Følelsen der du og sykkelen føles som én velfungerende maskin med samme ambisiøse mål, og felles ønske om suksess. Den følelsen er det mange av oss som søker.
Vi ønsker å føle at sykkelen er en forlengelse av oss, og at den gir oss større selvtillit og mestring, snarere enn at den er en stor metallgjenstand som er i veien når ting drar seg til i terrenget.
Klikkpedaler kan ha denne effekten på mangt et samarbeid mellom sykkel og syklist.
Det som er bedre med klikkpedaler er:
Du blir alltid stående på pedalen i en ideell posisjon for tråkk og balanse.
Du setter deg ikke fast på pedalen i stillinger der foten ikke står bra.
Du sklir ikke av pedalen, verken bakover eller forover, så fremt du har fått klikket inn.
Det er vesentlig lettere å få med seg bakhjulet opp og over kanter.
Det er lettere å lære seg å hoppe med sykkelen.
Du kan bruke stivere sko som gjør at du blir mindre sliten i leggene og under foten.
Grepet på pedalen er upåvirket av regn og føre.
Du står trygt på pedalen også når du sykler over mange, tette slag etter hverandre.
Pedalene er ikke så store så sjansen for å slå dem nedi ting er mindre.
Du slipper å være redd for å skrelle av deg hele leggen hvis du sklir av pedalen, eller hopper av sykkelen frivillig på vei ned en bratt renne.
Hovedargumentet for klikkpedaler har tidligere vært effektivt rundtråkk. Dette har noen ganger blitt motbevist. Tråkkeffektivitet kan være bra også med flate pedaler, og selve rundtråkket, altså at syklister også trekker opp i pedalene viser seg å være en myte.
Målinger viser at ingen, selv verdens beste temposyklister på landeveien har et pedalopptrekk som monner mer enn at de faktisk løfter vekten av foten med sko på.
Å etterstrebe opptrekk og rundtråkk er derfor et blindspor. Det viktigste er å få kraft på pedalene i de fasene av tråkket der det er praktisk mulig, uten at det andre beinet holder igjen. Klikkpedaler hjelper på dette.
Utenom rundtråkket er den viktigste funksjonen til klikkpedaler når det gjelder tråkkeffektivitet det at foten alltid står i ideell posisjon på pedalen, og at det er lettere å trå pedalene rundt i slagete terreng og når tråkkfrekvensen enten blir veldig høy, eller veldig lav, med tilhørende fotstilling og hælsenking.
I tillegg er det i terrenget lettere å få med seg sykkelen opp kanter og over stokker og stein. Det er også mindre sjanse for å skli av pedalene ned bratte skrenter og du unngår å bli slått av pedalene når du treffer en dump i terrenget.
Ikke for alle
Det finnes grunner for ikke å bruke klikkpedaler. Men for de fleste vil fordelene med klikkpedaler mer enn veie opp for ulempene. Det finnes likevel mange syklister som sykler fort og i krevende terreng uten klikkpedaler.
Freeridesyklister trives best uten klikkpedaler fordi de gjerne må kvitte seg med sykkelen for å unngå fall fra store høyder. I tillegg ønsker de å gjøre triks i lufta som krever at beina er frie fra sykkelen.
Trialsyklister klarer seg fint uten klikkpedaler, og de sykler mer teknisk og hopper mer og høyere med sykkelen enn noen andre. Men de har teknikk som de har øvd på i årevis, i tillegg til at de ofte bruker helt spesielle sykler.
Klikkpedaler er også kjent som SPD-pedaler og clipless-pedals. SPD er et Shimano-varemerke som står for Shimano Pedaling Dynamics. Clipless, betegner at pedalene er uten tåklyper/clips som var vanlig tidligere.
Selv om noen hevder at fordelene med klikkpedaler ikke er så store vet vi at:
Alle landeveissyklister bruker klikkpedaler.
De fleste racing-BMX-syklister bruker klikkpedaler
Alle rundbaneterrengsyklister bruker klikkpedaler
De aller fleste utforsyklister bruker klikkpedaler.
STIPEDAL: XT-TRAIL-pedalene har en ramme rundt klikkemekanismen som gir deg litt mer å stå på.
Frykten for å sitte fast
Til slutt kommer vi inn på frykten for ikke å komme ut av pedalene.
Dette er hovedgrunnen til at de fleste kvier seg for å gå fra flate pedaler til klikkpedaler. Det eneste å si her er at dette er en tilvenningssak og et ikke-problem i de aller fleste situasjoner etter kun få uker med øvelse.
De fleste middels rutinerte klikkpedal-brukere vil skrive under på at det å sitte fast i pedalene når de ikke ønsker det, er et problem like sjeldent som det å ha for fin sykkel, eller for god teknikk.
Selv i situasjoner der et tryn kommer helt ut av det blå vil du i like stor grad få beina av pedalen med klikkpedaler som du ville ha gjort med flate pedaler.
Hvis du har bestemt deg for å prøve klikkpedaler så gjelder det å gi det en real sjanse. Du må være litt tålmodig, i tillegg til at du ikke må la deg vippe av pinnen av et par fall med beina fast i pedalene.
Alle har gått gjennom denne fasen, de fleste har kommet forbi den uten større skader.
STANDARD: Shimanos SPD-pedaler er standarden når det kommer til klikkpedaler.
Råd til utstyr:
Pedaler
Velg deg noen klikkpedaler av en viss kvalitet. Shimano er bankers og selv rimelige pedaler fra den japanske produsenten holder topp kvalitet.
Unngå kombipedaler med plattform på den ene siden og klikk på den andre. Disse gjør det tilnærmet umulig å klikke inn i pedalene i fart og er bare et irritasjonsmoment.
Skal du absolutt bruke sykkelen med vanlige sko nå og da bør du heller bytte til andre pedaler i de situasjonene, eller bare sykle på de relativt små klikkpedalene med vanlige sko. Det funker til transportsykling.
Når du har funnet dine foretrukne pedaler er det bare å bytte - det er en smal sak.
Sykkelsko
Velg et par sykkelsko som sitter komfortabelt på foten. Stisyklingssko, eller utforsko kan gjerne være fint å begynne med, men rittsyklingsko og treningssko går også fint. De kan dog være litt glattere midt under foten i de situasjonene der du ikke får klikket inn med en gang.
Rittsyklingssko er i det store og hele ikke beregnet på å gå med. Det lar seg gjøre, og det er klart at det finnes ritt der du må løpe litt, men lengre spasér-etapper med stive rittsyklingssko er ikke behagelig.
Skoklossene festes til skoen med to 4 mm unbrakskruer. Fest klossene godt. Butikken bør kunne hjelpe deg med dette. Klossene skal festes omtrent midt under tåballen, der foten er på sitt bredeste. Prøv deg litt frem med hva som føles best.
Monterer du klossene langt bak på skoen vil det kunne gi bedre balanse, monterer du dem langt frem vil du kunne få noe mer kraft i tråkket, men samtidig vil du belaste både for- og baksiden av leggene mer. Utforsyklister har vanligvis klossene plassert litt lenger bak enn rittsyklister.
Montér i utgangspunktet klossen rett under tåballen på foten. Vet du at du har en vinkel i føttene kan du tilpasse klossen dette, men pedalene vil uansett gi litt bevegelse slik at du bør finne en komfortabel stilling med klossen rett på.
Et triks for å se om du har vinkel i foten er å sitte på en bordkant med beina dinglende fritt. Da vil du raskt se om hælen eller tærne peker inn eller ut. Plasser klossen under skoene deretter.
FORSKJELLER: Noen klosser kan brukes om hverandre, andre fungerer bare til egne pedaler. Fra venstre: Shimano SHM51, Exustar, Crank Brothers, Shimano SHM52
Husk at skoklossene følger pedalene og ikke skoene. Når du kjøper nye pedaler følger det med tilhørende klosser. Når du kjøper sko må du ha klosser fra før, eller kjøpe løse klosser som passer dine pedaler. Alle terrengsko kan brukes med alle terrengpedaler. Men skoklosser følger pedalmerke og type.
Mange merker har tilnærmet lik kloss som Shimano og en del av disse kan brukes om hverandre. Eksempler på pedaler med lik innfesting som Shimano er: Exustar, Look, Ritchey, Welgo, VP, m.fl. Exustar, Ritchey, VP og Welgos klosser passer i Shimano-pedaler, men ikke alltid like bra som Shimanos egne klosser.
Det kan fort bli litt vanskeligere å klikke inn og ut enn med klossene som hører til de pedalene du bruker.
Crank Brothers, Time og HT bruker helt egne klosser som ikke passer med andre pedaler.
VISP: Crank Brothers' Egg Beater-pedaler har fire bøyler som alle er fjærbelastes. Du fester skoklossen ved å klikke deg ned mellom to av bøylene.
Noen butikker vil råde deg til å kjøpe Shimanos nybegynner-skokloss – M-klossen.
M står her for multi-release.
Vi vil fraråde dette.
Denne klossen løser ut i flere retninger, også oppover og gjør at du faller ut av pedalen i tide og utide, og at du tillegger deg en utklikksteknikk som ikke vil fungere med klosser som sitter tryggere i pedalene.
Shimanos og tilsvarende klikkpedaler med fjærbelastet mekanisme kan justeres i hardhet. Du kan slakke eller stramme fjæra som holder deg fast med en 3 mm unbrakoskrue på pedalen. Skru gjerne til det slakkeste i begynnelsen.
FJÆR: Den bakre kloen er fjærbelastes. Fjæra kan du stramme eller slakke for å gjøre det lettere eller vanskeligere å klikke ut.
Slik kommer du i gang
Når du har skoene, klossene og pedalene klare er det bare å sette i gang med øvingen. Vår obs på at å klikke skoene inn uten å ha dem på foten er veldig vanskelig og en dårlig indikator for hvor hardt det er å klikke inn med skoene på rett kroppsdel.
I begynnelsen er det bare å stå over sykkelen å klikke inn og ut gjentatte ganger.
Innklikk forgår enklest ved å klikke inn med tærne pekende litt nedover for så å trå ned med hælen. Utklikk forgår ved å vri hælen på foten ut til siden. Du kan også klikke ut ved å vri hælen tilsvarende inn. Men her kommer ofte selve sykkelen eller krankarmen i veien.
Diskusjonen om flatties vs klikkpedaler går ofte varm på forumet - delta du og.
Klikk inn og ut mange ganger uten å gå på sykkelen. Etter hvert vil både inn- og utklikk gå ganske naturlig og du vil slutte å lete etter pedalen under foten.
Når du føler at du mestrer dette greit er det bare å gå videre til neste steg. Klikke inn og ut sittende på sykkelen mens du holder deg fast i en vegg eller en stolpe eller lignende.
Gjør dette noen titalls ganger på hvert bein før du begynner å sykle. Start å øve på et mykt underlag. En gressplen for eksempel.
PROVOSER: Tving deg selv opp i situasjoner der du må løse ut i en fei. Ikke klikk ut før du må. Foto: Kristoffer H. Kippernes.
Klikk inn og ut mens du sykler rundt på plenen. Etter hvert kan du begynne å sykle i trangere ring, eller øve på å stå stille, for på denne måten å bli tvunget til å klikke ut i fall-situasjoner. Prøv å ikke jukse ved å klikke ut på forhånd. Unngå å klikke ut før du stopper sykkelen for så sette ned beinet.
Å klikke ut ett bein på vei mot et lyskryss kan ofte være farligere enn å ikke klikke ut i det hele tatt. Med et bein løst kan du fort falle motsatt vei og da er det enda vanskeligere å få løs det beinet som sitter fast. Klikker du ut i fart, før du stopper bør du i så fall lene deg tydelig mot den siden du har klikket ut.
Etter litt øvelse, og noen fall på plenen vil du komme dit hen at du bare vil ut å prøve i skogen. Sørg for at pedalene er smurte og at klossene sitter ordentlig fast i skoene. Løse klosser er den vanligste årsaken til at man blir sittende fast i pedalen når man ikke vil.
De situasjonene der det i begynnelsen vil være vanskeligst å komme ut av pedalene er i situasjoner der du ikke helt kommer opp en bratt kneik og begynner å rulle baklengs. Oppsøk gjerne disse situasjonene på steder der det er mykt å falle. Bruk gjerne knebeskyttere i begynnelsen, hvis du har.
Raskt innklikk
Kommer du over frykten av ikke å komme ut vil du etter hvert ønske å komme så fort som mulig inn i pedalene. Ofte kan bare det å trå pedalene rundt til du klikker inn være den beste metoden. De fleste sko og pedaler er konstruert slik at skoklossen ledes mot pedalen slik at du klikker inn.
Noen ganger kan et markert nedtråkk på pedalen være det som skal til for å komme inn. Du kan tråkke rett ned for å klikke inn, men oftest kan det være enklere ved å tråkke tåsiden av klossen ned før hældelen.
Opplever du at pedalene pakker seg med gjørme eller snø/is er den beste måten å få ut dette på å trampe på pedalene der hvor klossen er. Noen harde tramp og spark pleier å frigjøre både kloss og sko for gjørme og snø i nok grad til å at du kan klikke inn.
Tips
Shimanos skoklosser varer lenge, ofte over et år. Men blir de slitt blir det vanskeligere å klikke både inn og ut. I tillegg er gamle klosser nesten umulig å få løs fra skoene.
Ta av klossene hver andre til tredje måned og ta litt fett på gjengene. Husk å rense skruehodet helt for sand og jord før du prøver å skru.
Bruk en syl eller en 1 mm unbrakonøkkel til dette. Når du skal skru løs skruene bør du bruke en skarp og fin unbrakonøkkel for å unngå å runde skruehodet.
