Vi kan vinne på Hafjell.

Det er helt rått at Hafjell arrangerer full verdenscup i år og terrengsykkel-VM neste år. For våre syklister bør dette være en gigantisk motivasjonsfaktor og inspirasjonskilde til videre øving og trening i terrenget. Uansett om du er ung eller voksen, tilskuer eller potensiell deltager, er det å få verdens beste på besøk noe man kan ta med seg på vinterens treningsøkter fremover.

Hafjell har gått gradene som utforarrangør de siste årene. EM i 2011, verdenscup i fjor, før de i år kliner til med full verdenscuprunde, inkludert det første verdenscuprittet i rundbane i Norge siden Kristiansand arrangerte verdenscup i Jegersberg i 1996. At årets verdenscuprunde er generalprøve for neste års VM gjør det selvfølgelig enda mer spennende.

Verdenscuprittet i Hafjell i fjor ble en dundrende suksess. Løypa ble av mange av verdens beste rangert som årets beste. Da det internasjonale sykkelforbundet, UCI skulle oppsummere sesongen ble Hafjell trukket fram som en av de aller beste arrangørene. I utforkategorien ble de bare slått av skotske Fort William som fikk flere poeng for stemning og publikumsoppslutning. Fort William har arrangert verdenscupritt i mange år og Skottland og Storbritannia er verdens ledende utfornasjon. Det meste ligger til rette for god publikumsoppslutning da.

Artikkelen fortsetter under videovinduet.

Det som er gøy for oss å tenke på i den sammenhengen, er at vi kan hjelpe Hafjell til å bli kåret til årets beste arrangør i år. Ved å møte opp på rittdagene kan vi sørge for at Hafjells fremtid som arrangør av VM og verdenscup blir lang. Vi kan være med på å legge grunnlaget for at Hafjell blir det nye tradisjonsrike arrangørstedet. Vi kan være med på å gjøre Hafjell til en klassiker på kalenderen. Hadde ikke det vært kult!

I rundbanesammenheng er det steder som Houffalize i Belgia, Offenburg i Tyskland og Mont Saint Anne i Canada som er kjent som de klassiske stedene for prestisjetunge rundbaneritt. I utformiljøet har de fleste varme minner fra Maribor i Slovenia, Champery i Sveits, Val di Sole i Italia og Fort William i Skottland. Hafjell kan fort havne på denne lista over steder terrengsyklister valfarter til for å ta del i historien og stemningen.

Artikkelen fortsetter under videovinduet.

Jeg hadde gleden av å selv delta i Kristiansand i 1996. Løypa i Jegersberg var så godt som perfekt etter datidens standard. Den var krevende fysisk og teknisk og relativt publikumsvennlig, tross litt lenger runder enn i dagens ritt. Den gang kunne hvem som helst melde seg på. Slik er det ikke nå. Nå må du være kvalifisert i form av UCI-poeng og gjennom nasjonale uttak. Forhåpentligvis vil likevel så mange som mulig få, og unne seg muligheten det er å delta på et terrengsykkelritt på aller høyeste nivå.

Jeg kan fortsatt hente fram bilder av startrunden der jeg så den legendariske amerikaneren Tinker Juarez foran meg. Jeg hører fortsatt lyden av motorsykkelen som markerte at lederen av rittet, OL-vinner Miguel Martinez, var i ferd med å ta meg igjen med en runde. Jeg husker fortsatt heiaropene langs løypa og stoltheten jeg følte ved å delta.

Ikke bare skylder vi Hafjell å møte opp til årets desiderte høydepunkt, vi skylder oss selv å oppleve terrengsykkelsportens råeste utøvere på nært hold. Vi kan vinne rundbanerittet med Gunn-Rita Dahle Flesjå og vi kan hevde oss bra i noen av de andre rittene, men vi kan uansett være med på å sørge for at vi og Hafjell vinner i terrengsykkelmiljøet, og i kåringen til UCI.