Han skal lede stibyggingen for Skistar

Det sier Olve Norderhaug, når han får spørsmål om å oppsummere hva han er mest fornøyd med etter 10 år med stibygging i Trysil.

På vegne av Destinasjon Trysil har Norderhaug ledet byggearbeidet som har ført til at det nå er bygget rundt 70 kilometer med stier, ytterligere 40 kilometer naturlig sti er skiltet og tilrettelagt. Ja, og så fire bikeparkområder med hopplinjer, pumptrack og ferdighetsløyper, da.

Fra 2024 tar Skistar over.

Men det er ikke slutt for Norderhaug, som nå blir med over til den svenske alpingiganten. Der skal han fortsatt lede arbeidet med stisyklingen i Trysil.

– Jeg skal jobbe som utvikler og prosjektleder for Trysil Bike Arena, sier Norderhaug.

– Hva endrer seg når du nå blir Skistar-ansatt? 

– Det er en mye større organisasjon, og mye mer profesjonell på mange måter. Det er flere å spille på. Jobben jeg har gjort alene er vi plutselig tre personer som kan dele på, så det er muligheter til å løfte det videre. Får opprettholde utviklingstakten og litt denne grundervirksomheten vi har hatt, tror jeg dette blir spennende.

Norderhaug er fra Trysil selv.

– Lokalpatrioten i meg er veldig fornøyd.

– Vi har bidratt til å omstille dette fra å være en vinterdestinasjon til en helårsdestinasjon.

Det er lett å peke på alt det som er bra og gjennomført så langt i Trysil. Men om han fikk skru tiden tilbake og begynne på nytt - hva ville han gjort noe annerledes?

– Vi har vært veldig tro mot planen vår. Det at vi fikk med oss Bike Solutions med riktig kompetanse og verdier, har gjort at vi har unngått å gjøre de store blemmene, sier Norderhaug, og fortsetter:

– Men det er jo en diskusjon rundt dette med å finansiere driften. Vi har jo innført et frivillig bidrag, og det er ganske mange som velger å gi et lite bidrag. Men om vi skulle starta på nytt, ville jeg nok prøvd å sikra hvordan vi skulle skaffe finansiering på et tidligere stadie, eller bundet det opp i avtaleverket på en annen måte.

olve norderhaug destinasjon trysil

Stier som ikke kommer av seg selv

For at du og jeg skal kunne nyte doseringer, hopp og svinger i Trysil, er det mer enn bare svette og spadetak, og diesel og maskineri som må til.

Gjennom de ti årene som har gått, har Norderhaug fått bryne seg på byråkratiets irrganger, og lest side opp og ned med lovtekst.

Og ikke minst snakke med folk.

– Jeg har brukt mye tid spesielt på vinteren til å jobbe med finansiering og sitte i møter med folk fra fylke, stiftelser, lokale politikere og private aktører. Utfordringen har vært at beslutninger blir tatt sent, så jeg har ikke visst hvor mye penger jeg har hatt å bygge for før sesongen begynner. Vi la jo en økonomisk hovedramme fram til 2020. Anders Wassgren gjorde en kjempejobb for de første pengene. Etter vi hadde brukt opp de første 25 millionene måtte vi jobbe mer aktivt for å få inn finansiering, sier Norderhaug.

– Og så har det vært krevende - jeg har lært mye om kommunal saksbehandling, byggesøknader og reguleringsplaner. Og så dette med gradering av stier, skiltmaler, risikoanalyse og risikostyring. Det har jo vært helt upløyd mark. Det er tidkrevende, men veldig interessant arbeid. Jeg har brukt noen timer på å lese lovtekster og jus, jeg har ikke noen bakgrunn selv. Det er veldig mange spennende og viktige diskusjoner, og så får vi jo aldri vite om vurderingene er gode nok før det blir prøvd juridisk ved en rettsinstans. Men vi føler vi har gjort et grundig arbeid rundt sikkerhetsbiten.

Les også

Kommer med advarsel: – Det vi så på som ekstremt før, har normalisert seg

Sykling i anlegg skyter i været og stadig flere pusher egne grenser. Det gir store utslag på skadestatistikken.

I likhet med Skistar-sjef i Trysil, Gudrun Sanaker Lohne, peker også Norderhaug på finansiering som en tydelig utfordring i fremtiden.

– Det enkleste for oss er jo å få flere til å betale heispass. Men så tror jeg det finnes en betalingsvillighet for gode opplevelser og tjenester, hvis man klarer å lande på et edruelig nivå. Sykler man på tilrettelagte stier og møter stipatruljen som er ute og gjør vedlikehold, eller at de hjelper noen som har krasja, tror jeg mange tenker dette er en tjeneste de er villig til å betale for. Over tid tror jeg det er muligheter der, men det må gå seg til litt. Andelen frivillig betaling øker fra år til år. Internasjonale gjester er mye mer vant til at dette er vanlig. Det eneste vi har fått tilbakemelding på fra dem, er at svenskene ikke får til å betale siden vi ikke tar Svisj.

– Har vært altoppslukende i mange år. 

Jobben har ikke vært den typiske kontorjobben fra åtte til fire.

Norderhaug har tilbrakt utallige timer ute i skogen, og mener det er vanskelig å skulle gjøre det på annen måte.

– For å gjøre det vi har gjort, og oppnå, er det avgjørende at det er mye personlig drive i det. Så er det sikkert flere som kunne gjort samme jobben som jeg har gjort, men du må ville det, ha lyst på det, være motivert av det. Jeg har ikke nødvendigvis telt timer, men det har vært altoppslukende i mange år.  Jobben er stort sett det siste jeg tenker på før jeg sovner, hele året. Det er utviklingen som har motivert meg og som jeg synes er spennende. Jeg vil veldig mye. Så får jeg til ganske mye av det, men det er jo alltid jo mer man skulle ønske at man fikk til.

– De fleste vil fortsatt sykle på en vanlig sykkel

Siden Trysil dro i gang sitt prosjekt, har flere kommet etter.

Både store destinasjoner, men også mindre anlegg, ofte laget på dugnadsbasis og frivillighet. Norderhaug mener vi har sett en stor forandring rundt stisykling:

– Da vi begynte, arrangerte vi Utflukt i 2013 før vi hadde bygget en meter med sti. Da var det raringer og hardbarka stisyklister som drev med stisykling, for å sette det litt på spissen. Det disse tilrettelagte anleggene som for eksempel Trysil har ført til, er at stisykling har blitt tilgjengelig for mange fler. Så det handler om å bygge et marked og se at stisykling blir anerkjent også som en hel familieaktivitet.

Men hva med de neste ti årene?

– Potensialet nå fremover blir kjempestort. Det er flere som eier sykkel enn alpinski. Vi har gått litt i bresjen og vist at det er mulig og så har flere har kommet med. Så må vi bare sørge for at Trysil fortsatt er spydasissen, som et anlegg alle vil besøke. Vår strategi er å være et komplett anlegg for alle.

Over 100 kilometer med sti som er bygget og tilrettelagt kan høres mye ut.

Men Norderhaug forteller at de kunne oppnådd enda mer på kortere tid hvis de ville. Tilnærmingen har imidlertid vært en annen, og den vil ligge fast videre fremover:

– Vi får ikke bygget fortere enn det markedet vokser. Vi har hatt en jevn tilnærming til det. Vi kunne bygget 65 kilometer sti på tre år og vært ferdig, i stedet har vi dratt det ut over flere år. Slik har vi alltid hatt nyheter og utviklet i takt med markedet. Vi stod jo for eksempel i 2016 og 2017 og så på elsykkelhypen. Når den kom, var det i Alpene nesten dominerende allerede da. Mens i Norge tar det lenger tid. Så vi spurte jo oss selv om vi skulle satse på Uphill flow? I stedet hadde vi litt is i magen og fulgte utviklingen, vi er ikke der helt ennå. De fleste vil fortsatt sykle på en vanlig sykkel.

Les også

Vil erobre verden

Med noen av verdens beste stibyggere på laget tar Høgevarde i Hallingdal sikte mot toppen av internasjonale sykkeldestinasjoner.