Den het Kynast, den var lilla og gul. Den hadde sånn bakoverbøyd styre som noen terrengsykler hadde på 90-tallet, og den hadde feite motorcross-aktige holker. Den var ikke spesielt lett, men den hadde tre gir, med en helt forjævlig skifter, type tommel over styret-aktivert. Jeg skal ikke dra deg for langt ned i nostalgi-søla – poenget mitt kommer her; den var brukt. 

Men poenget mitt er egentlig helt underordnet. At den var brukt, det ofret jeg ikke en tanke. Jeg husker bare at jeg våknet den morgenen, og i løpet av natten hadde mamma og pappa trillet den inn på soverommet mitt slik at den var det første jeg så.