Gudrun Sanaker Lohne i Destinasjon Trysil mener at dette er en prinsipiell sak som er viktig for hele reiselivet i Norge og at den politiske debatten rundt finansiering av vedlikehold av anlegg til felles gode nå må tas.
– Vi ønsker å kunne tilrettelegge for aktiviteter og ta betalt for drift og vedlikeholdskostnader. Denne utfordringen ser vi at reiselivet i hele Norge har veldig mange steder sier Sanaker Lohne, som om kort tid går fra å lede Destinasjon Trysil til jobben som destinasjonsleder i Skistar.
DESTINASJONSLEDER: Gudrun Sanaker Lohne er leder i Destinasjon Trysil.
Destinasjon Trysil har søkt kommunen om å få lov til å ta betalt, men har fått avslag. Hovedutvalget for forvaltning og teknisk drift i Trysil kommune mener at friluftsloven ikke gir anledning til å ta betalt for aktiviteter i offentlig utmark.
Sanaker Lohne mener graden av tilrettelegging som anlegget i Gullia representerer gir dem mulighet til å ta betalt. Hun påpeker også at kommunen kan stille krav til at slik brukerbetaling blir øremerket utgifter til vedlikehold og sikkerhet.
– Vi som er en servicedestinasjon er opptatt av service- og sikkerhetsnivået. I Gullia inngår også stipatruljen, som ikke bare gjør vedlikehold, men også hjelper skadde syklister. Vi har utgifter med alt fra plaster, sårrens, innlegging av vann til drikke i anlegget osv. sier Sanaker Lohne.
Området Gullia er et skogsområde uten heis og uten direkte tilknytning til skianlegget i Trysil forøvrig. Stiene i Gullia, som er bygget av av Destinasjon Trysil, er delvis finansiert av støtte fra kommunen. Stiene er også hyppig brukt av Trysils fastboende og tilreisende syklister fra områdene rundt. Hytteeiere og turister som overnatter på Destinasjon Trysils hoteller eller hytter har også lært seg å sette pris på det nye sommertilbudet i Trysil.
– Det er tenkt en lav avgift på 50 kroner. Vi skal ikke ha overskudd, sier Sanaker Lohne.
– Vår intensjon er at det skal dekke drift og vedlikeholdskostnader. Intensjonen er å bare dekke opp dette.
VEDLIKEHOLDSKREVENDE: Stiene i Gullia i Trysil må vedlikeholdes for å opprettholde både sykkelglede og sikkerhet. Foto: Snorre Veggan
– Vi har jobbet med forretningsmodellen for sykkel fra start. Når vi bygger mer øker også vedlikeholdet. Vi har hele tiden sett på hvilke muligheter vi har til å få inn inntekter, men dette er et nytt område innen reiselivet og du vet ikke alt når du starter. Ettersom vi har bygget mer har attraktiviteten til anlegget økt og vi har fått med merkevarer på finansieringen, sier Sanaker Lohne.
– Vi har også testet frivillig betaling, men folk er ikke helt i modus for å betale når de er ute og sykler. Den frivillige betalingen har i følge Sanaker Lohne bidratt med noe, men langt fra nok til å dekke utgiftene.
Rent praktisk er det tenkt at betalingen skal skje via en løsning fra Skipass, der man kjøper billett på nett. Kontrollen vil foregå med stikkprøver i anlegget. Sanaker Lohne ser for seg at lokale brukere, som medlemmer av Trysil sykkelklubb vil kunne bruke anlegget gratis.
Hun påpeker at sykkelutviklingen i Trysil har gitt en større samfunnsutvikling. Folk kommer til Trysil oftere. Hytter bygges og pusses opp, og det brukes mer penger i de lokale butikkene og på lokale håndverkstjenester.
POPULÆRT: Sykkelanlegget i Trysil har hatt store positive ringvirkninger for lokalsamfunnet og reiselivet i Trysil. Foto: Sjur Melsås
– Dette er en debatt som nå er oppe på nasjonalt nivå. Det er ulike grader innenfor allemansretten. Det er rom for at de aktivitetene som det tilrettelegges mye for kan man ta betalt for. Når det tilrettelegges i et begrenset område, sier Sanaker Lohne.
Destinasjon Trysil har klaget på avgjørelsen fra kommunen og har en advokat som er ekspert på friluftsloven og allemansretten på saken.
– Kommunen har gitt oss avslag på søknaden om å få ta betalt, men saken skal også opp i kommunestyret. Vi skal sende inn ytterligere argumentasjon og dokumentasjon for at en slik brukerbetaling er innenfor det friluftsloven tillater.
– Graden av tilrettelegging mener vi er innafor det som kreves for å kunne ta betalt. Det handler om politisk vilje, sier Sanaker Lohne
Hun understreker at ingen prosjekter er blitt satt på hold i påvente av endelig svar fra kommunen.
Sykkelsatsingen har økt omsetningen til Destinasjon Trysil med mange titall millioner.
Sanaker Lohne mener likevel det er naturlig at de som faktisk bruker anlegget også er med på å betale for vedlikeholdet. Hun har ikke noe anslag på hvor mange som bruker Gullia som ikke benytter seg av Trysils andre tilbud for overnatting og bespisning, men sier at de fleste som sykler i Gullia også bruker penger på andre tilbud på reisemålet.
Kommunen ved ordfører Erik Sletten mener en turistskatt kan være en bedre løsning.
– De som har størst nytte av sykkeltilbudet kan kanskje ta en større del av finansieringen. Eller det kan være andre frivillige løsninger, sier han til Nrk.
Mellom 2014 og 2018 bidro Destinasjon Trysil, Radisson Blu Resort, Skistar og andre Destinasjon Trysil-medlemmer med om lag 18,2 millioner kroner til sykkelprosjektet i Trysil. I den samme perioden stod Trysil kommune og Hedmark fylkeskommune for til sammen 9,3 millioner kroner av et totalbudsjett på 27,5 millioner i fireårsperioden.
Sanaker Lohne i Destinasjon Trysil er veldig klar på at det ikke er naturlig at kommunen går inn i driften av selve anlegget. Det har aldri vært tanken vår.
– Vi jobber videre for å få inn finansiering på flere måter, sier hun.
Mange steder i verden der det bedrives stisykling i offentlige skoger har samme utfordring som Trysil har nå. Stier som bygges for å gi stisyklister en god opplevelse krever vedlikehold. Vedlikehold krever arbeidstimer, som enten koster penger eller må løses på dugnad.
Finale Ligure i Italia er kanskje et av de mest kjente offentlig stisyklingsområdene i Europa. Her er stiene bygget av de lokale guideselskapene, men er åpne for alle å benytte. Ekstra utfordrende blir det når guidefirmaer utenfra tilbyr guiding og shuttling på stiene, uten å være med på stibygging og vedlikehold.
Overnattingsgjester i Finale Ligure betaler turistskatt i form av et lite tillegg på hotellrommet. Det er likevel ingenting som hindrer tilreisende fra å bo i bobil, i nabobyer, å komme på dagstur eller lignende å sykle de åpent tilgjengelige stiene så mye de orker - helt gratis.
Preparering av langrennsløyper medfører en lignende utfordring. I Oslo-marka er det kommunen og Skiforeningen som gjør preparering og vedlikehold av skiløyper. Skiforeningen finansieres av medlemmer, men bruken av skiløypene forblir åpen og gratis for alle, også ikke-medlemmer.
Destinasjon Trysil tenker at tilreisende ikke vil være medlemmer i en lokal forening i Trysil når de bor et annet sted.
Trysil får lov til å ta betalt for bruk av noen langrennsløyper tidlig på sesongen. Disse er spesielt tilrettelagt og laget av lagret snø og kunstsnø. Kommunen tillater at det koster å benytte dette spesielle tilbudet.
I Skottland, er det bygget flere statlige stisyklingsanlegg. Disse blir vedlikeholdt på statens regning, men finansieres også ved parkeringsavgift og kiosksalg i forbindelse med anlegget.
Sanaker Lohne understreker at de ikke kan bruke parkeringsavgift for å finansiere vedlikehold av sykkelløyper. En slik avgift kan kun brukes til vedlikehold av selve parkeringsplassen.
