Shaun Palmer har digre, tøffe tattiser på hele den muskuløse overkroppen sin. Jeg husker jeg blei veldig fascinert av denne eplekjekke bajasen som tok sykkelsirkuset med storm i andre halvdel av 1990-tallet: Først var han kjent som proff snøbrettkjører med eget brettmerke, men prøvde seg i et par sykkelritt i 1996. Etter to ritt uttalte han ubeskjedent at han planla å bli verdensmester. Ja, han skulle faktisk bli verdensmester i alt som het ekstremsport, sa han. Som den fargeklatten han er, blei Palmer fort en yndling i pressen. Mange var de som lo litt hånlig av fyren, men nå har han jo vist at han kan hevde seg helt i verdenstoppen på ski, snøbrett, tråsykkel og motorsykkel. Men jeg lo aldri, for jeg syntes Palmer var så kuul at det var det samme åssen det gikk med ham, så lenge han var med.

Sukk, jeg skulle ønske jeg var like tøff som Shaun Palmer, jeg. Bleika hår og gullpynt i øreflippene. Men når jeg ser meg i speilet, så ser jeg bare en grå mus med spaghettitynne armer og kjedelig sveis... Sukk igjen! Jeg har ikke en eneste tatovering, sjøl om jeg seriøst har vurdert det, sånn for å få opp kulhetsfaktoren på et beskjedent ytre, lissom. Men jeg tror ikke armene mine gir tatovøren særlig med boltreplass. Og jeg har aldri turt å farge eller bleike håret på noe vis. Jaja, jeg er vel litt kjedelig...