Jeg var jo egentlig fornøyd med sykkelen jeg hadde, men samtidig ville jeg prøve noe nytt.

 – Årvåkne forumbrukere på terrengsykkel.no har registert at det tok litt tid før du landet på akkurat denne sykkelen. Hva var det som fremkalte kvalene?

– Å kjøpe noe nytt er ikke alltid så lett, da Excelark må sjekkes, kravliste må oppfylles, penger må settes av, tilbud må finnes, følelser må sjekkes. Jeg var jo egentlig fornøyd med sykkelen  jeg hadde, men samtidig ville jeg prøve noe nytt. Til slutt sto det mellom 131 og storebror 140, men jeg valgte 131 grunnet lavere vekt. 

– Lang, lav og slak, man skulle tro dette kanskje ikke nødvendigvis er attributter som passer det varierte terrenget i Østmarka med mye klatringer godt?

– Du, nå må du gi deg! Slakk betyr ikke at den klatrer dårlig! Dessuten er den faktisk ikke så lav i kranken. At den er lang betyr heller ikke at det er en dårlig sykkel å klatre med. Geometrien er balansert med lange kjedestag og bratt setevinkel, så man kommer godt frempå oppover. Det gjør at dette er den beste sykkelen jeg har hatt til tekniske klatringer.

– Hvordan vil du si, med dine ord, at Pole med sin geometri skiller seg fra andre sykler i opplevelse på stien?

– Den klatrer meget godt, den er rolig i lufta, den er tung å bære, men sykler lett. Gir meg mye støtte nedover, noe Strava kan bekrefte. Jeg føler det er god balanse mellom for- og bakhjul. Det går faktisk an å kjøre hårnålssvinger, men det krever mer av deg. Man må ligge frempå forhjulet, men det er ikke så skummelt, siden det er såpass slakk styrevinkel. Eller, det er ikke superslakt. Min er 64,5° med 150-gaffel. Litt timing og sånn og det går helt fint. Det var faktisk ikke så mye omstilling, når jeg tenker meg om. 

– Hva er den største forskjellen fra den forrige sykkelen du hadde?

– Først og fremst sittestilling. Evolinken er vesentlig kortere å sitte på. Det bratte seterøret flytter meg langt frem, så jeg får litt mer oppreist stilling enn jeg har vært vant med.. Dernest er det jo større hjul og lenger kjedestag som gjør en del med stabiliteten. Jeg har aldri blitt noen kløpper på manual, så da er ikke lange kjedestagene en stor ulempe. 

– Hva er du spesielt fornøyd med av komponenter?

– Onyx baknav! Det er helt stille og har ikke noe dødgang. Eikene har jeg også god erfaring med fra før. Tulletøysetynne og hjulene holder godt.

Les også: Test av bukser til stisykling

– Hva er du ikke så fornøyd med, og kunne tenke deg å bytte ut?

– Jeg har gitt opp Huck Norris, og har ikke funnet et godt nok bakdekk som tåler litt uten å være supertungt. Jeg jakter sikkert på en enhjørning her. Jeg kan også nevne at Peaty's Sealant og Blue Cure har ødelagt mye for meg. Begge er altfor tjukke og tetter ikke litt større hull. 

– Har du gjort noen spesielle modifikasjoner på demperne?

– Egentlig ikke. Jeg fikk VPG til å bygge om bakdemperen til ny lengde, da jeg hadde den på forrige sykkel. Ellers er alt standard. 

– XX1 kjede og GX bakgir – tilfeldigheter eller iskald planlegging?

– Iskald planlegging. Bakgir er dyre i drift, og GX er bittelitt tyngre og funker like godt. Men kjede er viktig å ha bra (og billigere kjeder har svarte innerplater, og det er for billig) 

 – Totalvekt på over 15 kilo – men superlett titankrank? Fornuften seirer ikke alltid? 

– Hadde jeg fått det spørsmålet om det var karbonkrank? Håper denne varer ut garantitiden på 10 år.

Les også: Vår test av luksus-rittsykler