Elsykling i terrenget har vært kontroversielt helt siden slike sykler ble allemannseie i Norge. Selv om elsykler er motoriserte, ble de i 2017 sidestilt med vanlig sykkel i utmark.
Men noen unntak for ferdsel finnes det likevel, blant annet i nasjonalparker (hvor det også ofte er forbud mot sykling uten motor).
Når det kommer til sykling og slitasje, og spesielt elsykling finnes det ikke mye datagrunnlag i norsk sammenheng, men NINA har begynt dette arbeidet, og har tidligere publisert studier om slitasje.
Nå har NINA gjennomført en studie om elsykling, og nærmere bestemt i Jotunheimen. Det var sommeren 2021 at studien ble presentert for gjennomføring. Formålet var å peke på negative og positive effekter av elsykling.
Nå har NINA publisert studien. Du kan lese hele rapporten her.
Isolert veistrekning
Det er Miljødirektoratet som har bestilt rapporten, som er definert til å gjelde den 7,5 kilometer lange grusvegen Glitterheimveigen inn til Glitterheim i Jotunheimen etter at det ble åpnet for elsykling på strekningen.
NINA har plassert ut 16 automatiske tellere på åtte steder for syklister og gående i området. I tillegg har de gjennomført spørreundersøkelser, og gjort observasjonsstudier, samt hentet inn data fra Strava.
Utfordrer tradisjonelt friluftsliv
I rapporten pekes det på kjente debatter og tematikk knyttet til elsykling. Gjengangeren er slitasje på terreng og natur, og den såkalte verdi-konflikten, altså debatten om hva friluftsliv skal være, og hvordan det skal utføres.
Under seksjonen Litteraturstudie, trekkes også tidligere publiserte artikler fra Terrengsykkel fram.
«2.3.3 El-sykling og vegetasjon Den økende bruken av el-sykler i utmark gir nye utfordringer for forvaltningen av ferdsel, da det mangler forskning på bruk og effekter av el-sykler i utmark. Nielsen m.fl. (2019) gjennomførte en litteraturgjennomgang av forskning på el-sykling med fokus på demografi og bruksmønstre hos el-syklister, konflikter og brukerperspektiver, og effekter på sti og naturressurser. Litteratursammenstillingen viser kun én studie som sammenligner stislitasje fra elektriske terrengsykler med vanlige terrengsykler. Vi har ikke funnet andre studier på tross av omfattende litteratursøk. Studien ble gjennomført på én sti i Oregon, USA, i 2015, og sammenlignet stislitasje målt som endring i stiens tverrsnitt (forflytning og erosjon av jordsmonn) ved 0, 50, 100, 200 og 500 passeringer av enten vanlige terrengsykler eller el-terrengsykler (IMBA 2015). Denne lille, begrensede studien viste ingen signifikante forskjeller i stislitasje mellom de to sykkeltypene, men diskuterer at det var tegn til noe større effekter av el-sykler i svinger, da el-syklistene muligens har høyere fart inn i sving enn vanlige syklister. Muligheten for oppskalering/generalisering av funnene er imidlertid begrenset.
Det er heller ikke gjort undersøkelser av effekter av el-syklister på andre naturverdier, som f.eks. dyreliv. Nielsen m.fl. (2019) antyder at det er lite sannsynlig at el-sykler i seg selv vil utgjøre en større forstyrrelseseffekt på dyreliv enn vanlige syklister, men understreker at el-syklister kan sykle fortere, lengre og med mer oppakning enn vanlige syklister. I hvilken grad større hastighet endrer forstyrrelsen av for eksempel fugl og pattedyr er lite studert. Større rekkevidde og økt volum (flere syklister) med el-sykler vil kunne bidra til slitasje på flere km sti og potensielt mer forstyrrelser av dyreliv, kanskje spesielt av villrein, som har kjerneområder langt inn i fjellet. En vil kunne nå «indrefileten» i verneområdene og i større grad forstyrre områder der en finner trua og sårbare arter som har trukket bort fra de mest besøkte områdene. Sitatene fra Terrengsykkelbladet viser at el-sykling bidrar til økt rekkevidde, og man kan forvente at mange sykler minst dobbelt så langt med el- som med vanlig sykkel.»
I en artikkel hos NRK uttaler turistvert på Glitterhei, Knut Vole:
– Vi merka at det var andre typar folk som kom enn det som vi til vanleg har her. Det vi ser heilt tydeleg er at mange elsyklistar har veldig dårleg tid.
Mange positive
I sammendraget som NINA har publisert, fremheves det at de fleste er positive til elsykling langs veien.
«Det er langt flere som er positive (67 %) enn negative (12 %) til el-sykling langs Glitterheimsvegen, og det viktigste argumentet for dette er et ønske om å gi alle mulighet til å bruke vegen. Det var også stor tilslutning til at el-sykling skal være «Kun tillatt på et utvalg veger og stier» og «…elsykkel bør være som nå, tillatt på et lite utvalg veier i Jotunheimen NP», mens det var mer divergerende meninger, mange for og mange imot om at el-sykling skal være «Tillatt langs alle stier og veger i Jotunheimen NP». Det kom frem få negative kommentarer til el-sykling på grusvegen.»
Ønskelig med strengt regime
Rapporten oppsummerer med at det gjeldende regelverket for sykling harmonerer godt med at naturen må ivaretas:
«I det store og hele fungerer sykkelregimet godt i området når vi vurderer dette opp mot ivaretakelse av verneverdiene, fordi ferdselen er kun transport knyttet til veglegemet. Samtidig er det identifisert noen brukerkonflikter mellom sykkel - el-sykkel – andre brukere i området. Vi tolker resultatet dithen at det likevel er oppslutning blant brukerne for et forholdsvis strengt regime for el-sykling i Jotunheimen NP, til å være begrenset til grusveger.»
Rapporten forteller også at det har vært registrert lite sykkelaktivitet på stiene i området, utenfor studiestrekningen på grusveien.
«Strava-dataene viser at det helt minimalt omfang på sykling på de merka stiene i området, så vi valgte å ikke montere sykkeltellere på disse. Observasjonsstudiene i løpet av sommeren viste at dette stemmer, vi registrerte ikke en eneste syklist på noen av disse stiene. Det var så vidt mulig å se spor etter sykkel på den merka stien fra Glitterheim mot Spiterstulen.»
I kapittel 5.3, «Effekter av el-sykling og sykling» oppsummeres det på følgende måte:
«Som gjennomgangen av resultatene viser, har vi observert få om ingen negative effekter på naturgrunnlaget av terrengsykling eller el-sykling i studieområdet, og hovedgrunnen til dette er at det er svært forutsigbart hva syklistene i alle kategorier gjør. De sykler inn grusvegen til Glitterheim, parkerer sykkelen, går tur til Glittertinden eller oppholder seg i og i nærheten av Glitterheim. Syklistene forårsaker ingen slitasje i terrenget, og forstyrrelsen av dyrelivet er minimal og knyttet til en svært begrenset sone langs vegen. Vi har ikke observert ferdsel ut fra vegen som utgjør negativ påvirkning på de mer sårbare våtmarksområdene som finnes langs elva og langs dalen. Vi har valgt å diskutere litt mer rundt utvikling av terrengsykling, tilrettelegging for sykling og mulige negative effekter man har observert i andre settinger.»
