Vil erobre verden

Vi snakker om Høgevarde. Over 100 millioner kroner i investeringer. 85-100 kilometer med tilrettelagt sti for sykling.

Det høres kanskje ut som stormannsgalskap? 

Målet er å bli et globalt reisemål for stisyklister fra hele verden. 

Det skal vi tilbake til, men først må vi spole tilbake til da Harald Haaland, som er destinasjonsutvikler for Høgevarde, fikk jobben med å løfte Høgevarde som reisemål.

For hvordan konkurrerer man mot flere av de beste skisentrene i Norge, som ligger i Hallingdal?

– Vi fant ut at hvis vi skulle differensiere oss, måtte vi se på noe annet enn vinterproduktet. Vi har for all del ambisiøse planer for vinteren også, men vi landet på at stisykling måtte være det store satsingsområdet for oss, sier Haaland. 

Haaland kom i 2019 fra Myrkdalen Fjellandsby hvor han jobbet med destinasjonsutvikling, og Fløibanen i Bergen før det.

I begge jobbene var sykling oppe på bordet som en mulighet, men i Høgevarde-prosjektet har det for alvor blitt noe av. 

– Hallingdal er området i hele Norge hvor konkurransen om vinterreiseliv er hardest. Skulle vi bare bli nok en destinasjon for vintersport i Hallingdal og tiltrekke oss de samme folkene fra Oslo, eller skulle vi gjøre det annerledes, spør han retorisk. 

I SJEFSSTOLEN: Harald Haaland har fått i oppgave å løfte Høgevarde som destinasjon. Satsingen vil være sentrert rundt stisykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Det er sen høst, og den store turistsesongen for sykling er for lengst over i Hallingdal når vi svinger inn på tunet ved Høgevarde Fjellpark, og det lille skisenteret. 

Her er det stille - den eneste lyden vi hører er fra en gravemaskin et stykke oppe i lia...

...og den metalliske klinkelyden fra raker og spader fra stibyggerne som driver med manuelt arbeid.

Hvis værgudene spiller på lag, og stibyggerne får den fremdriften de ønsker, vil en sti på ytterligere 12-15 kilometer og flere hundre høydemeter ned til Gulsvik stå ferdig sommeren 2023.

Da vil ikke bare Høgevarde ha utvidet tilbudet - de vil også ha en av de aller lengste sammenhengende tilrettelagte stiene i Norge og norden. 

– Global destinasjon - det har ikke vært kommunisert så hardt? 

– Det kan du si, samtidig - modenhetsnivået er helt annerledes på sykkel enn på ski. 100 mill i investeringer plasserer deg blant de gode i toppen av sykkeldestinasjoner, hvor Whistler er the holy grail. I skisammenheng blir du i beste fall bare enda et skisenter for den samme summen, sier Haaland. 

– Dere kunne bare begynt i det små? 

– Det er todelt - vi var ikke først i Norge på sykkelturisme. Vi har latt oss inspirere av det Trysil har fått til. Da vi begynte, hadde Trysil allerede 35 kilometer sti. Så vi måtte ta igjen det forspranget. Det andre handler om det som Glen Jacobs og World Trail har sagt; de ser potensialet for en global destinasjon, og deres arbeidstittel for dette prosjektet er «The Whistler of Europe». Deres erfaring fra andre prosjekter tilsier at da må du ha 80-100 kilometer sti. Det kan sikkert diskuteres, men du dekker fort over noen kilometer i løpet av en helg eller en ferie på sykkel. 

• Nysgjerrig på stisykling? Slik kommer du enkelt i gang

Forbildet Trysil er tre ganger merket som bærekraftig reisemål. Kan man snakke om bærekraftig reiselivsutvikling på Høgevarde?

Har du kjørt gjennom Flå sentrum, vet du at det er en kort prosess. Men om ikke Flå sentrum har som mål å bli en storby, er definitivt målet at sykkelsatsingen på Høgevarde skal bidra til både jobber og inntekter. 

– I norsk sammenheng blir ofte stisykling satt i sammenheng med hytteutbygging og destinasjonsutbygging, som diskuteres nasjonalt nå. Og med stisykling skal det gjøres  inngrep i utmark. Hva tenker du om det?

– Hvis du kaller deg bærekraftig fjelldestinasjon, så er det gjerne innenfor en kontekst. Vi er veldig tydelige på at vår aktivitet har et avtrykk, og vår plikt er å gjøre det avtrykket så lite som mulig. Det er for eksempel et paradoks at vi flyr inn stibyggere fra Australia.

– Men det handler om kompetanse. Vi kompenserer med å kjøpe klimakvoter, som er et verktøy og forhåpentligvis reduserer avtrykket noe. Det andre er at destinasjonsutvikling handler også om eiendomsutvikling. Hvordan kan vi bygge ut så skånsomt som mulig? Vi har ikke full kontroll på hva folk bygger på hyttetomtene sine. Vi kan regulere noen ting, som størrelse og utendørs belysning og sånt, men det er jo kunden sine egne avgjørelser som har mest å si, sier Haaland.

Hvem er så Glen Jacobs?

Mannen som Haaland og Høgevarde har fått inn for å lykkes med dette prosjektet, er en slugger i stibyggerbransjen. Jacobs regnes av mange som den aller beste både når det kommer til å bygge stier og drive destinasjonsutvikling i stor skala. Det er han som tar oss med på en eksklusiv guidet tur ned stiene som nå står klare. 

• Nysgjerrig på elektrisk stisykkel? Vi har testet de råeste modellene.

I sykkelmiljøet reageres det også gjerne når man ser store gravemaskiner i sving for å bygge sykkelstier. Er det bærekraftig å bygge ut natur i turismens navn?

Stibygger Glen Jacobs svarer: 

– Jeg har et veldig enkelt svar for det der. Hvis noen betaler for en sti, og den stien skal ha 1000 folk gjennom i løpet av ei uke, må den være bygd. Skal du ha X antall personer på en sti, det være seg gående, syklende eller ridende, har du ikke noe valg. Du må tilrettelegge. Og skal du ha et mål om å lage en global destinasjon slik Høgevarde har, har du hvertfall ikke noe valg. Det betyr ikke at stier blir «dumbed down». Vi prøver å bygge dem rundt terrengsyklingens kjerne. 

Glen Jacobs ser også lenger fram:

– Vi gjør et inngrep, men naturen vil ta stien tilbake. Ta stien Forkbeard som et eksempel. Ja, akkurat nå ser det kanskje ille ut, når stien er nybygget og flere meter bred. Men det er planlagt slik. Etterhvert som naturen tar stien til seg, vil det gro fint på sidene, og du ender opp med en sti som kanskje bare er én meter bred. Men den store forskjellen er at det vil være en sti som faktisk tåler trafikk og slitasje, sier Jacobs. 

Når det er snakk om sykling, det være seg rundt ferdselsrettigheter i en skog eller utbygging på en stor destinasjon, kommer ofte ordet «grunneier» i en leddsetning, og da ofte knyttet til en konflikt.

Ikke på Høgevarde.

Høgevarde AS, som er arbeidsgiveren til Harald Haaland har eksistert i over 20 år, og selskapet er eid av fire grunneiere på gårder nede i dalen. De har alle interesse av å utvikle området, noe som gjør jobben til Haaland mye enklere. 

– Det er de samme som både eier grunnen og står for utbyggingen her. Vi drifter langrennsløyper, skiheiser, og selger hyttetomter. Vanligvis når man skal anlegge en sti må man krysse flere teiger og kanskje ha med flere titalls grunneiere. Den problematikken slipper vi her, sier Haaland. 

Og stiene? Glen Jacobs har gjort seg fortjent til ryktet sitt.

Det er det eneste jeg tenker når vi ligger på hjul bak han ned Battlescar, den nyeste stien på Høgevarde. Stien gjør seg fortjent til klisjébeskrivelsen berg-og-dalbane.

Prøveturen vår i stiene Battlescar og Forkbeard er heseblesende nok for denne dagen, men dette er bare starten. I en av de siste svingene i Forkbeard stopper Jacobs opp, og peker nedover lia mot Gulsvik.

Tidlig i 2023 vil rundt 30 kilometer med tilrettelagte sykkelstier stå klare. 

Haaland kan knapt vente. 

– Disse 80-100 kilometerne med sti, er det realistisk å ha det ferdig innen 5 år? 

– Vi har sagt 5-8 år på å realisere masterplanen. Det er realistisk. En del av stiene har vi ikke full kontroll på sjøl, de beveger seg litt ut av vårt område. Men siden salget av fritidsboliger finansierer utviklingen, er vi avhengig av at markedet er varmt - nå er jo det iskaldt. Det gjør at vi får en liten oppbremsing i framdrift nå, med redusert mannskap til neste år. Spesielt de som kommer fra Australia. Men dette er svingninger som vi har sett før, sier Haaland. 

– Hva er drømmen din for Høgevarde om 5 år - hvordan ser det ut? Skal det bli et nytt lite tettsted? 

– Vi er i en fase hvor vi begynner å få kontroll på hvordan prosjektet skal se ut. Oppe ved fjellparken har vi en ferdigtegnet landsby med sentrumsområdet med overnatting og butikker, så begynner vi å bevege oss ned mot området Heimseter (lenger ned mot RV7, red.anm.), som ligger noen år fram i tid. Det er der du vil lande som turist i fremtiden. Da unngår vi også mye av biltrafikken opp på fjellet. 

• Slik finner du stisykkel som passer for deg

Haaland er ikke beskjeden på vegne av eget produkt. 

– Hvis dette blir vellykka, blir det et Høgevarde før og et Høgevarde etter satsingen. Vi begynner å se folk flytte hit på grunn av sykkelproduktet, folk begynner å tenke næringsvirksomhet og hvordan de kan kapitalisere på syklingen, og vi ser litt spor av det som Derby i Tasmania har opplevd. Det er en spennende reise å være med på. 

Når Haaland snakker om Derby i Tasmania, snakker han om et sted som har vært mye av den største inspirasjonen for satsingen på Høgevarde. 

I Derby har stisykling stått sentralt i å gjøre den fraflyttede og forfalne gruvebyen på en øy sør for Australia til et av de hotteste reisemålene for terrengsyklister i hele verden. Glen Jacobs har hatt en sentral rolle også der. 

– Det bodde kanskje 140 folk der, det var knapt en kafé, virkelig ingenting. Nå reiser det mellom 50-70 000 folk dit hvert eneste år, forteller Jacobs. 

Jacobs og World Trail gjorde sitt inntog i den lille byen i 2014. De bygde 20 kilometer sti det første året, 48 kilometer det neste året, og nå er det oppe i 125 kilometer. 

– Først var det bare tasmanere som kom til Derby, og innen 12 måneder begynte det å komme syklister fra fastlands-Australia, og nå kommer det syklister fra hele verden.

– Fra å ha ingenting, har de nå fem sykkelbutikker, hvorav én er blant de beste i Australia. Før var det ikke noe shuttling der, nå tror jeg det er til sammen 14 selskaper som driver med det.

– Og alt dette er i en by hvor man fortsatt kan se kyr tusle nedover hovedgata. 

– Du har sett mange forskjellige steder. Kan Høgevarde og Norge faktisk bli et av de største reisemålene for syklister? 

– Jeg håper det. Norge kommer til å ha mange stier og bra destinasjoner i fremtiden. Merkevaren må poleres. Det kommer nok til å være annerledes om fem år med Høgevarde i spissen. Om Høgevarde opprettholder progresjonen, kommer vi til å snakke om noe helt annet enn det vi gjør nå. Det er mange steder man kan dra, men «the main igniter», det som får folk til å komme, er det vi må bygge, og det gjenstår ennå.

• Kjøpe brukt stisykkel? Her får du våre beste råd.