Sjekk forholdene i Estenstadmarka i Trondheim nå!

Ryktet sier isfrie stier, og at piggfritt går fint. 

Når Jørgen lener sykkelen mot bilen, er det så glatt på grusen at sykkelen bare sklir og ramler over ende. 

Blir bra, dette?

Det er den tynne røde linja, dette føret. 

Føret hvor det er kaldt, men ikke glatt. Vått, men ikke sleipt. 

Men vi tar sjansen. Det er turene som teller. Det skal ikke mye til - en dag med nedbør påfulgt av kulde, og så er det piggdekk som gjelder igjen. Ut, nå. 

Vi får noen rare blikk av dem vi passerer. Ingen lyder av stålpigger mot is, her. 

Bakkene i Estenstadmarka er så bratte som de alltid har vært. Ingen grunn til mange lag med klær her. 

Vi sjangler litt rundt på grusveiene som tar oss opp. Fra tørt og fint, til speilholke. 

Men så tar vi av inn på første sti. Og så er alt greit. 

Nå er det bare å utnytte dette føret er over. 

Men, er det lov å håpe at det vare ei stund?