Slik satte de standarden

Siden den gang har tilretteleggingen skutt fart.

Enorm fart.

Olve Norderhaug har vært helt sentral i arbeidet fra starten. Først som ansatt i Destinasjon Trysil, og nå i Skistar, som leder arbeidet med å bygge ut stiene.

På telefon fra Trysil innimellom forberedelsene til en ny sesong, tar han seg tid til å se tilbake på de ti årene som har gått.

Og tallene kommer på løpende bånd:

– I løpet av disse ti årene har besøkende bidratt med over 625 millioner til lokalt næringsliv. Vi har hatt cirka 530 000 besøkende, det har generert både økt bolyst, arbeidsattraktivitet og flere nye bedrifter har blitt etablert. Flere sesongarbeidere på vinter har fått helårskontrakter. De lokale ringvirkningene er jo kjempestore. Vi har flere skilærere nå som sier at de kom for skikjøringen, men ble på grunn av syklingen, sier Norderhaug.

Nå har flere av de største alpindestinasjonene en eller annen form for stisykkelsatsing på gang, og kappløpet står om å være den beste destinasjonen for stisykling.

Tilrettelagt sykling var ikke nytt i Norge når Trysil satte i gang.

Tungvekteren i Arendal var påbegynt, og Hafjell Bike Park hadde allerede drevet heisbasert i flere år. I Nesbyen var også stiene påbegynt for lengst.

Men det Trysil skilte seg ut på, var at de tilrettela for alle.

Ikke bare entusiastene, eller de som kun søkte utfor- og heisbasert sykling.

– Jeg tror vi traff tidsmessig veldig riktig. Vi kom nok inn og tilbød noe nytt, når Birken-bølgen avtok. Folk var lei prestasjon og fokus på dyre sykler. Vi kom med en type terrengsykling som bare var gøy, og et produkt som knytta sammen generasjoner av syklister. Du kunne komme med den sykkelen du hadde, og trengte ikke investere i masse utstyr.

– Det må se rent og pent ut

Det var ikke bare å begynne på scratch.

For å finne ut hvordan dette skulle gjøres, dro Olve med seg flere på studietur til utlandet. Den første turen gikk til Glentress i Skottland i 2013.

– Den turen var viktig. Den overtalte politikere, grunneiere og de største aktørene til å putte de første pengene i potten. Radisson Blu var de første som la 300 000 kroner på bordet. De gikk med røde tall gjennom sommersesongen og sa «dette trenger vi».

Den neste turen gikk til det som mange kaller terrengsyklingens hellige gral: Whistler i Canada.

– I forbindelse med et destinasjonsutviklingsprogram dro vi dit for å kartlegge hvordan Whistler gjorde det, og sette Trysil opp mot Whistler. Der fikk vi en liste med aksjonspunkter. Det handler ikke bare om anlegget, men også andre fasiliteter. Når du kom til Trysil i 2013 møtte du bare en nedstengt vinterdestinasjon. Vi måtte snu fokuset. Det måtte være lys i vinduene, og det må se rent og pent ut.

Bare grusstier?

Det var ikke alle som lot seg imponere av Trysil i begynnelsen.

Da de første stiene ble åpnet, tok de skarpeste kritikerne i kommentarfeltet til orde for at dette bare var sykkelveier av grus laget i skogen.

– Vi fikk jo litt kritikk i kjernemiljøet. Tilbakemeldingene fra de første Utflukt-deltakerne var at stiene var for enkle. Men det var ikke dem vi bygget for. Skal du ha ha volum må du bygge bredere for å tiltrekke. Vi har hele tiden spilt på myke verdier.

10 år senere er fasiten cirka 70 kilometer tilrettelagte stier, og ytterligere 50 kilometer er merket.

Og det er langt i fra bare enkle stier.

Andelen røde og svart-graderte stier har økt, så også de mest kravstore syklistene får sitt. Den videre masterplanen legger opp til cirka 50 kilometer til.

Trysil hadde en enorm vekst i antall besøkende de første årene. Med unntak av 2022 hvor det var en nedgang på to prosent, har veksten bare fortsatt.

– Vi ser fra spørreundersøkelsene at svært mange er lojale, og kommer tilbake. Ganske mange kommer tilbake tre ganger eller flere i løpet av en sesong.

Stipolitikeren

Selv om han er rask til å påpeke at han ikke har jobbet alene, har Olve Norderhaug gjennom den 10-årige historien vært helt sentral.

Både i selskapet Destinasjon Trysil, men også nå i Skistar, som har tatt over den kommersielle satsingen på sykling som reiselivsprodukt.

Noe av det viktigste arbeidet har ikke vært å bygge stier ute i skogen, men skaffe penger til satsingen, og få med de lokale.

– Jeg har brukt mye tid og ressurser på å samle reiselivet og næringslivet i Trysil, og skaffe investeringsmidler. Vi har vært veldig tro til modellen, og veldig tydelig: Trysil skal satse på den aktive familien hele året. Ski og alpint skal være drivkraften på vinteren, sykling på sommeren. Det har vært fyrtårnsstrategien; Trysil, det er sykling. Vi har etablert god forståelse for det lokalt og internt. Så er det god vekst. Når vi omtrent på hvert eneste frokostmøte og årsmøte har kunnet presentere vekst, har det ikke vært vanskelig å si at man er enig og fortsetter investeringen.

Helt uten risiko har det ikke vært. Den første masterplanen var på 20 millioner.

– Jeg er imponert. Det er mange lokale aktører og grunneiere som har lagt penger på bordet og tatt et løft for fellesskapet.

– Hvor mye av dette har skjedd på grunn av din personlige motivasjon?

– Jeg har brukt all min tid i 10 år på å tenke på stisykling. Jeg brenner for destinasjonsutviklingen, og opplevelsen og gleden vi skaper med sykling. Både anlegg og events, men også at samfunnet vokser. Motivasjonen jeg har hatt har vært viktig. Så er det sikkert mange andre som også kunne gjort dette, men da må man være like dedikert.

– Dere får ofte æren av å ha dratt i gang showet. Hvem, eller hvilke andre prosjekter ser du i Norge nå som imponerer deg?

– Jeg er veldig fascinert av Harstad og den gjengen oppi der. Det er et fantastisk konsept, og det viser at det er mulig å gjøre noe sånt selv uten sterke kommersielle krefter. Stian og gjengen har gjort en formidabel innsats. Så dukker det opp flere prosjekter, både i Narvik og Telemark. Vi trenger flere anlegg rundt om i Norge som rekrutterer nye syklister. Vi hadde ikke kommet så langt hvis det bare var Trysil.

Framtiden

Når Terrengsykkel tar kontakt er forberedelsene til jubileumssesongen i gang for Norderhaug og stibyggerne i Trysil.

Og selv om det ikke er lansert noen store nyheter ennå denne sesongen, er arbeidet på ingen måte ferdig.

– Vi skal fortsette å utvikle mye spennende sykling. Målet vårt er å være et komplett anlegg, uavhengig om du vil sykle i Gullia eller heisbasert.

Det er ikke viktigst for oss å være størst, men ha størst attraktivitet.

– Vi skal være spydspissen innenfor norsk terrengsykling, være i framkant og se hvor trendene og utviklingen går.

– Ja, har du lyst til å lette litt på sløret? Er det noe spesielt du tenker på nå?

– Det handler egentlig om å hente inspirasjon. Det bygges fantastisk mye stier rundt om i verden. Jeg bruker en god del kveldstimer på å studere hva andre gjør, og se hva de har bygget. Det neste er å tenke om vi kan bygge noe sånt i Trysil og hvem som kan hjelpe oss med det. Og der har jo Brage (Vestavik, journ.anm) vært veldig viktig. Han er jo veldig opptatt av at sykling ikke skal være ekskluderende. Det handler om å dyrke fellesskapet og være med på utviklingen. Og så tror jeg vi kan gjøre mye spennende på events framover. Men primært blir det å bygge på den gode miksen. Familien er jo volumdriveren. Når vi bygger mer heisbasert i framtiden kommer det mer avanserte og spektakulære ting.

– Vi må jo ta høyde for at noen begynner å bli fryktelig gode når de har sykla her i ti år. Skal de komme tilbake det ellevte året, må vi ha noe som fenger.

Denne saken er skrevet av

Kristoffer H. Kippernes

Journalist

Kristoffer er journalist og fotograf i Terrengsykkel, og forfatter av boken Stisykling i Norge. Han har jobbet med reportasjer og nyheter, og testing av utstyr og sykler siden 2010, og skriver om det som skjer i terrengsykkel-Norge. Har du en sti Kristoffer burde vite om, eller en sak han kanskje kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Dette er Høgevardes nye supersti

Om alt går etter planen kan du sykle nesten tusen høydemeter med sti nedover på Høgevarde i 2024. Terrengsykkel har fått en smakebit.

– Heisbasert sykling er en sikker vinner

Giganten i Hallingdal håper at sykkelsatsingen også vil sørge for tilflytting og arbeidsplasser.

Er Den Ravinde i Nesbyen norges råeste sti for stisykling?

Nesbyen har i mange år vært beryktet for lange og gode utforkjøringer med sykkel. Vi tok turen til Nesbyen for å sjekke den nye maskinbygde stien Den Ravinde.

Til opplysning: Terrengsykkelfestivalen Utflukt som omtales i artikkelen arrangeres av Fri Flyt AS, som eier Terrengsykkel.no. Redaksjonen står fritt.