Er dette den perfekte Birkensykkelen?

Er dette interessant? Sjekk denne siden for flere saker om Birken. Her finner du både utstyrstips, treningstips, analyser og nyhetssaker om det populære rittet. 

– Pip, pip, pip, pip, piiiip. Jeg har talt ned til starten på første drag inni hodet. Jeg trykker på lap-knappen på Garmin-computeren og akselerer kontrollert oppover grusveien. Draget fra Bommen ved Hammeren i Maridalen til Skjærsjødammen 2,5 kilometer lenger inn i Nordmarka er en klassisk teststrekning på grus i Oslo. Veien stiger 100 meter og går i svingete klatringer og over raske flater. 

Dette er en klassisk strekning for sensommerlige treningsturer foran Birkebeinerrittet. Formålet er teste forskjellen mellom den halvdempede terrengsykkelen – fortsatt obligatorisk redskap for den som vil kjempe om merke, heder og ære i Birken – og den nye generasjonen grussykler med bukkestyre. 

En ny grussykkel fra Nakamura og en like ny halvdemper fra Hard Rocx er utstyrt med wattmålingspedaler kalibrert mot computeren på styret. Sittestillingen er tilpasset så jeg sitter så godt som mulig på begge syklene.  

Nykommeren med bukkestyre er først ute. Den har stiv gaffel, skivebremser og smale dekk som er en mellomting mellom terrengsykkeldekk og landeveisdekk. Det er ikke mange år siden denne kategorien ble introdusert, men nå er grussykler med bukkestyre, såkalte Gravel bikes, sykkelbransjens yndling. Skivebremser gjorde at landeveissykler kunne ha bredere dekk, og produsentene fant det naturlig å ta dette noen skritt videre til grussykler spesielt for røffere veistandard.

Etter den første akselerasjonen sikter jeg meg inn på 350 watt - en intensitet jeg vet jeg kan holde de seks minuttene det første draget tar. 

Jeg jager sittende i den slake klatringen. Hendene har jeg på bremsehendlene. I det jeg runder en bakketopp griper jeg om styret nede i bukken. Jeg har på meg typisk Birkensekk. Med hendene lavt får jeg sekkevekten midt på ryggen, det oppleves ubehagelig. De smale dekkene er pumpet til drøye 3 bar trykk. Jeg opplever likevel at grepet er forutsigbart og godt. Bukkestyret tvinger med til å ha mer vekt på forhjulet utfor. Det gir trygt svinggrep også på løs grus. 

– Der!

Første segment overstått. 

Jeg sykler rolig videre. Neste segment er en kort klatring. Videre skal jeg sykle et kupert segment både opp og ned, før jeg vender på veien og klatrer «Dødarebakken» tilbake. Totalt måler jeg tid og snittwatt på fem segmenter, før jeg bytter til terrengsykkelen. 

Da Birken-boomen begynte var det terrengsykler nordmenn kjøpte for å sykle. Fra 1993 hadde de fleste terrengsykler stiv ramme, rikt utvalg gir, dempegaffel og 26-tommers hjul. Om du var ambisiøs konkurransesyklist eller bare syklet til jobben, var det slik sykkel du hadde. Drømmesyklene hadde XTR-utstyr og veide under ni kilo. 

Hard Rock-sykkelen jeg sitter på nå er en oppdatert utgave av denne, med 29-tommers hjul, karbonramme og 12-delt kassett. 

På terrengsykkelen sitter jeg enda mer komfortabelt. Kanskje dette likevel er tingen? Det føles mer avslappende å klatre på denne sykkelen. 

Da bukkestyresyklene slapp til med egen klasse under fjorårets Birkebeinerritt, var vinnertida et godt stykke bak eliteklassen på terrengsykler. Det gir grunn til mistanke om at «gravel» mest er en mote og en estetisk trend, mens en lett Birken-halvdemper faktisk gjør jobben på grusen vel så effektivt? Høy hipsterfaktor på de som har omfavnet den nye grus-trenden gir grunn til mistanke om at trenden handler mer om mote enn funksjon. Men i det jeg passerer en hestebæsj i veikanten ser jeg at jeg ligger bak tiden på bukkestyresykkelen.

Etter denne testen valgte utstyrsredaktør Øyvind å sykle Birken med gravel bike. Du kan lese mer om bakgrunnen for valget hans her, og sjekke ut den blodtrimmede sykkelen hans i denne artikkelen. 

Her passerte jeg på nøyaktig tre minutter i stad. Garminen viser nå 3.10. Jeg prøver å holde lik watt som på forrige drag, 350. På flatene må jeg jobbe for å få opp både fart og watt, men i motsetning til på bukkestyresykkelen klarer jeg å holde over 300 watt også i raskere terreng. Terrengsykkelen yter mer motstand å dytte mot. Det går saktere. Jeg jobber hardere. Dempegaffelen er låst. De store, nesten umønstrede dekkene er pumpet til 2,5 bar. 

Jeg gjennomfører alle de fem segmentene på ganske så lik watt som på grussykkelen.

Fire dager senere gjentar jeg den samme teststrekningen. Jeg har en mistanke om det er dekkene som gjør den store forskjellen. Derfor vil jeg bruke dekkene fra grusraceren på begge syklene. 

Denne gangen tar jeg det litt roligere på de lengre segmentene, mens jeg klemmer desto mer til på de brattere og kortere. 

I det svingete draget Helvete Uphill legger jeg meg på rett under 400 watt. Det krever tilnærmet fullt øs. Å jage med smale dekk og bredt styre føles stramt og bra. I utforkjøringene får jeg litt følelsen av å skli ut i svingene. Når det går som fortest aktiverer jeg dempergaffelen. Det hjelper på festet. På flatene får jeg nå den samme følelsen som jeg fikk på grussykkelen på forrige testrunde. Det går for fort til at jeg klarer å holde watten oppe. 

Jeg fullfører de fire segmentene og returnerer til grussykkelen. Jeg bytter dekk og går i gang med krummet styre og sekk på ryggen. 

Vi ønsket å komme til bunns i forskjellene mellom en moderne grusracer med bukkestyre og en topp moderne halvdemper. Vil det skille mye i tid mellom de to sykkeltypene? Hvor forskjellig oppleves syklingen i praksis? Og hva bidrar til de eventuelle forskjellene? Er det dekkene, sittestillingen eller sykkelvekten?

Trenden er den samme som forrige gang. Det går fortere med bukkestyret. Men nå er forskjellen litt mindre. På flatene kryper jeg sammen i bukken. Det skyter fart. Jeg akselerer fortere over bakketoppene og tar med meg mer fart inn i kneikene etter flatene. Målingene viser at det er i vekslende terreng at bukkestyret har sin force. I den bratte Dødarebakken, stiger det over 50 meter på 500 meter. Med nesten 400 watt i pedalene går det radig oppover, men jeg har heller ikke flere gir å gå på. 

Grusraceren kommer satt opp med 42/42 som letteste gir. Bruker du mye lengre enn tre timer på Birken vil du nok oppleve dette som i overkant tungt i Rosinbakken. Vurder i så fall en 40-tenners krankklinge. På terrengsykkelen kan du få motsatt utfordring. De færreste nye terrengsykler har plass til større krankdrev enn 36 tenner. På nye 12-delte grupper blir tyngstegiret 36/10. Vår testsykkel er satt opp med 34/10. Vi kan tråkke opp til nærmere 60 kilometer i timen med dette, og har i tillegg lett nok gir i de bratteste klatringene. Går det fortere enn 55-60 km/t i Birken, gjør du smart i å sette deg i aerodynamisk stilling og hvile beina. 

Tyngstegiret på bukkestyresykkelen er 42/11, noe som tilsvarer 38/10 på et tolvdelt oppsett.  Jeg har aldri vært blant dem som hatet grus. Men testingen har så langt bekreftet mistanken min om at det er aller morsomst på grussykkel med bukkestyre. Blant syklister jeg kjenner er entusiasmen for «gravel» så stor at man kan se for seg at dette kan blåse nytt liv i de store turrittene på grus- og traktorveier, som kan få en endelig slutt på maset om at «dette er jo egentlig ikke noe terrengritt». 

Vår semivitenskapelige test viser en såpass tydelig trend at vi kan utbasunere med ganske høy grad av sikkerhet at du vil sykle fortere i Birken med en grusracer med bukkestyre og relativt smale dekk, enn du vil med en terrengsykkel med flatt styre og bredere grusdekk. 

Ettersom du med bukkestyre ikke konkurrerer med dem som velger å bruke terrengsykkel vil du uansett ikke kunne avgjøre rittet til din fordel med bukkestyre. Men testen vår viser også ganske tydelig at de smale Schwalbe-dekkene på 40 mm bredde går fortere enn de bredere Vittoria Terreno-dekkene satt opp slangeløst. 

Vi kan likevel ikke garantere at du vil sykle fortere fra Rena til Lillehammer i klassen for dem med sykkel med bukkestyre enn i et av feltene for dem med flatt styre. Tiden over fjellet avhenger så mye av hvem du sykler med og hvor godt samarbeidet fungerer i feltet du havner i. Skulle du ha syklet alene hele veien viser vår test at du kan spare opp mot 5 prosent, altså 9 minutter på 3 timer, eller ca ett minutt per mil, på å sykle på en moderne grusracer med bukkestyre og middels smale dekk, kontra en halvdemper med bredt styre og bredere dekk, selv om halvdemperen totalt sett veier like lite som grusraceren. 

Vil du være raskest mulig uten å bytte ut halvdemperen, tyder vår test på at du gjør lurt i å montere på relativt sett smale dekk, gitt at du klarer å svinge unna hull i veien og unngå punkteringer. 

Og enn så lenge er bukkestyre eller ei et spørsmål for de teoretisk interesserte. Skal du kjempe om merker og klasseseiere i Birken, er det inntil videre det nest beste som gjelder. Bukkestyreklassen i Norges største sykkelritt er fortsatt kun et testprosjekt fra arrangøren. Vi synes det en gang så gigantiske grusrittet fortjener en helhjertet satsing på gravel-bikes, inkludert merker til dem som klarer tidskravet i de egne bukkestyre-feltene.

Testen vår skaper engasjement på forumet - delta i diskusjonen du også.

Birkensykkelen

Bukkestyresykkelen

Slik har vi testet

For å gjennomføre denne testen fikk vi låne en moderne grusracer fra Nakamura og Gresvig. Denne var satt opp med 40 mm breie Schwalbe G-One dekk på standard størrelse landeveishjul - 700c, som er samme felgdiameter som 29-tommers terrengsykkelfelger. 

Halvdemperen fikk vi låne av Hard Rocx, kanskje birkenmerket fremfor noe. Hard Rocx-sykkelen er satt opp med superlette karbonhjul, lett dempegaffel og slangeløse, lettrullende, men store dekk fra Vittoria. I standardoppsett veide Nakamura-sykkelen 600 gram mindre enn Hard Rocx-sykkelen. 

For å måle de objektive forskjellene på syklene satt vi begge opp med Favera Assioma watt-pedaler. Disse passer kun til landeveissko, men til grussykling er det ikke noe problem å bruke dette. Landeveissko og pedaler har også blitt brukt av mange i Birkebeinerrittet.  Assioma-pedalene er oppgitt til å være presise til +-1%. Vi antar at de to pedalsettene viser lik watt for lik innsats. Vær obs på at du i selve Birkebeinerrittet må gå av sykkelen et kort parti. Å sykle rittet med landeveissko er ikke bra for skoene, ei heller for løpetempoet i dette partiet. 

Ved å måle watt får vi et presist mål på hvor mye krefter det koster å sykle en strekning på en gitt tid. Med watt-måling kan vi se bort i fra puls, som uansett varierer mye avhengig av graden av oppvarming og hvor sliten du er. Uansett hvor vondt det gjør i beina vil 300 watt være 300 watt.

Vi gjennomførte testene på strekningen mellom Hammeren i Maridalen i Oslo og brua over Smalstrøms-elva mellom Fortjern og Bjørnsjøen. En populær strekning med fin grus tilsvarende underlaget vi finner i Birken. 

For å minimere ytre variabler delte vi opp strekningen i fem kortere segmenter som ble kjørt på så lik watt som mulig på de to syklene. Vi testet først syklene mot hverandre i standardoppsett med de breie dekkene på halvdemperen. Senere monterte vi dekkene fra bukkestyresykkelen på halvdemperen for å se om forskjellene mellom de to syklene skyldtes de forskjellige dekkene. I tillegg til objektive mål på tid og watt har vi vurdert hvordan det oppleves å sykle på de to sykkeltypene på det underlaget som er relevant for Birkebeinerrittet.

Bukkestyre i Birken

• I gamle dager var det fritt fram for bukkestyre i Birken. Men gammeldagse racersykler med felgbremser var for de fleste en sikker vei til punkteringer og en dårlig opplevelse. 
• Tom Larsen vant bakkespurtprisen på landeveissykkel i 2005. Han turte ikke gi full gass i resten av løypa og kom i mål på 3.08. 
• I 2009 ble bukkestyrer forbudt på grunn av sikkerhet. I følge rittleder Randi Bolstad skjedde noen uhell ved at flate styrer hektet seg inn i bukkestyrer i forbindelse med passering. 
• Birken fikk i fjor en egen bukkestyreklasse (i fjor heter den kross, i år heter den all road), som starter sammen med pulje 14 kl 9.15. De som er med får ikke merket. I fjor ble 200 plasser raskt utsolgt, men det rapporteres om begrenset interesse så langt i år.