Les også: Vi har den komplette guiden til stisykling i Trysil.

Pumptrack er et begrep som har blitt vanlig også på folkemunne. Sykkelbaner er det kanskje også noen som kaller det. Men selv om dette nå begynner å bli utbredt og vanlig i Norge, er det på ingen måte noe nytt. Pumptracks har eksistert i mange år, og i denne artikkelen skal vi se nærmere på hva en pumptrack er, og gi svar på vanlige spørsmål.

Les også: Her finner du pumptrackene i Norge. 

Hva er en pumptrack? 

En pumptrack er en lukket runde, eller bane, med en serie kuler, hopp og doseringer. Formålet er at du skal «pumpe» deg rundt banen i stedet for å tråkke, derav navnet pumptrack. Pumptracks er lagd for sykler, men man ser at de i noen tilfeller brukes av skatere også. Pumptrack er kraftig inspirert av BMX-racing, hvor man skal gjennom en bane med flere kuler, hopp og store doseringer, på en liten BMX-sykkel. Men i motsetning til en BMX-bane, har ikke en pumptrack definert start og mål, og du kan sykle runde etter runde.

Ifølge Wikipedia ble den første pumptracken i USA bygd i 2004 av utforsyklisten Steve Wentz. Siden den tid har pumptrack blitt populært ikke bare i Norge, men verden rundt.

En pumptrack lages primært av jord og grus, men det blir stadig mer populært å dekke dem med asfalt. Asfalt gir bedre grep mot dekkene, og gir deg større fart. Asfaltdekke gjør også at pumptrackene tåler vann bedre, og at flere kan bruke dem. Asfalt har også den fordelen at det stiller mindre krav til vedlikehold - i alle fall på kort sikt. Størrelsen kan variere; alt fra 50 kvadratmeter og oppover er vanlig. Pumptracks kan dessuten bygges både innendørs og utendørs.

I 2018 fikk vi det første verdensmesterskapet i pumptrack i Lenzerheide. VeloSolutions, en kjent aktør som har bygd over 180 pumptracker, arrangerte mesterskapet i samarbeid med RedBull. VeloSolutions har også gitt et tilbud på en VM-sertifisert pumptrack til Blåbærhaugen sykkelpark i Harstad, som gjør at de kan arrangere kvalifiseringskonkurranser når den står ferdig.

Pumptrack-konkurranser arrangeres også gjerne i forbindelse med andre store sykkelarrangementer også. Under festivalene Sea Otter og CrankWorx er dette et av høydepunktene. Her sykler gjerne syklister mot hverandre, eller på tid.

Slik bygges en pumptrack

Det kan da umulig være så vanskelig? Er det ikke bare å slenge opp noen hauger med sand og jord, da?

For å gå rett på sak: Det er en grunn til at det finnes personer som livnærer seg på å lage pumptracker. Å lage en god pumptrack, med riktig avstand mellom kuler og riktig høyde og kurve på svinger, krever mye erfaring. Og skal den være holdbar over tid, må det også gjøres et skikkelig grunnarbeid slik at vann dreneres. Sitter du i en kommune eller et idrettslag og har bevilgning til å bygge en, er det beste å kontakte en profesjonell utbygger. De kan hjelpe deg med totalpakker med byggesøknad etc, men også kun det rent byggtekniske, hvis du ønsker å gjøre noen deler av arbeidet selv. Kjente pumptrack-utviklere i Norge er f.eks Rekkje Stiutvikling og Snorre Pedersen (tidligere løypesjef i Hafjell Bike Park).

Når det er sagt, kan du sikkert komme et godt stykke på vei med å prøve og feile litt selv. Har du en jordflekk til overs og tilgang på masse, kan du i prinsippet bare begynne å prøve deg fram. En bra grunnregel er å komprimere massen/underlaget så mye som mulig, og å unngå særlig mange flate partier.

Det er flere måter å bygge pumptrack på: Man kan enten lage en som er retningsbestemt, eller en som er lagd for fri flyt av trafikk. Eventuelt kan man lage en «dobbel», hvor syklister kan sykle mot hverandre.

 

Slik sykler du pumptrack

Er det en egen kunst å sykle pumptrack? Både ja og nei. Det nydelige med en pumptrack, er at en tre-åring kan gjøre det, og bestemor kan gjøre det. Tar du for eksempel en tur innom pumptracken i GT Bike Park i Trysil en formiddag, vil du se folk i alle aldre på alle mulige sykler.

Å sykle pumptrack er også veldig god teknikktrening. Her får du øvd på både svingteknikk, hoppteknikk, og balanse. I denne episoden av Terrengskolen viser Brage Vestavik deg hvordan du sykler pumptrack. 

Du kan i utgangspunktet bruke den sykkelen du har for å sykle pumptrack. Det være seg en hybridsykkel, landeveissykkel eller utforsykkel – og alt i mellom. Så lenge den har to hjul og en ramme, kan du trille rundt.  Likevel er det én type sykler som egner seg spesielt godt til å sykle pumptrack, og det er dirtsykkelen.

Dirtsykkelen er en enkel konstruksjon. Den har som regel ramme i stål eller aluminium. Kanskje har den en dempegaffel, men ikke alltid. Den har som regel bare ett gir, eventuelt bare ett drev på kranken og begrenset utveskling bak. Det må være en enkel konstruksjon, fordi den skal tåle mye juling. Og dirtsykkelen, i motsetning til andre typer sykler, egner seg ikke til så mye annet. 

Dirtsykler er relativt rimelige, du kan få dem nye for under 10 000 kroner. Men har du ambisjon om å sykle mye pumptrack, kan det også være verdt å sjekke ut bruktmarkedet. Artikkelforfatteren plukket opp en på finn.no for 800 kroner, som med oppussing/lett oppgradering til en prislapp på med ca. 800 kroner, gjør jobben helt OK.

En annen populær sykkeltype er BMX, eller det som av mange kalles «triksesykler». Denne sykkeltypen ligner mye på dirtsykler, men har mindre hjul ( 20 tommer versus 26/27,5 tommer). Har du ikke prøvd før, vil nok en dirtsykkel oppleves som litt mer stabil og letthåndterlig.

 

Her finner du pumptracks

Pumptracker blir stadig mer populære. Noen vil kanskje påstå at de er den nye ballbingen. En fellesnevner er ofte at de finnes i nærheten av skoler eller aktivitetsparker, men du kan også finne dem spredt ut over landet på mer tilfeldige steder.

Terrengsykkel har skrevet en hel del om pumptracker, og du finner alle våre artikler om pumptrack her.

I tillegg har vi samlet pumptrackene i Norge i en oversikt som du finner HER.

 

Les også: Han bygger noen av de beste pumptrackene i Norge.

Mangler artikkelen noe? Har du noen tips til noe vi ikke har fått med oss? Send redaksjonen en mail.

Kilder:

Wikipedia

Bermstyle

Roald Eidsheim, Rekkje Stiutvikling