Historisk godt fotfeste.
Tåklyper, het de og skapte gråt og smerte på hver eneste tur.
De var nødvendige onder for et godt tråkk og fordel å ha når joggeskoene ble glatte på pedalene.
Vi hatet dem alle sammen, men synes det likevel var kult med rosa eller gule stropper rundt føttene. Gjerne så stramt at blodet aldri nådde tærne, slik at du virkelig kunne dra med deg pedalene og sykkelen gjennom terrenget.
Så kom SPD-pedalen.
I 1991 lanserte Shimano pedalen som fikk det uromantiske navnet SPD 737. SPD står for Shimano Pedaling Dynamics, men har for mange blitt ensbetydende med det vi også kaller klikk-pedaler, eller som amerikanerne kaller clipless-pedals. En pedal der tåklyper er unødvendig. En pedal der du rett og slett klikker foten fast.
En revolusjon.
De som drev med terrengsykling både før og etter SPD-pedalen vil ofte hevde at den er den viktigste nyvinningen for sportslig terrengsykling, viktigere enn dempergafler, barends og karbonrammer.
Alle disse nyvinningene kom på markedet på samme tid og kort tid etter Shimanos 737-pedal. Pedalen gjorde det mulig å sitte fast i pedalene når du selv ønsket det, og som ikke var ikke i veien de gangene du ikke satt fast.
Vi heiv oss over nyvinningen med en viss skepsis, men med masse entusiasme.
Nye sko ble kjøpt inn og klosser ble skrudd fast under disse. I innkjøringsperioden måtte vi være bestemte og tålmodige. Kom vi ikke opp en bratt, teknisk bakke rullet vi ned igjen fastspent i sykkelen. Fikk vi stopp i et gjørmehull plasket vi uti med hele kroppen, fortsatt fastspent i pedalene.
Skulle vi stoppe og hilse på noen søte jenter på vei hjem fra skogen lå vi brått på asfalten med hovent kne og såret stolthet.
Men vi ga ikke opp.
Følelsen av kontroll de nye pedalene ga, overgikk smertene som fulgte ved ikke å komme ut. Etter hvert begynte vi å komme ut også. Lynraskt inn og like lynraskt ut. Plutselig gikk alt helt ubevisst.
Plutselig hadde vi et hemmelig våpen mot konkurrentene som fortsatt hekta tåklypene i røtter og steiner før de fikk lirka inn foten.
Etter noen år med den bunnsolide, svarte SPD 737 kom oppgraderingen fra Shimano i form av den blanke og mindre SPD 747.
Funksjonen var den samme, vekten noe lavere. Et par 747-pedaler varte evig, mye lenger enn vi hadde tålmodighet til. Med et minimum av vedlikehold har disse pedalene for mange vart i snart 15 år.
Fortsatt er funksjonen den samme, men revolusjonen er ikke lenger like åpenbar. Nå er alternativet til klikkpedaler ikke tåklyper, men store plattformpedaler med skarpe pigger og sko med seige gummisåler.
For en rittorientert terrengsyklist er det derimot ingen vei utenom klikk-pedalene. Enten du nå velger pedaler fra Time, Look, Shimano eller Crank Brothers, må du uansett gjennom en tilvenning hvis du går fra pedaler uten klikk.
Se på perioden som en dannelsereise og som bot for alle de fordelene du vil ha glede av når du blir komfortabel med å klikke deg inn, og vri deg ut. Selv om det var franske Look som fant opp den første klikkpedalen, var det Shimano som bragte den til terrenget.
Vi som var der da den kom, er japanerne evig takknemlige.
