Før jul sendte NCF derfor ut en spørreundersøkelse til utformiljøet for å finne ut hva rytterne ønsker seg i Norgescupen, og kanskje finne noen svar på hvorfor deltakelsen i Norgescup utfor har gått ned de siste åra samtidig som deltakelse i heisbasert sykling har vokst i den samme perioden. Og som man roper i skogen får man svar. Overveldende mange svar, forteller Per Erik Mæhlum, som er arrangementsansvarlig i NCF.

– Vi er veldig godt fornøyde med undersøkelsen. Vi fikk inn rundt 250 svar, og at vi fikk inn såpass mange svar gjør at tallgrunnlaget vårt blir sterkere, sier han.

Annonse

Bakgrunnen for undersøkelsen er at Norgescupen i utfor gradvis har mistet utøvere i løpet av de siste årene. Derfor ville forbundet finne ut av hva folk vil ha, slik at de kan skape et konkurransetilbud som gir deltakerne en attraktiv arena der de finner et spennende rittkonsept, med muligheter for sportslig utvikling og et sosialt og inkluderende miljø.

Tror ikke de er gode nok til å kjøre Norgescup
Hovedtrekkene i det som kom fram fra undersøkelsen, som lå ute fra slutten av november til midt i desember, er at nesten halvparten av de som ikke konkurrerer i dag, ikke tror de er på rett nivå til å delta i Norgescup.

Blant de som svarte på undersøkelsen at de ikke konkurrerer i utfor per i dag, er de viktigste årsakene til at de ikke konkurrerer som følger: 

  • 42 prosent sier de ikke tror de er på riktig nivå til å delta i Norgescup
  • 27 prosent sier de ikke er interesserte i å konkurrere
  • 26 prosent sier de ikke har noen kjente/venner som konkurrerer
  • 21 prosent sier at løypene er for krevende
  • 18 prosent sier de syns det er for dyrt å delta
  • 16 prosent sier de ikke finner nok informasjon til å komme i gang med å konkurrere

– Når vi ser at så mange ikke tror de er på rett nivå, har vi en jobb å gjøre med å ufarliggjøre Norgescupen og markedsføre alle klassene bedre. Vi har blant annet både sportsklasser og masterklasser, og kanskje kan vi se på om vi kan redusere startkontingenten noe i disse klassene for å senke terskelen for å konkurrere, sier Mæhlum.

Liker å presse egne grenser
Blant rytterne som konkurrerer i dag, ville forbundet blant annet vite hvor fornøyde de er med løyper, sikkerhet, informasjon, arrangementene totalt sett, og prisnivå på å delta i konkurranser. Med pris inkluderer forbundet totalkostnaden rundt det å reise på et ritt, fra startkontingent og heiskort til selve reisen og overnatting, sier Mæhlum.

Fra denne delen av undersøkelsen trekker Mæhlum fram at noe av det mest interessante var hva de som nå deltar i Norgescupritt svarte på avslutningsspørsmålet. Der ble de bedt om å ta stilling til hvor viktig en del påstander er for dem i forhold til konkurransedeltakelse, og hovedtrekkene er som følger:

  • 69 prosent svarer at konkurranser er en fin måte å utfordre seg selv
  • 66 prosent sier de konkurrerer fordi de trives i utformiljøet
  • 53 prosent sier de liker å reise rundt og sykle på forskjellige steder
  • 44 prosent sier konkurranser er et fint treningsmål
  • 42 prosent sier de konkurrerer på et høyt nivå fordi de vil hevde seg, altså at konkurranseaspektet i rittet er viktig

Saken fortsetter under

Isak Leivsson - VM Hafjell - Per Erik Mæhlum 1400x924
Isak Leivsson i fint driv under VM i Hafjell. Foto: NCF

Isak Leivsson i fint driv under VM i Hafjell. Foto: NCF

Kjører heller enduro
45 prosent av de som svarte på undersøkelsen oppgir at de har sluttet å sykle utfor til fordel for enduro.

– Vi vet ikke om alle disse tidligere har konkurrert i utfor, men vi har grunn til å anta an en del av dem har det. At en del av de som syklet utfor har gått over til å sykle enduro, er noe av det vi har antatt er en av årsakene til nedgang i deltakelse i Norgescup utfor. Det har vi nå fått konstatert med denne undersøkelsen, sier Mæhlum.

At utøverne går over til enduro, er ikke nødvendigvis noe problem for sporten. Enduro som rittøvelse har kommet gradvis, og de siste par-tre åra har det vært et stabilt rittilbud for enduro på terminlista.

– Når det kommer et nytt tilbud er det jo naturlig at det er en del som vil prøve det. Gjennom enduro har vi fått et enda bedre tilbud til syklister i Norge, og totalt sett er det nå en større deltakermasse på gravitasjonsbasert sykling, selv om det har vært en nedgang i deltakelsen i Norgescup utfor, sier Mæhlum.

Får konsekvenser
– Undersøkelsen hjelper oss å konstatere en del ting vi allerede hadde antatt, men ikke hadde tall og data på, sier Mæhlum.

– Der ser vi at folk er jevnt over ganske godt fornøyde. De rangerer oss over gjennomsnittet på alle felt. Men det som går igjen, er at folk syns vi må bli bedre på informasjon, og at vi kan bli bedre til å lage løyper som favner flere nivåer, sier Mæhlum, og legger til at det er rom for forbedring på flere områder.

– Vi må se på hele sporten, ikke bare arrangementene, sier Mæhlum.

Der mener han at forbundet spesielt har en jobb å gjøre med å legge til rette for gode, sosiale miljøer som gjør det attraktivt å begynne med utfor.

Som en konsekvens av resultatet fra undersøkelsen kommer NCF utfor til å kikke nøyere på hva enduro gjør for å se om det er elementer fra den grenen som utfor kan benytte seg av for å skape et bedre tilbud og et større og bedre miljø.

Begrensninger
Det undersøkelsen ikke kan gi forbundet svar på, er om utøvere som tidligere ville valgt å sykle utfor nå heller velger enduro, eller om de som nå sykler enduro ville valgt utfor om rittopplegget i utfor var annerledes.

Hilde S Strædet - Ketil Smith 1400x924
Hilde Sangesland Strædet, som er Norgesmester i utfor 2015, jobber hardt for å rekruttere flere og særlig jenter til gravistasjonsbasert sykling. Foto: Ketil Smith

Hilde Sangesland Strædet, som er Norgesmester i utfor 2015, jobber hardt for å rekruttere flere og særlig jenter til gravistasjonsbasert sykling. Foto: Ketil Smith