Den het Kynast, den var lilla og gul. Den hadde sånn bakoverbøyd styre som noen terrengsykler hadde på 90-tallet, og den hadde feite motorcross-aktige holker. Den var ikke spesielt lett, men den hadde tre gir, med en helt forjævlig skifter, type tommel over styret-aktivert. Jeg skal ikke dra deg for langt ned i nostalgi-søla – poenget mitt kommer her; den var brukt.
Men poenget mitt er egentlig helt underordnet. At den var brukt, det ofret jeg ikke en tanke. Jeg husker bare at jeg våknet den morgenen, og i løpet av natten hadde mamma og pappa trillet den inn på soverommet mitt slik at den var det første jeg så.
Alle de andre guttene i gata hadde nye, blanke sykler. Min hadde flere riper, skrammer og flekker. Det gjorde absolutt ingen ting. Det var den sykkelen jeg lærte meg å slædde med, det var den jeg smertefullt lærte meg å sykle på bakhjulet med.
Kynasten var bare én av flere brukte sykler jeg skulle eie opp gjennom barndommen. Men på et eller annet punkt tok det slutt. Jeg begynte å tjene mine egne penger, og derfra og ut har det bare gått i det nye, blanke. Som den utstyrsinteresserte syklisten jeg var, gikk veien videre til flere jobber i sykkelbutikk. Personalrabatter og det at jeg vanket et miljø som konstant ble preget av nye trender, hjalp ikke det spøtt. Sykler ble byttet for hver sesong, og gjerne oppgradert litt innimellom.
GODE GAMLE: Artikkelforfatteren, med omtalt sykkel. Stor stas. Foto: Privat.
Men denne jobben jeg har, den har også gjort meg litt blasert. Av og til må jeg klype meg i armen når vi tester dyre sykler som jeg bare må anta at de aller færreste har råd til, kanskje spesielt barn og unge. Og kanskje viktigst av alt – gjør de opplevelsen bedre?
Jeg skal ikke underselge verdien av teknologiske framskritt. Sykler har blitt bedre med årene, og all verdens utvikling på både geometri, dempere og drivverk har gitt meg både bakoversveis og økt sykkelglede. Samtidig er det viktig å ikke glemme at disse fremskrittene har veldig lite å si for hva som er mulig å gjøre. Dette fikk jeg en kraftig påminnelse om når jeg denne høsten besøkte en av stiene jeg syklet mye i barndommen. Jeg hadde ikke vært der på flere år. Men stien var stort sett den samme, og selv om jeg kanskje har blitt noen hakk bedre teknisk var det det ikke noen vesentlig forskjell fra når jeg syklet den for første gang tidlig på 2000-tallet. Gleden av et gjensyn med en klassikersti overgikk for min del fullstendig den moderate entusiasmen av å sykle på en sykkel som garantert ingen i min vennekrets har (eller vil ta seg) råd til.
Når vi går inn i vinteren og flere kanskje skal realisere sykkelkjøpet som skal gjøre 2020-sesongen til tidenes beste sesong, kan det være greit å ha i bakhodet at en sykkel er ikke utdatert bare fordi den er to år gammel.
Leser du dette bladet finner du kanskje noen gode tips til ditt neste sykkelkjøp.
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
