Som så ofte når Shimano kommer opp med en smart nyvinning, valgte de å holde løsningen for seg selv. Ønsket du å bruke Shimanos kranklager, måtte du også bruke deres krankarmer. Shimanos armer kom verken i lilla eller gult. Mange ønsket andre armer. Octalink ble en suksess både på landeveien og i terrenget, selv om Shimano kludret det til ved å lage to inkompatible Octalink-standarder. En for de dyreste landeveisdelene - Dura Ace, en for rimeligere landeveiskranker og terrengkranker.
Her er forresten 10 ting vi lo av da de kom, men som vi ikke klarer oss uten nå.
Krankprodusenter som Race Face og Truvativ hadde levd glade dager i årene før Octalink. Deres kranker i kantete aluminium hadde blitt fargerike alternativer til japansk standardvare. Nå vant Shimano kampen om kundene.
Ingeniørene hos Race Face, Truvativ, som ennå ikke var kjøpt opp av SRAM, og lagerekspertene hos Chris King la derfor i 1998 sine hoder i kollektiv bløt. De måtte komme opp med svar til Shimanos genialitet.
Chris King hadde jobbet med kranklagre tidligere, men følte at firkantakslingen ikke var en god nok løsning. Nå grep de muligheten til kollektiv nytenkning.
De tre fargeglade produsentene kom opp med en ny kranklagerløsning. Som motreaksjon på Shimanos egenhet valgte de tre å lage en helt åpen standard. Alle som ville kunne få lage og bruke kranklager og krankarmer som passet den nye standarden. ISIS ble navnet. Tegninger og spesifikasjoner for løsningen ble delt bredt utover bransjen. Navnet var ikke så betent som nå. International Spline Interface Standard var født. Lite visste de og vi om hvor lite elsket det uskyldige barnet skulle bli.
ISIS-standarden beskrev en hul krankaksling med 10 smale spor i hver ende. Disse skulle freses symmetrisk rundt akslingen. 16 mm inn på akslingen skulle det være konstruert en stoppekant. Sporene skulle ha 1 grads koning innover akslingen. Krankarmene ble konstruert med motsvarende spor. Symmetrien i sporene rundt akslingen var den første tabben. Du skulle ha godt øyemål for å montere krankarmene 180 grader på hverandre. Bommet du med ett hakk kom den ene krankarmen 18 grader feil i forhold til den andre.
At sporene ble grunnere innover på akslingen sikret at krankarmen presset seg fast på akslingen, slik som på firkantløsningen. Både Octalink og ISIS krevde nye verktøy for å få krankarmene av akslingen igjen. Hule akslinger gjorde at datidens krankavdragere ikke klarte å dytte armen av. Piggen som vanligvis sparket fra mot akslingen, gikk nå bare inn i hullet i midten. Triks med å plugge hullet med småmynt og annet ble brukt før krankprodusentene kom opp med en løsning for selvavtrekkende armer og krankavdragere med egen ISIS-plugg.
Det var likevel ikke koblingen mellom aksling og armer som skulle bli ISIS-standardens bane, det var selve kranklageret. Det var fortellende at Chris King aldri lanserte et kranklager til standarden, til tross for sin del i prosjektet. Både de og alle oss som syklet fant raskt ut at de store, hule akslingene tok for stor plass i sykkelrammenes kranklagerhus. Tanken om å endre på et kranklagers ytre diameter var ikke aktuell. Her snakker vi 100 år med rammemakerhistorie. Produsentene jukket det til med bittesmå kulelagre mellom aksling og krankhus. Å plassere kulelagrene på utsiden av krankhuset var heller ikke en ide som hadde blitt tenkt, ennå. Et vanlig ISIS-lager kunne vare alt fra to uker til tre måneder med hard bruk. Et ekstra dyrt et varte fra to måneder til seks måneder. Den eneste måten å få et lager til å vare en hel sesong var å holde seg unna fuktig føre, eller unngå å trå pedalene rundt.
Da standarden var åpen var utvalget godt, men få lagre var noe bedre enn de andre. Alle begynte å knase etter kort tid. Helt til den Svenske Kulelager Fabrikken fikk nyss om tragedien. SKF kan dette med kulelager. De knakk ISIS-koden og ble med ett en aktør i sykkelbransjen. I et par år var SKFs ISIS-lagre kjent som de eneste som fungerte. Svenskene solgte lagrene sine dyrt. Dessverre kom svenskene for sent og heller ikke svenskene klarte å lage ISIS-lagre med god nok holdbarhet. SKF kom på banen med ISIS i 2005, da var allerede Shimano godt i gang med sine nye lagre Hollowtech II. Disse plasserte selve krankkulelagrene på utsiden av sykkelramma og ble lansert i 2006. Denne gangen ble løsningen åpen for alle og ISIS forsvant etter få år som aktuell kranklagerstandard. Både Race Face og Chris King begynte raskt å lage kranklagre som matchet Hollowtech II-standarden. Denne standarden bruker vi den dag i dag, så fremt ikke sykkelprodusentene har rotet det til med integrerte løsninger som presses inn i ramma direkte.
ISIS-kranklager var ikke en stayer, men her er 10 av de viktigste nyvinningene det siste tiåret.
