Frykt og redsel er Sebastians (28) drivkraft

– De er jo helt ville! sier Aslaksrud med et kjent smil om munnen. 

28-åringen er ikke typen til å parkere sykkelen, selv om skuffelsen var stor da han reiste hjem fra USA i mai 2024 uten å ha fått plass i OL. Nå befinner han seg i et veiskille, der han må finne ut hvordan han kan satse fullt på sykkel og samtidig klare seg økonomisk.

Selv om OL i 2024 røyk, stiller fremdeles østfoldingen på sykkelen med stor selvtillit, energi og en evne til å løfte andre som gjør ham til et forbilde langt utenfor BMX-banen.

– Jeg blir aldri helt vant til rollen som forbildet, på en god måte da. Det er surrealistisk og veldig gøy at barna synes det er så kult å være med å sykle sammen med meg. At de liksom synes at meg og mitt er så spennende, de er veldig investert, og det er jeg ydmyk for, sier han. 

En følelse som står sterkt i Aslaksrud er redselen for å skuffe de rundt han. Når barn og unge investerer så mye energi i hans liv og sykkelprestasjoner, samarbeidspartnere satser på ham og familien som støttespillere legger til rette for at han skal få drive med det han elsker mest, da kommer frykten for å skuffe og en trang til å overprestere. 

– Det er kanskje min svakhet, at jeg gjerne vil overgå de forventninger som er til meg. Alltid gi litt ekstra, uansett om det er via en presentasjon, på sykkel, i et kurs eller konkurranse. Jeg vil ikke at de som ser på skal sitte igjen med en følelse av at jeg er en kjiping, sier han og ser betenkt utover.

Støttespillerne

Det er nå 23 år siden Aslaksrud syklet for første gang på en BMX-bane.

– Jeg var rundt fem år da jeg lærte meg å sykle uten støttehjul. Og jeg følte meg som kongen på haugen! Så stolt. Etter noen dager tenkte pappa at jeg måtte roe meg litt ned, for så god var jeg ikke. Så han tok meg med til en BMX-bane som helt tilfeldig lå i nærheten av der jeg er oppvokst, satte meg utfor også var jeg ikke så verst. 

Han elsket sykkel, fart og spenning fra tidlig av, og har flere imponerende prestasjoner bak seg. I en alder av 28 år kan han vise til flere NM-titler i BMX og pumptrack, internasjonale mesterskap, annenplass i EM og en åttendeplass i VM.

Han har nå vært en aktiv utøver innen BMX-racing i over 20 år, hvor han har syklet 10 år på høyt internasjonalt nivå og har mer enn 16 års erfaring som trener for barn og unge.

Moren, faren, kjæresten, venner, samarbeidspartnere. De har alle en viktig rolle på veien mot å bli verdens beste innen BMX-racing.

– Pappa er en typisk ildsjel og var med å ledet anleggsarbeidet for byggingen av BMX-banen på Råde. Også mamma har vært med helt fra start, som styreleder, sendt søknader og som lagleder under World Cup. De har hele veien vært veldig engasjert i de tingene jeg har drevet med og det er jeg veldig takknemlig for, forteller han.

Aslaksrud er kjent for teknisk prestasjon og en eksplosiv start. 

– Jeg har ikke sagt det slik før, men det er jo ikke feil. Starten i BMX-racing er noe av det viktigste og utøverne er blant de mest eksplosive syklistene i verden, sånn er det bare. Det er ikke mange idretter som kan måle seg opp mot oss.

Opp mot OL trente han to økter om dagen. Sykkelsesongen starter internasjonalt i mars og varer til tidlig oktober, her hjemme er ikke starten før i april/mai. Utenfor sykkelsesongen er det fokus på mengdetrening innen tung styrketrening, sprint og utholdenhet.

– Målet er å være sterk eksplosiv og hurtig uten å bli seig i beina. Tenke at knebøyen skal ut i sykkelen og da trengs en del teknikk og.

Han forteller om BMX-miljøet og hvordan det alltid har vært veldig inkluderende, til tross for at det er en individuell sport. 

– På treninger er vi alle et lag som jobber for å gjøre hverandre bedre. Det er kun i konkurranser man er motstandere. 

I stil med den ustoppelige energien, opplever Aslaksrud at aktiv restitusjon er det som funker best etter trening og konkurranse. 

– Jeg klarer ikke koble av hodet uten å fokusere på noe annet, og da er frisbeegolf eller vanlig golf en god måte for å slappe av noen timer.

LES OGSÅ

Brage Vestavik åpner opp om nytt kapittel i Canada

Den norske freeride-stjernen har flyttet til Pemberton og er midt i sponsorskifte.

– Ventet på dagen jeg skulle skade meg ordentlig

En liten glipp. Så et desperat ønske om å rette opp den feilen. Marginene er små i downhill. For Nellie Aabech (16) kunne karrieren fort endt i Whistler. 

Skuffelsen med stor S

– Jeg er vokst opp med å måtte jobbe hardt for å nå mål eller få det jeg ønsker meg. Og selv om det kunne være frustrerende som barn, er det en lærdom jeg har stor glede av som voksen. 

Og denne lærdommen, den legger han vekt på i kursene han kjører med barna også. 

– Det er ikke farlig å feile, kræsje eller dumme seg ut. Det gjør vi alle og det hører til. Det første jeg sier når noen faller under et kurs er som regel “yes nå kjører vi, da er vi i gang”. Når du bommer så har du pusha grenser og prøvd noe nytt, du faller ikke fordi du gjør noe galt, du bare øker nivået og med nok øving blir det til mestring.

17. mai 2024 står Aslaksrud klar på startstreken under VM i USA. Første runde av kvalifiseringen kommer han inn på en åttendeplass. I siste runde skjer det som ikke skal skje. 

– Jeg fullfører ikke det løpet. Jeg ble rett og slett kjørt ut av en annen syklist tidlig i runden. Han satte beinet inn i fremhjulet mitt, så alle eiker ble borte, rett og slett bare skikkelig klønete kjøring av han. 

Etter to måneder alene i USA med opptrening og World Cup-er er drømmen om OL i Paris 2024 nå over. 

– Da var det mye følelser. Åtte år med trening, timer, reising, knall, fall, skader og all støtten fra dem rundt også røk det. Det satt langt inne, og jeg var ikke tilbake på sykkelen før etter rundt tre måneder. 

Samme kveld sitter han på hotellrommet og booker om flybilletten hjem. Egentlig skulle han bli i USA enda noen dager, men helt alene med alle tankene uten noen plan er det best å reise hjem. Hjem til kjæresten, mamma og pappa. 

Han blir stille og lener seg bak i sofaen, med blanke øyne forteller han om følelsen av å ha skuffet. 

– OL-satsingen i fjor er det største målet jeg har hatt som jeg har delt offentlig og på den måten stilt meg selv ganske sårbar i tilfelle det ikke skulle gå. Jeg hadde gjort mye bra opp mot det øyeblikket som jeg plutselig ikke klarte å fokusere på.

Så går han på tryne – igjen

Han kommer hjem i mai og rører ikke sykkelen før august, tre måneder senere. 

– Da bestemte jeg meg for å delta på NM i pumptrack i Kryllingparken. Jeg forsøkte å perse på banen, noe som resulterte i at jeg tryna og kjørte fra meg gullet.

– Skulle jeg ikke få til det heller? Jeg var raskest og hadde best teknikk uten tvil, men jeg var opptatt av at de som så på ikke skulle oppleve det som kjedelig. Om det var eneste gangen de så meg sykle, så ville jeg gønne på! 

Igjen kommer lærdommen fra barndommen inn. Du skal ikke gi opp, bare jobbe hardere for det du vil ha. 

– Nå var det på tide å finne en plan. Jeg har jo og et økonomisk ansvar oppi det hele, det er ikke bare sykling og lek, jeg skal klare meg selv og. I lang tid har jeg vært heldig å kunne bo hjemme hos foreldrene mine, for alle sparepenger har gått til å dekke egen satsing. 

Skal han gi opp syklingen? 

– Jeg vet med meg selv at innerst inne er jeg ment for noe annet enn den vanlige kontorjobben fra åtte til fire. Men man må ha penger for å leve, noe som er grunnen til at jeg ikke har deltatt på noen konkurranser i år. 

Og der er han nå. Reiser rundt for å inspirere med sykkelglede for barn, unge og voksne, løfte dem opp og frem for å inspirere til å klare et hopp, og på den måten gjør han sykling til en jobb det går an å leve av.

Og der er han nå. Reiser rundt for å inspirere med sykkelglede for barn, unge og voksne, løfte dem opp og frem for å inspirere til å klare et hopp, og på den måten gjør han sykling til en jobb det går an å leve av.

Fordelene ved et sykkelmiljø

– Kan du sykle på veien normalt, kan du sykle i pumptrack. 

Aslaksrud oppfordrer barn, unge, voksne og besteforeldre til å delta på kurs for å se hva sykkel kan gi. Det er en individuell sport med mye godt samhold som er nyttig i klassemiljø, ungdomstiden, relasjoner mellom generasjoner. 

– Jeg anbefaler å sykle på en sykkel du er vant til og sjekk at bremsene funker, kjør i eget tempo og del opp banen. Ta en hump om gangen, så en sving om gangen, også sett sammen å kjøre hele banen. Derfra er det bare mengdetrening.

– Også er det utrolig fint å se samholdet som er på banen. Her er de sammen i ulik alder og booster hverandre, slik jeg selv erfarte sykkelsamfunnet hjemme i Råde.

Å gi opp er ikke et alternativ

Under samtalen er vi kun to dager unna årets Norgesmesterskap i pumptrack, der tittelen glapp i fjor. Aslaksrud er enig i at det er et viktig løp.

– Ja, alle konkurranser er viktige! Enn så empatisk og positiv jeg er med barna, konkurranse er konkurranse. Her om dagen tapte jeg et løp mot Olav (12), når det er konkurranse bryr jeg meg ikke om alder, nivå eller hvor vi er, jeg lar deg ikke vinne, sier han entustiastisk.

Aslaksrud er ernergisk. Nesten ustoppelig, positiv, med glimt i øyet og det er kort tid mellom hvert smil han deler.

Når han stiller på startstreken derimot er det stille i hodet. 

– Da prøver jeg bare å være tilstede. Alle tanker er tenkt og planen er klar, da er det bare å gjøre.

Nå handler det ikke lenger bare om OL, men om å skape en hverdag der syklingen kan være selve livet. For én ting er sikkert: så lenge det finnes en bane, et hopp eller en drøm å jage – kommer han aldri til å stoppe.

Når Aslaksrud stiller til start i NM to dager etter intervjuet, tar han tilbake tittelen han veltet fra i fjor.