Les også: Friluftsturismen eksploderer - stisyklister får skylda for stislitasje
Nestleder i Lofoten Turlag Bjørn Harald Brenna, som hevder at en syklist sliter like mye som 100 gående og at han vil jobbe for å forby sykling på stier for gående, møter nå motbør i egne rekker. Anne Mari Planke, som er fagsjef for friluftsliv i Den norske turistforening, og leder i DNT-laget Lofoten Turlag Sigfús Kristmannsson sier begge at dette ikke er uttalelser som DNT sentralt eller DNT Lofoten Turlag stiller seg bak.
– DNT arbeider for et inkluderende og variert friluftsliv der flest mulig tar naturen i bruk, med kroppen som motor. Uttalelsene som ble gitt på prisutdelingen i oktober, reflekterer verken Lofoten Turlag eller DNT sentralt sitt syn. Vi er positive til at folk kommer seg ut på tur, om det så er til fots eller på sykkel. Stor bruk kan gi slitasje på naturen og stiene, enten man sykler eller går. Det skal vanligvis mange syklister til før terrengslitasje blir en utfordring. Det er gjerne i forbindelse med sykkelritt eller trening til ritt at det oppstår ekstra slitasje, sier Planke og Kristmannsson i en felles uttalelse til Terrengsykkel om slitasje på stier og felles bruk av stier.
Terrengsykkel rapporterte 2. november om konflikten rundt stisykling. Den nystartede lokallaget av NOTS i Lofoten mener stisyklistene får skylden for slitasje som i realiteten er forårsaket av en generell økning av trafikken på populære turstier.
DNT har en egen sykkelgruppe som for tida jobber med en mal for merking og tilrettelegging av sykkelruter i Norge.
– Nå pågår det et arbeid med revidering av Merkehåndboka - nasjonal standard for tilrettelegging og synliggjøring av turruter i Norge. I dette arbeidet har vi en egen sykkelgruppe som har som oppgave å jobbe fram en felles mal for tilrettelegging av turruter for syklister. Dette arbeidet håper vi skal bidra til en større felles forståelse for stisykling i Norge, og at det er plass til alle i naturen.
Les alle våre saker relatert til bærekraft her.
– Det at stisyklistene bør henvises til egne stier og at stisykling bør forbys på stier for gående, er det en policy som DNT sentralt stiller seg bak?
– DNT mener at det er viktig at vi fortsetter slik vi har gjort til nå, å dele stien. Det må skje ved at man tar hensyn til hverandre og som alltid, på naturens premisser. Fordi sykling ofte går fortere enn ferdsel til fots og fordi det enkelte ganger gir mer terrengslitasje, stilles det ekstra krav til at syklister viser varsomhet. Vi oppfordrer derfor alle som sykler til å følge stivettreglene som er utarbeidet av NOTS.
(Terrengsykkel har gjentatte ganger forsøkt å få tak i Brenna i Lofoten Turlag på telefon, SMS og e-post, men har ikke fått svar.)
Haaken Christensen, som jobber med bærekraftig reiseliv i i Innovasjon Norge, vil ikke uttale seg spesielt om stisykling i Lofoten, men er opptatt av slitasjeutfordringen.
– Innovasjon Norge har i flere år har arrangert et årlig seminar i Trysil om bærekraftig utvikling av terrengsykkelproduktet og tilrettelegging for sykling som produkt. Gjennom blant annet dette seminaret forsøker vi å bidra med nasjonal og internasjonal kompetanse på området, slik at de som ønsker å utvikle stisykling gjør ting i riktig rekkefølge og ligger ett steg foran når det gjelder tilrettelegging og styring av ferdsel for å unngå slitasjeproblemer, sier Christensen.
Sykling sliter ikke mer enn fottrafikk
– At en syklist sliter mer på stiene enn 100 gående, er ikke noe jeg har hørt før, sier Christensen.
Han viser til NINA-rapporten fra oktober 2016. Den konkluderer at det er økt bruk som fører til økt slitasje på naturen, og at man ikke kan si at syklister sliter mer på naturen enn andre brukere.
– Det vi så var at den samlede ferdselen fra alle typer bruk og over tid var avgjørende for slitasje på vegetasjonen langs stiene, som igjen fører til utvidelse og utgraving av stiene. Det er svært vanskelig å knytte slitasjen til enkelte brukergruppers ferdsel langs stiene, sier seniorforsker Dagmar Hagen i NINAs kommentar til rapporten. https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4163/Okt-bruk-av-turstier-sliter-pa-vegetasjon
Rapporten er basert på studier av til sammen 202 strekninger på 21 ulike stier i skog og på fjell, der forskerne spesifikt har analysert slitasje fra sykling og riding på vegetasjon og terreng.
– Våre forskningsresultater om effektene av disse aktivitetene viser hvor slitasjen er størst, og gir dermed grunnlag for å si noe om hvor det bør prioriteres innsats for å legge om stien eller forsterke underlaget, sier Hagen.
Bratt og vått gir mer slitasje
NINA-rapporten trekker fram at stier der det er bratt og eller vått er mer utsatte for slitasje, og det gjelder både på fjellet og i skogen, uavhengig av ferdselsmåte. Økt bruk av stiene i tørt terreng ser derimot ikke ut til gi mer slitasje.
Basert på resultatene fra NINA-rapporten, poengterer Christensen at er det viktig at man styrer trafikken og sprer syklistene, slik at man unngår konflikter med andre brukere.
– Vi er klare på at de som vil utvikle stisykling som reiselivsprodukt bør ha vurdert bærekraft og slitasje opp mot volumet av syklister, og at de har skaffet nødvendige avtaler med grunneiere og sørget for tillatelser til å tilrettelegge der det er nødvendig.
