ser mot en by med verdensarv-status, svenske fjell, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/tipsene-du-trenger-til-stisykling-paa-roeros' target='_self'>sykkelstier</a>. Sistnevnte er det overalt, Maren peker mot fine turer i alle himmelretninger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0008-2/8577977-1-nor-NO/stisykling-roeros-0008-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="FJELLSTI: Toppene rundt Røros har raske stier." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FJELLSTI: Toppene rundt Røros har raske stier.</div>            
    
    
    
</div><p>Det fjellene rundt Røros derimot har, er den typiske tre-delte opplevelsen fjellsykling kan gi; raskt, åpent terreng på steinete underlag.  </p><p>Vekslende jord og torv, med villnis og kratt som kryper nærme pedalene.  </p><p>Og den tette bjørkeskogen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0025324/8577973-1-nor-NO/stisykling-roeros-0025324-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="SKOGSLIV: Det er en helt spesiell opplevelse å sykle i den lave bjørkeskogen på Røros." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKOGSLIV: Det er en helt spesiell opplevelse å sykle i den lave bjørkeskogen på Røros.</div>            
    
    
    
</div><p>En av de første sykkelfilmene jeg så, hadde sykling fra Colorado. I Norge, må dette være så nærme man kommer den filmen, slår det meg mens jeg lystig følger stiens vei. Den mørke linja i det lyse landskapet skaper orden i skogens kaos. Det er ikke mange steder i Norge man finner sånn flyt, hvis man trekker fra alle de maskinbygde kreasjonene som har dukket opp de siste årene.   </p><p>Hjemme i Borgstuggu ved det som må være den største åpne peisen jeg har sett, byr Maren og samboer Jostein Valan på reinskav.  </p><p>Det er i denne bygården fra 1797 i en by på UNESCOS verdensarvliste at de vil lage en opplevelse for reisende, og kanskje spesielt syklister.  </p><p>Gården kjøpte de i februar i begynnelsen av 2020, og de har brukt tiden på å pusse opp både et hjem til seg selv, og det de vil kalle en slags lodge for syklister. Alt arbeid både utvendig og innvendig har blitt gjort i samråd med henholdsvis byantikvar og riksantikvar.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0019111/8577931-1-nor-NO/stisykling-roeros-0019111-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="borgstuggu røros stisykling" title="KNIRK: I dette huset er det nær sagt umulig å liste seg på tå - sjarmerende knirking er det fra både gulv og trapp." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KNIRK: I dette huset er det nær sagt umulig å liste seg på tå - sjarmerende knirking er det fra både gulv og trapp.</div>            
    
    
    
</div><p>– Det er ikke ulovlig å slå i en spiker for å henge opp noe her, men det er litt sånn at man tenker seg kanskje om både to og tre ganger om man faktisk må slå i en spiker, sier Jostein.  </p><p>Den gamle Proviantskrivergården på Røros ble fredet i 1940. Siden har den huset mange, men nå er det Maren og Jostein som har fått sette sitt preg på eiendommen.  </p><p>I delen som kalles Borgstuggu, var verkstedet det første som ble reist. OSB-platene som treffer de skeive konturene i laftverket får meg til å lure på om det alltid var ment å være sånn.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-002022/8577953-1-nor-NO/stisykling-roeros-002022-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="borgstuggu røros stisykling" title="GAMMELT OG NYTT: I den gamle bygningen møter nytt gammelt på smakfullt vis." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GAMMELT OG NYTT: I den gamle bygningen møter nytt gammelt på smakfullt vis.</div>            
    
    
    
</div><p>Nå vil de leie den ut på AirBnb og til syklister som vil ha noe litt annet.</p><p>– Dette stedet er for fint til å bare leie ut permanent, så vi vil heller leie den ut slik at flere kan komme og oppleve det, sier Maren.  </p><p>De har begge utdannet seg som sykkelguider, og har et håp at Borgstuggu på sikt kan gi dem muligheten til å også vise frem stiene.  </p><p>– Mye av drømmen vår har jo vært å kunne vise frem hva vi sykler selv her, og prøve å skape en opplevelse som vi selv ville satt pris på om vi besøkte et nytt sted, sier hun.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0013246/8577981-1-nor-NO/stisykling-roeros-0013246-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling Røros" title="DEN FØRSTE SNØEN: Å sykle midt i en overgang mellom høst og vinter kommer du ikke til å glemme." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DEN FØRSTE SNØEN: Å sykle midt i en overgang mellom høst og vinter kommer du ikke til å glemme.</div>            
    
    
    
</div><p>Å kalle en sti «Det aller helligste» setter en viss forventningsstemning. Men på menyen Jostein og Maren serverer til middagen, er det denne som frister mest bare ved å høre navnet.</p><p>Om ikke navnet var nok i seg selv, så er turen opp bare en bonus – dette må bli bra. Svinger er det ikke så mange av, det er mer retningsendringer, for stien er langstrakt og flere steder kan vi se den mange titalls meter framover, noe som ikke er like vanlig på stier lenger under tregrensa. </p><p>Lignende partier har jeg sett på enkelte stier, men en sånn vedvarende flytsti kan jeg ikke huske å ha syklet.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0024/8577969-1-nor-NO/stisykling-roeros-0024-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros tips" title="HELLIGDOM: Noen stier lever opp til navnet. «Det aller helligste» gjør det." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HELLIGDOM: Noen stier lever opp til navnet. «Det aller helligste» gjør det.</div>            
    
    
    
</div><p>Overgangen skjer nesten uten at vi merker det, før skylaget letter, og vi ser toppen vi var på i går dekket av et hvitt, tynt lag. I ly av en stor stein byr Maren på varm kaffe og pjalt.  </p><p>Så setter vi nedover. Skjønt, jeg hadde ikke trengt å gjøre det for å skjønne hvorfor denne stien har fått navnet sitt.  </p>


Røros har stier med helt spesiell flyt. Vi tok med stisykkelen til bergstaden for en seinhøstopplevelse utenom det vanlige.  

Det aller helligste på Røros

Bergtatt

<p>Alt vi gjør digitaliseres, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> er intet unntak. De færreste navigerer med kart og kompass når de er på tur med terrengsykkelen, men stadig flere bruker digitale tjenester.</p><p>Der det ikke er skiltet aktuelle sykkelturer og ruter, kan disse applikasjonene være nyttige for å få en litt bedre tur.</p><p>Det finnes mange måter å navigere på sykkeltur, dette er <em>noen</em> av de mest populære og brukte for å finne nye stier: </p><p><strong>Trailguide</strong></p><p>Norsk-utviklet tjeneste som ligger på <a href='https://trailguide.net/' target='_self'>trailguide.net</a>. Det er ikke en applikasjon per se, men den kan legge stil som snarvei på smart-telefonen så man får rask tilgang.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-stier-trailguide/8375612-1-nor-NO/finne-stier-trailguide-crop980.jpg" width="1600" height="619"  style="border: 0px;" alt="finne sykkelsti trailguide" title="BESKRIVELSE: Med Trailguide kan du klikke deg inn på enkeltturer for mer informasjon. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BESKRIVELSE: Med Trailguide kan du klikke deg inn på enkeltturer for mer informasjon. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>Her kan du finne turforslag med bilder og utfyllende info om stier og turer som kan sykles. Brukere kan selv legge til nye turer.</p><p>Trailguide er kostnadsfritt å bruke.</p><p> </p><p><strong>Mtbmap</strong></p><p><a href='https://mtbmap.no/#6/63.400/10.390' target='_self'>Mtbmap.no</a> er også en tjeneste som i stor grad baserer seg på brukerne.</p><p>Her vil du ikke finne turforslag eller mye utfyllende info om stier, utover det som forklares med fargegradering eller annen informasjon som grensesnittet tillater.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-sykkelstier-mtbmap-no-1/8375509-1-nor-NO/finne-sykkelstier-mtbmap-no-1-crop1600.jpg" width="1600" height="683"  style="border: 0px;" alt="mtbmap.no finne sykkelsti" title="DETALJER: Røros er bare et av mange områder i Norge som er flittig kartlagt på mtbmap.no. Her får du både oversikt, og kan se ned på enkeltstier som har fått tildelt navn og vanskelighetsgrad. Foto:Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DETALJER: Røros er bare et av mange områder i Norge som er flittig kartlagt på mtbmap.no. Her får du både oversikt, og kan se ned på enkeltstier som har fått tildelt navn og vanskelighetsgrad. Foto:Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>Mtbmap.no er kostnadsfritt å bruke.</p><p><strong>Terrengsykkel.no</strong></p><p>Helt siden terrengsykkel.no ble startet, har en sentral del vært stisykling i Norge. </p><p>Dette har blant annet materialisert seg i at alle turene fra boken <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>Stisykling i Norge er digitalisert</a>. Det finne også flere brukergenererte guider, og forumet er en plattform for utveksling av turtips, selv om det ikke er organisert i noen form. </p><p><strong>Trailforks</strong></p><p><a href='https://www.trailforks.com/' target='_self'>Trailforks</a> er en internasjonal tjeneste og applikasjon. Du kan både ha den som app og bruke den i din foretrukne nettleser.</p><p>Trailforks gir deg oversikt <em>både </em>over stier og turer, og er som de to overnevnte også brukergenerert.</p><p>Trailforks har frem til nylig vært gratis, men det er nå lansert en «Pro»-variant som koster 36 euro i året. Etterhvert som reklame rulles ut i appen, vil du som Pro-bruker slippe dette.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hva-er-trailforks-terrengsykkel/8375476-1-nor-NO/hva-er-trailforks-terrengsykkel-crop1600.jpg" width="1550" height="578"  style="border: 0px;" alt="hva er trailforks" title="BÅDE OG: Trailforks kan brukes til å få informasjon om både enkeltstier og komplette sykkelturer. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BÅDE OG: Trailforks kan brukes til å få informasjon om både enkeltstier og komplette sykkelturer. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>Strava</strong></p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava' target='_self'>Strava</a> er for de fleste kjent som en ren treningsapplikasjon, for å monitorere form-utvikling, følge med på andres bravurer, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava/hva-er-en-kom-qom-paa-strava' target='_self'>jakte tider på enkelte segmenter</a>.</p><p>Selv om <a href='https://www.strava.com/' target='_self'>Strava</a> ikke er en stifinner-app per se, kan du også til en viss grad bruke applikasjonen til å finne nye stier. Heatmap-funksjonen i r<a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava/slik-planlegger-du-sykkeltur-paa-strava' target='_self'>uteplanleggeren</a> hos Strava gjør at du kan se hvilke stier og/eller segmenter som er mye syklet i et område.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-sti-strava-heatmap/8375616-1-nor-NO/finne-sti-strava-heatmap-crop980.jpg" width="1560" height="847"  style="border: 0px;" alt="strava heatmap sykling" title="HEATMAP: Hvis du huker av for &quot;show global heatmap&quot;, vil du se hvor andre har syklet mye. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HEATMAP: Hvis du huker av for &quot;show global heatmap&quot;, vil du se hvor andre har syklet mye. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>Det finnes selvfølgelig unntak, men hvis et segment er mye syklet kan det ofte begrunnes i at segmentet er morsomt eller bra å sykle.</p><p>Ulempen, som <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava/10-ting-du-maa-vite-om-strava' target='_self'>vi har vært inne på i denne artikkelen</a>, er at du ikke får vesentlig informasjon utover det faktum at mange har syklet i et gitt område.</p><p>Strava kan brukes både gratis og i en betalt versjon(som man må ha for å bruke ruteplanleggeren).</p>


Begynner du å gå lei av stiene i nærområdet ditt, eller bare vil sjekke ut et nytt sted å drive med stisykling, finnes det mange digitale hjelpemidler og karttjenester. Her er en guide til noen, som Trailguide, Strava, Trailforks og mer. 

Slik finner du nye sykkelstier

<p>– Se på trærne, alle peker innover. </p><p>Thomas har helt rett. De skrinne trestammene med grønne barnåler som klynger seg fast, ser ut som de er spent fast med strikk nordover.</p><p>Trærne er bøyd innover fra kysten, mot skogene i Telemark, hvor Thomas jobber som guide på sykkelhotellet Canvas. Nå har han fri, og er med meg på tur.</p><p>Jeg snur meg mot havet og vinden, og legger armene i kors. Morgensola over Skagerrak gir meg noen sekunder med uforbeholden ro i sjelen.</p><p>Ro trenger jeg nå. Inntrykkene har bombardert meg siden jeg først parkerte bilen hjemme hos Morgan Bakken for litt under et døgn siden. Derfra har det gått i ett. Hele dagen. </p><p>Morgan Bakken har bodd i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-krageroe' target='_self'>Kragerø</a> i femten år, og syklet i sju av dem. Frem til nå har han stort sett syklet alene, men det ønsket han å gjøre noe med.</p><p>Derfor begynte han å arrangere en stisykkelfestival. Ikke noe nytt med det i seg selv, men Kragerø tilbyr noe de fleste andre ikke gjør – øyhopping. Øyene i skjærgården utenfor Kragerø betjenes av taxibåter og ferger store deler av året.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-14-202/6587860-1-nor-NO/11-14-20-crop980.jpg" width="980" height="603"  style="border: 0px;" alt="TUT-TUT: Bilfergene som går mellom øyene utenfor Kragerø har lite plass til biler, men mer enn nok plass til stisyklister. Thomas B. Svendsen og Morgan bakken lader opp til en lang dag i skjærgården."  />            
    
    
    
</div><p>Derfor står vi på fergekaia i Kragerø en sommerdag i juli. Fellesferien er på hell, og den lille byen som ligger klemt inn under bratte svaberg helt ute ved kysten, later til å nyte godt av en liten pause fra alle turistene som hver sommer invaderer de små gatene.</p><p>Nå er det ikke verre enn at vi fint kan trille på syklene gjennom sentrum for å se oss rundt mens vi venter på at ferga BF Jesper skal komme.</p><p>Vi er de eneste syklistene på ferga til Skåtøy, som ellers bare har 5-6 biler, og flere til fots.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Morgan Bakken (38) om Kragerø:</h3>
<div class="factbox"><p>Stisykling i Kragerø er unikt på mange måter. Vi har fine flytstier som mange andre steder, men wow-effekten man får når man kommer over en liten topp og plutselig har panoramautsikt over Norges flotteste skjærgård er noe for seg selv. </p></div>
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-13-383/6587856-1-nor-NO/11-13-38-crop980.jpg" width="980" height="1427"  style="border: 0px;" alt="LOKAL POKAL: Morgan Bakken kjenner stiene rundt Kragerø bedre enn de fleste, og arrangerer en sticamp hver sommer."  />            
    
    
    
</div><p>Vi setter fra oss syklene på bildekket, og går opp for å nyte overfarten og se oss rundt. Morgan forteller om stisykkelfestivalene han har arrangert. Så langt har de ikke trukket mer enn 20-30 personer. Nå ønsker han at flere syklister skal komme. Stiene trenger det, mener han.</p><p>– Selv midt på sommeren når sentrum og strendene koker av folk, treffer jeg lite folk på stiene her ute. Og problemet er at stiene gror igjen, forteller han.</p><p>Når ferga legger til kai på Skåtøy tar det ikke mange meter før vi er inne på sti, og jeg skjønner hva han sikter til.</p><p>Langt gress og buskas med dugg fra natten gjør fottøyet vått, og det er vanskelig å se hvor stien går i alt buskaset.</p><p>Men den er der.</p><p>Handlingsregelen blir å følge bakhjulet til Morgan, for å unngå ulumskheter som vil drive meg av stien. I skyggesidene er svabergene grønnsvarte av mose og alger. Vi sykler vekselvis på støvtørre stier i solgløtt, før vi sekundet etter er på forrædersk glatte steiner og røtter.</p><p>Stiene går opp og ned av små bekkefar, mellom gigantiske steinformasjoner.</p><p>Og nede i ett av disse søkkene får Morgan selv smake på underlaget.</p><p>Noen avkappede stokker uten bark som er utplassert som et tappert forsøk på en klopp, har vridd seg og ligger på skrå med fartsretningen. Hvis såpe hadde hatt en lyd ville den hørtes slik ut, og Morgan tumler gjennom buskaset foran meg og kameraet mitt.</p><p>Nå som selv guiden har blitt taklet sykler jeg ekstra vaktsomt.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-19-35/6587868-1-nor-NO/11-19-35-crop980.jpg" width="980" height="801"  style="border: 0px;" alt="BARKEBOOGIE: Thomas B. Svendsen tauer Morgan Bakken opp en klatring på stier kledd med bark."  />            
    
    
    
</div><p>Fra et lite toppunkt hvor vi så vidt får utsikt over landskapet, ligger de små åsene som lag på lag i et naturfoto innover i landet. I sør rundes åsene av mot vannet og Skagerrak, med den langstrakte øya Jomfruland i forgrunnen. Vi vender styrene ned mot turstiene som går gjennom skogen, og fortsetter. </p><p>Tyskerne satte sitt preg også på kysten langs Telemark under andre verdenskrig.</p><p>Langs den gruslagte kyststien passerer vi restene av gamle kaserner. Bare grunnmurene står igjen, og trappene i betong gir en liten variasjon til turen. En av utallige småkneiker tar oss opp til et nytt punkt med utsikt over skjærgården. </p><p>Jeg er for opptatt av bølgene og den blå himmelen til å få med meg at underlaget jeg sykler på brått skifter karakter.</p><p>Det er den samme borrelåslignende lyden fra dekkene, men svaet er borte, og erstattet av betong, eller sement som noen ville kalt det. Og brått er bare bakken borte. Jeg må vrenge hjulet unna for å ikke gå hodestups ned i en skyttergrav.</p><p>Hadde jeg kommet sjøveien for 75 år siden ville jeg sikkert ikke sett det, men de betonglagte høydedragene skjuler både skyteskår og ammunisjonslagre.</p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-24-173/6587876-1-nor-NO/11-24-17-crop980.jpg" width="980" height="613"  style="border: 0px;" alt="SOMMERFRI: Thomas B. Svendsen og Morgan Bakken sykler med morgensola i ryggen utenfor Kragerø."  />            
    
    
    
</div><p>I den stekende sommervarmen haster vi innom kafeen på Skåtøy.</p><p>Blant barnefamilier og pensjonister får vi trykt i oss en pizza, og får med oss en is og en cola på vei ned til taxien. Begge deler går ned på høykant på brygga hvor taxibåtene legger til. Konseptet med taxi på vannet virker fjernt, men nokså sjarmerende. Taxibåtene er det flere av, og man kan ringe dem og bli hentet på kort varsel, hele sommeren, forklarer Morgan.</p><p>Kort varsel blir det, og vi må styrte colaen på vei ned til brygga.</p><p>Ute i havgapet er det mye vær, og truende mørke skyer velter mot oss fra øst. Tordenskrallene gjaller etter lysglimt der inne på fastlandet. Og midt ute på havet, i en 30-fots taxibåt, sitter jeg med sykkelen og ispinnen min i saltsprøyten og tenker at livet ikke kan bli mye bedre. </p><p><strong> </strong></p><p>Tåtøy ligger som en skillevegg skvist inn mellom fastlandet og Stabbestad-halvøya. Når vi går av taxibåten på kaia får jeg følelsen av å ha syklet meg inn i noens hage ved en feiltagelse.</p><p>På den lille øya ligger husene skviset tett sammen. Beina mine har ikke mye valg – vi går rett inn i en klatring opp mot trærne som ruver høyt der oppe. Det høyeste punktet på øya er i følge Morgan 96 meter over havet.</p><p>Etter å ha prøvd å holde tritt med han i dette skjærgårdsterrenget nesten en hel dag, føles det mer som 960. </p><p>I enden av den bratte grusklatringen tar vi inn på stier som ligger på hyller innunder den bratte åsen, forbi Tåtøy hovedgård, og jobber oss opp mot toppen.</p><p>Tåtøy er selve kroneksempelet på hvordan syklingen i området er.</p><p>Fra utsiktspunktet med det klingende navnet Høgda får vi et lite vindusgløtt mot skjærgården og øyene i solnedgangen. Morgan leder an, og det er som å skli ned en rutsjebane på beina, halvt oppreist, halvt sittende. Det går unna i en helvetes fart, og frykten kjemper en indre kamp mot iveren etter å følge Morgan.</p><p>Så er det bråstopp.</p><p>Stien går fra -18 til +18 grader helning. I den ellers så fredelige skogen brytes stillheten av tre bakgir som synkront vrenges 4-5 hakk, og setepinner som smeller opp fra nederste posisjon. Pulsen rekker akkurat å gå opp fra skyhøy til enda høyere, før vi har nådd en ny kolle, og det nok en gang bærer nedover. Rullende terreng, som aldri tar slutt.</p><p>Vi jager, banker på.</p><p>Morgan ligger der framme og leder oss som en hare foran jakthunder på høygir.</p><blockquote><p>«Det blir en Stabbestad spesial etterpå.»</p></blockquote><p>Solen går snart ned, og muskelfibrene mine er tynnslitte. Vi rekker akkurat siste ferge tilbake til fastlandet, og jeg blir sittende på fergedekket og kontemplere over hvordan et område som er så lite kan by på så mye moro. Og hvorfor traff vi ikke en bråte med stisyklister der ute? </p><p>– Det blir en Stabbestad spesial etterpå, sier Morgan tidlig neste morgen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-33-462/6587897-1-nor-NO/11-33-46-crop980.jpg" width="980" height="647"  style="border: 0px;" alt="HARDT LIV: Trærne ytterst på Stabbestad har føyd seg etter vindens retning i mange år."  />            
    
    
    
</div><p>For de uinnvidde er Stabbestad spesial en type is, oppkalt etter halvøya Stabbestad som ligger sør for Kragerø.</p><p>Vi kunne tatt både ferge og båt hit fra sentrum også, men logistikken og rutetider vil det til at vi tar bilen ut denne morgenen. Etter en halvtime på idylliske landeveier gjennom tett skog langs sjøen kommer vi til slutt til fergekaia på Stabbestad, og kiosken hvor du kan kjøpe Stabbestad spesial.</p><p>Men det må vente. Kiosken har ikke åpnet, og vi har ikke slitt oss ut. Ennå. </p><p>Stien begynner bare noen meter fra fergekaia og går på små høydedrag mellom myrpartiene, hvor sivet damper i varmen fra morgensola. Det virker som å være et øde landskap, men mellom trærne dukker det stadig opp små, forlatte hytter og småbruk.</p><p>Råtne trekonstruksjoner og rustne landbruksredskaper.</p><p>Jeg blir nesten litt skremt når vi plutselig møter et eldre ektepar. Det virker ikke som om de har forventet å treffe noen her ute heller.  Disen og tåka letter da vi kommer ut på skjæret på sørenden.</p><p>Det er befriende stille. Det eneste som bryter lyden av bølgene som slår mot de svarte, polerte svabergene, er ei enslig snekke på vei ut fjorden.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Thomas B. Svendsen om Kragerø:</h3>
<div class="factbox"><p>Stisykling i Kragerø er både eksotisk og eventyrlig. Ute i skjærgården blir det aldri kjedelig.</p></div>
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-16-02/6587864-1-nor-NO/11-16-02-crop980.jpg" width="980" height="683"  style="border: 0px;" alt="SOMMER OG SOL: Thomas B. Svendsen nyter en iskald eplemost på taxibåtholdeplassen på Skåtøy."  />            
    
    
    
</div><p>Ved Strømtangen fyr tar vi en pause i sola.</p><p>Snekka vi hørte tidligere runder en holme og får selskap av en og annen seilbåt. Mennesker på land ser vi ikke.</p><p>Fra fyret på østsiden av halvøya bærer det opp på et nytt høydedrag, hvor vi tar ei ny pause. Det sies ikke mye i den lille gruppa på tre. Stillheten skyldes mye at vi er slitne. Men kanskje mest at det beste å gjøre på et slikt sted er å nettopp nyte stillheten.</p><p>Herfra er ikke kyststien særlig farbar, forteller Morgan.</p><p>Det blir til at vi følger et gammelt tråkk som går parallelt lenger inne i landet. Det er nesten i overkant strabasiøst. Stiene er flotte, men det føles som nybrottsarbeid for hvert tråkk. Busker og furutrær pisker meg i ansiktet, kratt river opp leggene. Vi jager opp og ned små koller, inn i mørke skogspartier, og ut på soltørkede svaberg. </p><p><strong> </strong></p><p>Overgangen til sivilisasjonen blir brå, da vi triller mellom boligene ved <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-krageroe/naa-satser-krageroe-paa-stisykling' target='_self'>Kragerø Resort</a>, og den tilstøtende golfbanen.</p><p>Det er som en Sim City er konstruert inne blant svaberg og fuktig skog. Hyttene, eller husene som de med rette kan kalles, ligger strødd i landskapet.</p><p>Hver minste kvadratmeter er utnyttet til det fulle, hvor enn det er flatt nok til å bygge er det satt opp ferdighus. Det mest absurde er garasjene. Til forveksling lik små lekestuer, men i hver og en av dem er golf-cartene parkert. Hvitkledde 60-åringer ser rart på oss når vi triller forbi.</p><p>Det er en helt annen form for friluftsliv vi legger bak oss i det asfalten bikker ned mot sjøen.</p><p>Ved fergekaia på Stabbestad verker beina. En Stabbestad spesial går ned på høykant, men jeg klarer ikke mer sykling nå. Vi må gi oss for dagen, men det er like greit. Jeg kan godt komme tilbake neste sommer.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-20-513/6587872-1-nor-NO/11-20-51-crop980.jpg" width="980" height="779"  style="border: 0px;" alt="Skjærgårdsidyll_Kragerø_Kart"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Fakta om Kragerø</h3>
<div class="factbox">
<p>Kragerø er en bykommune i Telemark. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Om sommeren mangedobler innbyggertallet seg på grunn av turisttilstrømningen. Blant de viktigste turistmålene er Jomfruland og Kragerø by, mens Bærøy like nordøst for sentrum har hatt betydelig utbygging og er et mye brukt sted for leirskoler og sommerleirer for organisasjoner. Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch. Kilde: Wikipedia. </p>
<p>Kragerø Stifestival arrangeres for fjerde gang i 2018, medio juli. Mer informasjon finner du på festivalens Facebookside.</p>
</div>
</div>


I Kragerø kan du gi begrepet øyhopping en ny dimensjon – om du tar med stisykkelen.

Stisykling i Kragerø

<p>Onsøy Skytterhus/Fredrikstad Geologiforening</p>


Gressvikmarka/Sprinkelskauen

<p>Vinterhalvåret er ikke bare lett å forholde seg til som syklist.</p><p>Store variasjoner i værforhold og snømengder kan gjøre det til et styr å skulle kle seg og bytte til <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkeldekk/slik-velger-du-piggdekk-til-sykkelen-din' target='_self'>piggdekk</a> etter behov.  </p><p>Ikke alle finner seg til rette med å skulle kle på seg flere lag med dyre klesplagg og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkelsko/lei-av-aa-fryse-paa-taerne-naar-du-sykler-her-er-noen-av-sesongens-vintersko-for-sykling' target='_self'>store, klumpete sko</a> bare for å tråkke litt i en time.  </p><p>Men det finnes steder hvor du kan fortsette med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> som du gjorde i høst.</p><p>Flere steder langs den norske kysten er det et slik klima at terrenget holder seg snø- og isfritt <em>nesten</em> hele vinteren gjennom. Og vi sier nesten, fordi det kan selvfølgelig komme snø alle steder, så noen garanti kan vi ikke stille. </p><p>Lite snø og is, og gjerne temperaturer over 0 grader gjør at du kan droppe både piggdekk og klumpete vinterhansker.  </p><p>Her er våre forslag, til noen klassiker-steder hvor sesongen aldri slutter, eller begynner tidligere enn andre steder. </p><p>Hva med å utforske din nærmeste kyst-sti?</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480667/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-fredrikstad-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KLASSIKER: Gressvik utenfor Fredrikstad er et sted syklister på Østlandet valfarter til om vinteren. Tekniske stier og svaberg nok til å underholdes en hel dag, og husk vafler på Sprinklet!</div></p><a></a><h3>Fredrikstad</h3><p>Gressvikmarka utenfor <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-fredrikstad' target='_self'>Fredrikstad</a> er for mange på det sentrale Østlandet et overkommelig reisemål. Et par timer kjøring sør for Oslo ligger et lite sti-eldorado.  </p><p>Gressvik er et populært turmål for stisyklister mens snøen ennå ligger i markene rundt Oslo, men du kan også reise hit gjennom vinteren og sannsynligvis finne gode forhold.  </p><p><strong>Slik finner du fram: </strong>Plott inn Trondalen på gps-en. Rett ved en fotballstadion er det flere parkeringsplasser, og her finner du også et ferdighetssenter med pumptrack og hopp. Herfra kan du ta deg ut i marka, og følge tidvis merkede stier, eller bare prøve deg fram.  </p><a></a><h3>Arendal </h3><p>Tungvekteren utenfor <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal' target='_self'>Arendal</a> sentrum er det man nesten kan kalle et lite sti-mekka. Tungvekteren var et av de aller første tilrettelagte stisykkel-tilbudene i Norge, og har blitt jevnlig oppgradert og utvidet med årene.  </p><p>Her kan du fint holde på en hel dag uten å gå lei, på stier av varierende vanskelighetsgrad og med flere elementer som hopp, doseringer og trebroer.  </p><p><strong>Slik finner du fram: </strong>Sett kursen mot Arendal, og plott inn Dråbelia på GPS´en. Her er det en parkeringsplass hvor stinettet begynner.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480791/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-nøtterøy-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">AVBREKK: Hvis vinteren er grå og trist der du bor, hva med å pakke sykkelen og planlegge en helgetur? Flere steder er det mulig å sykle bare stier, slik som her på Nøtterøy.</div></p><a></a><h3>Nøtterøy  </h3><p>Hva med en tur mot Verdens ende i vinter? I området mellom Tønsberg og Tjøme ligger skoger med fullt av stier i. På <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-noetteroey-og-tjoeme' target='_self'>Nøtterøy</a> som mange andre steder helt ute ved kysten er det ikke snakk om episke utforkjøringer på flere minutter, men snarere et variert og underholdende terreng.  </p><p><strong>Slik finner du fram:</strong> Du kan ta utgangspunkt i forslag på Trailguide og mtbmap.no. Hvis du ikke vil bruke tid på å rote med GPS i skogen, pleier kveldsturer fra butikken Flytsti å være populære. Her får du både turkamerater og turtips.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480905/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-arendal-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BLANT DE FØRSTE: Tungvekteren utenfor Arendal var en av de aller første tilrettelagte stiene i Norge, og nå flere år senere står den seg godt. Dugnader fra lokale syklister gjør at stinettet holder seg godt.</div></p><a></a><h3>Verdal </h3><p>I mange år har trøndere valfartet til den lille halvøya Trones utenfor Verdal i det som tidligere var nord-Trøndelag. Området er ikke stort, og det er heller ikke mange høydemeter å snakke om, men når stisykkelabstinensene tvinger seg fram, kan Trones være beroligende.  </p><p>Stiene går i umiddelbar nærhet av en golfbane og populære turstier for gående, så husk stivettreglene og opptre høflig!  </p><p><strong>Slik finner du fram:</strong> Du kan fint parkere i sentrum, og sykle turstien ut mot Trones. Da får du også varmet opp.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480953/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-fredrikstad-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Nesten bart: Flere steder i landet er det fullt mulig å sykle sti midtvinters, uten pigg eller fatbike.</div></p><a></a><h3>Kristiansand </h3><p>Bymarkene rundt <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-kristiansand' target='_self'>Kristiansand</a> er innholdsrike. Om du ikke bor i nærheten og har lett tilgang, er det mer enn nok stier her til å holde på i flere dager. Mens andre deler av landet snør ned, kan det ofte være bart i Kristiansand. </p><p><strong>Slik finner du fram:</strong> Stiguider på Trailguide, mtbmap.no og terrengsykkel.no gir deg tips til hvor du kan sykle. Stalltips; sjekk åpningstidene til det som skal være et av landets koseligste heisbaserte anlegg, Kristiansand sykkelpark i Tveit skisenter.</p><p><em> </em></p>


Vil du helst slippe både å montere piggdekk og sykle på snø og is i vinter? Fortvil ikke, det finnes steder du kan dra – og da er det kystnære strøk som gjelder.  

Her kan du sykle på barmark gjennom vinteren i Norge

<p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal' target='_self'>Arendal</a> er et av stedene i Norge med et lite, men ekstremt entusiastisk sykkelmiljø. </p><p>Fotograf Vegard Breie har besøkt miljøet som i stor grad springer ut fra <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal/stiguide-til-tungvekter-runden' target='_self'>stien Tungvekteren</a>. </p><p>Bjørn Berntsen er en av de største ildsjelene, og har et klart mål om å kunne bruke dirt-sykkelen når han er 60 år gammel. Men det er bare én av flere du får møte i denne episoden. </p><p>Se filmen her: </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/LeweApBd9-o' title='YouTube video player' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


En ny episode av serien Dedikasjon tar oss med til Arendal og noen av de mest lidenskapelige syklistene i landet - se selv! 

Arendal - et levende sykkelmiljø

– Målet er vel å sykle lengst mulig, altså ikke slutte med det

<p>Stikryss ved søndre del av IF-bygget på Harebakken</p>


Stisykling Rånaskogen rundt

<p>Nelaug</p>


Stisykling Nelaug-Arendal

<p>Bie-jordene utenfor <strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal' target='_self'>Arendal.</a></strong></p>


Stisykling i Arendal - Åsbieskogen rundt

<p>Hove leiren</p>


Stisykling - Hove rundt

<p>Stisykling har gått fra å være en entusiast-aktivitet til å bli noe alle kan drive med. Stadig flere oppdager gleden ved stisykling, og det er noe hele familien kan drive med. </p><p>Parallellt med dette, har det også blitt satset på stisykling hos mange destinasjoner rundt om i landet de siste årene. For deg som syklist betyr dette at det er et godt tilbud hvis du vil vurdere en sykkelferie i hjemlandet, og kanskje gjerne for hele familien. </p><p>Her får du noen tips, men det finnes også mange flere steder å drive med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a>. </p><a></a><h3><strong><em>1: Nesbyen</em></strong></h3><p>Snaue to timers kjøring fra Oslo ligger <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a>. Her finner du stisykling på ulike steder i bygda, både grønne stier som barn kan sykle helt fint uten store ferdigheter, og svart-merkede naturlige stier for de mest vågale.</p><p>De snilleste stiene finner du ved Trytetjern rett utenfor sentrum, og oppe ved skisenteret, ca 15 minutters kjøretur unna.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-06-53/7171975-1-nor-NO/14-06-53-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="TRYTETJERN: Her kan du sykle på fin, tilrettelagt sti. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p>Om du heller vil oppsøke den mer gravitasjonsbaserte syklingen i Nesbyen, er det best å gjøre det Nesbyen har blitt kjent for: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/hva-er-shuttlebasert-sykling' target='_self'>shuttling</a>.</p><p>Trailhead Nesbyen tilbyr shuttling, altså å bli kjørt med bil til toppen, på begge sidene av dalen. Fra toppunktene får du tilgang til flere av stiene som har blitt brukt i enduroritt her opp gjennom årene.</p><p><strong>Les også: </strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/tips-til-stisykling-i-nesbyen' target='_self'><strong>Tips til stisykling i Nesbyen</strong></a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-08-39/7171979-1-nor-NO/14-08-39-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="FIN FERIETUR: Ove Grøndal sykler ved Trytetjern. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p>Du kan også sjekke den nyeste stien <strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/er-den-ravinde-i-nesbyen-norges-raaeste-sti-for-stisykling' target='_self'>«Den Ravinde» som vi har skrevet om her.</a></strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=56009374' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><p><strong>Priser/tilgjengelighet: </strong>Shuttling koster 400 kr per person for én dag, forutsatt et minimumsantall på 5 syklister. Maks antall syklister er 24, og ca 6 timer shuttling per dag.</p><p><strong>Overnatting: </strong>Hagaled gjestegård, Thoen hotell eller campingplasser i bygda.</p><p><strong>Andre ting å gjøre: </strong>Fjellturer, pumptrack</p><p> </p><p> </p><a></a><h3><strong><em>2: Hemsedal </em></strong></h3><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-hemsedal' target='_self'>Hemsedal</a> er nok et sted i Hallingdal hvor det skal satses på sykling.</p><p>Første lille del er i boks allerede; Tottelia Rides. Med godt overblikk over både dalen og sentrum kan du sykle en rundløype som nettopp er ferdig bygd.</p><p>Her er det også laget til benker for å sette seg ned å ta en pause.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-09-42/7171983-1-nor-NO/14-09-42-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="NYBYGD STI I HEMSEDAL: Tottelia Rides er et fint utgangspunkt for sykling i Hemsedal. Foto: Kristoffer H. Kippernes."  />            
    
    
    
</div><p>Hemsedal tilbyr også heisbasert sykling, men da av den litt mer tekniske sorten. I Hemsedal er det flere steder hvor du kan få leid sykkel, både MOH sport, Totten Sport og Skistar Lodge.</p><p> </p><p> </p><p><strong>Priser/tilgjengelighet:</strong> Tottelia Rides er gratis. Hollvin Express koster 95 kroner for en enkelttur, og dagspass er tilgjengelig.</p><p><strong>Overnatting: </strong>Flere hoteller, blant annet Skogstad hotell i sentrum.</p><p><strong>Andre ting å gjøre:</strong> Klatrepark, fjellturer, fiske, etc.</p><p><em> </em></p><p><em> </em></p><a></a><h3><strong><em>3: Trysil </em></strong></h3><p>Trenger du et sikkerstikk på familiesuksess på sykkel er det vanskelig å komme utenom <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil</a>.</p><p>Sykkelbygda fremfor alle i Norge har et enormt tilbud til barnefamilier.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-05-533/7172004-1-nor-NO/15-05-53-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="POPULÆRT: Stiene i Gullia har blitt en publikumsfavoritt. Foto: Snorre Veggan"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p>Gullia har vi skrevet mangt og mye om, og har du ikke fått en introduksjon kan du gjerne <strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/den-komplette-guiden-til-stisykling-i-trysil' target='_self'>lese denne saken</a></strong>. Stibyggerne i Trysil jobber kontinuerlig med bygging av nye stier.</p><p>Et tips for å sykle i Trysil, og da spesielt Gullia, er at det kan være stor pågang av barnefamilier spesielt i ferien. Sørg for å ta med en liten matbit, og sett av godt med tid.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=28024734' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div> </p><p>I Trysil kan du også få leid sykkel, men beregn at det kan være stor etterspørsel i fellesferier. De enkleste stiene i Trysil er av en slik vanskelighetsgrad at du fint kan sykle med den sykkelen du har. Men les skilt og plakater nøye – da vil du få en pekepinn på om du bør ha en stisykkel.</p><p><strong>Les også: </strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/den-komplette-guiden-til-stisykling-i-trysil' target='_self'><strong>Den komplette guiden til stisykling i Trysil</strong></a></p><p> </p><p><strong>Priser/tilgjengelighet:</strong> Gullia er gratis. Det koster heller ingenting å sykle i Magic Moose men det anbefales å ta heisen opp. Priser for heiskort i Trysil</p><p><strong>Overnatting:</strong> Radisson Blu like ved Gullia er et godt egnet overnattingssted for sykkelferie.</p><p><strong>Andre ting å gjøre: </strong>Klatrepark, golfbane, bowling, fiske etc.</p><p> </p><p><strong>Trenger du flere tips? Du kan lese om flere destinasjoner som driver med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a>. I TV-serien <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/tilbake-i-trondheim' target='_self'>Stipatruljen har vi besøkt flere destinasjoner</a>, f.eks Hafjell Bike Park:</strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=55372398' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><p><strong>Har du andre gode tips, eller vet du om flere steder det er fint å ta med familien på sykkeltur? <a href='https://www.terrengsykkelforumet.no/' target='_self'>Diskutér på forumet! </a></strong></p><p><strong> </strong></p><p><strong> </strong></p><p><strong> </strong></p>


Skal du bruke sommeren til ferie med sykkel og familie? Da bør du vurdere disse tre komplette sykkeldestinasjonene. Her kan både nybegynnere, familien og ekspertene kose seg på sykkelferie i Norge. 

Tre steder du bør dra på sykkelferie med familien hvis du vil prøve stisykling

<p>Kjelsås (Langsetløkka), som er et naturlig utgangspunkt for mye <strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo' target='_self'>stisykling i Oslo</a></strong>. </p>


Stisykling langs Indrefileten i Maridalens østside i Oslomarka.

<p>Gressvik Idrettsbane Trondalsveien</p>


Runde for stisykling i Gressvikmarka utenfor Fredrikstad - Sprinkelet Blåmerket løype

<p>Søndag var Andreas Christensen på tur i området fra Fossum idrettspark, på stier innover mot Østernvann og Lathusåsen. Konklusjonen er at nå kan du sykle uten pigg. </p><p>– Så lenge du holder deg unna skiløypene, er det veldig greie forhold i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-asker-og-baerum' target='_blank'>Bærumsmarka</a> nå. På stiene er det nesten helt tørt, så her kan man sykle nå. Men der det har vært preparert skisport jevnlig gjennom vinteren ligger det fortsatt en såle av is, sier han. </p><p>– Det er lite tæle i bakken utenfor skisporene, og det er helt bart og fint på veldig mange av stiene. Det gjelder særlig de små stiene som i soleksponerte skåninger i lavere strøk, sier Christensen til Terrengsykkel. </p><p><strong>Radikalt bedre på få dager</strong><br>Christensen har syklet flere turer i Bærumsmarka den siste uka, og forteller om dramatisk bedre forhold for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisykling</a> nå enn bare for noen dager siden. </p><p>– Da jeg var ute og syklet ned fra <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-asker-og-baerum/gardlaushoegda-rundt' target='_blank'>Gardlaushøgda</a> 30. mars var noen av stiene nesten som elver. Men temperaturene og vinden de siste dagene har bidratt til at det som har tint har tørket opp fort, sier han. </p><p>– Nå er veldig mange av stiene bare og forholdene er nesten som på sommeren, med unntak av de aller tørreste sommerdagene. Du vil nok se litt fukt på dekkene når du sykler, men du har godt grep og det påvirker ikke syklingen på noen negativ måte, sier Christensen. </p><p>Det er fine forhold for sykling flere steder i Oslo-området. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dette-er-trulsrunden-i-oestmarka' target='_blank'>Trulsen</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-stisykling-i-pioneren-i-oestmarka-utenfor-oslo' target='_blank'>Østmarka</a> er kjent for gode forhold tidlig. I <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/naermest-piggfrie-forhold-i-soermarka' target='_blank'>Sørmarka</a> er det også fine forhold for stisykling flere steder. Sørlandet har gode forhold både i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stroekne-forhold-for-stisykling-paa-soerlandet-i-paasken' target='_blank'>Kristiansand</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal/prima-forhold-for-stisykling-i-arendal-i-paasken' target='_blank'>Arendal</a>, og i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen/her-kan-du-drive-med-stisykling-i-bergen-i-paasken' target='_blank'>Bergen</a> er alt av stier i lavlandet snø- og isfrie. </p><p>Her er <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/5-steder-du-kan-starte-stisykkelsesongen' target='_blank'>fem steder i Norge</a> der våren kommer tidlig.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lathusaasen-fossum-stisykling/9436047-1-nor-NO/lathusaasen-fossum-stisykling-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="TØRT OG FINT: Nå er det glimrende forhold for både sykling og rasting i skogen rundt Lathusåsen. Foto: Andreas Christensen" title="Stisykling Fossum Lathusåsen april" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Stisykling Fossum Lathusåsen april</div>            
    
    
    
</div>


Nå er det overraskende tørre og fine forhold for stisykling rundt Østernvann og Lathusåsen i Bærumsmarka: en annen verden sammenliknet med før helga. 

Nesten sommerføre på stiene i Bærumsmarka

<p><strong> </strong></p><p>– Stien er bygget med doseringer og noen innlagte elementer. Den er ikke så vanskelig å sykle, kanskje litt over nybegynnernivå. Den kan delvis sykles opp, men nedover går det så det griner, forteller stibyggersjef Fred Syversen om den nye stien «Napen» til terrengsykkel.no. </p><div class="factboxwrap">
<h3>STIPATRULJEN</h3>
<div class="factbox">
<p>E2E3: <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelreiser/europa/heisbasert-stisykling-i-lenzerheide' target='_self'>Sveits</a> - del 2</p>
<p>S2E2: <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelreiser/europa/heisbasert-stisykling-i-lenzerheide' target='_self'>Sveits</a> - del 1</p>
<p>S2E1: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-molde/stitesting-i-smellvakre-molde' target='_self'>Molde</a></p>
<p>S1E6: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/pioneren-i-oestmarka' target='_self'>Østmarka, Oslo</a></p>
<p>S1E5: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-aal/landets-raaeste-sykkeldestinasjon' target='_self'>Nesbyen</a></p>
<p>S1E4: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/se-paa-stiene-i-trysil-naa/se-paa-trysil-naa' target='_self'>Trysil</a></p>
<p>S1E3: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-skeikampen/luftige-skeikampen' target='_self'>Skeikampen</a></p>
<p>S1E2: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dramatikk-i-frognerseteren' target='_self'>Frognerseteren</a></p>
<p>S1E1: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-aal/vaar-egen-stipatrulje' target='_self'>Ål i Hallingdal</a></p>
</div>
</div><p>Nylig var Stipatruljen og Henrik Ulleland på plass for å teste den nye flytstien som de har brukt to å på å lage. Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftinga Sogn &amp; Fjordane har gitt økonomisk støtte til prosjektet. </p><p>– Det begynte med at vi syns det var kjedelig å sykle asfalt ned fra Himalayastien. Men så fikk høre at det fantes et dyretråkk nedover fjellsiden fra der Himalayastien slutter. Den fant vi etter en del fram og tilbake, men den var veldig gjengrodd og i ganske rufsete stand med mye stein, forklarer Syversen som har vært inne med et iherdig mannskap som har bygget både for hånd og maskin. Nå er det altså klart for en sammensatt som byr på både fart og flyt. </p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/tilbake-i-trondheim' target='_self'>Se alle innslagene av Stipatruljen</a></strong></p>


STPATRULJEN (S2E4): Stipatruljen har vært på Stryn og syklet den helt nye «Napen» med skilegenden Fred Syversen. 

På nybygde stier i Nordfjord

<p>Oslomarka er enorm og har masse bra sykling å by på.</p><p>Stiene i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo' target='_self'>Oslomarka</a> er utgangspunktet for terrengsykkel.no.</p><p>De som startet nettstedet i 2001 begynte å sykle her og noe av poenget bak prosjektet "terrengsykkel.no" var å formidle disse opplevelsene til andre.</p><p>Å ta for seg alt, vil være alt for voldsomt, så vi gir deg her verktøyene du trenger for å få en bra dag i marka, samt hvilken type stisykling du kan forvente å få.</p><p>En tur til hovedstaden kan enkelt kombineres med en ganske aktiv ferie, hvor du bruker tid på å oppdage stier i marka på dagen, bader i et av de hundrevis av små vannene rundt omkring og drikker en solo på en av markastuene med servering, hvor en del av stuene drives av DNT med egne private drivere. Dagen avslutter du med en bedre middag på en av Oslos mange restauranter.</p><p>Hvis du blir sliten av å tråkke selv, kan du også legge inn en dag i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-drammen/komplett-guide-til-drammen-bike-park' target='_blank'>Drammen Bike Park</a>, som er en kort kjøretur fra Oslo. </p><p> </p><p><strong>Stisykling i Oslo </strong></p><p>I Oslomarka er de viktigste stiene merket og også i større og mindre grad, vedlikeholdt av DNT / Skiforeningen. Disse stiene kan du kjenne igjen ved at du titt og ofte vil se trær med en rød eller blå ring rundt seg. Blå markerer tursti, mens rød markerer langrennsløype.</p><p>Det kan derfor være mer fordelaktig å følge de blå stiene for å unngå bomturer, da de fleste rødmerkede stier går over myrer. I Oslo er det vanlig å snakke om blåsti, og da er det de DNT-merkede vandrestiene det er snakk om.</p><p>Store skogområder som har blitt brukt i mange år, legger et bra grunnlag for et rikt nettverk av stier. I tillegg til stiene som allerede er merket av DNT og Skiforeningen, fins det flere andre stier og tråkk som ikke er merket og som heller ikke eksisterer på kartene.</p><p>Lokale syklister som er godt kjent i marka setter gjerne sammen sine egne favoritt-turer som består av merkede og ikke merkede stier. Ofte kan favorittene faktisk være holdt hemmelige for registrering via ulike digitale verktøy.</p><p>Et godt kollektivtilbud gjør det også mulig å bruke t-bane som et middel for å redusere antall høydemeter oppover og bortover til enkelte steder. Dette gjelder først og fremst for sykling i Frognerseteren (LINK), Sognsvann samt t-banestoppene Oppsal, Bøler, Skullerud og Hellerud, så er fine utgangspunkt for stisykling i Østmarka.</p><p>..og hvis du lurer på om det er <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel/naa-er-det-lov-aa-sykle-med-elsykkel-i-oslomarka' target='_blank'>tillatt å sykle med elsykkel i Oslomarka</a> - så er det foreløpig det. Flere aktører driver også med utleie av elsykler og et googlesøk hjelper deg et godt stykke på vei.</p><p> </p><p>Oslomarka kan deles inn i tre ulike geografiske områder, og dette gjør det også enklere å orientere seg: </p><ul>
<li>Østmarka </li>
<li>Lillomarka </li>
<li>Nordmarka </li>
</ul><p>Østmarka er et adskilt område i sørøst, mens Lillomarka og Nordmarka henger sammen. Mot vest går Nordmarka over i Bærumsmarka.</p><p> </p><p><strong>Østmarka</strong></p><p>Østmarka ligger kanskje ikke overraskende - øst for Oslo, og er et spesielt godt egnet område for stisykling, med mange lettsyklede stier og langsgående svabergrygger som er morsomme å sykle på.</p><p>Et bra utgangspunkt for stisykling i Østmarka er parkeringen ved Østmarksetra eller Skullerudstua. Området er også arena for et av Norges største terrengsykkelritt - Terrengsykkelrittet.</p><p>Stinettverket her brukes flittig av Oslobaserte syklister. Her ligger også <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-stisykling-i-pioneren-i-oestmarka-utenfor-oslo' target='_blank'>Oslos første sammenhengende, tilrettelagte terrengsykkelsti – Pioneren</a>. Sykkelstien er bygd av NOTS og strekker seg 8 km fra Rustadsaga til Skullerud. Hovedmålet med stien var å avlaste blåstiene som blir brukt av turgåerne, samt gi mindre stislitasje og brukerkonflikter.</p><p>I samme område ligger også <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dette-er-trulsrunden-i-oestmarka' target='_blank'>Trulsrunden</a> som er en 4 km lang kompimert versjon av Østmarka og her kan du forvente svabergsykling, teknisk knot samt flytpartier.</p><p>Andre forslag til fine runder du kan sykle er <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-rustadsaga-sandbakken' target='_blank'>Rustadsaga - Sandbakken</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-lutvannrunden' target='_blank'>Lutvannrunden.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-trulsrunden-1-crop1280/8045750-1-nor-NO/stisykling-trulsrunden-1-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stisykling i østmarka, trulsrunden" title="TRULSRUNDEN: En leken variert runde i Østmarka." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRULSRUNDEN: En leken variert runde i Østmarka.</div>            
    
    
    
</div><p>I tillegg til å være full av flotte stier, er også Østmarka full av historie. Stiene her er alt fra vanlige oppgåtte turstier, til gamle rideveier og stier som ble brukt under krigen for å komme seg til og fra Sverige.</p><p>Sykkelturen din i Østmarka kan gjerne avsluttes på den betjente markadtuen Skullerudstuda hvor det blant annet serveres pizza.</p><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='990' height='293' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=%C3%B8stmarksetra&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a href='https://www.embedgooglemap.net/en/'>embed google maps</a></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:293px;width:990px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:293px;width:990px;}</style></div><p><strong> </strong></p><p><strong>Lillomarka</strong></p><p>Lillomarka ligger idyllisk til nord for Oslo - midt mellom Østmarka og Nordmarka, og byr på en fin liten kombinasjon av det de øvrige markaområdene har å by på. Lillomarka er kjent for tett skog og bratt og kupert landskap og byr på et rikt nettverk av stier. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oslo-2/8045746-1-nor-NO/oslo-crop980.jpg" width="980" height="584"  style="border: 0px;" alt="stisykling vettakollen" title="KNOTETE: Lillomarka kan by på kupert landskap med bratte tekniske partier. Foto: Ola Paaske Gulbrandsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KNOTETE: Lillomarka kan by på kupert landskap med bratte tekniske partier. Foto: Ola Paaske Gulbrandsen</div>            
    
    
    
</div><p>Isdammen parkering er et perfekt utgangspunkt for sykling i Lillomarka og herfra kan du nå flere av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-lillomarka-fra-aarvoll' target='_blank'>“lillo-klassikerene”</a>. Kort vei fra parkeringen på Isdammen ligger også Årvollåsen og Grefsenkollen. Her finner du flere stier som byr på både teknisk, bratt og flytpreget stisykling. Her vil du i stor grad sykle opp, for å sykle ned igjen. Vær obs - det er mange turgåere i disse områdene da de ligger nært bebyggelse.</p><p>Fra Årvoll har du også kort vei til området som ligger nord for Kjelsås og øst for Maridalsvannet. Her kan du finne <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stisykling-langs-indrefileten-i-maridalens-oestside-i-oslomarka' target='_blank'>indrefileten i Maridalens østside</a>. </p><p>Utfartsparkeringen fra Kjelsås er også et godt utgangspunkt til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-lillomarka-fra-kjelsaas' target='_blank'>fine stier i Lillomarka.</a></p><p>Betjente markastuer du kan besøke på turen din er følgende: Lilloseter - hvis du sykler stier i området Årvoll og nordover, ligger lilloseter vakkert plassert et stykke inn i marka og kan være en bra plass for en liten pust i bakken.</p><p>Restauranten på Grefsenkollen er en bra plass å avslutte turen og her har du utsikt over hele Oslo. Her kan du velge å spise i restauranten som har uteservering, eller bestille take-away pizza og sette deg i gresset utenfor. De har også alkoholservering.</p><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='990' height='293' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=isdammen&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a href='https://www.embedgooglemap.net/en/'>embed google maps</a></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:293px;width:990px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:293px;width:990px;}</style></div><p><strong> </strong></p><p><strong>Nordmarka</strong></p><p>Nordmarka er også et populært område for stisykling i Oslo. Nordmarka strekker seg fra nordvest for Oslo og området rundt Sognsvann. </p><p>Med for Sognsvann som utgangspunkt kan du sykle alt i f<a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-skjennungstua-vettakollen' target='_blank'>ra korte runder</a> til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-kikut' target='_blank'>lange dagsturer på sti</a>, knapt uten å treffe grusvei en eneste gang. I området Sognsvann er det også svært mange turgåere, så det kan lønne seg å komme seg litt ekstra langt innover for å slippe det verste trykket.</p><p>Ønsker du å ta noen ekstra høydemeter i starten uten å jobbe hardt for det, kan t-banen til Frognerseteren være et bra alternativ. Ved Frognerseteren finner du også et nettverk av bygde stier som er mer egnet for utforsykling. Runden <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-skjennungstua-vettakollen' target='_blank'>Skjennungstua - Vettakollen</a> er et bra alternativ dersom du tar t-banen opp til Frognerseteren.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14121390' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>Stiene i Nordmarka er generelt ganske tekniske, med noen unntak. Turene i Nordmarka byr i stor grad på kupert terreng eller lange klatringer før du snur og sykler tilbake med mer fart og flyt. Det er også flere markastuer i området som gjøre det mulig å legge inn en velfortjent hvilepause.</p><p>Ønsker du å bli bedre kjent med Nordmarka, kan det være fint å begynne ved Sognsvann (hit kan du kjøre eller ta t-bane), og begynne med stiene der. Stedet «Grinda» er også et populært utgangspunkt, og her kan du finne mer nybegynnervennlige stier. Grinda ligger på Korsvoll og er en populær inngangsport til marka for bebobere i området.</p><p>Hit kommer du ved å følge Maridalsveien nordover før du tar til venstre opp Carl Kjelsens vei, og så til høyre på Peder Ankers vei. Grinda ligger da i enden av Peder Ankers vei. Hvis du trykker inn "Grindajordet" på GPS'en din. Vil den ta deg hit.</p><p>Betjente markastuer du kan besøke på turen din er følgende: Ullevålseter - denne hytta drives av familien til Pål Anders Ullevålseter og her er alle pokalene hans stilt ut.</p><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='990' height='293' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=sognsvann%20parkering&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a href='https://www.embedgooglemap.net/en/'>embed google maps</a></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:293px;width:990px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:293px;width:990px;}</style></div><p> </p><p><strong>Stivett i Oslo </strong></p><p>Oslomarka er arena for mange ulike brukergrupper og hvis du sykler her må du regne med å møte på andre folk. </p><p>Det er cirka 400 000 brukere av Oslomarka og dette legger følgelig mye press på de mest bebyggelsesnære områdene. Derfor kan det være lurt å søke innover i marka. Bruk gjerne grusveiene for å komme deg enkelt innover til områder hvor det ferdes mindre folk.</p><p>Populære utfartssteder som kan unngås på typiske populære tidspunkt: Sognsvann og Østmarka. </p><p> </p><p><strong>Verksteder </strong></p><p>Oslo har mange sykkelbutikker og verksteder. Hvor mye spesialkompetanse som finnes på stisykler vil variere, men du kan regne med å få hjelp til å løse de fleste problemer.</p><p>Både Oslo Sportslager, Sørensen sykler, VeloCity, Birk Sport, BC Verksted og mange andre har verksteder. Et stalltips kan være å ringe før du drar hvis du må bestille time. I perioder av sykkelsesongen kan det være lang ventetid hos flere verksteder.</p><p> </p><p><strong>Kartfunksjoner for å finne fram</strong></p><p>Siden det er mange entusiaster i Oslo og omegn, er også stiene her godt dokumentert. For å finne fram kan du eksempelvis ta i bruk digitale verktøy som <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava' target='_self'>Strava</a> etc, som gir deg informasjon, GPS-spor og gradering av stiene i Oslomarka; </p><p><a href='https://trailguide.net/' target='_blank'>Trailguide</a> </p><p><a href='https://www.strava.com' target='_self'>Strava</a> </p><p><a href='https://mtbmap.no/#13/59.9906/10.8008' target='_blank'>Mtbmap</a> </p>


Oslomarka er full av fantastisk stisykling av ulik vanskelighetsgrad. Vi gir deg verktøyene du trenger for å finne de beste sykkelturene i Oslomarka, samt hva du kan forvente av de ulike marka-områdene på terrengsykkel. 

Stisykling i Oslo

Noe av den beste stisyklingen i Norge finner du i Oslo

<p>Er du nybegynner på stisykkelen og ser etter gode tips? Eller ønsker du bare å friske opp teknikken på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisyklingen</a>? </p><p>Dette er forhåpentligvis første og siste gang terrengskolen beveger seg ut på asfalten - men det er av gode grunner.</p><p>Sykkelekspert Mørstad har lagt opp til et lite <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening' target='_self'>treningsprogram</a> der han metodisk viser oss hvordan vi skal svinge sykkelen.</p><p>Det høres kanskje enkelt ut, men det er mye som skal være på plass før du kan si at svingen var perfekt.</p><p>Derfor våger vi også å si at dette innslaget passer for alle. </p><p>Når du føler deg litt tryggere på teknikken er det på tide å ta de nye ferdighetene ut på stien, og kanskje jobbe med noen av de <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/fem-feil-stisyklister-gjoer' target='_self'>vanligste feilene stisyklister gjør</a>. Er du <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/tips-til-steder-aa-sykle-for-nybegynnere' target='_self'>nybegynner finnes det mange fine steder å sykle</a>. </p><p><strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen' target='_self'>Se alle episodene av Terrengskolen her</a></strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=13831038' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><p><strong>TERRENGSKOLEN</strong></p><p><em>Terrengskolen er FFTVs serie med sykkelekspert Aslak Mørstad som programleder. Serien tar for seg temaer som teknikk for stisyklister, <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr' target='_self'>utstyr</a>, vedlikehold og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/faa-orden-paa-styreoppsettet' target='_self'>oppsett av sykkel</a>. </em></p>


Hvordan kan både nybegynnere og erfarne syklister få bedre svingteknikk? Programleder Aslak Mørstad går grundig til verks når han skal vise oss hvordan sykkelen egentlig skal svinges.


Slik får du bedre svingteknikk på terrengsykkel

Svingteknikk ABC

<p>Sørlandet er kjent for gode sykkelforhold tidlig, og i år er ikke noe unntak. Så langt i påska er stiene i i Arendalsområdet så gode som noen gang. </p><p>– Det var skikkelig sommerfølelse med 18 grader, sol og fønvind, så det var et perfekt sted å få syklet seg inn for sesongen. Jeg merker jo at teknikken er litt rusten etter en <a href='https://www.terrengsykkel.no/enduro/tjuvstarter-stisykkelsesongen-paa-zwift' target='_blank'>lang vinter på Zwift</a>, sier Marna Omre. </p><p>Omre er en av ildsjelene bak i stisykkelgruppa <a href='https://www.terrengsykkel.no/enduro/ny-enduro-og-stisykkelgruppe-for-jenter' target='_blank'>Herja endurolaug</a>, og denne uka åpnet hun og flere av Herja-jentene stisykkelsesongen i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal/stisykling-i-arendal' target='_blank'>Arendal</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/marna-omre-tungvekteren-mars-2021/9433429-1-nor-NO/marna-omre-tungvekteren-mars-2021-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Marna Omre stisykling i Tungvekteren i Arendal i påsken" title="SOMMERFØRE: Marna Omre melder om helt snø- og isfrie forhold i Tungvekteren. Foto: Sondre Arneberg" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOMMERFØRE: Marna Omre melder om helt snø- og isfrie forhold i Tungvekteren. Foto: Sondre Arneberg</div>            
    
    
    
</div><p>Først syklet de i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal/stiguide-til-tungvekter-runden' target='_blank'>Tungvekteren</a>, der det har vært <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/stibyggeren-jan-fasting' target='_blank'>bygget og tilrettelagt stier i mange år</a> og det er mye å velge i både av type sti og vanskelighetsgrad. </p><p>– Tungvekteren har et virvar av stier, så her kan man kose seg lenge. Det er også bygget en hopplinje med litt større hopp og dropp for de som vil drive med det, sier Omre. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/linda-loenmo-tungvekteren-mars-2021/9433433-1-nor-NO/linda-loenmo-tungvekteren-mars-2021-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Stisykling i tungvekteren i Arendal i påsken" title="TUNGVEKTEREN: Linda Lønmo på tur i Tungvekteren tirsdag. Foto: Marna Omre" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TUNGVEKTEREN: Linda Lønmo på tur i Tungvekteren tirsdag. Foto: Marna Omre</div>            
    
    
    
</div><p>Torsdag prøvde de seg på ukjent terreng i Åsbieskogen, som ligger nedenfor Arendal sentrum, etter anbefaling fra lokale stisyklister de møtte på parkeringsplassen til Tungvekteren. Det frister til gjentakelse. </p><p>– Terrenget i Åsbieskogen er ganske likt det i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal/her-kan-folk-komme-og-proeve-ting-de-har-sett-paa-youtube' target='_blank'>Tungvekteren</a>, med noen crux, hopp og dropp, og veldig fine stier. Det er også veldig fint å bruke grusveier til å sykle oppover, og så sykle stier nedover i Åsbieskogen, sier Omre.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/marna-omre-aasbieskogen-april-2021/9433437-1-nor-NO/marna-omre-aasbieskogen-april-2021-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Stisykling I Åsbieskogen Arendal" title="ÅSBIESKOGEN: Marna Omre lot seg imponere av stiene i Åsbieskogen utenfor Arendal. Foto: Jon Terje Svendsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ÅSBIESKOGEN: Marna Omre lot seg imponere av stiene i Åsbieskogen utenfor Arendal. Foto: Jon Terje Svendsen</div>            
    
    
    
</div><p>Både Tungvekteren og Åsbieskogen har stier som passer for de fleste, fra ferske til drevne stisyklister. Omre legger til at begge områdene også egner seg godt for å sykle med elsykkel. </p><p>Arendal og Sørlandet er slett ikke de eneste stedene i Norge som tradisjonelt har gode forhold for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisykling</a> tidlig. I <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stroekne-forhold-for-stisykling-paa-soerlandet-i-paasken' target='_blank'>Kristiansand</a> er det også strøkent fortida. I <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen/her-kan-du-drive-med-stisykling-i-bergen-i-paasken' target='_blank'>Bergen</a> er alt av stier i lavlandet is- og snøfritt, og i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/klar-for-koronapaaske-nummer-to-med-stisykling-i-oslo' target='_blank'>Østmarka</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/naermest-piggfrie-forhold-i-soermarka' target='_blank'>Sørmarka/Kolbotn</a> er det mye bart. </p><p>Her er fem steder du kan <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/5-steder-du-kan-starte-stisykkelsesongen' target='_blank'>starte stisykkelsesongen</a>.   </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/marna-omre-aasbieskogen-2021/9433441-1-nor-NO/marna-omre-aasbieskogen-2021-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Stisykling I Åsbieskogen Arendal" title="VARIERT: I Årsbieskogen er det mye variert terreng å velge mellom for de som er glad i stisykling, sier Marna Omre som bruker påsken på sykkel i Arendalsområdet. Foto: Sondre Arneberg" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VARIERT: I Årsbieskogen er det mye variert terreng å velge mellom for de som er glad i stisykling, sier Marna Omre som bruker påsken på sykkel i Arendalsområdet. Foto: Sondre Arneberg</div>            
    
    
    
</div>


Stiene i Tungvekteren og omliggende områder er helt snø- og isfrie, tørre og fine, og med 18 grader, sol og fønvind, var det riktig sommerlig i Arendal denne uka. 

Prima forhold for stisykling i Arendal i påsken

<p>Pionéren er en av de mest omtalte sykkelstiene i Norge.</p><p>I denne saken skal vi se nærmere på historien til denne stien, og du får vite det du trenger hvis du har tenkt å sykle den tilrettelagte stien i Østmarka utenfor Oslo. </p><p>For å rydde i begrepene først: Pionéren er altså navnet på en sti-runde for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> i Østmarka. Stien ble bygd under navnet «Skullerudprosjektet», men navnet på denne sti-runden er altså Pionéren.</p><p>Pionéren er <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo' target='_self'>Oslomarkas</a> første sammenhengende, tilrettelagte terrengsykkelsti, totalt 8km fra Rustadsaga til Skullerud.</p><p>Natursykkelstien er et pilotprosjekt for bærekraftig og aktivt friluftsliv. Avlastning av blåmerket sti vil gi mindre stislitasje og færre brukerkonflikter.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/10-52-032/6738919-1-nor-NO/10-52-03-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="HÅNDVERK: Pionéren er i all hovedsak bygget for hånd med stedegnede materialer og masse. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p>Forprosjektet startet i 2014 med å planlegge rute, og noen dugnader med enkle tiltak.</p><p>Rundt påsketider 2015 fikk Skullerudprosjektet tillatelsen til å gå i gang for fullt, og første spadetak ble tatt slutten av april 2015. Det er lagt ned over 3000 arbeidstimer i selve hovedprosjektet, samt en betydelig frivillig innsats i forprosjektet.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-31-01/6738758-1-nor-NO/09-31-01-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="ÅPNING: Pionéren ble offisielt åpnet i 2015. Foto: Snorre Veggan."  />            
    
    
    
</div><p>Skullerudprosjektet ble drevet av NOTS (Norsk organisasjon for terrengsykling), med prosjektleder Bjørn Enoksen i spissen. Det er delvis finansiert av Sparebankstiftelsen DNB, og bygd på dugnad. Store deler av Pionéren brukes i Terrengsykkelrittet, og det var nettopp en del av kriteriene for tildelingen av sparebankmidler.</p><p>Pionéren består av flere stier og segmenter, men utgjør til sammen en runde. Den komplette runden ser du her (LINK), og på mtbmap.no finner du en oversikt over flere av segmentene.</p><p> <strong> </strong></p><p><strong>Terrengsykkels Stipatruljen har også besøkt Pionéren:</strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14542611' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><a></a><h4><strong>Komme seg dit</strong></h4><p>Skal du sykle Pioneren er det i all hovedsak fire måter å komme seg til stien i Østmarka på. Felles for dem alle, er at de kan ta deg til Rustadsaga Sportsstue, som er utgangspunktet for Pioneren.</p><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='1024' height='237' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=Rustadsaga%20sportsstue&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a href='https://www.pureblack.de'></a></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:237px;width:1024px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:237px;width:1024px;}</style></div><p><em>Sykle </em></p><p>Kanskje det mest åpenbare, og hvertfall mest miljøvennlige valget. Fra Oslo sentrum bruker du 30-40 minutter ut til Rustadsaga.</p><p><em>T-bane</em></p><p>T-banen er praktisk hvis du skal sykle sti i Oslo, egentlig uansett hvor. Du kan for eksempel ta linje 1 til Frognerseteren og sykle i Nordmarka, og du kan ta linje 4 til Ammerud og sykle i Lillomarka. Skal du derimot sykle Pioneren, er det linje 3 i østgående retning som gjelder. Bogerud og Skullerud er begge t-banestopp som er i nærheten av Rustadsaga.</p><p><em>Buss </em></p><p>Buss nr 70 går fra Jernbanetorget til Skullerud, herfra kan du sykle til Rustadsaga.</p><p><em>Bil</em></p><p>I Oslo er kollektivtrafikken å foretrekke, spesielt rundt alt som heter rushtid. Skulle du av ulike grunner likevel velge bilen, er det parkeringsplasser både ved Skullerudstua, Haraløkka og Skullerud Skole det går an å benytte. Fra alle disse er det en kort bit på grusvei til Rustadsaga.</p><p> </p><a></a><h4><strong>Hvordan finne stien</strong></h4><p>Bra jobba! Du har kommet deg til Rustadsaga Sportsstue. Dette er et godt utgangspunkt for å sykle Pioneren, men det er selvfølgelig andre måter å komme seg dit på.</p><p>Fra Rustadsaga følger du grusveien på sørsiden av Nøklevann noen hundre meter. I en venstresving vil du se et lite skilt i veikanten – her begynner stien Bukkene Bruse, som er en blåmerket sti med gul utheving på dette kartet:</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-27-01/6738742-1-nor-NO/09-27-01-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="SLIK FINNER DU PIONEREN: Ved det røde krysset på dette kartet begynner stien.Skjermdump: mtbmap.no"  />            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p><p>Man kan sykle Pioneren på flere måter, men et eksempel kan være å <strong><a href='https://trailguide.net/1604' target='_self'>følge denne ruta på Trailguide.no:</a></strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-34-06/6738799-1-nor-NO/09-34-06-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="FØRSTE TEGN: Se etter dette skiltet når du sykler på grusen innover fra Rustadsaga. Foto: Snorre Veggan."  />            
    
    
    
</div><p>  </p><a></a><h4><strong>Er Pionéren vanskelig?</strong></h4><p>Tja. Det kommer jo helt an på ferdighetsnivået ditt. Pioneren kan man si holder vanlig Østmarka-standard, det vil si at den er teknisk. Har du for eksempel bare syklet i anlegg som Trysil eller lignende, må du forvente at Pioneren er vesentlig mer krevende.</p><p>Det fine med Pionéren, er at du kan stykke den opp. Vil du for eksempel bare ha en innføring i hva det vil si å sykle sti, kan det første partiet som heter Bukkene Bruse være mer enn nok. Underlaget er stort sett jord med innslag av røtter og stein jevnt og trutt, og det er veldig få partier hvor du får helt jevne flytstier.</p><p>Du vil helt klart ha en best opplevelse med å sykle en fulldempet stisykkel, men det er selvfølgelig ikke noe i veien for å bruke en halvdemper.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-33-25/6738795-1-nor-NO/09-33-25-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="VANSKELIG? Om du har syklet litt i terrenget før, vil du klare å mestre store deler av Pionéren, men den har også krevende partier. Foto: Snorre Veggan."  />            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4><strong>Kjekt å vite:</strong></h4><p><strong>Mat/drikke:</strong></p><p>Både Rustadsaga og Skullerudstua Sportsstuer er egnet sted for en bolle og/eller kaffe i forbindelse med turen. Her får du også kjøpt tursnacks.</p><p>Har du behov for å vaske sykkelen etter tur, finnes det bensinstasjon på Bøler med vaskestasjoner.</p><p><strong> </strong></p><p><strong>Savner du noe? Har vi glemt noe? Tips oss ved å sende en </strong><strong><a href='mailto:redaksjon@terrengsykkel.no' target='_self'>mail til redaksjonen.</a></strong><strong> </strong></p><p><strong>Alle sakene vi har skrevet om </strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-stisykling-i-pioneren-i-oestmarka-utenfor-oslo' target='_self'><strong>Pioneren finner du her</strong></a><strong>, og </strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dugnadsfinale-i-pioneren' target='_self'><strong>Skullerudprosjektet her.</strong></a></p>


Alt du trenger å vite om Pioneren, stien som ligger i Østmarka i Oslo. Her får du tips til hvordan du finner stien som er tilrettelagt for stisykling. Hvordan du finner fram, og hvordan du planlegger turen både før- og etter. 

Alt du trenger å vite om stisykling i Pioneren i Østmarka utenfor Oslo.

Alt du trenger å vite om Pioneren

<p>Nå er det endelig bart og isfritt nok i de fleste av stiene på østsida av Nesbyen. </p><p>– Vi har hatt en del tjukke issvuller som har tint sent i år, men nå begynner det å hjelpe. På østsida er det mye som er mer eller mindre helt bart nå, men det er greit å ta det litt pent den første turen, i tilfelle det skulle ligge igjen noe is her eller der, sier Ove Grøndal i Trailhead Nesbyen til Terrengsykkel. </p><p>Nesbyen er kjent som Norges endurohovedstad og har fått et <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/tips-til-stisykling-i-nesbyen' target='_blank'>rykte for heftig nedoverterreng</a> for drevne <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisyklister</a>. Men mange av stiene egner seg like godt ferske som for erfarne stisyklister, og Grøndal trekker spesielt fram den nye maskinbygde stien Ravinde i den sammenheng. Stien byr på flyt og doserte serpentinsvinger og utsikt over hele dalen.</p><p>– Denne stien er et must i Nesbyen. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/er-den-ravinde-i-nesbyen-norges-raaeste-sti-for-stisykling' target='_blank'>Ravinde er en av landets råeste stier</a> og fungerer for de fleste nivåer. Den begynner med vanskelighetsgrad mørkerødt og blir gradvis rød, før den går over til blå gradering på slutten. Men totalt sett har den rød gradering, sier Grøndal, som selv har bygget den. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/den-ravinde-nesbyen-stisykling-1/9430454-1-nor-NO/den-ravinde-nesbyen-stisykling-1-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Den Ravinde stisykling i Nesbyen" title="FOR ALLE: Den Ravinde, Nesbyens nye maskinbygde nedoversti, har gradering fra rød på toppen til blå mot slutten og passer stisyklister på ulike nivåer. Foto: Ove Grøndal." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOR ALLE: Den Ravinde, Nesbyens nye maskinbygde nedoversti, har gradering fra rød på toppen til blå mot slutten og passer stisyklister på ulike nivåer. Foto: Ove Grøndal.</div>            
    
    
    
</div><p>Slik forholdene er nå anbefaler Grøndal også Norgescupløypa og stien som kalles Klassikeren, i tillegg til nedre del av Ravinde. </p><p>– Norgescupløypa har bra forhold, og Klassikeren er, vel en klassiker i Nesbyen. Den nedre delen av Ravinde fra der Norgescupløypa kommer innpå er også åpen, men den øvre delen har fortsatt noen store ispartier. Dessuten er stien veldig bløt der, så den har ikke så godt av å kjøres ennå, sier han. </p><p>I tillegg til de soleksponerte stiene på østsida av dalen, er også pumptracken i Nesbyen nå snøfri. Der måtte Knut Lønnqvist i Trailhead Nesbyen riktignok hjelpe til litt. Før starten av palmehelga <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/her-snoefreser-de-pumptracken-i-nesbyen' target='_blank'>tok han snøfresen fatt og rydda unna</a> det som var igjen av snø i anlegget.   </p><p>I løpet av de neste årene skal det for øvrig <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_blank'>bygges mye sti i Nesbyen</a>, inkludert den 15 kilometer lange stien fra Syningen på 1100 meter over havet ned til sentrum i Nesbyen og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/trailhead-nesbyen-fikk-kontrakten-paa-nordens-lengste-sykkelsti' target='_blank'>blir Nordens lengste sti av sitt slag</a> når den står ferdig. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/er-den-ravinde-i-nesbyen-norges-raaeste-sti-for-stisykling-crop1280/9430458-1-nor-NO/er-den-ravinde-i-nesbyen-norges-raaeste-sti-for-stisykling-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Den Ravinde stisykling i Nesbyen" title="HEFTIG: Den Ravinde byr på både utsikt og utfordringer, og kan være Norges heftigste sti av sitt slag. Slik så det ut da Terrengsykkel testet stien i fjor. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HEFTIG: Den Ravinde byr på både utsikt og utfordringer, og kan være Norges heftigste sti av sitt slag. Slik så det ut da Terrengsykkel testet stien i fjor. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div>


Stiene på østsida av Nesbyen er kjent for å bli tidlig bare om våren, og nå er det klart for sykling uten pigger også i nedre del av bygdas nyeste maskinbygde nedoversti Den Ravinde. 

Nå er det bart i Nesbyen 

<p>Stiene i lavlandet i og rundt Trondheim trenger en skikkelig tørkeperiode med flere dager med opphold før de kan sykles på. Slik der er nå, vil stisyklingen kunne føre til slitasje og skader på naturen. </p><p>– Det er en del bare stier her nå, men det er jevnlig påfyll av nedbør og for lite tørke mellom bygene, så det er foreløpig veldig bløtt og sårbart i terrenget. Vi trenger en sammenhengende tørkeperiode på flere dager før stiene er klare for sykling, sier Erik Skontorp Hognes i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/trondheim-investerer-i-stibygging' target='_blank'>NOTS Trondheim.</a> </p><p>Det gjelder både <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim' target='_blank'>naturlige stier i terrenget </a>og de tilrettelagte stiene <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/dette-er-nilsbyen-terrengsykkelpark' target='_blank'>det nyetablerte sykkelanlegget i Nilsbyen</a>. </p><p>Skontorp Hognes oppfordrer derfor <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisyklistene</a> til enten å trekke i høyden der de fortsatt kan sykle med fatbike og pigger på vinterføre. I den sammenheng foreslår NOTS Trondheim for eksempel området ved Kobberdammen.</p><p>– Anbefalingen for påska må bli å søke opp i høyden tidlig for å utnytte nattefrosten, eller å finne de aller tørreste og mest robuste stiene, sier Skontorp Hognes. </p><p><strong>Bruk kreftene på stibygging</strong><br>Alternativt foreslår NOTS Trondheim å bruke kreftene på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_blank'>stibygging og vedlikehold</a> inntil forholdene tillater sykling på favorittstiene. </p><p>– Jeg oppfordrer for øvrig alltid til å <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/trondheim-investerer-i-stibygging' target='_blank'>ta en tur ut i terrenget for å styrke stiene med drenering og steinsetting</a> når det klør etter å komme seg ut før stiene er klare, sier Skontorp Hognes.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kobberdammen-trondheim/9428323-1-nor-NO/kobberdammen-trondheim-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Fatbikeforhold på Kobberdammen Trondheim" title="VINTERSYKLING: Rundt Kobberdammen i Trondheim er det forsatt fine forhold for vintersykling. Foto: Morten Karlsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINTERSYKLING: Rundt Kobberdammen i Trondheim er det forsatt fine forhold for vintersykling. Foto: Morten Karlsen</div>            
    
    
    
</div>


Selv om våren i lavlandet kan friste stisyklistene i Trondheimsområdet til å lete etter stier der de kan sykle på barmark i hjemmepåsken, ber NOTS Trondheim om tålmodighet. 

NOTS Trondheim ber stisyklistene unngå sårbare stier i lavlandet 

<p>Trond Dyrnes melder om 90 prosent piggfrie forhold på stiene i Sørmarka. </p><p>Med unntak av enkelte skiløyper, begynner ferdselsårene i skogen i området rundt Langhus å bli bare. </p><p>– Jeg ville styre unna rødmerkede traséer der det har vært kjørt skispor i vinter, der er det fortsatt ganske isete. Stiene er mye bedre, sier Dyrnes etter stituren i Sørmarka søndag formiddag. </p><p>Søndagens runde gikk i området rundt Langhus fra Siggerud vestover til Bukkestitjern, rundt Verpåsen og Kolabånnåsen. </p><p>– Stiene her er ikke altfor tekniske og passer de fleste nivåer. Det er mye fin flytsti, særlig fra Verpåsen til Bukkestitjern, sier Dyrnes. </p><p>Totalt var turen rett under 11 kilometer med 191 høydemeter, og tok halvannen time. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-siggerud-trails-trond-dyrnes/9427978-1-nor-NO/stisykling-siggerud-trails-trond-dyrnes-crop980.jpg" width="980" height="828"  style="border: 0px;" alt="Stisykling Sørmarka" title="NESTEN ISFRITT: Nesten 11 kilometer og 191 høydemeter på flytstirunden i Østmarka til stisykkelentusiasten Trond Dyrnes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NESTEN ISFRITT: Nesten 11 kilometer og 191 høydemeter på flytstirunden i Østmarka til stisykkelentusiasten Trond Dyrnes.</div>            
    
    
    
</div><p>Forholdene skifter imidlertid fort på denne tida av året: For bare to uker siden var det imidlertid <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbike-folket-jubler-over-vinterens-retur' target='_blank'>full vinter i samme område</a>. Fortsatt vinter der du sykler? Her finner du <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-sykle-sti-paa-vinteren' target='_blank'>alt du trenger å vite om stisykling på vinterføre</a>. </p><p>Det er absolutt ikke bare Sørmarka som har fine forhold for stisykling for tida. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/klar-for-koronapaaske-nummer-to-med-stisykling-i-oslo' target='_blank'>Østmarka i Oslo har også mange snøfrie stier</a>. </p><p>Vil du bruke påsken til å legge inn en dose solid trening inn mot stisykkelsesongen? <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/slik-finner-du-vaarformen-med-lange-og-harde-stiturer' target='_blank'>Slik får du fart på stisykkelformen</a>.   </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/siggerud-stisykling-trond-dyrnes-1/9427974-1-nor-NO/siggerud-stisykling-trond-dyrnes-1-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling Sørmarka" title="NESTEN ISFRITT: - Endelig er det 90 prosent piggfrie forhold i Sørmarka, spesielt hvis du styrer unna skiløypene, sier stisykkelentusiasten Trond Dyrnes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NESTEN ISFRITT: - Endelig er det 90 prosent piggfrie forhold i Sørmarka, spesielt hvis du styrer unna skiløypene, sier stisykkelentusiasten Trond Dyrnes.</div>            
    
    
    
</div>


Våren er definitivt i anmarsj i lavlandet. Legger du opp turen med omhu kan du sykle uten pigger i området rundt Langhus nå.  

Nærmest piggfrie forhold i Sørmarka 

<p>Trulsrunden er en populær stisykkeltur for syklister i Oslo, og ligger i Østmarka. Her får du våre tips til hvordan du finner den og annen nyttig info, og ikke minst historien bak - hvorfor heter det egentlig Trulsrunden? </p><p><strong>Dette er stien</strong></p><p>Den fire kilometer lange Trulsrunden er en slags komprimert versjon av Østmarka. Den er populær blant entusiastene, men store deler av den er også overkommelig for nybegynnere som har litt erfaring med stisykling.</p><p>Deler av Trulsrunden har også i flere år vært en del av Terrengsykkelrittet. Partier av stien er utbedret/forsterket for å tåle mer trafikk og slitasje i forbindelse med dette, i samarbeid mellom rittarrangøren og NOTS.</p><p>I et mylder av stier i Østmarka, er Trulsrunden en etablert runde, som mange nå kjenner. Det gjør den lettvint å velge, og et populært valg for både de som bor i nærheten, og tilreisende. </p><p>Østmarka er også et av stedene hvor det blir tidligst fritt for snø på våren, og egner seg dermed godt for å komme i gang med sykkelsesongen. Noen vintere er det også så <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/sjekk-forholdene-i-oestmarka-naa' target='_self'>lite snø at sykling selv i januar er eksepsjonelt bra.</a> </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  height='405' width='590' frameborder='0' allowtransparency='true' scrolling='no' src='https://www.strava.com/segments/3718840/embed' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p>Du finner stiperlen ved å sykle til parkeringsplassen nedenfor Østmarksetra, omtrent en kilometer fra T-banestasjonen på Ulsrud. I motsetning til en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-stisykling-i-pioneren-i-oestmarka-utenfor-oslo' target='_self'>annen populær runde, Pionéren</a>, er ikke Trulsrunden skiltet.</p><p><strong>For å lese komplett stibeskrivelse, se kart og finne GPS-spor m.m, kan du <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-trulsrunden' target='_self'>sjekke vår stiguide.</a></strong></p><p><strong>Komme seg dit</strong></p><p>Skal du sykle Trulsrunden er det i all hovedsak fire måter å komme seg til Østmarksetra på. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kart-trulsrunden-oestmarka/7347244-1-nor-NO/kart-trulsrunden-oestmarka-crop980.jpg" width="980" height="624"  style="border: 0px;" alt="kart-trulsrunden-østmarka" title="UTGANGSPUNKT: Østmarksetra ved Ulsrudvann er utgangspunktet for Trulsrunden, men også mange andre fine stisykkelturer. Skjermdump: mtbmap.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTGANGSPUNKT: Østmarksetra ved Ulsrudvann er utgangspunktet for Trulsrunden, men også mange andre fine stisykkelturer. Skjermdump: mtbmap.no</div>            
    
    
    
</div><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='900' height='265' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=%C3%B8stmarksetra&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:265px;width:900px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:265px;width:900px;}</style></div><p><em>Sykle</em></p><p>Kanskje det mest åpenbare, og hvertfall mest miljøvennlige valget. Fra Oslo sentrum bruker du 30-40 minutter ut til Østmarksetra, avhengig av tempo. </p><p><em>T-bane</em></p><p>T-banen er praktisk hvis du skal sykle sti i Oslo, egentlig uansett hvor. Du kan for eksempel ta linje 1 til Frognerseteren og sykle i Nordmarka, og du kan ta linje 4 til Ammerud og sykle i Lillomarka. Skal du derimot sykle Pioneren, er det linje 3 i østgående retning som gjelder. Ulsrud er et fint sted å hoppe av, og sykle til Østmarksetra fra. Du kan også ta buss, men for alle praktiske formål er T-banen best. </p><p><em>Bil</em></p><p>I Oslo er kollektivtrafikken å foretrekke, spesielt rundt alt som heter rushtid. Skulle du av ulike grunner likevel velge bilen, er det en stor parkeringsplass ved Østmarksetra. I skrivende stund ikke avgiftsbelagt. </p><p><strong>Lengde:</strong> 4-7 kilometer avhengig av rutevalg</p><p><strong>Startsted:</strong> Østmarkssetra</p><p><strong>Tid:</strong> Avhengig av tempo, men en time i bra turtempo kan gjerne medregnes. </p><p><strong>Teknisk nivå:</strong> Middels-krevende</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-trulsrunden-1/7347222-1-nor-NO/stisykling-trulsrunden-1-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="stisykling-trulsrunden-1" title="FIN STI: Trond Vidar Storhaug Kjellén og Christian Korvald på et av mange fine stipartier i Trulsrunden. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FIN STI: Trond Vidar Storhaug Kjellén og Christian Korvald på et av mange fine stipartier i Trulsrunden. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>
<strong>Slik fikk runden navnet sitt</strong> </h4><p>Mange lurer på hvorfor det heter akkurat Trulsrunden. Vi har intervjuet mannen som angivelig er opphavet til navnet; Truls Larsen.</p><p><strong>Det ryktes at det er du som har gitt navnet Trulsen og Truls-runden til den kjente stien i Østmarka. Hvordan oppsto dette?</strong> <br>– Jeg begynte å sykle midt på 1990-tallet som alternativ trening til langrenn. På den tida satset jeg aktivt på langrenn, og ble kjent med noen konkurrenter fra Kjelsås som syklet sti. Det virket skikkelig artig, men de var kjempegode og syklet veldig fort, så jeg skjønte at jeg måtte få kjøpt meg en ordentlig terrengsykkel og øve. Jeg fikk tak i en Klein Fervor, og etter at jeg fikk den begynte jeg å trene. Den gangen var det Nordmarka som gjaldt men jeg som bodde på Opsal tenkte at jeg måtte kunne prøve meg på noen av stiene i nærmiljøet. Jeg hadde løpt og gått bortimot alt rundt Østmarksetra, så jeg var godt kjent der, og begynte å lete etter stier jeg kunne sykle hvor det ikke bare var bæring.</p><p>Da fant jeg denne stien som går nord-sør langs åsen, og begynte å øve der slik at jeg skulle greie å henge med gutta fra Kjelsås. Det var egentlig den eneste ordentlige stisyklingen jeg gjorde. Den var passe utfordrende til at hvis jeg var heldig, så greide jeg å sykle hele uten å måtte sette foten nedpå. Jeg pleide å sykle den på starten av turen, syklet meg en lang runde inne i Østmarka på grusveier og traktorveier, før jeg syklet denne stien igjen på vei tilbake igjen. Da syklet jeg den motsatt vei og da skifter den karakter. Når du sykler den nordover, er den mest utfordrende for kondisen. Når du sykler den sørover så er det en del dropp og morsomme nedoversegmenter. </p><p>På den tida var det mye færre folk som brukte stiene i Østmarka. Mens det var full konflikt mellom gående og syklister i Nordmarka og spesielt rundt Sognsvann, var det største problemet for stisyklister i Østmarka at stiene der sto i fare for å gro igjen. Jeg prøvde jeg meg også på noen andre stier i området innimellom, men det ble gjerne for mye bæring. Nå er det selvsagt noe helt annet. Stiene er mye mer brukt, de er flatere og bredere og det er mange flere som sykler der.</p><p><strong>Hvordan ble den Trulsrunden?</strong> <br>– Etter at jeg begynte å sykle mye, fikk broren min, Mats (Larsen, som nå jobber i Syklistenes Landsforening Journ.anm.) etter hvert også lyst til å prøve å sykle, og dette var stien jeg tok han med på. Så reiste jeg til København for å studere noen år, og begynte å interessere meg mer for klatring. Men Mats fortsatte å sykle mens jeg studerte, og var en del av det satsende terrengsykkelmiljøet i IF Frøy. Han dro med seg de andre rytterne i klubben ut på denne stien, og de refererte vel til den internt som Truls-stien, for da jeg kom tilbake fra København, hadde det navnet blitt en greie. Det skjedde for så vidt helt uten at jeg hadde noe med det å gjøre. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som er Truls-runden. Stien går nord-sør langs en ås, men det er sikkert ti stier du kan ta for å komme tilbake til toppen av høydedraget opp fra Opsal.</p><p><strong>Sykler du denne stien nå?</strong> <br>– Da jeg kom tilbake fra København var jeg egentlig mer interessert i å klatre enn å sykle, og syklet veldig lite. De gangene jeg syklet var det utfor på Frognerseteren som fristet mest. Men de siste to-tre åra har jeg syklet mer sti igjen. Og nå som jeg har fatbike sykler jeg nesten like mye sti midtvinters som om sommeren. Særlig i fjor vinter, da det var så mye snø, var det helt magisk. Det er masse ivrige hundeluftere i Østmarka som går ut grytidlig og lager flotte singletrack stier for oss som sykler fatbike. Det er skikkelig moro. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Østmarka</h3>
<div class="factbox"><p>Skogpartiet utenfor Oslo som strekker seg fra Ellingsrud i nord til Enebakk i sør er en sentrumsnær indrefilet som har alt det en terrengsyklist kan begjære. Med dype daler og høye rygger, som strekker seg nord-sør er Østmarka veldig kupert. Men i forhold til for eksempel Nordmarka er det færre lange bakker i Østmarka. De fleste og beste skiløypene går i dalsøkkene, men for syklister er det ryggene som gjelder. De byr på svaberg, røtter og utsikt, mens overgangene mellom ryggene byr på tekniske utforkjøringer og klatringer.</p></div>
</div><p><strong>Savner du noe? Har vi glemt noe? Tips oss ved å sende en <a href='mailto:redaksjon@terrengsykkel.no' target='_self'>mail til redaksjonen.</a> </strong></p>


Her tar vi for oss stisykkel-runden i Østmarka som heter Trulsrunden. Hvordan finner du frem, hvordan kommer du deg dit. Og hvorfor heter det Trulsrunden? 

Dette er Trulsrunden i Østmarka

<p>Har du syklet sti i noen år, er det stor sjans for at du har hørt om <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a>.</p><p>Hvis ikke; bygda i Hallingdal har etablert seg som endurohovedstaden fremfor noen, og har et rikholdig nettverk av stier for sykling i dalsidene rundt. <strong> </strong><strong> </strong></p><p>Fra den gangen Nesbyen begynte å etablere seg, var det for det meste naturlige stier med litt menneskelig inngrep her og der som var greia. I senere tid har Nesbyen blitt innlemmet i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykkelsatsingen</a> i Hallingdal, og nå har <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibyggerne</a> for alvor satset.</p><p>Vil du sykle i Nesbyen, er det nå bedre enn noen gang. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/10-57-03/7171854-1-nor-NO/10-57-03-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="SELVBYGD STI: Ove Grøndal flyr høyt på stisykkelen i Nesbyen. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p><p>Vi tok turen innom Nesbyen for å se på kanskje den hotteste stien; «Den Ravinde». Dette er en sti som tidligere var smal og gikk i terreng med mye steiner og røtter. Nå har stibygger Ove Grøndal og kompanjonger fått gjort sitt med gravemaskinene, og resultatet er en løype i beste bikepark-stil.</p><p><strong>Se video fra Den Ravinde: </strong></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=56009374' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p> </p><p>Stien egner som det meste annet i Nesbyen best for shuttling, men du kan også sykle opp til toppen av løypa som ligger på østsiden av dalføret.</p><p> </p><p>Om du tror denne løypa blir for heftig finnes det også andre alternativer. Du kan sykle tilrettelagte stier både oppe på fjellet, og ved Trytetjern, og du kan <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/tips-til-stisykling-i-nesbyen' target='_self'>lese mer om det i vår guide til stisykling i Nesbyen.</a></p><p><strong> </strong></p>


Nesbyen har i mange år vært beryktet for lange og gode utforkjøringer med sykkel. Vi tok turen til Nesbyen for å sjekke den nye maskinbygde stien Den Ravinde. 

Er Den Ravinde i Nesbyen norges råeste sti for stisykling?

Er dette Norges råeste sti?  

<p>De svært rutinerte syklistene Aslak Mørstad og Øyvind Aas leverte nylig en inspirasjons-video på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/derfor-boer-du-sykle-sti-paa-vinteren' target='_self'>hvorfor stisykler ikke skal settes bort på vinteren</a>, men tvert imot gjøres klar med piggdekk og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkellykter/sykkellykter-for-aa-faa-deg-gjennom-en-moerk-vinter' target='_self'>lys</a>.   </p><p>I denne filmen koker Mørstad og Aas opp fem fine tips til alle som ønsker å sykle på vinteren. Det handler om i all hovedsak om å tilpasse seg kulde, glatt underlag og valg av stier. Sikkerhet er også et viktig aspekt.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-sti-foto-christian-nerdrum-jan-2021-1043/8743232-1-nor-NO/vintersykling-sti-foto-christian-nerdrum-jan-2021-1043-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="stisykling på vinteren" title="FIN FLYT: Uten at du visste det, så kan det ha vært sykling som var din favoritthobby vinterstid. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FIN FLYT: Uten at du visste det, så kan det ha vært sykling som var din favoritthobby vinterstid. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>SKAFF DEG PIGGDEKK </h2><p>Sykling på vinterføre bør skje på <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkeldekk/slik-velger-du-piggdekk-til-sykkelen-din' target='_self'>piggdekk</a> (med mindre det er tidlig på vinteren og det er barfrost på bakken)    </p><p>Ifølge Aas finnes det det bare tre skikkelige piggdekk på markedet:</p><p><strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkeldekk/test-av-schwalbe-ice-spiker-pro-evo-liteskin-tle-27-5x2-6' target='_self'>Schwalbe Ice Spiker Pro</a> (kommer både i 29 og 27,5) </strong></p><p><strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkeldekk/test-av-suomi-piikkisika-29er-piggdekk' target='_self'>Suomi Piikkisika</a>  </strong></p><p><strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkeldekk/test-av-45nrth-wrathchild' target='_self'>45 North Wrath Child</a> (kommer i 27.5 og 29) </strong></p><p>Pass på at dekkene passer i rammen din. Noen er relativt brede, så er rammen for smal, så spiser de opp rammen på sykkelen din.  </p><p>– Gode piggdekk er dritbra. De sitter som rakker´n på is. Du kan frese bortover et islagt vann og ha litt svinggrep. Spesielt når det er litt myk, vårlig is.  </p><p>Men det koster litt. Omtrent 1000 kroner per. dekk. Riktignok, så holder de også i ti år. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-0947/8743236-1-nor-NO/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-0947-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Piggdekk er et must" title="PIGGER: Piggdekk er et must, men det er bare tre typer som duger. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PIGGER: Piggdekk er et must, men det er bare tre typer som duger. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h2>VINTERBEKLEDING TIL STISYKLING</h2><p>– Alle som bor i Norge har noe som kan brukes. Du finner det som trengs i skapet stort sett. Klær du bruker til langrenn funker bra, så ikke gå ikke gå og kjøp det, sier Aslak Mørstad.  </p><p>Begge ekspertene stiller i primaloftjakke og hevder det er et spesielt praktisk plagg når det er kaldt. Den er lett og fin å putte i sekken når du blir varm.  </p><p>– Men bena er kritisk, sier Aas.  </p><p>Her har de valgt helt ulike løsninger, der Mørstad bruker sommersko i ett nummer for stort for å få plass til en ullsåle og et ekstra sett med sokker.  </p><p>Aas sverger til isolerte sko til vintersykling. For de som har planer om å sykle en del, og som foretrekker å bruke klikk-pedaler, så kan det være en god investering.  </p><p>Hvis klikk-pedaler ikke er viktig for deg, så er den beste løsningen flate pedaler og vintersko. (Er du på jakt etter <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelklaer' target='_self'>nye sykkelklær</a>, så kan du ta en titt her.)</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-0919-2/8743240-1-nor-NO/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-0919-crop980.jpg" width="980" height="613"  style="border: 0px;" alt="Utfordringen med vintersykling er at det kan være kaldt." title="KLE DEG SMART: Utfordringen med vintersykling er at det kan være kaldt. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLE DEG SMART: Utfordringen med vintersykling er at det kan være kaldt. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h2>SLIK FINNER DU STIENE </h2><p>– Det er ikke over alt det er fint å vintersykle, men det første og beste rådet er å sykle på stier i nærheten av der folk bor, sier Mørstad. </p><p>– Det er hundelufterne som gjør grovjobben, så de er vi glade i, fortsetter han.  </p><p>Aas legger til at det aldri er ideelle forhold rett etter et snøfall. Det gjelder å ha litt tålmodighet og velge dagene sine med omhu.  </p><p>– Det tar gjerne en tre, fire dager før stiene er klare for sykling, sier Aas.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oeyvind-aas-aslak-moerstad-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-1106/8743244-1-nor-NO/oeyvind-aas-aslak-moerstad-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-1106-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stier går seg ikke selv. Aas og Mørstad gir tips om hvor det er bra å sykle." title="MEN HVOR? Stier går seg ikke selv. Øyvind Aas og Aslak Mørstad gir tips om hvor det er bra å sykle sti på vinteren. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MEN HVOR? Stier går seg ikke selv. Øyvind Aas og Aslak Mørstad gir tips om hvor det er bra å sykle sti på vinteren. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>VARM DRIKKE TIL SYKKELTUREN</h2><p>– Bli du kald er det både en oppmuntring og god oppvarming i en varm kopp toddy, kaffe eller kakao. Det finnes termoflasker som du kan feste på sykkelen. Eller så bruker du bare den gode, gamle termosen, sier Aas.  </p><p> </p><a></a><h2>SIKKERHET </h2><p>Du kan ikke stole på at isen på vannene er sikker. Har du en dårlig følelse, så la vær.  </p><p>Ha et backup med litt ekstra klær i sekken, i tilfelle det skulle skje noe.  </p><p>Fullad batteriet på mobiltelefonen. </p><p>Pass på å lufte eller kle av deg, slik at du unngår å bli svett. Vær heller litt kald i motbakkene og snurp igjen i utforkjøringene.  </p><p> </p><p>Arkivklipp av <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/sykler-paa-islagte-bekker-med-piggdekk' target='_self'>syklingen på is er med </a><a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/sykler-paa-islagte-bekker-med-piggdekk' target='_self'>Geir Kjosavik</a>. </p>


Dette er piggdekkene som fungerer, klærne du bør bruke, stiene du skal lete etter og sikkerhetshensynet du må ta - når du vil sykle sti på vinteren. 

Alt du trenger å vite for å sykle sti på vinteren

<p><strong>De fleste som har en preferanse </strong>for terrengsykling i Norge har fått med seg at Narvik har en del ting gående for seg.</p><p>Eksponering i de største publikasjonene i verden - og da snakker vi om New York Times, ikke Mountain Bike Action, filmsekvenser med frikjøringsstjerner, spaltemeter i bladet du holder i hånden, lovord fra Sture Pettersen, på alle nivåer har den lille byen med stor selvtillit blitt hyllet for sine tilbud til terrengsyklister.</p><p>Vel fortjent også. </p><p>Allikevel er det ikke sånn at stisyklistene i Harstad, nabobyen som deler flyplassen og som ligger bare en kaffekopp i bil unna, flokker til byen for å sykle.   </p><p>– Der, der, der, der, der, der, der, der, der og der. </p><p>Når Anders Røkenes står på Storhornet og peker ut gode stier for meg, tegnes bildet ganske klart hvorfor de heller holder seg hjemme.</p><p>Mer om det senere. </p><p><strong> </strong></p><p><strong>Jeg ankommer byen nordfra,</strong> med ferge over en idyllisk stille Vågsfjorden og en passe nasjonalromantisk biltur over Andørja og Rolla.</p><p>Som de fleste andre nordnorske byer settes naturstemningen allerede på veien inn, og det er strengt tatt ikke nødvendig å nevne det, men allikevel. Stikkord bratt, fjell, fjord, Peder Balke. </p><p>Men når jeg så er i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-harstad' target='_self'>Harstad</a> har landskapet roet seg, fjellene er blitt til åser, fjorden er breddet seg ut til sjø, og selv om det er mulig å se spisse tinder, er de trukket ganske langt unna. Med ski- og klatreinstinktet raskt tilgjengelig er det lett å bli litt skuffet. Men vi skal ikke bevege oss i det vertikale. Vi skal sykle.</p><p>– Vi skal sykle i hele dag, så det greit å jukse litt. Men vi shuttler <em>ikke </em>til vanlig, altså. </p><p>Anders er min guide for de neste dagene, og har med trykk på «ikke» og et overbevisende blikk åpenbart ikke tenkt å la Harstad avbildes som en latmannsby når det kommer til tolkningen av stisykling. Men høydemetrene til toppen av Høgberget, som kan kalles et byfjell eller i alle fall en byås, spanderes av konen hans, Tonje Mari og bilen deres.</p><p>Med et større fokus i hverdagen på stressmestring i kontorlandskap og overlevelse i småbarnsfamilie enn kondisjonstrening og melkesyretoleranse, tar jeg gladelig imot. </p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-10-542/6063519-1-nor-NO/11-10-54-crop1600.jpg" width="1834" height="1226"  style="border: 0px;" alt="MOAB: William Salminen flyr lavt over Harstads eneste svaparti mens han kontemplerer dets ironiske kallenavn"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Vel på toppen møter</strong> vi William og Finn Roar, som skal vise frem sine byggverk og favoritter rundt Harstad. Men først skal vi ned en naturlig sti fra Samaåsen, på det som skal vise seg å være et godt frempek til hva byen har å by på. Svinger og krøn hoies gjennom, til vi er nede på veien ved Bergsvågen, og jeg kan gi dagens første anerkjennende nikk til harstadværingene og lokalstiene deres. </p><p>– Mæ, fire, kanskje fem andre. Men da tar æ i litt. </p><p>William liker å krydre stisyklingen med stunts, og har vært en av en liten gjeng som har bygget nettopp det i stiene ned fra Harstadåsen. Som er den neste åsen på listen. Noen av plankedoseringene bærer preg av at det er en stund siden byggingen begynte, men er samtidig bra lagt i terrenget.</p><p>Mer solid er den to meter høye droppen han dundrer utfor litt nedenfor, og de doserte jordsvingene og smådroppene er morsomme innslag på ellers sedate jordstier. William vil skifte til helhjelm og utforsykkel, men med unntak av nevnte dropp, som gir en tre-fire høydemeters luftferd, og en noenlunde stor kicker mot bunnen av løypa, er resten fint gjørbart med moderne stisykler. </p><p><strong> </strong></p><p><strong>En kikk på turkartene</strong> for nordnorske byer kan ofte være forlokkende og skape forventninger om episke turer i midnattssol på flytsti i høyalpint terreng, der kartene er fullt av rødbrune, stiplete linjer. Men ofte innebærer stiene steinur, knot, bannskap i overdrevet bratt bjørkeskog eller flotte stier som plutselig ender i tilsynelatende endeløse myrer.</p><p>Så der jeg sjekker ut Norgeskart på telefonen for å holde stedsansen i sjakk, holder jeg av erfaring forhåpningene litt tilbake. Anders og co. har enn så lenge ikke tutet for høyt i eget horn, og innsalget av Harstad før jeg dro var nøkternt. Joda, vi skal vel finne på noe. Vi har vel et og annet å vise frem. </p><p>Stien fra Musvatnet til Svartdalsåsener mer overbevisende enn innsalget. Smal, svingende og undulerende.</p><p>Masse flyt, men også en og annen kronglete steinpassasje opp eller ned. Vi tar en sving bakover, for å få med noen ekstra høydemeter ren flytsti, og durer på nedover mot Harstad sentrum. Halvveis ned tar vi inn under noen lave grantrær på det som i beste hensikt kan kalles en hemmelig sti, der Finn Roar har formet ut små, doserte svinger og bygget dropp i bratt barskog.</p><p>– Det der kalle vi Moab. </p><p>Vi flyr lavt over det William mener er Harstads eneste svaberg og druser videre på flytsti, og før vi kommer ut på asfalten har vi hoppet over et sauegjerde via en bred plankekicker med tilsvarende bred plankelanding.</p><p>På 400 og noen høydemeter har vi vært gjennom naturlige flytstier med barnålsunderlag eller myk jord, håndlaget sti, bratt knotsti, med utsikt over Vågsfjorden, tette grankroner som så vidt slipper sollyset gjennom og åpen, elegant bjørkeskog.</p><p>Hadde vi kommet oss over tregrensen hadde vi nærmest oppsummert nordnorsk stisykling på en tur. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-13-37/6063523-1-nor-NO/11-13-37-crop980.jpg" width="1834" height="1224"  style="border: 0px;" alt="SPEILBILDE: Stien til Storhornet er spekket med variert landskap. Som innsjøen Anders og Finn Roar speiler seg i på vei ned."  />            
    
    
    
</div><p><strong>Med tre åser og noen</strong> hundre høydemeter i beina kjennes det på tide med mat, og Anders byr på fersk fiskemiddag hjemme hos seg rett ved Bergsvågen der vi startet dagen. Men først, som et ledd i Anders’ presentasjonsplan for mangfoldet i Harstadstiene, drar vi innom Blåbærhaugen, der Harstad Cykleklubb har bygget en kompakt rundbane innenfor en halv kvadratkilometer.</p><p>Doseringer, serpentinersvinger og fokus på å bruke de tilgjengelige 50 høydemetrene mest mulig gjør den lille runden morsom. Desto morsommere er det at familien til Anders dukker opp for å bli med som guider, spesielt når barna, Frida på 8 år og Amund på 10 år, leder an. </p><p>Etter litt ligging i gresset for å gi beina et håp om å klare seg gjennom kveldens kommende topptur, ruller vi rolig nedover til The Røkeneses og inntar fisk, øl og horisontalen i lydende rekkefølge.</p><p>Fem-seks aktive timer ute i solen pleier å være god grunn til å holde kveldsroen, men fem kilometer bak huset til Anders ligger Storhornet, kanskje Harstads indrefilet for stisyklister. Så med et vell av akking og stønning kommer vi oss opp og av gårde. </p><p>Starten på stien gir seg selv, og er lett å spore på kartet, ettersom det er den eneste sammenhengende vei opp til det 510 meter høye fjellet.</p><p>Vi sykler og triller gjennom bjørkeskogen, banner til sauene som har lagt igjen sine signaturer midt på den velformede blåstien, kommer på at det er sauene som i stor grad har bygget stien, banner allikevel, og beveger oss rolig videre.</p><p>Havtåken har beveget seg nærmere og nærmere etter hvert som solen har mistet styrken sin, og i et lite søkk før det siste partiet til toppen blir vi slukt av den grå grøten. </p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-14-36/6063527-1-nor-NO/11-14-36-crop980.jpg" width="1834" height="1222"  style="border: 0px;" alt="HAVTÅKA: Solskinnsdager kan fort bli nullsiktdager nær sjøen. Da er det fint med bynære toppturfjell, som Storhornet."  />            
    
    
    
</div><p>Desto bedre blir det når vi så når fortoppen, og kommer opp av tåka til den lave kveldssolen, med utsikten over Harstad, Vågsfjorden, Rolla og videre. Etter hvert ser vi Grytøya i nord også, og vi sykler sjarmøretappen over en passe smal rygg mot toppen.</p><p>Herfra ser vi flere fjell og åser enn jeg kan få oversikt over, og når Anders og Finn Roar begynner med peking og oppramsing av hvilke fjell, daler, åser og platåer de har forsert med sykkel, alle innenfor et par mils omkrets, står det klart for meg at Harstad må seile opp som en av Nord- Norges selvfølgelige midtpunkt for sykling. </p><p>Ikke bare stisykling, ikke bare terrengsykling, men sykling som sådan. Anders har brukt store deler av dagen til å fortelle om Harstad Cykleklubbs satsing, med en endurogruppe i startgropa, cyclocross-ritt, solide landeveis- og rundbanegrupper og et ønske om å holde sykkelmiljøet samlet under én entusiastisk paraplyorganisasjon. </p><p>Og vi har ikke begynt nedkjøringen en gang.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-15-332/6063531-1-nor-NO/11-15-33-crop980.jpg" width="1838" height="1228"  style="border: 0px;" alt="FLYTSTIER: Saueholdet på Blåfjellet har resultert i hundrevis av lengde- og høydemeter med smale, undulerende stier."  />            
    
    
    
</div><p>Morgenen etter forteller stølheten meg at det er best å ta en rolig start, kanskje med litt kaffe og lesing av boken jeg begynte på under fergeturen. Anders tenker annerledes, og henter meg 0830. </p><p>Dagens dont er Blåfjellet, og skal guides av Ole Morten Tunes. Når han dukker opp med en gramjaget rittfulldemper, med dønn stiv setepinne, aner lårene mine uråd. Og vondt skal de få, dog mer av trilling oppover som av sykling. Og selv om gårsdagen bød på nok til å vise variasjonen i turer rundt Harstad, er jeg glad for å få med meg denne turen, som går gjennom frodige blomsterenger og landskap som minner mer om dalføra sørpå enn Nord-Norge.</p><p>Utsikten kunne kanskje røpet hvor vi var, men havtåka har kommet for å bli, og dagen vil forgå i grå dis. Fint nok. </p><p>Tåken gir stien litt fuktighet, og på vei ned, når vi har passert torvunderlaget over tregrensen, suser vi nedover på det som ikke har en godt fungerende oversettelse til norsk. Hero dirt, når dekkene bare griper samme hvor dust og overmodig du er, kommer godt med der jeg forsøker å holde følge. Anders er bitt av endurobasillen, og fikk seg laurbær under sommerens enduroritt i Bodø.</p><p>Jeg sliter med å holde følge med ham, som igjen sliter med å holde følge med Ole Morten, som viser at lokalkunnskap trumfer heve-/senkepinne.</p><p>Smale sauetråkk og tunnelsyn dominerer den siste halvtimen av turen, og vel nede forsøker jeg å fortelle de lokale entusiastene hvor imponert jeg er. </p><p>Jeg bor i Tromsø, men ønsker meg hytte i Harstad. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-17-432/6063535-1-nor-NO/11-17-43-crop980.jpg" width="1842" height="1220"  style="border: 0px;" alt="NÆRMILJØ: Harstadåsen, et godt steinkast fra sentrum, er full av stier. William Salminen benytter seg av tilbudet."  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>HARSTAD</h3>
<div class="factbox">
<p>Harstad ligger helt sørvest i Troms, eller Troms og Finnmark om du vil. Kystbyen nås enklest for langtreisende via Evenes lufthavn, flyplassen Harstad deler med Narvik. Ellers er tog en scenisk mulighet via Kiruna og Narvik, og Hurtigruten ankommer daglig. Med fjell og fjord i umiddelbar nærhet, finnes nok av turmuligheter uten sykkel, og Grytøya, en kort fergetur nordover, har de nærmeste alpine fjellene.</p>
<p>Harstad kan også være en naturlig stopp på en sykkelferie i regionen, med Tromsø i nord, og Senja, Narvik og Lofoten rundt. Det er lett å finne overnatting og bespisning, fra lavbudsjetts camping til alt-inkludert på privat lodge. Som i resten av landsdelen er det ikke garantert bare stier før godt ut i juni, og sesongen strekker seg til oktober/november før snøen legger seg for godt igjen.</p>
<p>Midnattssolen holder seg oppe fra 22. mai til 18. juli.</p>
</div>
</div>


Med naboer som Lofoten og Narvik, kan det være lett å overse Harstad for den som reiser nordover med sykkelen. Men om du fester blikket ditt her, kan du oppdage noen av Nord-Norges aller beste stier for sykling.

Harstad – et midtpunkt for stisykling

<p>I en scene som dette er det bare én klisje som kunne passet: «En gang skal alt dette bli ditt»</p><p>Vel, dette kan bli litt mitt, om ikke annet. </p><p>Jeg står på Syningen, toppen av Nesbyen Skisenter, med utsikt til alle kanter. I landskapet under meg snor det seg et bredt spor av jord, hvor torv og kratt er fjernet. Hadde man ikke visst bedre, kunne man trodd at det dreide seg om miljøkriminalitet, men her skal det komme en 15 kilometer lang sti ned til selve Nesbyen som etter planen kan bli en av de råeste i Skandinavia. </p><p>Men denne stien kommer ikke ut av ingenting, og skal vi forstå hvordan <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a> har blitt et av de hotteste stedene å sykle i Norge, må vi mange år tilbake.  </p><p>En av dem som står her med meg på toppen av Syningen er Ove Grøndal. Da han flyttet hit i 2008, oppdaget han stier i dalsidene rundt sentrum som var over all forventning. Kameraten Knut Lønnqvist kom flyttende etter, og sammen begynte de å invitere venner fra fjern og nær. </p><p>De skjønte fort at de hadde oppdaget noe helt spesielt. Sykkelvennene kom igjen og igjen, og til slutt ble det fast sykkelcamp hver vår. Siden har Nesbyen Trail Camp vokst seg og blitt større, og samler nå flere hundre deltakere til shuttle-basert sykling den første helgen i mai.</p><p>Og det er denne <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/hva-er-shuttlebasert-sykling' target='_self'>shuttlebaserte</a> syklingen, hvor man får biltransport til topps og kan velge mellom utallige fete stier ned igjen, som Nesbyen kanskje har blitt mest kjent for. </p><p>Nå driver Grøndal og Lønnqvist stibyggerfirmaet Trailhead Nesbyen, og det er derfor vi står her på Syningen, sammen med prosjektleder for Hallingdal Rides, Lars Wraae Jensen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1613740745/2021-fri flyt /nesbyen-stisykling-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KJENT SVING: Selv om stiene kanskje har endret seg noe etter stibyggerarbeidet har tatt av, har ikke Nesbyen mistet særpreget sitt. Ove Grøndal setter sving over Hallingdalen.</div></p><p>Syklene kunne vi egentlig lagt fra oss, for stien er ikke ferdig. Så langt er det bare en såkalt rough cut som er gjort, at gravemaskinen fjerner topplaget, så jord og stein eksponeres. Så skal det bearbeides, før masser blir kjørt inn om vinteren med spesialbeltevogner, og flydd inn med helikopter på de mest utilgjengelige stedene. </p><p>Nesbyen har verken hotellsengeplassene eller afterbikemulighetene som destinasjoner som Hemsedal og Trysil. Men terrenget, jordsmonnet og det spesielle klimaet, det finner man ikke maken til mange steder. </p><p>Lenge var det de naturlige stiene mellom store furutrær syklistene valfartet hit for. Men i takt med at stisykling som fenomen har blitt mer populært i Norge, har også fokuset endret seg i Nesbyen. Nå er det ikke lenger bare shuttle-entusiastene og endurosyklistene som skal tilfredsstilles. </p><p>På østsiden av dalen, bak de ikoniske stiene i fjellsida, ligger Trytetjern. Det som tidligere i sykkelsammenheng var mest kjent som utgangspunktet for den bratte syklinga, har nå fått et eget stinett. Fra parkeringsplassen går det både grønn, blå, og snart en rød runde. </p><p>Et sprang. Det nederste partiet er allerede ferdig, og senere på dagen får vi gleden av å bli med Ove Grøndal på en prøvetur ned Storetoppstien som den heter. Den snaut kilometer lange stien føyer seg inn på lista over stier man kan sykle fra sentrum. </p><p>Og den lover godt for 2021.</p><div class="factboxwrap">
<h3>OFTE STILTE SPØRMÅL</h3>
<div class="factbox">
<p><em>– Må jeg vente på sommeren? </em></p>
<p>– Nei. Selv om stiene er bra, har også klimaet vært med å bidra til at Nesbyen har blitt så populært. Nesbyen er et av de varmeste stedene i Norge, og det er ikke uvanlig at termometeret bikker 30 varmegrader her om sommeren. Det betyr ofte tidlig snøsmelting, og spesielt stiene på østsiden av dalen kan være snø- og isfrie om våren mens det meste annet av sykkelterreng i Sør-Norge er dekket av snø. Derfor har Nesbyen blitt et populært turmål om våren for våryre syklister.  </p>
<p><em>– Må man shuttle i Nesbyen? </em></p>
<p>– Nei, man må ikke det. Men de aller fleste som kommer for å gjøre den nedoverbaserte syklingen som Nesbyen har blitt kjent for, gjør det. Tar du bilen til topps vil du både rekke flere stier og bli mindre sliten.  Du kan enten booke Trailhead Nesbyen sin shuttleservice for en dag, eller organisere selv med en kompisgjeng eller familien.</p>
<p><em>– Må man sykle utfor?</em></p>
<p>– Nei, Nesbyen er nå også en familiesykkeldestinasjon. Start gjerne på Trytitjern.</p>
</div>
</div>


Er det bare ett sted du skal dra med stisykkel, er Nesbyen et bra valg. I år satser de både bredere og høyere enn noen gang. 

Derfor skal du dra til Nesbyen med terrengsykkel

<p>Regjerende enduronorgesmester Hilde Sangesland Strædet sykler ute i Kristiansand og på Sørlandet hele året, og melder om strålende forhold for stisykling på nesten alt av lokale stier. </p><p>– De fleste stiene i lavlandet er helt snø- og isfrie, men lokale entusiaster sykler mye i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-kristiansand/stiguide-til-jegersberg' target='_blank'>Jegersberg</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-kristiansand/stiguide-til-bymarka' target='_blank'>Bymarka</a> nå. Disse områdene har et stort nettverk av stier og gode muligheter for både kortere og lengre turer, sier Strædet. </p><p>Tveit-området er også fint på denne tida av året, selv om <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/klart-for-ny-sesong-i-kristiansand' target='_blank'>Kristiansand sykkelpark</a> foreløpig ikke er åpen for sesongen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-kristiansand-paaske-2/9424785-1-nor-NO/stisykling-kristiansand-paaske-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling i Kristiansand" title="SØRLANDSIDYLL: Utsikten fra stiene i Kristiansand er det ingen grunn til å klage over. Foto: Piotr Lafsus" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SØRLANDSIDYLL: Utsikten fra stiene i Kristiansand er det ingen grunn til å klage over. Foto: Piotr Lafsus</div>            
    
    
    
</div><p>– Turen som kalles «Den omvendte båt» er en klassiker og lett å finne. Med Universitetet i Agder som utgangspunkt er denne cirka 10 kilometer tur/retur, sier Strædet. </p><p>Hun anbefaler imidlertid å alliere seg med lokale syklister om man ikke har syklet mye i området før. </p><p>– Ta med deg en lokal guide om du er ny i området, for noen av de beste stiene er ikke så lette å finne på egenhånd. Hør gjerne om noen på Facebook-gruppa «stisykling i Kristiansand» som kan bistå, da mange av de lokale stisykkelentusiastene er medlem der, sier Strædet. </p><p>En del av stiene er ganske tekniske, men turene kan tilpasses bra for de fleste nivåer. Stien G-trail på Tveit er en av de minst tekniske, sier Strædet. </p><p>Alt av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-kristiansand/kristiansand-en-forsmak-paa-vaaren' target='_blank'>stier nær Kristiansand er tørre og fine og helt isfrie</a>, og sykkelforholdene er nesten som på sommerstid.   </p><p>Strædet råder også til å ta med et ekstra girøre og en kjedekutter i sekken, så du slipper å rusle hjem med sykkelen i tilfelle noe ryker underveis. </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-kristiansand/stisykling-i-kristiansand' target='_blank'>Kristiansand</a> og Sørlandet er slett ikke alene om <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>fine stisykkelmuligheter</a> for tida. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-kristiansand-paaske/9424789-1-nor-NO/stisykling-kristiansand-paaske-crop980.jpg" width="980" height="1125"  style="border: 0px;" alt="Stisykling i Kristiansand" title="SMÅTEKNISK: Mange av stiene i Kristiansandsområdet et relativt tekniske, men de fleste turer kan tilpasses alle nivåer. Foto: Piotr Lafsus" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SMÅTEKNISK: Mange av stiene i Kristiansandsområdet et relativt tekniske, men de fleste turer kan tilpasses alle nivåer. Foto: Piotr Lafsus</div>            
    
    
    
</div>


Kristiansand og Sørlandet har hatt bare stier i lavlandet i lange tider, og mange steder sykler stientusiastene her nesten som på sommerføre nå.

Strøkne forhold for stisykling på Sørlandet i påsken

<p>Selv om det ikke er noe hytteforbud i år, frarådes Oslo-folk likevel å reise noe sted i år også. Men koronapåsken kan by på muligheter til å utfordre seg selv på stier du kjenner, stier du kanskje ikke har forsøkt, og kombinasjoner av kjent og ukjent. </p><p>I Østmarka og på Skullerud, særlig rundt Østmarksetra og på stiene i tilknytning <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dette-er-trulsrunden-i-oestmarka' target='_blank'>det som kalles Trulsen</a>, er det fine forhold for stisykling nå, og muligheter til både kortere og lengre turer og runder. Dette er noen av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo' target='_blank'>stiene i Oslo-området</a> som først blir snø- og isfrie om våren. </p><p>Her er det for øvrig også mulig å sykle hele vinteren, ettersom ivrige hundeluftere tråkker opp stiene så når det snør. Området rundt Skullerud har også mange fine stier med gode forhold for tidligsykling. </p><p>Anette Røssum Bastnes, som sykler daglig i Østmarka hele året, synes dette området er et kinderegg for stisyklistene på denne tida av året, med mye barmark men også innslag av vinterføre, noe som gir spennende variasjon i turene. Foreløpig er det bart på deler åsryggene og områder med stor soleksponering. </p><p>Bastnes foreslår å sykle åsryggene i Trulsen tur/retur i nord-sør-retningen fra Østmarksetra. Det blir en runde på rundt 10 kilometer med cirka 250 høydemeter totalt som tar omtrent en time. </p><p>Har du to timer til rådighet kan du sykle Trulsen-runden over og deretter sykle videre til stiene på Skullerud via en kort strekning på grus. Denne turen har omtrent 600 høydemeter og er totalt rundt 20 kilometer. Det er fortsatt noe mer snø på stiene i Skullerud-området enn i Trulsen. </p><p>– Foreløpig er det også såpass mye is igjen i området at det er en fordel med piggdekk, sier Bastnes. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/anette-trulsen-stisykling-oestmarka/9424735-1-nor-NO/anette-trulsen-stisykling-oestmarka-crop980.jpg" width="980" height="1005"  style="border: 0px;" alt="Stisykling i Østmarka i påsken" title="LITT AV HVERT: Anette Røssum Bastnes minner om at piggdekk fortsatt er lurt hvis du skal sykle sti i Østmarka. Foto: Håvard Mageli" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LITT AV HVERT: Anette Røssum Bastnes minner om at piggdekk fortsatt er lurt hvis du skal sykle sti i Østmarka. Foto: Håvard Mageli</div>            
    
    
    
</div><p>Ulike stier og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/slik-finner-du-nye-sykkelstier' target='_blank'>hjelp til å velge turer</a> finner du blant annet i MTBmap.no og Trailguide.net.</p><p><strong>For alle</strong><br>Stiene i Trulsen og Østmarka har innslag av tekniske elementer som gjør dem artige å sykle for stisyklister på alle nivåer. </p><p>Nå som vårsola virkelig begynner å varme når den får stå på en stund, er det ekstra fint å sykle tidlig på dagen, mens nattefrosten gjør at snøen fortsatt er fast og fin der det ligger igjen snø på stiene. </p><p>– Skiftende underlag er litt krevende, men det er gøy å utfordre seg litt, og snøsmeltinga gjør at forholdene forandrer seg fra dag til dag. Så det gjelder å ha blikket langt fram på stien og være mentalt forberedt på det som kommer, sier Bastnes. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/best-trulsen-stisykling-oestmarka/9424739-1-nor-NO/best-trulsen-stisykling-oestmarka-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling i Østmarka i påsken" title="BLANDET FØRE: Østmarka har for tida både barmark og tørre stier i soleksponerte partier og stier med mer preg av vinter andre steder. Foto: Anette Røssum Bastnes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BLANDET FØRE: Østmarka har for tida både barmark og tørre stier i soleksponerte partier og stier med mer preg av vinter andre steder. Foto: Anette Røssum Bastnes</div>            
    
    
    
</div>


Østmarka er ett av områdene som frister med spennende muligheter for stientusiastene. Her sykler du sti i Oslo i påsken. 

Klar for koronapåske nummer to med stisykling i Oslo? 

<p>Med stadig strengere nasjonale smittevernregler, og lokalt enda strengere tiltak, er det mye som tyder på at påsketurene i år må sykles på hjemlige trakter – og fortrinnsvis med husstandens medlemmer. </p><p>Terrengsykkel har undersøkt sykkelforholdene flere steder i landet, og det finnes muligheter for fine stiturer både i øst og i vest. </p><p>For å starte med det siste: Her er noen av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen' target='_blank'>Bergensområdets perlestier</a>. </p><p>De fleste stiene i Bergens-området er helt snø- og isfrie opp mot 400 meter over havet. Byfjellene (Ulriken, Rundemannen, Løvstakken og Lyderhorn) kan ha litt snø og is i høyden, men med gjeldende værmelding forsvinner det meste av dette trolig kjapt. Lengre øst for sentrum, slik som <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen/stiguide-til-toro' target='_blank'>Toro</a>, er snøgrensen lavere og fortsatt i vintermodus.  </p><p>– Tælen er gått for lenge siden og vannet drenerer derfor som normalt. Stiene her er bare, tørre og lite gjørmete, ihvertfall frem til neste regnskyll, sier lommekjente Arild Gravdal til terrengsykkel. Han forteller at klassiske stier og områder som er bra nå er <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen/stiguide-til-arnanipa' target='_blank'>Arnanipa</a>, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen/haukaas-skole-hetlebakksaata' target='_blank'>Hetlebakksåta</a>, Stend, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen/rundemannen-hardbakkadalen' target='_blank'>Hardbakkedalen</a>, Munkebotn og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen/over-vidden-fra-ulriken-643moh-til-floeyen' target='_blank'>Fløyen</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/munkebotn-bergen-stisykling/9424380-1-nor-NO/munkebotn-bergen-stisykling-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling i Bergen" title="MUNKEBOTN: Ikke en snøflekk å finne på stiene i Munkebotn-området i Bergen. Foto: Arild Gravdal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MUNKEBOTN: Ikke en snøflekk å finne på stiene i Munkebotn-området i Bergen. Foto: Arild Gravdal</div>            
    
    
    
</div><p>Gravdal foreslår også både Birkelandsnipa og Galdryggen/Haugland, begge i Åsane. Stiene vises på flere apper, inkludert Trailguide.net og Strava. </p><p>De fleste stiene i Bergensområdet passer best for de som har syklet litt sti før, siden stiene ofte er litt bratte med mye stein og røtter. Stiene i Åsane har litt flatere terreng, mer flytstier og egner seg bedre for nybegynnere, men er likevel også artige å sykle for de drevne. Dessuten er stiene i Åsane fine å sykle med elsykkel. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/birkelandsnipa-bergen-stisykling/9424402-1-nor-NO/birkelandsnipa-bergen-stisykling-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stisykling i Bergen" title="ÅSANE: Ikke noe å utsette på utsikten fra Birkelandsnipa. Foto: Arild Gravdal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ÅSANE: Ikke noe å utsette på utsikten fra Birkelandsnipa. Foto: Arild Gravdal</div>            
    
    
    
</div><p>– Piggdekk er ikke nødvendig nå, men dekk med myk gummi passer bra. Sett også gjerne på noen gode skjermer, og kle deg med regnbukse og briller, sier Gravdal. </p><p>Det er Bergen vi snakker om, hvis noen skulle være i tvil. </p><p>Slik gikk det forresten da stipatruljen tok turen til Bergen </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  id='videoplayer' src='https://www.fftv.no/v.ihtml/player.html?showDescriptions=0&source=site&photo%5fid=19178552&autoPlay=0' width='1000' height='563' frameborder='0' border='0' scrolling='no' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' allowfullscreen='1' allow='autoplay; fullscreen' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Påskesykling på barmark? I Bergensområdet er det drømmeforhold for stisykling på nesten alt under 400 meter over havet. 

Her kan du drive med stisykling i Bergen i påsken

Her sykler du sti i påsken

<p>Satsingen på stisykling i Norge som turismeprodukt har tatt av de siste årene. Stadig flere av de større vinterdestinasjonene bygger nå sykkelstier for å holde hotellsenger varme om sommeren. På kort tid har <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibygging</a> gått fra å være hobby- og dugnadsbasert, til et yrke i Norge.</p><p>Knut Lønnqvist i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/vi-mener-jo-nesbyen-er-det-beste-stedet-aa-sykle-i-norge' target='_self'>Trailhead Nesbyen</a> har behov for å ansette flere i 2021, og peker på en stor økning i behovet for kompetanse på stibygging.</p><p>– Det har vært helt eventyrlig. Vi begynte med to stibyggere i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a> i 2017, og nå trenger vi rundt 20 ansatte i 2021.</p><p>– Hva skyldes det økte behovet?</p><p>– Det er bare økt arbeidsmengde. Vi har flere prosjekter på gang, sier Lønnqvist.</p><p>Trailhead Nesbyen har nå lyst ut flere stillinger denne sesongen, men Lønnqvist sier at søknadene ikke ramler inn.</p><p>– Vi har en del bra søknader inne, og skal prate med en del folk fremover. Men det er ikke veldig lett å få tak i folk, tross mange er arbeidsledige. Det er jo flere som skriver at det er drømmejobben, men en del unge folk vil bare ha det som sommerjobb i ferien. Utfordringen vår er at vi trenger egentlig folk fra slutten av mai til snøen kommer igjen. Vi kan ha noen sommerjobber, men vi er helt avhengig av at de fleste jobber hele sesongen. Det er en utfordring å være en sesongbasert bedrift.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/knut-loennqvist-trailhead-nesbyen/9216841-1-nor-NO/knut-loennqvist-trailhead-nesbyen-crop660.jpg" width="660" height="990"  style="border: 0px;" alt="knut lønnqvist trailhead nesbyen" title="STIBYGGER: Knut Lønnqvist i Trailhead Nesbyen har bygget sti i mange år. Nå øker behovet for folk med kompetanse på å lage bra sykkelstier. Foto: Kristoffer H. Kippernes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STIBYGGER: Knut Lønnqvist i Trailhead Nesbyen har bygget sti i mange år. Nå øker behovet for folk med kompetanse på å lage bra sykkelstier. Foto: Kristoffer H. Kippernes.</div>            
    
    
    
</div><p>Lønnqvist tror imidlertid det kan være håp om at dette endrer seg over tid.</p><p>– Vi jobber mot å få helårsansatte. Det er gunstig på alle mulige måter å ha en fast arbeidsstab. Vi jobber mot det, men er ikke der ennå. Det er bestandig mindre aktivitet på vinteren, men er man villig til å legge inn ekstra timer på sommeren, med noe aktivitet på vinteren, kan det være mulig. Vi samarbeider med et firma som får oppdrag i Sverige og Danmark, og der er det jo oppdrag som kan løses også vinterstid, det ser vi også her hjemme, med <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack' target='_self'>pumptracks</a> som kan bygges i sørlige deler av Norge.</p><p>Også i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil</a>, landets ledende destinasjon på stisykling har de flere stibyggere i sving. Selv om staben har stabilisert seg de siste årene, utelukker ikke Olve Norderhaug i Trysil Bike Arena at det kan bli behov for flere i fremtiden.</p><p>Også i Trysil søker de etter stibyggere denne sommeren.</p><p>– Det blir enda litt høyere trykk i mai og juni med ting som skal bygges ferdig før fellesferien. Vi har stort sett hatt et stabilt antall ansatte helt siden vi begynte i 2014. Vi har vært 15-16 personer hver sesong i stibygg og stipatrulje til sammen.</p><p>– Er det ventet at det blir et økende behov i fremtiden?</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-stibygging-trysil/9216881-1-nor-NO/stisykling-stibygging-trysil-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stibygging trysil bike arena" title="FINE LINJER: Det skal bygges mer sti også i Trysil. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINE LINJER: Det skal bygges mer sti også i Trysil. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>– Jeg tror nok det blir flere allerede fra neste år. Men det kommer an på hvilke tiltak vi skal bygge. For Trysil sin del er vi nå over i neste masterplanrunde, med tiltak for 30 millioner. Men det blir spennende å se koronaeffekten slår inn, det kan påvirke finansieringen.</p><p>– Hvem er det som blir stibyggere?</p><p>– Vi ser i hovedsak etter folk til tre forskjellige stillinger. Maskinfører, da bør du være syklist selv eller ha erfaring med park og shaping. Så er det landscapere – det er grunnarbeideren – må være litt fysisk sterk og tøff, det er hardt å være ute 8 timer om dagen med redskap. Så er det de som er litt altmuligmenn og snekkere, som klarer å legge igjen vateret og finne kreative løsninger med trestamme og motorsag. Problemløsere, rett og slett.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygging-trysil-olve-norderhaug/9216885-1-nor-NO/stibygging-trysil-olve-norderhaug-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stibygging trysil bike arena olve norderhaug" title="SNART SESONG: Det nærmer seg sykkelsesong på de store destinasjonene, og Olve Norderhaug i Trysil Bike Arena utelukker ikke at behovet for flere stibyggere vil melde seg fremover. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SNART SESONG: Det nærmer seg sykkelsesong på de store destinasjonene, og Olve Norderhaug i Trysil Bike Arena utelukker ikke at behovet for flere stibyggere vil melde seg fremover. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Selv om stibygger per nå ikke er noen beskyttet tittel i Norge, jobbes det med utdanning innen faget, det ser Norderhaug fram til.</p><p>– Det bygges på så mange steder nå, at etterspørselen etter dyktige stibyggere er stor. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/norge-skal-koordinere-stort-internasjonalt-stiutviklingsprosjekt' target='_self'>DIRTT-prosjektet</a> er kjempeviktig for oss, slik at vi får utdannet flere dyktige og kompetente stibyggere. Jeg gleder meg til det kommer i gang, og man får de første gjennom der.  </p>


Økt satsing på stibygging gjør at norske sykkeldestinasjoner trenger stadig flere stibyggere. Og det er ikke bare sommerjobber det er snakk om.

Trenger stadig flere stibyggere

<p>Etter at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil</a> for alvor satte i gang arbeidet på destinasjonsnivå i Norge med stisykling, har flere andre destinasjoner kastet seg på. </p><p>Hallingdal er en region hvor det satses tungt allerede, både i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbye</a>n, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-hemsedal' target='_self'>Hemsedal</a>, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo' target='_self'>Geilo</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-gol' target='_self'>Gol</a>. Nå skal også <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-hoegevarde' target='_self'>Høgevarde</a> sette i gang en satsing på stisykling, og ambisjonene er oppsiktvekkende. </p><p><em>«Planen har en samlet investeringsramme på 107 mNOK (2019-tall), og er tenkt realisert innenfor de kommende 5-8 år. Totalt skal det bygges 80-100 km sti, tilpasset syklister i alle aldre og ferdighetsnivåer. Med denne investeringen siktes det mot en plassering blant de aller fremste stisykkeldestinasjonene globalt, under den interne arbeidstittelen «The Whistler of Europe»</em></p><p>Det er budskapet i en pressemelding fra Høgevarde AS, ved Harald Haaland. </p><p>Arbeidet som vi tidligere har omtalt <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-hoegevarde/satser-tosifret-millionbeloep-paa-stisykling-paa-hoegevarde' target='_self'>ble startet i 2019</a>, med å lage en masterplan. Masterplanen er utarbeidet av sveitsiske Bikeplan. Det er stibyggerselskapet World Trail som skal lede arbeidet med å bygge stiene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-hoegevarde-stibygging/9219453-1-nor-NO/stisykling-hoegevarde-stibygging-crop980.jpg" width="958" height="1280"  style="border: 0px;" alt="stisykling stibygging høgevarde" title="KONTRAKT: Fra signering med Worldtrail for 2021-sesongen. Fra v. Dylan Jeffries (daglig leder), Glen Jacobs (eier). På skjermen: Oppe til v. Harald Haaland (leder destinasjonsutvikling Høgevarde AS), nederst Tor Egil Buøen (styreleder Flå sti og sykkel AS). Foto: Worldtrail" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KONTRAKT: Fra signering med Worldtrail for 2021-sesongen. Fra v. Dylan Jeffries (daglig leder), Glen Jacobs (eier). På skjermen: Oppe til v. Harald Haaland (leder destinasjonsutvikling Høgevarde AS), nederst Tor Egil Buøen (styreleder Flå sti og sykkel AS). Foto: Worldtrail</div>            
    
    
    
</div><p>World Trail med Glen Jacobs i spissen har stått bak flere storstilte stiprosjekt internasjonalt. </p><p>I pressemeldingen fremheves det også at lokal forankring har vært viktig. </p><p><em>«Initiativtaker til prosjektet, Høgevarde AS, involverte på et tidlig stadium i prosjektet lokalsamfunnet i Flå, for å sikre at alle positive ringvirkninger fra sykkelsatsingen kommer lokalsamfunnet best mulig til gode. Det planlegges også for framtidige trenings- og konkurransetraséer for Enduro-disiplinen. Prosjektet er derfor organisert innenfor det nystartede selskapet Flå sti og sykkel AS, som er eid av Flå kommune, Flå Idrettslag og Flå Vekst med 1/3 hver. Høgevarde AS er den primære private økonomiske bidragsyteren, og sentral samarbeidspartner på prosjektet. Høgevarde AS ivaretar den praktiske gjennomføringen av prosjektet i nært samarbeid med Worldtrail.»</em></p>


Høgevarde i Hallingdal skal bruke enorme summer på stisykling - målet er et av Europas største nettverk for stisykling. 

107 millioner kroner til stisykling på Høgevarde

<p>Sykling i Bergen kan bety mye. At det kan sykles på kryss og tvers mellom brosteinsmau og trehus, ble vi godt informert om da byen var VM-arrangør.</p><p>Men hvordan står det til med stiene?</p><p>Stipatruljen dro til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen' target='_self'>Bergen</a> for å møte den norske utfor-veteranen og endurokongen Espen Johnsen, for å se hva byen mellom de syv fjell har å by på.</p><p>Til tross av at regnet glimter med sitt fravær så møter programleder Henrik Ulleland og filmer Magnus Roaldseth Furseth, Espen i sentrum. Espen forklarer hvor turen går, og at det visstnok ikke er fullt så bratt som mye annet i området. </p><p>– Stien Espen viser oss er Båsstien ved gjenvinningsanlegget i Samnanger. Stien er ikke like bratt og fullt så teknisk som de mer tilgjengelige stiene ved Fløyen i Bergen, men den er ikke noe mindre morsom av den grunn, sier programleder Henrik Ulleland.  </p><p><strong> </strong></p>


Hvilke sykkelmuligheter finnes i byen mellom de syv fjell? Stipatruljen ble med endurokongen Espen Johnsen på guidet tur i Bergen. 

Stisykling med Stipatruljen i Bergen

<p>Er det greit å sykle under koronapandemien? </p><p>Denne saken ble først skrevet i mars 2020, men har dessverre gjort seg relevant flere ganger etter det og blitt oppdatert. </p><p>Noen ting må du kanskje utsette å gjøre, men i denne saken gir vi deg også tips til hva du <em>kan </em>gjøre. </p><a></a><h4><strong>Kan jeg dra på sykkeltur? </strong></h4><p>Ja. Du kan fortsatt dra på tur, men myndighetene oppfordrer oss til å unngå store ansamlinger av mennesker, samt holde god avstand til hverandre.</p><p>Det kan også hende at du bør planlegge utfartene dine i større grad, slik at du legger dem til tidspunkt da det ikke er så mye folk i marka.</p><p>Når for eksempel Oslo stenger holder marka åpen - det er det mange som benytter seg av.</p><a></a><h4><strong>Kan jeg sykle med andre? </strong></h4><p>Under pandemien har tiltakene variert, men det gjennomgående budskapet har vært å holde ha god håndhygiene, holde avstand og redusere sosial kontakt.</p><p>Når barna får beskjed om at de kan leke med maks to venner, helst ute, og ikke med lego, bør det gjelde for oss voksne også.</p><a></a><h4><strong>Jeg er permittert – kan jeg bruke tiden min på å ta KOM’s? </strong></h4><p>Selv om det var i første lockdown at alle ble oppfordret om å ikke foreta seg ting som kunne belaste et presset helsevesen, er det kanskje uansett å ta det litt ekstra med ro om dagen? </p><a></a><h4><strong>Kan jeg stikke til Nesbyen for å sykle i helga?</strong></h4><p>Sjekk alltid gjeldende nasjonale og lokale reiseråd.</p><p>Vi er enige i at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/vi-mener-jo-nesbyen-er-det-beste-stedet-aa-sykle-i-norge' target='_blank'>Nesbyen er en fantastisk plass å sykle</a>, men når vi blir oppfordret til å unngå unødvendige fritidsreiser, er det kanskje akkurat nå best å holde seg på hjemplassen sin. Nesbyen er der når dette er over, og da har kanskje Knut og Ove fikset enda flere og bedre stier til oss.</p><p>For øvrig bør du heller ikke reise ut av landet – men du kan planlegge turer til sommeren! <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>Det er mye bra sykling i Norge.</a> </p><a></a><h4><strong>Hva kan jeg ikke gjøre?  </strong></h4><p>Sånn egentlig, så kan du gjøre akkurat som du vil – så lenge du til en hver tid forholder deg til gjeldende anbefalinger fra myndighetene. </p><p>Men nå er ikke tiden for å samles i store grupper, slik man kanskje er vant med. </p><p>Når hele idrettsnorge i perioder har kuttet ut sine organiserte aktiviteter og stengt flere idrettsanlegg, er det ikke innafor å samle sammen en stor gjeng. Viruset tar ikke hensyn til om det er organisert trening eller ikke. </p><p>Du bør heller ikke smøre bremseskiva med kjedeolje.</p><p>Aldri gjør det.</p><p>Noensinne. </p><a></a><h4><strong>Hva kan jeg gjøre? </strong></h4><p>I stedet for å fokusere på hva du ikke kan gjøre, så fokuser på alt du kan gjøre. Kanskje det nå er tiden for å lære seg noe nytt? </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/jeg-kan-ikke-dra-paa-bakhjulet' target='_blank'>Dra på bakhjulet</a> </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/slik-faar-du-bedre-svingteknikk-paa-terrengsykkel' target='_blank'>Svingteknikk</a></p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/kreativ-styrketrening-med-verdens-beste-kvinnelige-syklist' target='_blank'>Bli sterk(ere)</a></p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/reparasjon/slik-rengjoer-du-sykkelen' target='_blank'>Vask sykkelen </a></p><p><strong>Utforsk:</strong> Gå en tur på noen av sykkelstiene du ikke har besøkt på lenge, eller se om du <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/slik-finner-du-nye-sykkelstier' target='_self'>finner noen nye stier i nærområdet ditt</a>. Kanskje det nå er en god mulighet til å rydde vekk nedfallstrær eller lignende som sperrer stier?  </p><p><strong>Rydd i sykkelboden:</strong> Hvor lå de dekkspakene igjen? ..og det multiverktøyet jeg kjøpte for noen uker siden. </p><p>Skralle! Jeg vet jeg har en skralle en plass!</p><p>Kanskje noe annet plutselig har blitt borte? Ta deg en skikkelig runde i boden og organiser litt. Litt musikk, snacks og litt godt i glasset bidrar til ekstra god stemning. Du kan jo samkjøre med en venn og rydde over Skype?</p><p><strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/rittklar/optimaliser-sykkeloppsettet-finn-rett-sittestilling' target='_blank'>Optimalisere sittestillingen:</a></strong> ..det er ikke sofaen vi snakker om her altså. For å ha god kontroll, samt sitte godt på sykkelen (og også for å sykle fort når pandemien er over, hvis man ønsker det) så er det viktig å sitte godt. Komfort er undervurdert om du skal holde ut i lengden.  </p><p><strong>Handle lokalt:</strong> Akkurat nå sliter norsk næringsliv og hvis vi vil fortsette å ha butikker og verksteder når dette er over, så anbefaler vi å bruke dem.</p><p>Kanskje butikkene ikke er fulle av alt du trenger akkurat nå, men jo mer vi handler hos dem, jo bedre tilbud kan de ha på sikt. </p><p>Mens du gjør alt over, så kan du drømme deg bort til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sesongens-sykkelfestivaler-2021' target='_self'>sykkelfestivaler</a>, <a href='https://www.terrengsykkel.no/enduro' target='_self'>enduroritt</a>, roadtrip, nærturer på sykkel, turer med gode venner, solbrente nesetupper, støvete legger og skrubbsår.</p>


Her finner du svar på noen av spørsmålene du muligens brenner inne med akkurat nå rundt sykling og korona. 

Sykling og korona – er det greit? 

<p>Fram til i år har Bryne CK, som har hatt den formelle kontakten med grunneierne, betalt mellom 15 000 og 22 000 kroner i året for å bruke området i Njåskogen på Jæren der Njå Bike Park ligger. </p><p>Men da kontrakten skulle fornyes tidligere i år ville Jæren Skoglag, som representerer grunneierne, sette opp leieavgiften på området som <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/tre-meter-wallride-paa-jaeren' target='_blank'>Njå Bike Park</a> disponerer fra 22.000 kroner i året i 2020 til mellom 60.000 og 100.000 kroner i 2021. En slik sum var imidlertid helt utenfor sykkelklubbens budsjett, og leder i Bryne CK Håvard Erga måtte fortelle syklistene at sykkelparken derfor måtte stenge og alt av anlagte stier og elementer måtte fjernes innen 1. august. </p><p>– Vi hadde forventet at leien ville øke noe når kontrakten vår går ut i slutten av februar, men ikke at den skulle gå opp med tre-fire ganger det beløpet vi betalte i 2020, sier Erga. </p><p>Skoglaget begrunnet økningen i leien med at stisykling og skogsdrift ikke er forenlig, at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/over-og-ut-for-njaa-bike-park' target='_blank'>syklistene ødelegger skog og trær for millioner av kroner,</a> og at syklistene derfor må kompensere skogeierne for skadene gjennom økt leie. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dugnad-njaa-bike-park/9216041-1-nor-NO/dugnad-njaa-bike-park-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Njå Bike Park" title="TRUET: Skogeierne mente tilretteleggingen i Njåskogen ødela deres verdier og ville kaste ut stisyklistene. Nå er det blitt en løsning. Foto: Terrengavdelingen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRUET: Skogeierne mente tilretteleggingen i Njåskogen ødela deres verdier og ville kaste ut stisyklistene. Nå er det blitt en løsning. Foto: Terrengavdelingen</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Fra leietakere til samarbeidspartnere</strong><br>Men to uker på overtid har Jæren Skoglag og Bryne CK kommet til enighet om en ny avtale. Den nye avtalen varer i utgangspunktet i fem år og innebærer en stor endring: Syklistene er ikke lenger leietakere i Njåskogen, men samarbeidspartnere med Jæren Skoglag. </p><p>Etter at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/gunn-ritas-treningsloeype-til-ol-staar-i-fare-for-aa-bli-revet' target='_blank'>skoglaget kunngjorde at de ville kaste ut syklistene tidlig i vinter</a>, jobbet leder i sykkelklubben videre i håp om at det kunne finnes en løsning som gjør at både skogeierne og syklistene kan bruke Njåskogen. I februar så det ut til å være kroken på døra for anlegget. </p><p><strong><em>– Hva gjorde at skoglaget plutselig er villige til å la syklistene fortsette å bruke området? </em></strong><br>– Vi har jobbet intenst med dette i det stille hele vinteren. Gjennom den dialogen har vi kommet fram til at hvis vi i stedet for en leieavtale får på plass en gjensidig samarbeidsavtale, så kan vi få dette til å fungere for alle parter, sier Erga til Terrengsykkel. </p><p><strong><em>– Skogeierne har tidligere klaget over at stisykling og skogsdrift ikke er forenlig, og at syklingen ødelegger skogen. Hvordan løste dere den konflikten?</em></strong> <br>– Alt er lagt bak oss, og vi er ferdige med tidligere diskusjoner, sier Erga. </p><p>Erga forklarer at denne nye avtalen vil gi bedre forutsigbarhet. Slik det har vært til nå, har skoglaget drevet sin skogsdrift, med det resultat at syklistene plutselig har funnet noen av sine løyper avskoget. Den nye avtalen innebærer at skoglaget nå skal gi sykkelklubben minst seks måneders varsel på slike inngrep, og også være med på å tilrettelegge for alternative løyper der det blir aktuelt, slik at syklistene til en hver tid skal ha et like stort <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stinettverk</a> tilgjengelig. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/njaa-bike-park-terrengavdelingen/9216033-1-nor-NO/njaa-bike-park-terrengavdelingen-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Njå Bike Park" title="SLIPPER Å STENGE: En ny avtale gjør at det fortsatt vil være mulig å sykle i Njå Bike Park. Foto: Terrengavdelingen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SLIPPER Å STENGE: En ny avtale gjør at det fortsatt vil være mulig å sykle i Njå Bike Park. Foto: Terrengavdelingen</div>            
    
    
    
</div><p><strong><em>– Hva betyr det for dere og terrengsykkelmiljøet i regionen at dere har fått på plass en ny avtale?</em></strong> <br>– Det betyr at vi kan planlegge for vedlikehold og videreutvikling av sykkeltilbudet i Njåskogen i fem år framover. Men endringen i avtalen betyr også at vi nå får et veldig tett samarbeid med skoglaget og få hjelp til det arbeidet både fysisk og på planlegging. </p><p><strong><em>– Innebærer avtalen noen nye begrensninger eller forpliktelser fra syklistene?</em></strong> <br>– Nei. Det er ingen nye forpliktelser eller begrensninger. Vi har vært klare på at sykkeltilbudet skal være gratis og fritt for alle, og at det ikke skal være noe krav til medlemskap. Alle skal kunne sykle i området til alle døgnets tider.</p><p>Nettopp fordi anlegget skal være åpent for alle, har Bryne CK også fått med seg flere av de omliggende sykkelklubbene på avtalen, samt knyttet til seg flere nye sponsorer som bidrar til at kontrakten har kommet på plass. </p><p><strong><em>– Hva er den nye leiesummen?</em></strong> <br>– Det er ikke offentlig. Men vi har fått med oss flere enormt gode sponsorer og flere klubber, så det er tydelig at det flere som ser verdien i dette anlegget og at det brukes av syklister fra hele regionen, sier Erga.</p><p><strong>Omfattende anlegg</strong><br>I løpet av over <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/full-uttelling-for-dugnadskongene' target='_blank'>ti år med utvikling, tilrettelegging og stibygging</a> har de lokale syklistene lagt ned tusenvis av dugnadstimer og etablert et omfattende stisykkelanlegg for syklister i alle aldre og ulike nivåer. Anlegget inkluderer også <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/gunn-rita-aapnet-rio-loeypa' target='_blank'>Gunn-Rita Dahle Flesjås unike Rio-løype</a> som ble bygget for å gi terrengdronninga et treningsområde med de elementene hun ville møte i OL i 2016. </p><p>Parallelt med utviklingen av terrengsykkelparken har det også vokst fram et stort, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stisykling-tar-av-paa-jaeren' target='_blank'>bredt og engasjert sykkelmiljø på Jæren</a> som blant annet arrangerer organiserte og uorganiserte aktiviteter i anlegget, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/njaa-bike-park-maa-stenge-det-er-jo-veldig-kjipt-for-sykkelmiljoeet' target='_blank'>Njå Bike Park er blitt et sosialt møtepunkt</a> for terrengsyklister fra hele regionen. </p><p>Alt dette sto altså i fare for å bli stengt fra og med 1. mars i år, samt at grunneierne ville kreve at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/tre-meter-wallride-paa-jaeren' target='_blank'>all tilrettelegging og alle bygde elementer</a> skulle fjernes og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/gunn-ritas-treningsloeype-til-ol-staar-i-fare-for-aa-bli-revet' target='_blank'>området settes tilbake til sin naturlige tilstand</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gunn-rita-rio-loeypa-2/9216037-1-nor-NO/gunn-rita-rio-loeypa-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Gunn Rita Dahle Flesjå Rio-løypa" title="FÅR BLI: Rio-løypa som ble bygget til Gunn-Rita Dahle Flesjå i Njå Bike Park som treningsanlegg for OL i 2016 blir nå stående likevel. Foto: Bjørn Kjetil Aanensen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FÅR BLI: Rio-løypa som ble bygget til Gunn-Rita Dahle Flesjå i Njå Bike Park som treningsanlegg for OL i 2016 blir nå stående likevel. Foto: Bjørn Kjetil Aanensen</div>            
    
    
    
</div>


1. mars skulle det egentlig vært over og ut for sykling i Njå Bike Park på Jæren etter at grunneierne ikke ville fornye leieavtalen med den lokale sykkelklubben. Men en ny kontrakt sikrer samarbeid i skogen i minst fem nye år. 

Njå Bike Park reddet på overtid

<p>Det er i bakkene opp fra Fagernes det skjer. </p><p>Det første løvet treffer bakken. September har begynt å sette sitt preg på fargene, men høsten i egen person har jeg ikke sett før jeg begynner på bilturen til Beitostølen. </p><p>Det meste har vært utenfor normalen siden mars. Selv har jeg ikke reist mye rundt for å sykle. Selv normale ting som å ta en kaffe, en øl eller en softis i sommervarmen har utgått. Men på Beitostølen møter vi noen som har holdt hjulene i gang.</p><p>– Sommeren har vært helt vill. Jeg har syklet hver dag fem uker i strekk, sier Kasper Madsen.</p><p>Han har fått merke at  hele Norge plutselig skulle feriere hjemme, og det har norske bedrifter som driver med naturopplevelser også fått kjenne på. </p><p>Madsen har hatt en fordobling i antallet kunder som vil komme for å <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>sykle stier</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-2/8367220-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-2" title="MER SVING, TAKK: På fjellet over Beitostølen sentrum er arbeidet i gang med å bygge tilrettelagte stier for å favne et bredt publikum." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MER SVING, TAKK: På fjellet over Beitostølen sentrum er arbeidet i gang med å bygge tilrettelagte stier for å favne et bredt publikum.</div>            
    
    
    
</div><p>Kasper Madsen er en slags terrengsyklende sveitserkniv. Dansken har bodd på Beitostølen i fem år. Han bygger sti, han utdanner norske sykkelguider, han driver sitt eget sykkelguide-firma, han er prosjektleder for utbyggingen av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-beitostoelen' target='_self'>stiene på Beitostølen</a>.</p><p>Ja, og så er han syklist tvers gjennom, selvfølgelig. </p><p>Det er vanskelig å ha en samtale om sykling i Norge uten <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil som referanse</a>. Når Kasper snakker om Trysil-modellen, så betyr det å utvikle enkle stier først. Beitostølen er så smått i gang, forteller han når vi sykler Fylkesvei 51 ut av sentrum.</p><p>Med et budsjett på fem millioner tildelt i 2017 har det blitt utviklet fire kilometer grønn sti, to kilometer heisbasert blå sti, og ryddet flere naturlige stier. Jobben med å sette Beitostølen på stisykkelkartet begynte med en enkel sti på platået bak alpinbakkene som vi ser fra veien.</p><p>Akkurat i dag står heisen, så vi sykler den lille transporten på asfalt som må til for å komme opp og rundt. </p><p>Vi tar til høyre inn på en grusvei ved parkeringsplassen på Garli. Garlirunden har ikke mange høydemeter, men er fint bygget innover myra og fjellandskapet. Finansiert av midler fra Øystre Slidre kommune og flere stiftelser, har denne runden blitt det grønne alternativet for de som vil prøve seg på noe smalere enn grusvei. </p><p>Runden er et eksempel på at man ikke trenger store høydeforskjellen for å ha det morsomt. Svinger, doseringer og små kuler snor seg over det myrlendte terrenget, med innlagte lommer hvor man kan ta en pause.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-3/8367224-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-3" title="MIKSTERRENG: Kombinasjonen av høyfjellssykling og furuskog kan være uslåelig. Kasper Madsen finner flyten ned mot Ryfoss." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MIKSTERRENG: Kombinasjonen av høyfjellssykling og furuskog kan være uslåelig. Kasper Madsen finner flyten ned mot Ryfoss.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi sykler bort til toppen av heisen hvor vi får utsikt ned mot sentrum, og ser begynnelsen på en blå-gradert sti. Med doseringer og hopp slynger den seg helt ned til bunnen av heisen, som du i sommermånedene kan ta opp igjen. </p><p>Det var fjellene som lokket Kasper til Beitostølen. Ikke fjellene som i Jotunheimens topper, men som i høyfjellsstiene som finnes på og rundt Beitostølen. Kasper har brukt mye tid på å kartlegge hva som finnes, og hvor det kan være bra å sykle. Vår tur for å oppleve området går til klassikeren han pleier å vise frem, som går fra Slettefjell, ryggen man ser fra Beitostølen sentrum i vest. Å sykle den fra Beitostølen vil bety en solid dagstur, så vi gjør det litt enklere ved hjelp av bil.</p><p>Vi kjører på svingete veier over til nabodalen og Ryfoss, hvor vi setter igjen den ene bilen. En klatring som på 14 kilo stisykkel ville vært skikkelig seig, sparer vi oss for med å kjøre den ene bilen til topps. Vinden blåser så hardt at det er vanskelig å stå oppreist, men heldigvis har vi den i ryggen. En mikroskopisk klatring tar vi unna før vi står ved toppvarden. </p><p>Slettefjell er det som for mange er selve drømmen med terrengsykling, og hvorfor vi driver med det: En smal linje som bukter seg i terrenget, i perfekt helningsgrad, med storslagen utsikt i alle retninger.</p><p>Kontrasten til de maskinbygde stiene ved Beitostølen sentrum er stor, her gjelder det å følge med. Deler av stien er gamle hestetråkk, og steiner står opp i alle retninger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-4/8367228-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-4" title="ALTMULIGMANNEN: Det er vanskelig å nevnte Beitostølen og terrengsykling uten å nevne Kasper Madsen i samme slengen. Han jobber som guide med å vise fram stiene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALTMULIGMANNEN: Det er vanskelig å nevnte Beitostølen og terrengsykling uten å nevne Kasper Madsen i samme slengen. Han jobber som guide med å vise fram stiene.</div>            
    
    
    
</div><p>I medvinden hører jeg bare lyden av baknavet som surrer, og min egen og Kaspers utrop hver gang det kommer små svinger og kuler hvor man føler seg litt ekstra tøff på sykkelen. </p><p>Å komme ut til en støl er den perfekte pausen når både bremsene er varme og armene slitne. </p><p>En transportetappe på grus er bare kjærkommen så kroppen får hvile litt, før vi svinger av på en ny sti. Denne gangen endrer stien karakter, og kratt og tynne bjørker er byttet ut med mose og furutrær. </p><p>Det er dette Kasper liker å vise kundene sine:</p><p>– Det var dette som trakk meg hit - rå opplevelser i fjellet. Grønne og maskinbygde stier skal vi absolutt ha, men jeg tror også at vi må ha et tilbud for de som har erfaring og vil prøve noe nytt, og kanskje litt krevende, sier han når vi tar en pause på et utsiktpunkt mot Ryfoss. I alle himmelretninger peker han ut det han kaller «epics», altså turer som gjerne tar mange timer, og gir mellom 1000 og 1500 høydemeter med utforsykling. </p><p>Vi krysser en vei for tredje gang denne dagen, og denne gangen er det asfalt før vi tar inn på et nettverk av turstier over Ryfoss. Jeg føler jeg har syklet på tre forskjellige steder denne dagen; det golde fjellandskapet med vinden i ryggen, de bratte skråningene ned mot Ryfoss på moselagte stier, og nå denne furuskogen over Ryfoss som bare legger til enda en dimensjon. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-0/8549615-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-0-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling beitostølen" title="Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Løse barnåler og kongler gjør at vi begge må være litt ekstra på vakt når farten øker i den siste utforkjøringen. Rundt 1000 høydemeter med utforkjøring høres kanskje ut som bare moro, men jeg er sliten i både armer og bein etter den vanvittige turen. </p><p>Vi er begge helt utslitt, men Kasper vet hva som må til. </p><p>– Nå er det vel på sin plass med en softis? </p><p>Jeg sier ja, selv om det er høst.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-5/8367232-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-5" title="INSTAVENNLIG: «Insta-ridge» kalles ryggen - den er like bra å sykle som det ser ut til." /><div class='alternativeImgTextNormal'>INSTAVENNLIG: «Insta-ridge» kalles ryggen - den er like bra å sykle som det ser ut til.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>3 stier du må prøve på Beitostølen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Garlirunden - </strong>Er du helt fersk på stisykling, eller bare ønsker å tråkke en ukomplisert tur er Garlirunden et fint alternativ. Den er forholdsvis flat, men har nok elementer i seg til at hele familien kan underholdes i en time. Denne finner du ved å følge gang- og sykkelveien nordover fra sentrum, og til høyre etter noen hundre meter, her begynner stirunden som er i underkant av fire kilometer.</p>
<p><strong>Enduroløypa - </strong>Beitostølen var vertskap for en runde i den nå nedlagte 80/20-serien, og en av etappene som ble brukt går fra knausene bak alpinsenteret og helt ned til sentrum. Dette er en naturlig sti som er ryddet, men den er fortsatt noe krevende. Den kombineres gjerne med en tur opp til Garli og over Knausen. </p>
<p><strong>Slettefjell - </strong>Er du erfaren stisyklist og vil ha en skikkelig tur med variert terreng, bør Slettefjell settes på lista. Denne gjøres enklest med guide og bilshuttling opp til Slettefjell, før man tar løs på en nesten to mil lang stitur med nesten tusen høydemeter nedoversykling som ender på Ryfoss. Her kombineres førsteklasses høyfjellssykling og fine furuskogsstier. En tur som gjerne forutsetter bilkjøring, men med store naturopplevelser. </p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Beitostølen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>HISTORIKK: </strong> Da Beitostølen-høvdingen Steinar Hovi (1939-2013) etablerte skiskole på Beitostølen i 1965, ville han skape en alpelandsby, inspirert fra årene som skiinstruktør i Østerrike og Skottland.  Selv om Beitostølen er et typisk vintersportssted, har tanken for Beitostølen Resort har vært at her skal alle kunne trives uansett årstid. </p>
<p>I dag er det omtrent 2000 hytter på Beitostølen. Men du må ikke kjøpe hytte eller tomt, for rundt halvparten av hyttene og åtti prosent av leilighetene på Beitostølen er i utleie.  I dag framstår fjellandsbyen Beitostølen trolig som det mest urbane stedet i Valdres, med helårsarbeidsplasser og gode sports- og matbutikker som har utvalg som du ikke får overalt ellers.   </p>
<p><strong>AKTIVITET: </strong> Samtidig som stisyklinga er bra, er fotturer den mest opplagte aktiviteten på Beitostølen om høsten. De fleste tilreisende kommer for å gå Besseggen, mens Bitihorn er et populært og nærmere fjellturmål for dagstur.   Det er også fine turstier med utgangspunkt i Beitostølen sentrum, basert på gamle ku- og geitetråkk. Med utgangspunkt i skiheisen er det flott fjellterreng videre innover.   </p>
<p>Høyden over havet, kombinert med nærheten til Jotunheimen gir snøsikre forhold og snøen pleier normalt å ligge fra november til april. De siste årene har Beitostølen tonet ned konkurransen med Trysil og Geilo om å ha tidlig-snø. Men siden 2015 har de lagret snø under flis for en fem-kilometerssløyfe som er åpen for alle, mot treningsavgift. 20. november går Beitosprinten.  For langrenn kan det være vel så fine forhold på Valdresflya (1300 moh.), et kvarters kjøretid fra Beitostølen. Her kjøres det løyper så fort det er forhold til det. Skiheisene på Beitostølen og i Raudalen pleier normalt å gå rundt juletider.</p>
<p><strong>REISE: </strong> Hit kommer du enklest med bil eller buss. Beitostølen ligger omtrent 3,5 timer med bil fra Oslo (230 km). Følg E16 via Hønefoss til Fagernes. Deretter Rv 51 fra Fagernes til Beitostølen. Fra Bergen via E16 gjennom Lærdalstunnelen. Ta av fra E16 ved Ryfoss og følg skilting til Beitostølen. Fra Oslo kan du ta bussen Valdresekspressen, mens Øst-Vest-Xpressen går fra Bergen-Lærdal-Fagernes med korrespondanse til Beitostølen. </p>
<p><strong>OVERNATTING: </strong> Beitostølen Booking administrerer hotell- og hytteutleia på Beitostølen. Noen ligger helt inntil skibakken, andre i hyttefelt, og noen mer skjermet til. Den største utleiehytta eies av Ole Einar Bjørndalen, med 24 sengeplasser. Radisson SAS er hotell-alternativet på Beitostølen, med badebasseng og spa-avdeling.   </p>
<p><strong>SPISE: </strong> Lodge 900, Cafeen, Heimatt (gourmet), Peppe’s Pizza, Chen´s Bejing House, Steak House, og Stølen Bakeri. Både Spar og Kiwi er søndagsåpne matbutikker. </p>
</div>
</div>


I Valdres kan du sykle både høyfjellsstier og maskinbygd moro på én og samme dag. Vi dro til Beitostølen da høstfargene traff Norge. 

Stisykling på Beitostølen

Nytt beite

<p>Nestleder i NOTS, Kjell Ivar Moland er glad for initiativet fra Statsforvalteren som ønsker bedre skilting av verneområder, etter bekymringsmeldinger om stisykling i Lillomarka utenfor Oslo.</p><p>Forrige uke kunne lokalavisa Varingen melde at interesseorganisasjonen Lillomarkas Venner hadde henvendt seg til Statsforvalteren i Oslo og Viken.</p><p>Det gjaldt <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/lillomarkas-venner-bekymret-for-sykling-i-naturreservater-i-lillomarka-utenfor-oslo' target='_self'>bekymring for stisykling i naturreservatene i Lillomarka</a>, hvor flere av de mest populære stiene i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo' target='_self'>Oslo-området</a> ligger. Helt konkret gikk bekymringen ut på at det ble opprettet nye stier i naturreservatene, noe som er i strid med regelverket.</p><p>Naturreservat er den strengete verneformen vi har i Norge. Miljødirektoratet definerer naturreservater slik;</p><p>«Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.»</p><p>Kjell Ivar Moland er nestleder i NOTS (Norsk organisasjon for terrengsykling). Han har ikke inntrykk av at dette er et stort problem generelt sett, men er glad for at Statsforvalteren nå ser på tiltak. NOTS er foreløpig ikke involvert i saken.</p><p>– Hvordan vi skal forholde oss til dette har vi ikke fått diskutert internt i styret. I tillegg til å diskutere saken internt på sentralt hold vil vi ta den opp med lokallaget, NOTS Oslo sier Moland. </p><p><em>– Hva tenker du om statsforvalterens initiativ om bedre skilting?</em></p><p>– For å ta det generelle utgangspunktet først, så tenker jeg at alle som ferdes i naturen har et ansvar for å overholde reglene som gjelder. Og reglene er som regel veldig greie, allemannsretten gjelder, og sykling er tillatt. Men så har man områder og verneområder med særskilte regler. Men det er vanskelig å vite hvor grensene går. Når sykler man inn og ut av et verneområde? Vi tror ikke våre medlemmer eller den gjengse syklist har intensjon om å bryte reglene. Vi ønsker det skal være minst mulig restriksjoner, men der det er behov for restriksjoner må man forholde seg til dem. Jeg synes det er helt supert at Statsforvalteren har en plan for dette med ønske om bedre skilting. Og så er jeg veldig glad for at Statsforvalteren ikke ser ut til å ha et inntrykk av at dette er bevisste brudd.</p><p>I <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/lillomarkas-venner-bekymret-for-sykling-i-naturreservater-i-lillomarka-utenfor-oslo' target='_self'>intervju med Terrengsykkel sier saksbehandler Sigurd Bakken hos Statsforvalteren</a> at bedre skilting er én måte å angripe problemstillingen på. Det har Moland også tro på.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kjell-ivar-moland-nots/9208479-1-nor-NO/kjell-ivar-moland-nots-crop660.jpg" width="660" height="442"  style="border: 0px;" alt="kjell ivar moland nots" title="GLAD FOR INITIATIV: Kjell Ivar Moland i NOTS ønsker velkommen forslaget om bedre skilting av verneområder. Foto: Randi Rosendahl" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GLAD FOR INITIATIV: Kjell Ivar Moland i NOTS ønsker velkommen forslaget om bedre skilting av verneområder. Foto: Randi Rosendahl</div>            
    
    
    
</div><p>– Det jeg tenker for egen del, er at det hadde vært artig å fått opp stivettreglene på slike skilt. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/de-10-stivettreglene' target='_self'>Stivettreglene</a> er jo som de 10 bud for oss. Vi holder dem veldig høyt og har tro på at hvis man følger dem vil det gå bra, sier Moland.</p><p><em>– På generelt grunnlag, hvor stort problem er det at folk tar seg til rette og lager nye stier?</em></p><p>– Jeg har ikke inntrykk av at det er et stort problem. Jeg tenker at terrengsykling handler jo om å ha det gøy og ha fart, men også å takle terrenget og de utfordringer det gir. Personlig er jeg ikke glad i at stier kuttes sånn. Så det er én ting. Verneområder er jo én ting, men ønsker man å gjøre endringer på stier eller traseer så tenker jeg det er et minstekrav ha avklart det med grunneier.</p><p><em>Saken diskuteres også på <a href='https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=2651603#Post2651603' target='_self'>Terrengsykkelforumet</a></em></p>


Nestleder i NOTS, Kjell Ivar Moland ønsker velkommen initiativet fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om å se på muligheten for bedre skilting av verneområder. 

Glad for at Statsforvalteren ser på tiltak

<p>Lørdag syklet Hilde Sangesland Strædet i Bymarka og søndag falt valget på Kjærrane, og begge steder var det vårlige forhold i terrenget. På mange måter mener Strædet at forhodene er på sitt beste akkurat nå. </p><p>– Frost i bakken fra kuldegrader på natta gir veldig raskt føre. Dessuten er det lite is, kun få plasser i skyggen og stort sett tørre fine stier. Gresset har heller ikke grodd enda, så stiene er veldig oversiktlige og fine på denne årstiden, sier hun. </p><p>Nedoverdronninga fra Kristiansand er for øvrig firedobbelt norgesmester i utfor, sist i 2019, og regjerende norgesmester i enduro. </p><p>Kristiansand og Sørlandet er slett ikke de eneste stedene med fine <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisykkelmuligheter</a> for tida. I <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-fredrikstad/fine-forhold-for-stisykling-i-gressvikmarka-utenfor-fredrikstad' target='_blank'>Fredrikstadmarka</a> er det ofte fine forhold store deler av våren, og i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stisykling-i-oestmarka-naa-er-det-artige-forhold-i-trulsen' target='_blank'>Østmarka</a> er det både barmark og vinterlige forhold på en gang. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/aleksander-oesterhus-frode-karlsen-kristansand-stisykling/9206109-1-nor-NO/aleksander-oesterhus-frode-karlsen-kristansand-stisykling-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Aleksander Østerhus Frode Karlsen - Kristansand 2021 - Hilde Sangesland Strædet" title="BARMARK: Aleksander Østerhus og Frode Karlsen på stisykkeltu i Kristansand i helga. Foto: Hilde Sangesland Strædet" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BARMARK: Aleksander Østerhus og Frode Karlsen på stisykkeltu i Kristansand i helga. Foto: Hilde Sangesland Strædet</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kristiansand-hilde-sangesland-straedet/9206105-1-nor-NO/kristiansand-hilde-sangesland-straedet-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Kjærrane Kristiansand stisykling" title="VINTERSYKLING: Søndagstur i Kjærrane i Kristiansand (fra venstre) Frode Karlsen, Hilde Sangesland Strædet, Ferdinand Fredriksen, Sondre Støle, Henrik Langeland Nilsen, Niklas Halvorsen og Piotr Lafsus. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINTERSYKLING: Søndagstur i Kjærrane i Kristiansand (fra venstre) Frode Karlsen, Hilde Sangesland Strædet, Ferdinand Fredriksen, Sondre Støle, Henrik Langeland Nilsen, Niklas Halvorsen og Piotr Lafsus. Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div>


Hestefjell - Branntårnet

Landsmarkavegen

Startpunkt

Slik kommer du dit

Endepunkt

Terreng

Rutebeskrivelse

GPS

Tips

Abonner

Om terrengsykkel.no

Kontakt