Terrengsykkels test-favoritt vil nok overraske mange

Jeg har et slags elsk/hat-forhold til utstyr. For jeg mener at det bør handle mer om å komme seg ut på tur, enn om å ha den dyreste jakka, eller bruke fancy apper for å komme seg ut døra. 

Men så er det jo ikke til å komme bort fra at det finnes noe utstyr der ute som faktisk gjør opplevelsen og syklingen bedre. Og det er det vi skal snakke om nå.

I 2023, som alle andre år er det noen ting som jeg har satt mer pris på enn andre. Noe har jeg hatt på test, noe er bare ting jeg har kjøpt, og noe er ting jeg har hatt lenge.

Routewerks styreveske

Det blir ikke bare terrengsykling, hele tiden. Hvordan jeg kobler ut, tenker du kanskje?

Joda, sykle mer. Bare på grus. Med Nordmarka som nærmeste nabo er det lett å bare hive seg på grussykkelen, dunke inn i marka og glemme hverdagens kjas og mas. Med bart og hipsterklær i garderoben sier det seg selv at man må ha en styreveske. Men hva skal man velge? 

Dette er ikke noe jeg har testa - denne veska ble bare kjøpt på eget initiativ etter å ha tråla nettet for å finne Den Ultimate Styreveska™. Så jeg tok en råsjans, men dæven jeg ble fornøyd.

Jeg har prøvd diverse varianter, sist ut sykla jeg med en variant fra Swift som jeg likte godt. Men jeg er også kamera-nerd. Og da trenger jeg en styreveske som gir meg enkel tilgang til kameraet.

Etter mye om og men falt valget på denne fra Routewerks, «The Handlebar Bag.»

Billig? Ånei.

Lett? Ikke det heller.

Men den sitter bom fast på styret, har plass til akkurat det jeg trenger, og har et lokk som gjør det enkelt å fiske ut kameraet i fart.

Airmap-plagg fra 7Mesh

Disse klesplaggene kom ramlende inn på slutten av sesongen, og kanskje derfor kommer de med på lista også.

For er det én ting som er sikkert, så er det at det å drive stisykling i Norge ikke nødvendigvis bare er en solskinnsaktivitet. Snarere tvert i mot. Hverfall når man har en jobb som gjør at man må ut å sykle nesten hver eneste dag, og ikke kan sitte inne og klage på været.

Sykler og utstyr blir bare bedre og bedre og jeg lar meg stadig imponere. Men når det kommer til klær tenker jeg i større grad over hvor tilsynelatende vanskelig det er å bare lage gode, funksjonelle sykkelklær. Spesielt de som må funke i litt ruskete vær.

Airmap-serien til 7Mesh kom i år. Jeg har latt meg imponere av klær fra 7Mesh før, og disse plaggene bare legger seg rett på topplista.

Buksa og anorakken jeg prøvde gir bra beskyttelse mot vind og vann (selv om det ikke er potte vanntett), men det beste av alt er at det puster rimelig bra også, så du slipper å bli så vanvittig klam. Og de har funka i alt fra 12 plussgrader, til 16 minusgrader, med varierende grad av mellomlag under.

Svindyre plagg, I know, men dette har vært mine go-to-plagg gjennom hele sensommeren og høsten. Og vinteren.

Les også

Lett høst-anorakk fra 7Mesh

Anorakken kommer med en ny teknologi som virkelig hever brukeropplevelsen.

Les også

Superkomfortabel bukse fra 7Mesh

Den svindyre buksen 7Mesh Grit Pants har en liten detalj som gjør den irriterende nær perfekt.

Verktøysett fra Park Tool

Trofaste lesere har kanskje fått det med seg allerede, men dette verktøysettet vekket noen følelser hos meg. Kanskje er det nettopp det som er selve lidenskapen for sykling og alt det fører med seg. Ikke alt kan regnes hjem i kroner og øre, ikke alt kan måles kvantitativt.

Av og til er det noen ting som bare bryter litt med fornuften, og dette verktøysettet var i denne kategorien. 

Det er brukskunst, det er enkelt, det er bare… ja. Just det. Galskap. Det er mange ting man heller kunne kjøpt for prisen av dette, men det er ikke det det handler om.

Les også

Svindyrt unbrakosett - er Park Tool THH-1 verdt penga?

Godt verktøy er halve jobben, sies det. Men dette verktøyet fra Park Tool er på grensen til absurd dyrt. Er det da verdt å bruke penger på?

Den berømte (?) IKEA-bagen

Jeg begynner å lure på om jeg har blitt avhengig.

Fem slike bager har jeg nå. Jeg hadde flere av den gamle versjonen uten glidelås også, men den nye bagen er så bra at jeg får nesten ikke nok av den. 

IKEA har laget et produkt som er så bra at jeg kjøper så mange at det reelle forbruket mitt av plast faktisk går opp, ikke ned.

Det finnes riktignok verre ting å bli avhengig av enn dette, men hvis du lurer på hvorfor dette var en av mine største oppdagelser i 2023, kan du jo lese mer her. 

Les også

IKEA-bag - helt genial for syklister!

Hvem skulle trodd at et billig plastprodukt fra IKEA kan bli det viktigste du eier av sykkeltilbehør? Ikke Terrengsykkels utstyrstester, hvertfall.

Canon EOS M50

Heller ikke en ting jeg har testa, det er bare noe jeg eier. Jeg vet at det finnes noen fotointeresserte i forsamlingen, og derfor må dette med. Når du jobber med sykling og formidling så må det gode bilder til. Med fotografbakgrunn har dette vært spesielt viktig for meg hele veien. 

Men jeg ble luta lei av å drasse rundt på tungt kamerautstyr, og selv om dagens smarttelefoner er aldri så bra, så får jeg helt mark av å holde en flimsete lett datamaskin i hånda. Jeg vil ha en søker, jeg vil ha manuell kontroll, og jeg vil kunne styre bildet med hvilken optikk jeg velger. 

Canon EOS M50 mener jeg (og en haug med andre YouTubere, bare søk det opp) er et av de mest undervurderte kameraene på markedet. Denne lille speilløse tassen som ble lansert i 2018 svarer på alle ønskene jeg nevnte over her, i en liten og lett innpakning.

Med pannekakeobjektivet EF-M 22mm (som gir deg en 35mm-ekvivalent) er det et kamera som får plass i både nevnte styreveske her, hip-packen eller ryggsekken. Og hvis jeg vil eller ønsker, kan jeg sette på annen optikk. Det er så lite og lett at jeg har ingen grunn til å legge det igjen hjemme.

Og det har sørget for at jeg har tatt bilder jeg kanskje ellers ikke ville tatt. 

Lumos Firefly

Til å være en slags moderat elektronikk-skeptiker, så har jeg ikke store problemer med å engasjere meg når det dukker opp produkter litt utenom det vanlige.

Jeg tester en god del utstyr for våre venner i Landevei.no også (jada, du har tilgang der hvis du abonnerer på terrengsykkel.no).

I høst har det vært mange lys på lista å teste, og kanskje et av de mest spennende produktene jeg har testet på lenge er lyktene fra Lumos, med blinklys- og bremselysfunksjon.

Du kan lese testen her:

Les også

Lumos Firefly – helt genialt sykkellys

Er fremtiden på sykkel full av smartprodukter? Vi har testet noe som hvertfall går et steg i den retningen, nemlig Lumos Firefly - en av de mest spennende lysnyhetene på lenge.

Greit, den versjonen jeg testet hadde en bremselysfunksjon som ikke var helt on point, men selve blinklys-funksjonen var rett og slett en fryd å bruke.

Billige er de ikke. Men jeg tror grunnen til at dette engasjerte meg sånn, var at det var et produkt jeg opplevde bidro til økt trafikksikkerhet, og det var enkelt å ta i bruk. Det opplevdes så bra at det var en fryd å bruke, og jeg satt nesten bare og ventet på neste kryss for å kunne flytte tommelen og blinke meg til høyre eller venstre.

Greit, man kan pirke og si at fjernkontrollen kan bli bedre, men det er noe jeg håper produsenten jobber med på sikt.

Merida One Forty

Jeg prøver nok av dyre sykler i løpet av et år. Alt for mange dyre sykler, skal jeg gladelig innrømme. Hvem 

Derfor var det et slags prioritert prosjekt å få til en solid test av rimelige stisykler våren 2023. Og der var det jaggu mange morsomme varianter, og overraskende mye bra.

Derfor ble det tett i toppen når kampen skulle avgjøres, men den jeg selv ville kjøpt om jeg kunne velge, var en Merida One Forty. 

Du kan lese hele testen her:

Les også

Har Merida skapt en innertier med sin One-Forty 500?

Må man virkelig kompromisse på alt når man skal handle stisykkel til rundt 30 000 kroner? Merida viser at det er mulig å komme skremmende nære perfeksjon, selv om budsjettet er lavt.

Sykkelen er tung. Skrekkelig tung, vil kanskje noen si.

Men akkurat det gjorde meg ikke mye. For den var bare så morsom. Ikke best på noe kanskje, men bare jevnt over god på det aller meste. Og til snaue 30 000 fikk den meg til å for alvor vurdere å selge min langt dyrere sykkel.

SRAM Transmission

Er du en teknologiskeptiker, eller omfavner du all utvikling som et utelukkende gode? Selv har jeg etter å ha testet utstyr i over ti år blitt:

1: Ganske blasert. Det skal litt til at jeg blir skikkelig imponert

2: Ørlite grann skeptisk. Når noen lanserer et eller annet som skal bli the next big thing, er min impuls å svare «jaja, vi får nå se, da»

Og litt sånn var det når SRAM lanserte Transmission-drivverket sitt. Jeg hadde ikke noen problemer med å se at første generasjon AXS (altså trådløse gir) hadde noe for seg. Men skeptikeren i meg synes stadig det både var trygt og godt å komme tilbake på min egen sykkel med XT-gruppe fra Shimano.

Du kan lese testen av SRAM AXS Transmission-gruppa her:

Les også

Testet: Det nye Transmission-drivverket fra SRAM

SRAMs nye elektroniske girgruppe parkerer konkurrentene. Men Transmission AXS koster. 

Men ytelsen til dette drivverket er altså så hinsides bra at det er første gang jeg har syntes XT har framstått litt kjipt etterpå. 

Greit, nå fikk jeg teste en dyr gruppe. (Og en langtidstest av den langt rimeligere GX-varianten er på vei).

Men følelsen av å kunne bryte seg opp stupbratte klatringer med maks pådrag, og skifte gir som om man lå og vispet langs landeveien, er helt vanvittig.

Hip packs for president

Jeg vokste opp med at skulle du på sykkeltur, så var det ikke noe spørsmål: drikkesekk, det måtte man ha. Det var nesten en slags kulturgreie, helt underforstått, at hallo, selvfølgelig skal du ha drikkesekk. Selv har jeg vært gjennom en slags bagasjereise. Eller reise med bagasje, om du vil.

Jeg brukte sekk i alle år. Så hadde jeg noen år hvor jeg nesten utelukkende rocka minimaliststilen med alt av utstyr montert på sykkelen, og sykla med ryggen fri, kanskje bare med en SWAT-shorts eller lignende. De siste årene derimot, havna jeg på hippack-kjøret.

For meg er det to slike som har gått på rundgang hele året; Osprey sin Seral 7 og Evoc sin kamera-hip-pack. Med sistnevnte havner som regel det nevnte M50-kameraet oppi, selv om det også av og til stappes i Osprey-veska.

Da har jeg også plass til ei vindjakke og noe snacks. Pumpe og slange er som regel montert på sykkelen, så lenge det er snakk om min egen, men det kan også stappes oppi.

Les også

Elsykler: Det sa vi da - dette sier vi nå

Da Terrengsykkel begynte å skrive om elsykler i 2019, truet flere lesere med oppsigelse av abonnementet om vi så mye som skrev ordet «elsykkel» i artiklene våre. Mye har skjedd siden da.