Med barfrosten fryser all gjørme, en kan sykle overalt i terreng som ellers er for vått og tråkig. Det er bare å fyre på og rulle overalt. Løvet er borte fra trærne, og en ser alt. Og lav og blek senhøstsol skaper en unik stemning.
Knut Erik Nesteby i Team Helios-DBS får stjerner i øynene og høy puls bare av å prate om barfrosten.
Laget har base i Nord-Østerdalen, der uendelige moserabber, glissen furuskog og småvokste bjørker blir til barfrostparadis på senhøsten.
– Vi sykler ofte de samme stiene som om sommeren, men med frosten det blir en ny opplevelse, sier Nesteby.
– Alt av terreng blir mer lettsyklet når det fryser på. Ofte kommer man gjennom crux man ellers ikke klarer. Hastigheten går opp, og du trenger ikke ta i så mye for å komme fram, sier han.
Komfort i kulda
Vann som fryser endrer egenskaper. Det er ikke lenger vått, og det er en stor fordel.
– Løyper som er bløte og klissete om sommeren fryser til og tørker helt opp, noe som gjør at man slipper å bli våt og kald. Da kan man sykle uten ubehag selv med nesten tosifret antall pingviner på stokken, fortsetter Nesteby ivrig.
(Saken fortsetter under)
UNIKE OPPLEVELSER: Lyset sent på høsten gir en helt egen stemning. Foto: Knut Erik Nesteby
Utstyr
Barfrosten stiller imidlertid litt andre krav til utstyret enn på sommerstid. Underlaget blir hardere, og hastigheten går ofte opp.
– Man må ofte oppjustere dekktrykket og dempertrykket litt for å unngå gjennomslag, sier Nesteby.
– Samtidig blir det da mere risting og slag. Siden vi ofte er ute etter opplevelser og kosesykling i stedet for hard konkurransesykling, velger vi ofte dekk med stort volum uten å oppjustere lufttrykket. Dette gir da mer komfort og glede.
Og det er jo nettopp glede det handler om: Magisk glede i novemberblek sol, på spækt grunn.
SMÅSKUMMELT: Barfrosten kan også gjøre vegene til rene skøyteisen, så det er best å holde seg i terrenget. Det er til gjengjeld helt unikt når det fryser på. Foto: Knut Erik Nesteby
