Sannheten er at vi har hatt flere små gjennombrudd denne sesongen enn noen gang før, og det står antakelig bedre til med norsk terrengsykling enn noensinne. Selv om vi har skrevet om, og i stor grad vært med å løfte nye talenter opp og frem, har det det vært vanskelig å se de helt store lyspunktene. Fortsatt venter vi på det forjettede gullet. Men tross økonomisk trøbbel og uro i NCF har vi likevel en sterkere satsing for norske terrengsyklister enn noen gang før. Men noe har endret seg.
2019-sesongen er snart over, selv om det går noen ritt etter dette bladet er sendt i trykken. Når vi gjør opp regnskapet er det imponerende å se hva norske syklister har fått til.
Mille Johnset er ingen nykommer i utforsykling, men har sakte men sikkert tatt stegene siden hun ble lagt merke til i Hafjell. At det er nettopp en jente som tar VM-sølv i den mest brutale og actionfylte sykkelgrenen i 2019, er ekstra gledelig.
De tradisjonelle konkurransegrenene som utfor, rundbane og maraton har vært det som har høstet anerkjennelse, men nå er vi der hvor det arrangeres mesterskap også i enduro. Ola Jåvold Landmark som vi intervjuer i dette nummeret, er rundbanesyklisten som ble lei av det man kan kalle toppidrettslivet. Han «ville bare sykle fort på sti», som han selv sier.
I rundbane har Helene Marie Fossesholm en prestasjonskurve som får mange seniorryttere til å skjelve i buksene. Petter Fagerhaug ble vår første internasjonale sykkelproff på mange år, og har bitt bra fra seg i U23- verdenscupen. Men med en litt trøblete sesong for Fagerhaug har Erik Hægstad trått fram i lyset og satt en støkk i de fleste. Rett før dette bladet gikk i trykken klinket han først til med en sjuendeplass i short-track-rittet, før han fulgte opp med å ta en historisk niendeplass i rundbanerittet. Det er det beste resultatet på nesten 20 år, og det gir nytt håp. Hægstads seier er mer enn bare én enkelt sterk prestasjon, den gir også håp til yngre syklister som kommer i rekkene bak, og han viser at det er mulig, om du jobber for det.
Det letteste er å sitte og teoretisere, og tro at man sitter på løsningene. Det store gjennombruddet kan gjerne manifesteres i form av én enkelt prestasjon. Men når alt kommer til alt, så er det dere utøverne som er ute og løser problemene på sykkelen, hver dag, som er gjennombruddet.
Vi heier på dere.
