De fleste som har en preferanse for terrengsykling i Norge har fått med seg at Narvik har en del ting gående for seg. Eksponering i de største publikasjonene i verden - og da snakker vi om New York Times, ikke Mountain Bike Action, filmsekvenser med frikjøringsstjerner, spaltemeter i bladet du holder i hånden, lovord fra Sture Pettersen, på alle nivåer har den lille byen med stor selvtillit blitt hyllet for sine tilbud til terrengsyklister. Vel fortjent også. 

Allikevel er det ikke sånn at stisyklistene i Harstad, nabobyen som deler flyplassen og som ligger bare en kaffekopp i bil unna, flokker til byen for å sykle. 


– Der, der, der, der, der, der, der, der, der og der. 
Når Anders Røkenes står på Storhornet og peker ut gode stier for meg, tegnes bildet ganske klart hvorfor de heller holder seg hjemme. Mer om det senere.