Det betyr likevel ikke at helgens tragiske ulykke der 22-år gamle Petter Omsland Nikolaisen mistet livet ikke angår oss.
Vi er alle syklister og vi ferdes alle langs veien fra tid til annen. Mange terrengsyklister bruker landeveien til å trene på, og mange terrengsyklister bruker landeveier på vei til terrenget og flytstiene.
Vi som har sykling som treningsform, og hobby har også, ganske så sikkert, lavere terskel enn folk flest til å bruke sykkelen som transportmiddel. Dette gjør at vi syklister må stå sammen.
Helgens tragiske ulykke skyltes sannsynligvis mange uheldige omstendigheter, og det er ingen grunn til å tro at hatet mot syklister var en direkte årsak denne gangen. Likevel er det klart relevant å diskutere holdninger til syklister også nå.
Vi må gjøre det klart for alle at vi ikke finner oss i å risikere livet på veiene, samtidig som vi blir fortalt at vi ikke har noe der å gjøre.
Rett nok bidrar kanskje ikke vår hobby med stort til samfunnet, men det samme kan sies om veldig mye av den daglige bilkjøringen. Mange bilturer kan erstattes med sykkelturer til det beste for alle. Færre biler og flere syklister gjør veiene et tryggere sted for alle.
Jeg ønsker meg trygge veier for mine to barn, og jeg ønsker trygge veier for mine venner og foreldre. Jeg ønsker tryggere veier for alle, både bilister og syklister.
Uten tvil er det mye som kan gjøres med trafikanters holdninger. Det å kjøre bil er ikke en menneskerett. Det å kjøre bil er i seg selv ganske så ødeleggende, både for luft og lokalmiljø. Biler fyller opp veiene og byene, og biler skremmer ungene våre unna nabolagene de vokser opp i.
Samfunnet vårt er i ferd med å slukes av biler og livskvaliteten røykes ut av kjøretøy, enten de går på strøm, diesel eller bensin.
I Norge er vi mange som sykler. Ekstremt mange hvis vi relaterer det til den dårlige tilretteleggingen vi er til del. Fenomenet sykkelvei finnes knapt. Vi har gang og sykkelveier litt her og der, men en fersk dom fra Oslo Tingrett sier at vi ikke kan ferdes langs disse i større hastighet enn 5-6 km/t i timen.
Dette medfører at gang- og sykkelveier ikke egner seg til verken effektiv sykkeltransport eller trening, enten du sykler på racersykkel eller terrengsykkel.
Som Henrik Alpers påpeker i sin kommentar er vi sportssyklister fritt vilt, dessverre. Vi er forhatt av bilister og vi blir brukt som skrekkeksempler av sykkelorganisasjonene som burde stå på barrikadene for oss.
Selv pressen som nå, ledet av Aftenpostens OsloBy-prosjekt, fokuserer på dårlig sykkeltilrettelegging er nøye på at de ikke ønsker å ta trenende syklister i trange klær i forsvar.
De kaster regelrett sportsyklistene foran bussen for å ikke fremstå for uspiselige for bilistene som misliker syklister i veien.
Vi sportssyklister driver bare med unyttig sykling i veien og burde funnet noe annet å drive med, virker å være gjengs oppfatning. Både Aftenposten og Syklistenes Landsforening, som taler jobbsyklistenes sak glemmer, og overser at overgangen fra sportssyklist til jobbsyklist er glidende.
Mange sykler omvei til jobb, noen kombinerer trening med ærend på sykkelen.
Andre trener på sykkelen i helgene og sykler til jobben i uka. Noen begynner med sportssykling og oppdager transportsykling på den måten.
Andre går den andre veien. Uansett hvorfor vi sykler har vi retten til veien på vår side, og vi er løsningen på mangt et samfunnsproblem, snarere enn et problem som må bekjempes.
Gnålet om tightskledde førtiåringer som ikke tar hensyn må slutte nå.
Verken vi terrengsyklister eller andre må dytte disse fiktive personene foran oss som et forsvar for andre mer joviale og likandes syklister. Syklistene i tights er deg og meg. Syklisten med dårlig tid til jobb er en av oss.
Det er ingenting å vinne på intern splid blant syklister.
Vi er en nasjon som elsker idrett og sport. Våre politikere bruker folkehelse som argument for å bruke milliarder på idrettshaller og idrettsarrangement, mens vår idrett som ikke krever spesielle anlegg skal sitte igjen med svarteper.
Syklister kommer til å bruke veiene som treningsarena i all overskuelig fremtid. Noe vi også har rett til.
Vi bør, og må få lov til dette, uten at vi skal bli hetset av så vel sykkeltalsmenn, politi, politikere som bilister.
Politiet har vist ofte at de ikke tar hets mot syklister, og truende oppførsel av bilførere på alvor. De har i noen tilfeller nærmest deltatt i hetsen og rettferdiggjort den ved utspill om førtiårskrisesyklister i kondomdress. Ofte kommer det opp i debatten at vi syklister plikter å være til så lite bryderi som overhodet mulig når vi beveger oss langs veien. Dette er stråmannargumentasjon og en farlig holdning. Syklister er som tryggest når de er synlige og har plass til å bevege seg på.
At det forventes at vi lister oss langs grøftekantene er farlig.
Her har Trygg Trafikk, Politi- og veimyndigheter et gedigent ansvar til å rette opp i feiloppfatningen. Bilister må regne med syklister i veien, og de må gi oss plass, også ved forbikjøring. Lar det seg ikke gjøre å foreta en trygg forbikjøring må bilisten vente. Når får vi høre politiet si dette klart og tydelig?
Politiet må ta seg sammen og begynne å gjøre jobben sin.
De må ha hyppigere fartskontroller og veipatruljer, og de må ta for seg kommentarfelt og påpeke sykkelhaternes feil og vranglære. Syklister hører hjemme i veien, gang- og sykkelvei er for barn, barnevogner, fotgjengere og syklende i lavt tempo.
Helgens ulykke var ikke et direkte resultat av verken syklisthets eller dårlig tilrettelegging, men de nå stengte kommentarfeltene i artiklene om ulykken setter tragedien i en større sammenheng. Mange bilister tenker at de eier veien og at om de ikke skader seg selv så kan de gjøre som de vil. Også kjøre i fylla på en søndag.
Bilister har lav bevissthet om at de kan møte syklister på veien, og de ser på de syklistene de møter som problemer og fiender. De ønsker dem dit peppern gror og tenker dermed mindre på hvilke konsekvenser deres kjøring kan ha for den forhatte gruppen, mennesker på sykkel.
Alle som har syklet langs veien en del timer har opplevd tilsvarende situasjon som fikk tragisk utfall i helgen. En bil kjører forbi en annen fordi sjåføren mener det er klart selv om det kommer syklister i mot. De kan jo bare flytte seg til veiskulderen.
At dette er en livsfarlig vurdering fikk vi dessverre bevist ettertrykkelig i helgen. Uansett om det er sperrelinje eller ikke, så er det ikke trygt å kjøre forbi en bil når det kommer syklister i mot.
Syklistene tar sin plass i veibanen og er ikke forberedt på å få biler i trynet.
Trygg Trafikk er en organisasjon som skal tale alle trafikanters sak, men det oppleves at også de står på massebilismens side.
Deres kampanje om å ta hensyn i trafikken er et lite steg i riktig retning, men heller ikke den tar tilstrekkelig hensyn til den skjevheten som faktisk eksisterer i trafikken. Bilister dreper syklister, syklister dreper ikke bilister.
Syklister må sloss om hver meter plass i veien. Bilister tar den plassen de finner, og får som en selvfølge.
Å sykle langs trafikkert vei vil nok aldri bli helt ufarlig, men mye kan gjøres.
Politiet kan ta situasjonen mer på alvor ved å ha hyppigere kontroller i helgene og ved å aktivt gå ut å påpeke hvor feil det er at bilistene eier veien.
Syklistenes Landsforening kan droppe det kunstige skillet mellom matpakkesyklister og sportssyklister og begynne å forsvare alle syklisters rettigheter i samfunnet.
Norges Cykle Forbund kan ta flere grep, og kreve mer av myndigheter og lokale styresmakter for å sikre syklisters sikkerhet langs veien både under trening og under ritt.
Til slutt kan vi som velgere kreve at våre politikere slutter med sludderet med gang-og sykkelveier og i stedet bygger skikkelige sykkelveier og tar et skikkelig grep mot holdningene om at biler og bilister må komme til overalt, alltid.
Biltrafikken bør ned, ikke opp. Alle som har noen år på baken vil huske sitt eget oppvekst-nabolag nærmest fritt for biler. Nå står de der tett i tett.
Å innrømme at det faktisk kan bli for mange biler bør være noe å vinne et valg på, ikke tape det.
Kjøreopplæringen bør i større grad ha syklister og deres rettigheter som tema. Firmaer som ansetter profesjonelle sjåfører, det være seg busselskap, lastebileiere, frakfirmaer, taxier osv må være strengere mot sjåførene, og sørge for at de oppfører seg i trafikken, og at de vet hvilket ansvar de har når de ferdes langs veiene.
Helgens tragiske ulykke kan ikke bli ugjort og sannsynligvis vil lignende ulykker kunne skje igjen.
Men bilbøllene må lukes ut av alle dem som kan luke, arbeidsgivere, politikere, politi, venner, familie og kjørelærere har alle et ansvar for å sikre at vi som sykler på veien, enten vi gjør det for å komme noe sted, eller vi gjør det for kosens skyld, faktisk også kommer hele hjem til barna, foreldrene, kjærestene og vennene våre.
