<p>– Jag börjar med en stig, och blir det fel låter jag det bara växa igjen. </p><p>Patrik Jonsson står klar med en ryddesag, et bensindrevet, bråkende voldsverk, og setter i gang med å rydde videre på en linje han har sett for seg i en del av skogen der det er ekstra godt med plass mellom trærne. Metoden er enkel, det blir på kort tid en tydelig løype ned gjennom lyngen, som over tid vil slites ned til å bli en fin jordsti. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629806207/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BANANEN: Den lange doseringen over Lyngseidet er gitt et navn som kanskje virker kuriøst. Frem til man ser den.</div></p><p>Resultatet fra denne metoden cruiser vi nedover, på stier som utnytter terrenget eksemplarisk. Skogen er åpen, og dette landskapet bak Lyngseidet har over tusener av år blitt formet til terrasser og hyller, perfekt for lange, slake svinger.</p><blockquote><p>«Navn som Jump Line og Banana Split antyder hva som kan ventes, førstnevnte bokstavelig talt, sistnevnte åpenbarer seg idet vi kommer krønet over en gedigen, bratt og slakt kurvet dosering»</p></blockquote><p>Vi er på første runden i det som <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/sykkelparadiset-lyngen' target='_self'>har blitt hetende Lyngen</a> Trail Center, rett bak og over Magic Mountain Lodge, som er lodgen Patrik driver sammen med kona Henrika. LTC, i akronymform, startet med naturlige stier (som vi besøkte for noen år siden), som de siste årene har blitt utviklet og utvidet av Patrik og hans venner og kolleger til et nettverk av stier med innlagte dropp, doseringer og hopp. </p><p>Vi startet på traktorvei oppover, og de fortløpende rutevalgene må gjøres unna raskt. Noen stier er mer eller mindre stunts som tar av fra hovedruter ned, mens andre er isolerte linjer som går mer eller mindre bratt gjennom den sparsomme bjørkeskogen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629806326/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MERKELAPP: Lyngen Trail Center har ikke de større destinasjonenes budsjett. Men internasjonal merking av de større elementene har de til felles.</div></p><p>Navn som Jump Line og Banana Split antyder hva som kan ventes, førstnevnte bokstavelig talt, sistnevnte åpenbarer seg idet vi kommer krønet over en gedigen, bratt og slakt kurvet dosering – Bananen. Patrik og Andreas, Lyngen-expat, nå drammenser, durer på gjennom det som kunne vært karakterisert som et landemerke om den var synlig utenfra skogen, og kommer til bunnen med smil som forteller at de vet hva de har fått til.</p><p>– Æ trur han e pianist. Men han e nu i alle fall en hælvetes stibygger. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629806415/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MASKOT: Ikke bare sykler har godt av maskoter, stier tjener også sjarmpoeng når inngangen ledes av mer enn bare et skilt med en pil.</div></p><p>Andreas poengterer arbeidet Andrew Moeller har gjort for området. Andrew, en amerikaner som følger sommeren rundt verden, har gjort mye av det tunge stiarbeidet. Doseringene, slik som Bananen, de kraftigste omleggingene av stiene, Jump Line og flere av linjene vi skal innom de neste 48 timene har åpenbart krevd mange timer med tungt arbeid. </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/soeker-stiutvikler-paa-fulltid' target='_self'>Den første dagen i Lyngen kommer </a>til sin ende uten at jeg er i nærheten av å ha fullført alle linjene og stiene, men vi har allikevel holdt det gående i skogen i mange timer. Patrik byr med profesjonell vertskapelighet på øl, og vi setter fart mot lodgen, som er bare noen hundre meter transport på asfalt unna.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629806524/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FJELLVEIEN: Patrik Jonsson og Mikael Grumstedt bærer syklene opp idet det bratner til fra treklyngen, der det etablerte stisenteret slutter og høyfjellet over starter.</div></p><p>Ljuging og skryting fra dagens sykling går over i generell prat rundt fjellsport sammen med finnene som jobber på og rundt Magic Mountain Lodge, med øl, middag og vafler i overflod.</p><blockquote><p>«Navnene på stiene er som seg hør og bør en følge av stibyggers kreativitet eller mangel på sådan.»</p></blockquote><p>Dagen etter starter ikke overraskende med hodepine, og at Patrik må gjøre litt jobb som utsetter avmarsj gir meg tid til å først komme i gang via store mengder kaffe, dernest høre om finnenes elsk for spesielt Lyngen og Tamok, som årlig ser horder fra naboen i øst, både for skikjøringen og syklingen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629806638/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">NEDTUR: For så å sykle ned igjen på naturlige og smale flytstier. Med en takk til lokalt sauehold in mente på veien.</div></p><p>Samppa, som gjør tjeneste som kokk på lodgen, beskriver med stereotypisk finsk avmålthet hvor bra området er og hvor stort potensialet er, og hvor mye han gleder seg til å bli med på tur. Strengt tatt er vel hele beskrivelsen unnagjort på under tyve sekunder, uten endring i mimikk og helt uten fakter. Men det er åpenbart at han er gira. Tror jeg.</p><p>Første post er Dead Dolly, som går i den tettere granskogen nærmest Lyngseidet. Vi går opp for å se an hvordan regnværet dagene før har oppført seg – dette er en av få stier i området som ikke lar vannet sildre ned i grunnen, men heller lar det lage søledammer, glatte svapartier og en større grad av åh-faen-øyeblikk. Ikke er den spesielt slak heller, og at den er vurdert som sort i stikartet er ikke overraskende.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629806835/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TIL ETTERRETNING: Dette skiltet er verdt å få med seg - om man passerer det på vei til stiene lenger nord, går man glipp av den tidligere nevnte og spektakulære doseringen.</div></p><p>Alle stiene følger intuitive fargekoder og er behørig lagt inn i Trailforks, og dette er en av de to svartmarkerte. Den andre, Edge of Heaven, som vi følger senere på dagen, har sin alvorsgrad mest i at den følger en kam der et fall mot venstre vil sende deg ned i et elvegjel. </p><p>Og felles for begge er altså at de er krevende nok til at en fulldemper med en erfaren rytter oppå vil være å anbefale. Men det er ikke til å komme unna at begge også er drivende morsomme, selv om moroa kanskje lar seg mest kjenne på i bunnen av et ferdig run.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629807224/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">UT AV MØRKET: Andreas Holm går på skinner i en av doseringene i Dead Dolly - den eneste stien enn så lenge som går gjennom mørk barskog.</div></p><p>Navnene på stiene er som seg hør og bør en følge av stibyggers kreativitet eller mangel på sådan. Chaga, en flytsti i øvre del, starter ved en bjørk stappfull av soppen som har helsebringende egenskaper ifølge folk som ikke trenger forskningsbasert dokumentasjon. </p><p>Gullstien er en flytsti i ordets rette forstand, en av de første i området. Tidligere nevnte Dead Dolly har navnet sitt fra verdens mest berømte sau, gitt levningene fra det som kan sies å være en av Lyngens største befolkningsgrupper, og som ble funnet under byggingen. Hodeskallen henger for så vidt som skilt ved inngangen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629806953/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">UNDERDRIVELSE: Siden dette kartet - på tavlen på lodgen i Lyngseidet - ble tegnet på har det dukket opp flerfoldige nye stier.</div></p><p>Ruten vi begir oss inn på lyder Fjellveien, og om ikke kreativt navngitt er den beskrivende. For første gang siden jeg kom hit er vi over tregrensen etter kort tid, på naturlig sti som avbrytes med små grus- og steinfelt der jeg forsøker å huske veien ned for returen. Oppturen gjøres til fots, og nedturen blir mer teknisk enn syklingen vi har gjort hittil.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629806728/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SOM ØNSKET: Patrik Jonsson leder an foran Andreas Holm på selvbygd sti, med kurver som pent kopler sammen lyngrabbene.</div> </p><p>Ikke at det unnes mange tanker, siden utsikten etter hvert blir mer representativ ut fra landskapet lyngenhalvøya utgjør. Kjostindene i vest er dønn alpine og snøkledde – selv om det er tidlig september er skisesongen allerede i gang der – og Lyngenfjorden, Storfjorden og Kåfjorden glitrer i morgensolen i øst. Innslag med små fjellvann og rygger, nabber og hamre gjør at landskapet selv i mikroperspektiv er slående vakkert.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629807066/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-11-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TILRETTELEGGING: Turer i stisenteret starter og slutter naturlig ved Magic Mountain Lodge ved Lyngseidet - hvor sykkelen kan vaskes og ordnes.</div></p><p>Så vi tar oss tid, og vel oppe på det vi velger å kalle toppen blir vi stående lenge. Vi har fått selskap av Samppa og Mikael - en annen tilflyttet svenske med sterk dragning til fjelliv - og selv om jeg er den eneste uten fast adresse i Lyngen, står alle like fjetret og ser utover.</p><p>Nedover går det riktignok vesentlig raskere, spesielt i de partiene der bremsene nødvendigvis må slippes for å beholde kontrollen. Stien er kategorisert blå, som nok stemmer godt, og selv om det er tidvis teknisk blir det aldri knotete, og vi tar samling i bunn før vi splittes opp i forskjellige stier etter smak og behag ned til Vardovegen, oppsamlingspunktet i nordre ytterkant av LTC. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1629807337/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-12-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SAMLINGSPUNKT: Etter sykkelvask er lodgen egnet for leskende drikke, gjerne mens man ljuger og skryter og ser på utsikten. Med all sannsynlighet vil det også være andre der å møte for ljuging og skryting, både lokale og tilreisende.</div></p><p>Ferden ned går for min del ned Gullruta, og at bakgiret mitt eksploderer gir meg en enkel kalibrering av hvor artig jeg har det.</p><p>Jeg kommer ned til det som blir en tung retur til Magic Mountain Lodge uten bakgir og kjede med sesongens største smil. </p><p>Mer stisykling finner du på <a href='https://terrengsykkel.no' target='_self'>terrengsykkel.no</a></p><div class="factboxwrap">
<h3>STISYKLING I LYNGSALPENE</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1629807414/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-13-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">JONSSONS METODE: Siden Lyngen fotjener navnet sitt, er terrenget lett å jobbe med. En ryddesag gir mulighet for å prøve forskjellige linjer, og der de sitter bra, blir de permanente. Ellers las de bare gro igjen.</div></p>
<p>Terrenget: Lyngenhalvøya består av gabbromassiver som gir høye, alpine og bratte fjell. Men noen av disse tindene har fortopper som består av rundere åser, som rundt Lyngseidet. Saudrift over mange generasjoner har ført til et vell av stier. Det er mye lyng i Lyngen, og ideelle forhold for flytstier som drenerer vann godt. Stiene over Lyngseidet er de mest utviklede, men det finnes også toppturer mot Rørnesfjellet, samt turstier på Lenangen på vestsiden av halvøya. </p>
<p>Service/ sykkelbutikk: For enklere behov finnes hjelp på Magic Mountain Lodge og Elektro Sport på Lyngseidet. For større utvalg eller mer teknisk hjelp finnes flere sykkelbutikker og verksted i Tromsø, 7 mil og en kort fergetur unna. </p>
<p>Reisen dit: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe' target='_self'>Tromsø er nærmeste større by</a>, med internasjonal flyplass og daglige avganger til hele Norge. Fra Tromsø til Lyngseidet går buss, men å få med sykler på denne er ikke garantert, og dette bør sjekkes før avreise. Leiebil fra en av Tromsø er enklest, og åpner for turer videre til Skibotn, Narvik eller de mange supre enkeltturene i regionen. </p>
<p>Sesong: Lyngen får mye snø, og sykkelsesongen starter gjerne først i juni, men da får man også midnattssol og døgnet kan utnyttes maks. Sesongen bikker som regel over i ski et stykke ut i oktober. </p>
<p>Tjuvtriks: Magic Mountain Lodge er et selvskrevet sted for beta. Værvarselet bør granskes - Lyngseidet på østsiden av Lyngenhalvøya er beskyttet for det mest hardføre været fra nordvest, men det er også greit å være tidlig på for å få med seg sola. Kveldslyset får du på Skibotn-siden. Som ellers i Nord-Norge er terrenget sårbart, så ferdes i god stil og med fornuft. Ta med deg søpla - også andres - og hils med ditt største glis til alle. </p>
<p>Mer info: <a href='https://www.visit-lyngenfjord.com/' target='_self'>visit-lyngenfjord.com</a> har mye nyttig informasjon for besøkende <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisyklister</a>, inkludert en forbilledlig stiguide for syklister.</p>
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1629807470/2021-fri flyt /stisykling-i-lyngsalpene-14-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KONSTRUKSJONER: Den overveldende brorparten av stisenteret er mer eller mindre naturlige stier. Men noen få steder er det lagt til små byggverk.</div></p>
</div>
</div>


Lyngen i Troms har verken heis eller tusenvis av gjester. Men det er kanskje det som gjør det så bra. Bli med på tur i landets hyggeligste stisykkelsenter.

Stisykling i Lyngen

Lyngen - en tur i landets hyggeligste stisykkelsenter.

<div class="factboxwrap">
<h3>LYNGEN</h3>
<div class="factbox"><p>Lyngsalpene i nord drar hvert år tusenvis av skiturister med toppturski til seg, men har ennå ikke et stort turiststempel selv om det hele året er mulig å få store naturopplevelser i den lille fjellkommunen. Du kommer til Tromsø med fly, så er det lettest å ta turen videre med leiebil. Det finnes mange overnattingsmuligheter, blant dem et stort antall campingplasser.</p></div>
</div><p>Lyngen er en av mange avsidesliggende norske kommuner uten flyplass, uten nevneverdig befolkningsantall eller infrastruktur. Men likevel med en internasjonal status så høy at mange ordførere ville gitt hele kommunebudsjettet for å nå samme antall spaltemeter i ledende livstilsmagasiner.</p><p>Om stedsnavnet ringer en bjelle, er kimingen med stor sannsynlighet koplet til høyalpin skikjøring – uten heisanlegg. Om du er av den hardføre typen kanskje også vinterklatring. For det er disse to aktivitetene som Lyngen så til de grader har blitt kjent for.</p><p>Nok til at de store mediehusene besøker den lille fjellkommunen hver vinter, med påfølgende artikler som lovpriser lyset, skikjøringen, utsikten, havet og tidvis været.</p><div>    


    
        
    
        
    
    
    
</div><p>Sommerstid er det stillere fra den smale og tinderike halvøyen som stikker opp nordover fra E6, mellom <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/stisykling-i-tromsoe' target='_self'>Tromsø og Storfjord kommuner</a>. Mens Lofoten tyter over av bobilturister og cruisepassasjerer, er det lokalfergen til Olderdalen som står for anløpene til Lyngseidet, og bobilistene bidrar til kommunekassen via en pølse eller kanskje en lunsj på Statoilen på Lyngseidet.</p><p>Den inntektsgivende skisesongen varer lenge i Lyngen, men ikke evig, og mens vinterklatringen er storartet, er det løst fjell som dominerer i kontrast til Lofotens dønn faste granitt. Her er det ikke landskapsarkitektonisk prakt i form av nasjonale turistvegprosjekter eller en gang full dekning av halvøyen fra bilsetet.</p><div>    


    
        
    
        
    
    
    
</div><p>Patrik Jonsson er en som ser verdiene i Lyngens uoppgåtte form. Stigen Vertshus, som det het frem til Patrik og hans partner i dobbel forstand, Henrika Lønngren tok over driften, ligger med utsikt over Lyngseidet, noen meter under og sørover fra kafébalkongen.</p><p>Magic Mountain Lodge – nysatsingen krevde nytt navn, gad vite – har blitt noe av en institusjon for fjellfolk med sans for Lyngen, og resonnerer godt i Stavanger så vel som Zermatt.</p><p>Sist jeg så Patrik, var han svimmel etter et durabelig krasj under endurorittet Skibotn Stifestival. Den oransje Sweet-hjelmen mangler fortsatt skjermen, men dra-på-fjeset og den aktive syklingen ned fra Skihytta bærer ikke preg av frykt for nye smeller.</p><p>At turen opp til Skihytta og ned igjen er den første stien Patrik ønsker å vise, er ikke så rart. Den lille, røde hytta er plassert litt over trehundre høydemeter og bare et par kilometer fra Lyngseidet.</p><div>    


    
        
    
        
    
    
    
</div><p>Stien når du med litt rolig sykling langs fylkesvegen, og den er syklebar oppover det meste av tiden. Stien, som de har bygget på, reparert og forsterket, går videre oppover fra hytta, og lyngsværingene har planer klare for å bygge videre på arbeidet de har startet. Tanken er en langstrakt sti oppunder Rørnestinden, et velkjent skifjell.</p><p>Men dagens eksisterende sti er seg selv nok. Skihytta er i tillegg et utmerket snupunkt, der den ligger med utsikt mot Storfjorden og Nordnesfjellet og en terrasse spesielt innbydende for de av oss som har vært smarte nok til å ta med en øl i varmen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-42-22/5372067-1-nor-NO/11-42-22-crop980.jpg" width="1400" height="934"  style="border: 0px;" alt="D3S_8643"  />            
    
    
    
</div><p>Til forskjell fra mange av stiene rundt om i distriktet, er det ikke flytsti på torvbunn med en og annen stein og rot kastet inn. Her er det ordentlige steinpartier, rotknot og tidvis bratt nok til å rettferdiggjøre utforsykkelaktig styrevinkel og vandring på stisykkelen.</p><p>Patrik og kompani seiler aggressivt av gårde, mens jeg, dårlig akklimatisert til terrenget etter noen år på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe' target='_self'>Tromsøs tilnærmede stuegulv til stier</a>, sakker akterut.</p><div>    


    
        
    
        
    
    
    
</div><p>Heldigvis er jeg hedersgjest, og vertene venter pliktskyldige etter hvert krongleparti. Som aldri blir såknotete at moroa slutter. Stien bruker terrenget godt, og selv om det ikke er mange høydemeter, bruker vi tid på å komme oss ned, jeg blir overrasket av morsomme partier jeg ikke husket fra veien opp, og i bunnen har jeg lyst til å snu og gå for en runde til.</p><p>Lyngen ligger høyt på listen over kommuner med høye fraflyttingstall. Og om kommuneøkonomien skulle virke dunkel, er det ingenting mot scenarioene som kan skisseres i kontekst fra det nevnte Nordnesfjellet, på andre siden av Lyngenfjorden. Den bratte fjellsiden føles overhengende for forbi- og underpasserende på E6, men for beboere langs fjorden er det konsekvensene av et ras som virkelig overskygger.</p><div>    


    
        
    
        
    
    
    
</div><p>Flodbølgen som vil kunne dannes, er regnet å kunne dekke det meste av Lyngseidet, med en oppskyllingshøyde på opptil 45 meter. Det kan selvfølgelig gå vesentlig lettere til verks, med lavere alvorsgrad, selv om media er mest glad i å beskrive det bildet som ligger nærmest filmen Bølgen. Uansett er det ikke tvil om at Nordnesfjellet er en aktpågivende faktor for Lyngen og stedsutviklingen der.</p><p>Ikke at det hindret David Skirnisson i å flytte til Lyngen. Den trøndersktalende, islandske expaten, med karakteristiske dreads og en matchende, rastafargekoordinert Intense, er en av de lokale ildsjelene som engasjert prater om Lyngen og omegns potensial som helårsdestinasjon.</p><div>    


    
        
    
        
    
    
    
</div><p>Mens vi sakte beveger oss oppover langs Storelva mot Rottenvikfossen – et lite grasiøst navn som fossen virkelig ikke fortjener – kommer David med anekdoter og betraktninger om Lyngens fremtid, alle beskrivende hans dedikasjon mot hjemkommunen.</p><p>Enten temaet er det noe luftige forslaget om å bygge et hotell inn i Goalsevarri eller den lokale rikingen Ola O.K. Giævers heliskivisjon, er det ikke tvil om hvor David står.</p><p>Vi tar en avstikker opp mot Rottenvikfjellet, på en sti der det ikke er særlig hensiktsmessig å gjøre annet enn å trille sykkelen oppover - og prate om hvordan denne stien kan koples sammen mot Lyngseidet med litt pleie.</p><p>Stien er smal, med innslag av røtter, men i hovedsak bestående av fin jordbunn. Her og der har de lokale pokalene bygget litt, en dosering her, et steinbed der. Det er tydelig at nedturen vil bli artig.</p><div>    


    
        
    
        
    
    
    
</div><p>Samtalen dreier seg inn på Lyngenlam, siden det blir flere og flere av ullkladdene langs stien. Disse er noe av en delikatesse takket være det gode beitet fra den mineralrike berggrunnen.</p><p>På vei ned skal jeg ønske dem alle til slakteren, siden jeg planter forhjulet mittgalt over en rot, etterfulgt av at jeg planter hånden min i etterlatenskapene fra et av disse brekende individene med tilsynelatende mageproblemer. Men stien er altså prima, og i bunnen tar vi til venstre oppover Storelva.</p><p>Lyngenløftet er navnet på stedsutviklingen Lyngseidet jobber med, som skal fremme næring, trivsel og bolyst. Arkitektgruppen Cubus fra Bergen gjør en stedsanalyse for Lyngseidet, med en omvandling i tankene for byrommene, der nærheten til sjøen fremmes, og brukermedvirkning fra befolkningen står sterkt.</p><p>Arbeidet i Lyngenløftet er et av tegnene på at Lyngen tar seg selv i kragen, og Magic Mountain Lodge har vært med i prosessen. Terrengsyklingen er ennå ikke et produkt i seg selv i Lyngen, men det er et av punktene som har havnet på tavlen som en mulig inntektskilde sommerstid.</p><p>Optimisme kan lett slås ned på som naivt, men samtidig; Trysil er ikke akkurat sentralt plassert heller.</p><div>    


    
        
    
        
    
    
    
</div><p>Rottenvikfossen er flott, og kulpen den faller ned i, idyllisk nedenfor en gresslette med utsikt mot Kåfjordfjellene, innbyr sterkt til bading. Selvfølgelig er det ingen av oss som biter på. Vel har David på seg en singlet, men dette er Nord-Norge, og vannet i kulpen kommer fra en isbre.</p><p>Vi nøyer oss heller med å slippe på ned mot elven, og huier av gårde på den konstant svingende stien, til vi brekker ned den bratte grusbakken mot bilparkeringen ved Vardovollen.</p><p>Vel tilbake på Lyngseidet er det IPA og potetgull ifra baren, med utsikt mot Nordnesfjellet. Det virker å ha mistet noe av dunkelheten.</p><div>    


    
        
    
        
    
    
    
</div>


Over hele verden drømmer folk om stå på ski i Lyngen. Vi tok med stisykkelen for å forsøke oss i Nord-Norges alpine fjell på sommerføre.

Sykkelparadiset Lyngen

<p>Man kan komme seg langt opp via Fjellheisen, og om man gidder å trille sykkelen er det mange bratte stier man kan karre seg opp.</p><p>Men det mest hensiktsmessige og artigste er jo å sykle, og da starter man inne i Tromsdalen.</p><p>Kommer man med bil, parkerer du best ved TUIL Arena. Uansett ønsker du å til slutt ende opp på Turistvegen, som starter som en grusvei som går helt inn til enden av dalen.</p>


Stiguide til Bønntuva

<p>Vanntårn 300m oppafor Rundvannet</p>


Varden rundt

<p>I Tromsø er sesongen kanskje kortere enn lengre sør, men til gjengjeld får du vakre omgivelser og mulighet for stisykling i midnattssol. Denne stirunden til Grønnlibruna starter cirka 40 minutter utenfor Tromsø sentrum. Turen byr på fin flytsti og flott utsikt. Legg gjerne turen innom Hellastua som er åpen sommerstid, for en kopp kaffe. </p>


Stiguide til Grønnlibruna

<p>På toppen av Tromsøya ligger Charlottenlund, som er et flott friområde. her kan du bare følge grusveien innover og ta av på en sti som ser interessant ut. Hvis du ikke er i det eventyrlige hjørnet, kan du lese vår turbeskrivelse til Tromsømarka og laste ned GPS-filen som loser deg greit gjennom, uten noe knot.</p>


Stiguide til Tromsømarka

<p>Uventet er det kanskje ikke.</p><p>Premissene lagt for turen går som gjentakelser når man bor fjellnært i Nord-Norge – høyt fjell, fjordutsikt, midnattssol eller i alle fall lyst til langt på kvelden.</p><p>Som gjør det vanskelig å klage, nesten uansett hva man driver med.</p><p>Men når vi som <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisyklister</a> står i bunnen av en endt topptur nesten uten å ha fått syklet sti, burde kanskje stemningen være litt mer dempet enn det vi gir høylytt uttrykk for der vi ruller den siste nedoverbakken til bilen. </p><p>– Stormheimfjellet? Eh. Eeeeeh, sier Bo. </p><p>Men som vanlig er han ikke vanskelig om å overbevise om å bli med på tur, siden tur er tur og værvarselet ikke har skyer å by på før det har gått flere dager.</p><p>Stormheimfjellet er et 1222 meter høyt og - med ski som fremkomstmiddel – veldig populært toppturfjell utenfor <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe' target='_self'>Tromsø. </a></p><p>Med sykkel er det ikke en like intuitivt valgt destinasjon. Om man ser på det via satellittbilder er det en sti der, for all del, men den varer bare hundre høydemeter eller så, etter å ha smalnet fra den grove traktorvegen den starter som.</p><p>Derfra er rutevalget opp til deg selv opp og ned. Ikke uten videre en suksessoppskrift for kresne stisyklister som vi med årene har blitt. </p><p>Og der vi triller syklene oppover og oppover i det som vinterstid og også nå på sensommeren føles som en eviglang bakke mot en falsk topp, og det er over en time siden vi så stien diffusere seg ut i lyngen, er det ingen av oss som tror dette blir en tur for annet enn bildenes skyld.</p><p>En lang tur sådan. </p><p>Stormheimfjellet fra nord er en eneste lang motbakke, og slak nok til at man vinterstid kan nå toppen uten å havne i skredterreng.</p><p>Med en høyde godt over tolv hundre meter blir det dermed gitt at det tar sin tid å komme seg opp.</p><p>Og med en utsikt mot Lyngenfjellene som er spektakulær fra 200 meter over havet og resten av veien opp, blir det en del bilder på veien. Ingen av oss har innetid, og det blir ikke mørkt før om noen uker, så det er greit.</p><p>Med unntak av melkesyren. </p><p>- Vanligvis ville æ ha vært hjemme og ferdigspist nu, men her e æ altså fortsatt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stormheimfjellet-2/8072835-1-nor-NO/stormheimfjellet-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stormheimfjellet-2" title="ENNÅ ET STYKKE IGJEN: Starten på Stormheimfjellet består av en til dels gjengrodd traktorvei. Kirsten Buck Rustad og Ingrid Sandved Nordli tråkker seg rolig opp-over, vel vitende om at det er 1150 høydemeter igjen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ENNÅ ET STYKKE IGJEN: Starten på Stormheimfjellet består av en til dels gjengrodd traktorvei. Kirsten Buck Rustad og Ingrid Sandved Nordli tråkker seg rolig opp-over, vel vitende om at det er 1150 høydemeter igjen.</div>            
    
    
    
</div><p>Sier Kirsten, mens hun masserer melkesyre ut av lårene sine på turens første av flere rastestopp.</p><p>Det er unektelig seigt å gå, men for de av oss som har vært her på ski tidligere er det en trøst i å vite at toppen på slutten kommer raskere på enn psyken ellers tillater en å tro.</p><p>Den siste toppflanken er illusorisk eviglang, spesielt etter de to falske toppene vi har passert. </p><p>Men vi topper nå ut, og etter litt mat, applaus til utsikten i alle retninger og diskusjon om sporvalg nedover, er vi klare.</p><p>Tror vi.</p><p>Underlaget de første par hundre høydemetrene er av det lett ambulerende slaget, løse steiner oppå løse steiner.</p><p>Med innslag av store steiner og små dropp som kommer brått, samt et par snøfelt som vi krysser på helt andre, og langt dummere plasser enn vi planla på veien opp.</p><p>Det går, og i grunn ganske bra. Med mestringsfølelse som større gevinst enn flyt, kanskje. </p><p>– Her kan man med fordel ligge unna når det er vått.</p><blockquote><p>«Stormheimfjellet er et 1222 meter høyt og - med ski som fremkomst-middel – veldig populært toppturfjell utenfor Tromsø.»</p></blockquote><p>Bo påpeker skiftet i underlag, og jeg er usikker på om han tenker på naturvern eller personlig sikkerhet.</p><p>Begge deler gjelder, i alle fall.</p><p>De løse steinene er passert, nå er det mose og torv om hverandre, lett plassert oppå steingrunn, som gjelder. Å slite på underlaget er like enkelt som å skli og tryne. Vi har sluppet unna begge deler. </p><p>– Øøøøø-umph!</p><p>Kirsten planter forhjulet i et ugreit plassert mellomrom mellom to steiner, og flyr over styret med en hard og brå landing.</p><p>Jeg rekker å se for meg legehelikopteret lande før hun setter i gang sin nærmest varemerkede og velkjente latter.</p><p>Videre nedover, altså. Med hvert vårt sporvalg. </p><p>Rundt 800 moh. finner jeg en liten ryggformasjon på fjellet som smalner og smalner inn i en S-form, og lar hele verden få vite hvor fornøyd jeg er med å dundre ned den med et slags positivt ladet primalskrik.</p><p>Underlaget har gått over til solid torv, og konsekvenstankegangen har gitt litt slipp, både på naturens og kroppens vegne.</p><p>Vi møtes igjen der stien begynner, og gjør kort prosess med både den og traktorvegen den til slutt smelter inn i og cruiser lett tilbake til bilene for fortjent brus, sjoko og debrief.</p><p>Uventet er det altså ikke at turen var fin.</p><p>Men at vi er enige om å komme tilbake igjen neste år og kanskje også hvert år der igjen, ville jeg derimot ikke trodd.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Sykkeltoppturer rundt Tromsø</h3>
<div class="factbox">
<p>Det finnes et vell av turmål for stisyklister rundt Tromsø. Noen større enn andre, noen krever kjentmann eller presise GPS-spor. Uansett kan man holde det gående i mange dager med Tromsø som base og med sykkel - og bil - parat. Midnattsol og spektakulær utsikt så godt som overalt er sommerbonuser. Her er noen forslag:</p>
<p><strong>Fugltinden, Malangshalvøya - </strong>Kanskje omegnens gjeveste toppturfjell med sykkel. Flytsti, høyalpin steinknoting og bjørkeskogcruising i over 1000 høydemeter burde tilfredsstille de fleste. Krever dog bilskyss og moderate orienteringsegenskaper.</p>
<p><strong>Bønntuva, tromsø fastland - </strong>Sentrumsnær, effektiv og Instagramvennlig. Panoramautsikt over Tromsø, Kvaløya og Tromsdalstinden, med flytstier i forskjellig bratthet rundt om. Bare pass på å time det etter tiden på døgnet med færrest fotturister. </p>
<p><strong>Rundfjellet, Kvaløya:</strong> Et ikke like mye brukt toppturfjell, men med morsom og tidvis teknisk sykling på variert underlag. Flere rutevalg gir muligheter for å kjøre flere runder på nye stier. </p>
</div>
</div>


Man trenger ikke mye for å drive med stisykling. Stier er dog en temmelig essensiell ingrediens. Men i noen kontekster kan man klare seg uten det også, spesielt når konteksten er ferdsel i flotte fjell i nærheten av Tromsø. 

En stisykkeltur til Stormheimfjellet

<p>I Tromsø holder vinteren seg fortsatt godt fast, og det er ingen grunn for nordboerne å sette vekk skiene ennå.</p><p>Men for de som synes stisykkelen bør få <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/reparasjon/7-ting-du-maa-sjekke-naar-du-tar-stisykkelen-ut-av-boden' target='_self'>komme seg ut av boden</a> finnes løsninger. Skibotn får bare stier langt tidligere enn Tromsø, og mange reiser dit.</p><p>Men for en litt kortere reise og litt mer spektakulære panorama finnes yttersia, eller havgapet om du vil. Terrengsykkel benyttet seg av midnattssolen og tok to små toppturer i ett jafs.</p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>Stisykkelsesongen</a> er i gang. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0005/8045864-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0005-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling tromsø yttersia" title="YTE, SÅ NYTE: Torgrim Sollid jobber seg opp ett av de få syklebare partiene til Hillesøytoppen før sykkelen må bæres igjen. Mens Senja bader i sol rett før klokken bikker midnatt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>YTE, SÅ NYTE: Torgrim Sollid jobber seg opp ett av de få syklebare partiene til Hillesøytoppen før sykkelen må bæres igjen. Mens Senja bader i sol rett før klokken bikker midnatt.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0018/8045885-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0018-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling tromsø" title="URØRT NATURI: Radarinstallasjoner gjør seg sjelden så bra i silhuett som Hillesøydomen. Torgrim Sollid tar en pause før nedturen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>URØRT NATURI: Radarinstallasjoner gjør seg sjelden så bra i silhuett som Hillesøydomen. Torgrim Sollid tar en pause før nedturen.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0020/8045889-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0020-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling tromsø" title="URØRT NATUR II: Vindmølleparker er et populært diskusjonstema, og Sommarøy og Hillesøy har fått et par titalls nye fokuspunkter i øst å prate om." /><div class='alternativeImgTextNormal'>URØRT NATUR II: Vindmølleparker er et populært diskusjonstema, og Sommarøy og Hillesøy har fått et par titalls nye fokuspunkter i øst å prate om.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0006/8045893-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0006-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling tromsø" title="EVIG SOLSKINN: I alle fall sommerstid i nord. Det finnes mange verktøy for å benytte det best mulig, kajakk, ski - eller som Torgrim valgte, sykkelen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>EVIG SOLSKINN: I alle fall sommerstid i nord. Det finnes mange verktøy for å benytte det best mulig, kajakk, ski - eller som Torgrim valgte, sykkelen.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0002/8045897-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0002-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling-tromsø-yttersia-0002" title="HOLD BRILLAN: Torgrim Sollid psyker seg opp på vei ned mot et av de mer knotete partiene ned Hillesøytoppens sørende." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HOLD BRILLAN: Torgrim Sollid psyker seg opp på vei ned mot et av de mer knotete partiene ned Hillesøytoppens sørende.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0008/8045901-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0008-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling-tromsø-yttersia-0008" title="FALL KONTROLLERT TIL HØYRE: Med absolutt konsekvens ved et fall mot venstre, holdes Forsvarets gamle instruks for sykling i hevd på vei ned fra Hillesøytoppen. Syklingen her er ikke for nybegynnere, og kan raskt oppsummeres som bratt og tidvis eksponert." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FALL KONTROLLERT TIL HØYRE: Med absolutt konsekvens ved et fall mot venstre, holdes Forsvarets gamle instruks for sykling i hevd på vei ned fra Hillesøytoppen. Syklingen her er ikke for nybegynnere, og kan raskt oppsummeres som bratt og tidvis eksponert.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0009/8045905-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0009-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling tromsø" title="URØRT NATUR III: For turens andre topp flyttet vi oss til Ørnfløya, som ligger helt vest på Kvaløya, i kort, syklebar distanse fra Hillesøya. Med det kom vindmølleparken på Kvitfjell nærmere for en enda bedre inspeksjon." /><div class='alternativeImgTextNormal'>URØRT NATUR III: For turens andre topp flyttet vi oss til Ørnfløya, som ligger helt vest på Kvaløya, i kort, syklebar distanse fra Hillesøya. Med det kom vindmølleparken på Kvitfjell nærmere for en enda bedre inspeksjon.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0013/8045909-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0013-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling-tromsø-yttersia-0013" title="GLØD I BAKGRUNNEN: Mens Brensholmen og Senja ligger i solen, speiler Torgrim Sollid seg i vannet like før Ørnfløya." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GLØD I BAKGRUNNEN: Mens Brensholmen og Senja ligger i solen, speiler Torgrim Sollid seg i vannet like før Ørnfløya.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0012/8045934-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0012-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling-tromsø-yttersia-0012" title="TOPPFEBER:r: Selv om klokken viser ett om natten, gir omgivelser og vitenen om nedturen som venter ingen grunn til å være sigen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TOPPFEBER:r: Selv om klokken viser ett om natten, gir omgivelser og vitenen om nedturen som venter ingen grunn til å være sigen.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0010/8045938-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0010-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling-tromsø-yttersia-0010" title="SVABERGCRUISING: Ørnfløya er for det meste berg, selv om man kan velge å sykle på jordbunn også. Torgrim Sollid velger morsomste linje ned på berget." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVABERGCRUISING: Ørnfløya er for det meste berg, selv om man kan velge å sykle på jordbunn også. Torgrim Sollid velger morsomste linje ned på berget.</div>            
    
    
    
</div>


«Yttersia» kan være så mangt. Men i Tromsø er det ensbetydende med tidlig sesongstart, selv om stisykkelsesongen har latt vente på seg. 

Endelig er stisykkelsesongen i gang i Tromsø

<p>Denne høsten gikk sømløst fra sensommer til barfrost, tenkte jeg tilfreds for noen uker siden. Høsten var litt mindre våt, kald og kjip enn vanlig, og gikk raskt fra varmt nok til å sykle på tørre stier med vindjakke til kaldt nok til å unngå sølesurfing. Siden da har jeg brukt all ledig tid til å seile av gårde på tromsøstier med borrelåsfeste mot de bredføtte dekkene, og ennå ikke hatt behov for å skifte til piggdekk. Isflekkene har ennå til gode å bli for mange eller for omfattende, og bare i noen få tilfeller ligger de overraskende til. Dessuten har jeg hylskreket meg ferdig med overraskelsene, nå vet jeg hvilke svinger å ikke legge meg ned i, og det kan bare gå bra fra nå. Spesielt kult blir det i morgen, å druse ned Rødtinden, folkefjellet på Kvaløya utenfor Tromsø, som ser tusenvis av besøk hvert år, om ikke hver måned. Det er dekket av torv, og nå som alt er frosset behøver man ikke bekymre seg over slitasje mot dekket eller at det er litt brattere enn ideelt for flytsykling.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/roedtinden-stisykling-2/7251637-1-nor-NO/roedtinden-stisykling-2-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Rødtinden-stisykling-2" title="UTE AV SYNE, UTE AV SINN: Bo Eide og Håvard Gulldahl glir mer ell ermindre kontrollert over røtter og steiner ned fra Rødtinden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTE AV SYNE, UTE AV SINN: Bo Eide og Håvard Gulldahl glir mer ell ermindre kontrollert over røtter og steiner ned fra Rødtinden.</div>            
    
    
    
</div><p>Det er dermed med en viss grad av bekymring jeg morgenen etter setter meg inn i bilen for å plukke opp Håvard og Bo, etter å ha spist frokost og drukket kaffe mens jeg så ut av vinduet på de noen og tyve centimeterne tørr løssnø som har lagt seg i løpet av natten.</p><p>Håvard setter seg inn i bilen først, og er i upåklagelig humør. Han er oppriktig gira på å komme seg på tur. Jeg tilskriver det at han har gjenfunnet stisykling for bare noen turer siden, og har en flunkende ny og fin GT. Jeg støtter all entusiasmen hans og ja, det er jo nydelig vær, og ja, det er jo samme barfrosten som vi syklet på i forrigårs under snøen og joda, det er ikke så farlig med piggdekk som ingen av oss har montert, mens jeg tenker på alle røttene og steinpartiene som jeg husker fra tidligere turer på Rødtinden og som nå ligger skjult under florlett pudder, ventende på en overmodig søring som ikke har skodd seg etter forholdene. Bo er nestemann. Han har montert piggdekk. Min bekymring synker ikke. </p><p><em>Vintersykling trenger ikke være komplisert. Se bare denne <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/slik-gjoer-du-terrengsykkelen-klar-til-vinterbruk' target='_self'>episoden av Terrengskolen</a> hvor du får tips til å gjøre sykkelen klar til vinteren. </em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/roedtinden-stisykling-3/7251641-1-nor-NO/roedtinden-stisykling-3-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Rødtinden-stisykling-3" title="DET ER BARFROST DER: Håvard Gulldahl og hans piggfrie dekk må bare jobbe seg gjennom noen centimeter løssnø først." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DET ER BARFROST DER: Håvard Gulldahl og hans piggfrie dekk må bare jobbe seg gjennom noen centimeter løssnø først.</div>            
    
    
    
</div><p>Ut fra parkeringen ved skistadion er det bare noen få centimeter snø, resten har blåst av sted, og jeg aner en optimisme hos meg selv. Den rives dog i stykker idet vi går ned en liten bekkedal for å krysse det som akkurat idag ikke helt lever opp til navnet Storelva, der det virker som all snøen har blåst nedi. Vi vasser opp av halvmeteren pudder og sykler og går videre om hver andre. Der Rødtinden gjør slutt på anmarsjen og tar på seg oppoverbakker seige nok til at det er greiere å trille, dukker de første røttene opp. Det har allerede vært nok folk forbi til at stien er gått opp og de verste fellene jeg så for meg ligger ute i dagen. Det lysner til sinns. </p><p>Men mørkner til over oss. Et nytt snøfall melder sin ankomst i vest med mørk, mørk himmel og en horisont som heldigvis er skjult av Rødtinden. Hadde vi sett veggen av snø på vei, hadde vi nok snudd. Eller ikke. </p><p>– Det e forskjell på dumskap og dårskap, e det ikkje? spør Håvard retorisk.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/roedtinden-stisykling-4/7251645-1-nor-NO/roedtinden-stisykling-4-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Rødtinden-stisykling-4" title="IKKE SYKLEBART: I alle fall ikke oppover. Ikke nødvendigvis nedover heller." /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKKE SYKLEBART: I alle fall ikke oppover. Ikke nødvendigvis nedover heller.</div>            
    
    
    
</div><p>Jeg er usikker på hvilken side han mener vi befinner oss. Vi møter tre studiner som har pakket seg inn med plastposer for å skli ned fra fjellet. Selv om de beskriver det som mer vondt enn artig, med mer hardfrosset underlag enn myk akebakke, lander jeg på at i alle fall jeg befinner meg nærmest dumskap. Vi går videre, til applaus fra noen turister med nordamerikansk aksent som mumler noe med «looks dangerous». </p><p>– Ja, nei, sier vi og tusler videre. </p><p>Bo sier noe om at bygene i Tromsø alltid er ganske korte og forbigående idet det begynner å snø tett. </p><p>– Det e sånn som man les på sånn Home Is Where The Heart Is-kort. «Himmeln e alltid blå bak skyan,» repliserer Håvard noenlunde tørt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/roedtinden-stisykling-5-2/7251657-1-nor-NO/roedtinden-stisykling-5-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Rødtinden-stisykling-5" title="TØRRSKODD KRYSSING: Håvard Gulldahl forserer Storelva, som fortjener navnet i større grad sommerstid." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TØRRSKODD KRYSSING: Håvard Gulldahl forserer Storelva, som fortjener navnet i større grad sommerstid.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi nærmer oss det som utgjør skitoppen, ikke fordi det er så teknisk eller stupbratt videre til en klatretopp, men fordi det er så flatt og kjedelig at man ikke gidder å traske randoskiene bort til det høyeste punktet. Vi passerer en gjeng toppturister, dog uten ski, som sitter i store dunjakker rundt et bål. De peker og ler, om enn mer med undring enn av hån. Jeg mumler noe bannskap i skjegget, men nikker høflig tilbake. Vi enes om at å sitte på toppen og vente på bedre vær er kjedelig, og går heller til den litt høyere toppen som ligger et sted i den hvite grøten foran oss, i et slags innfall av trivialisering av de faktiske forholdene og optimistisk overgivenhet. </p><p><em>Usikker på hvilke klær du skal bruke for å sykle vinterstid? <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbikefeber/kledd-for-vintersykling-med-fatbike' target='_self'>TV-serien Fatbikefeber</a> har svarene. </em></p><p>Svosj? Foff? Jeg er usikker på hvordan man kan skrive lydeffekten av piggfrie sykkeldekk som feier bort knusktørr snø oppå stålis, men det er i alle fall lyden som oppstår idet jeg finner en bekk på det som utgjør en slags flate før de siste små stigningene før turen toppunkt. Jeg lander i alle fall ganske mykt, og hadde vi ikke vært midt inni en snøbyge med tilhørende nullsikt, skulle jeg ha memorert stedet og med det husket hvor jeg skulle trå veldig varsomt på vei ned. Men men. Hva kan gå galt, tenker jeg ironisk for meg selv.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/roedtinden-stisykling-6/7251653-1-nor-NO/roedtinden-stisykling-6-crop1600.jpg" width="1600" height="2400"  style="border: 0px;" alt="Rødtinden-stisykling-6" title="SETT FART OG HÅP PÅ DET BESTE: Bo Eide tråkker på over det som kanskje er barfroststi, kanskje issvuller" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SETT FART OG HÅP PÅ DET BESTE: Bo Eide tråkker på over det som kanskje er barfroststi, kanskje issvuller</div>            
    
    
    
</div><p>Idet vi har ti høydemeter og kanskje femti meter igjen til toppvarden, lysner det. Utsikten fra toppen på Storbogtinden, som turmålet faktisk heter, over de mest alpine fjellene på Kvaløya, er temmelig spektakulær. At Store Blåmann, den høyeste og kanskje mest gjenkjennelige toppen i området, stikker opp av skyene som på en friluftsinfluensers ihjelredigerte Instagrampost, skader heller ikke, og vi blir stående og oie over omgivelsene. I alle fall jeg og Bo, som er innflyttede søringer. </p><p>Inntil vi ser at det bygger seg opp en ny byge litt sør for oss, og vi innser at tiden tilgjengelig for nedturen kanskje ikke  gir oss de største marginene. Vi pakker sammen, biter tennene sammen og setter i gang nedover. Den første kneiken ned igjen er litt kronglete, generøst dekket med steiner som vi i alle fall kan se der vi gikk opp. Det går fint. Vi kommer oss ned alle mann. </p><p>Det var gøy! Det var faktisk gøy? Det var det? Var det gøy?</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/roedtinden-stisykling-7/7251661-1-nor-NO/roedtinden-stisykling-7-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Rødtinden-stisykling-7" title="BELØNNING: Håvard Gulldahl sanker flott utsikt mot Tromsø og overraskende morsomt føre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BELØNNING: Håvard Gulldahl sanker flott utsikt mot Tromsø og overraskende morsomt føre.</div>            
    
    
    
</div><p>Jeg klarer ikke å skjule hverken overraskelsen eller undringen over at det gikk bra, men vi ruller videre. Bo med sine piggdekk avdekker bekken med den forræderske stålisen, og vi kommer oss forbi, over eller rundt den og befinner oss fort nedenfor, på Rødtindens toppunkt. Snøbygene kommer fort, så vi setter bare fart videre. En ganske korrekt beskrivelse, siden dette er turens bratteste punkt, og jeg og Håvard altså ikke har piggdekk. </p><p>God idé.</p><p>Håvard heier på seg selv idet han setter i gang med litt cruxing over dagens største rot. </p><p>Dårlig idé! Dårlig idé!</p><p>Bak roten er det en islagt sving. Til Håvards komfort er torven i bakkant fortsatt relativt myk, og han gjør en landing mer elegant enn stupet over styret skulle tilsi mulig. Idet vi kommer over kloppen som utgjør inngangen og nå utgangen til Rødtinden og ut på grusvegen, kan vi puste ut og trille tilbake til bilen. </p><p>Hjemme henger jeg sykkelen på plass i stativet, litt i stuss på om jeg skal preppe skiene eller skifte til piggdekk. Jeg skifter til piggdekk. Og tenker at denne høsten ikke er over ennå, selv om snøbygene utenfor forsøker å overbevise om noe annet.</p>


Barfrost er kanskje noe av det beste føret vi kan sykle på, selv når det er dekket av snø. Men bare inntil et visst punkt. 

Barfrostsykling på Rødtinden

<p>Som vanlig er jeg på vei ut av huset langt og lenge etter hva planen om å forlate huset sa jeg skulle. Av mine to turpartnere for den kommende toppturen er i alle fall Bo vant til det, og den andre, Kirsten, blir sikkert briefet grundig av Bo om min evige latenstid, hvordan jeg kommer til å skylde på at jeg er småbarnsfar, og hvordan det var slik lenge før jeg fikk barn også. Jeg banner lavt mens jeg dytter telt og sovepose og øl inn i bilen før jeg kjører fra Tromsø til Balsfjord og foten av Fugltinden. </p><p>Den litt amorfe pyramiden ligger sørøst på Malangshalvøya, og nås med bil, halvannen times kjøring fra Tromsø i mitt tilfelle. Fjellet er en flott skidestinasjon for de som går til toppen for egen maskin, men har, etter hvert som det økende antallet toppturister på ski har funnet at det samme konseptet kan gjøres på sykkel om sommeren, også blitt en populær toppturdestinasjon når snøen har gått.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-42-262/7094885-1-nor-NO/20-42-26-crop1600.jpg" width="1600" height="1065"  style="border: 0px;" alt="Sjarmøretappen: Siste del på veien ned fra toppen går i finfin bjørkeskog. Kirsten Buck Rustad finner veien gjennom nordnorske kjempetrær."  />            
    
    
    
</div><p>Turen lar seg fint gjennomføre som dagstur, men vi har lagt en glimrende plan om å telte ved foten av fjellet. Jeg har lagt en plan om å stå opp grytidlig for å få morgensolens hjelp til fotograferingen. Samtidig, her jeg flyr lavt på E8 mot Storsteinnes, innser jeg at akkurat den delen av planen, samt den delen med øl, nok utgår sett opp mot min massivt forsinkede ankomst til teltleiren. Det viser seg å stemme, der Bo og Kirsten møter meg ved parkeringen med hodelykter for å guide meg til teltplassen de har funnet, trøtte og ferdige med sine medbragte ølkvanta. Istedenfor øl foran bål setter jeg opp teltet mitt oppå det som i løpet av natten viser seg å være en solid rot, og legger meg til å sove.</p><blockquote><p>«Jeg banner lavt mens jeg dytter telt og sovepose og øl inn i bilen».</p></blockquote><p>Morgenen etter lar vi gyllen morgensol få gjøre sitt uten oss, men kan allikevel glede oss over å være rett på stien etter frokost og kaffe. Og den setter raskt kurs oppover. Etter noen hundre meter på delvis gjengrodd traktorvei, bærer det bratt oppover på smal torvsti gjennom bjørkeskogen, slik nordnorske toppturer har for tradisjon. Det tar ikke lang tid før vi har unnagjort de første 450 høydemetrene, og er på platået mellom Fugltinden og det lavere Tennesfjellet i sør. Forseringen av myrpartiene går fint, siden det har vært en liten tørkeperiode, og ikke minst fordi de lokale ildsjelene hos Balsfjord og omegn Turlag har kloppet godt med solide planker, med spalter mellom bordene smale nok til at hjulene ikke setter seg fast og sender oss over styret.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-42-492/7094889-1-nor-NO/20-42-49-crop1600.jpg" width="1600" height="1065"  style="border: 0px;" alt="Sen morgensol er også morgensol: Kirsten Buck Rustad bytter gummistøvler med sykkelsko for starten rett ut fra leir."  />            
    
    
    
</div><p>Etter den første, bratte tredjedelen av turen, som foregår med trilling i bjørkeskogen, kan vi sykle den fine, litt seige tredjedelen som går over tregrensen opp til der det bratner til igjen mot toppen. Stien går enkeltsporet og elegant, slakt oppover mot Fugltinden, kun avbrutt av små bekkeløp som er steinlagt eller kloppet, eller av korte, brattere rygger og små åser. Utsikten mot Fugltinden er for så vidt flott, men når vi snur oss østover, ligger den søndre halvdelen av Lyngenhalvøya som horisont, og jo høyere vi kommer, jo mer dukker Balsfjorden opp som forgrunn. At vår tillit til værmeldingen med stor sol belønnes med at værmeldingen faktisk stemmer, demper ikke opplevelsen.</p><blockquote><p>«At vår tillit til værmeldingen med stor sol belønnes med at værmeldingen faktisk stemmer, demper ikke opplevelsen.»</p></blockquote><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-43-202/7094893-1-nor-NO/20-43-20-crop1600.jpg" width="1600" height="1065"  style="border: 0px;" alt="Fint for fjellfies: Samme hvor du snur deg fra toppen på Fugltinden får du flott postkortsbakgrunn til selvportrettene."  />            
    
    
    
</div><p>Vi er ikke voldsomt tidlig ute, men møter allikevel bare én annen på tur på veien opp, en fotgjenger som blir overmåte glad for å se oss. Etter den vanlige praten om vi ikke er mildt sinnsforvirret for å orke å drasse opp tunge sykler på et svært fjell, om syklene har elmotor og at det er flott vær, skiller vi lag. Vi heseblesende dyttende på syklene, og turgåeren raskt av gårde med en gira irsk setter som trekker henne i bånd med tilfeldige kursendringer. At det ikke er flere her ennå henger kanskje sammen med at vi tross alt var tidligere på vei opp enn de som kjører fra Tromsø, men allikevel er det lite som peker til hvor populær toppen har blitt. Vi klager ikke, og setter pris på den relative ensomheten i fjellet på veien opp mot turens bratteste og siste tredjedel.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-44-022/7094897-1-nor-NO/20-44-02-crop1600.jpg" width="1600" height="2404"  style="border: 0px;" alt="Utsikt: Riktignok en del av en utstilling i Storsteinnes, som er det nærmeste tettstedet fra Fugltinden."  />            
    
    
    
</div><p>Fugltinden er et ordentlig fjell, 1033 meter over havet, og med nok av stein og stup rundt seg. Men på samme vis som toppen har en trygg side med tanke på snøskred vinterstid, gjør hellingsgraden toppen oppnåelig med sykkel, om så sittende på sykkelen bare på vei ned. </p><p>Etter at vi har unnagjort det seige, men sykklebare midtpartiet, møter vi veggen idet det knekker oppi det bratteste partiet, en tørr, nærmest grusaktig skråning, som vi raskt dømmer uverdig innsatsen som kreves for å prøve å komme seg opp med føttene på pedalene. Herfra blir det trilling videre, opp en tilsynelatende endeløs konkav, og det er her vi også begynner å kjenne at dette er et høyere fjell enn de andre toppturene vi er vant til å gjøre via sykkel rundt Tromsø.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-44-31/7094901-1-nor-NO/20-44-31-crop1600.jpg" width="1600" height="1065"  style="border: 0px;" alt="Den eneste flaten: Fugltinden gir mest rett opp eller rett ned. Men rett før det bratteste partiet finnes også det flateste."  />            
    
    
    
</div><p>Sjarmøretappen bør kanskje kalles noe annet, siden de siste hundre høydemetrene går i det som ikke er langt unna definisjonen på steinur. På vei opp er det ikke innlysende at det vil la seg gjøre å sykle ned, og det er mer komfortabelt å tidvis bære sykkelen på ryggen enn å trille eller løfte den. Men trekkraften fra toppen gir klart utslag, nok til at vi gjør kort prosess med månelandskapet, og topper ut fortere enn tvilen over linjevalg for veien ned rekker å sette seg.</p><blockquote><p>«Sjarmøretappen bør kanskje kalles noe annet, siden de siste hundre høydemetrene går i det som ikke er langt unna definisjonen på steinur.»</p></blockquote><p>Den slake flanken som har gitt oss adgang opp tar brått slutt på toppen, og stupet fra rasteplassen går noen hundre høydemeter. Nok til å at vi ytrer et ooooooooooooooh alle tre, men ikke verre enn at vi setter oss på kanten og ser på Lyngen, mot Tamok og på en overivrig fjellfie-fotograf med imponerende selfiestang. Bo og Kirsten spiser sine velskapte matpakker, jeg restene av den bløte baguetten jeg panikk-kjøpte på bensinstasjonen i Nordkjosbotn på veien kvelden før.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-krageroe/stisykling-i-krageroe' target='_self'>Stisykling i Kragerø</a></strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-45-11/7094905-1-nor-NO/20-45-11-crop1600.jpg" width="1600" height="1065"  style="border: 0px;" alt="Endt tjeneste: I Balsfjorden får båtene forlenget liv på land når havet ikke egner seg lenger."  />            
    
    
    
</div><p>Turen ned av fjellet igjen starter med en veldig kort, men human innføring i sykling i steinete terreng. Lærekurven for uinnvidde må dog være bratt, siden det fort blir både brattere og mer knotete. Men det lar seg gjøre. Konsekvenstankegangen skyves litt til side av trøsten om at et krasj i alle fall ikke vil sende oss utfor stupene, som er i komfortabel avstand. Men humpete er det. Vi tre sykler ned i tre forskjellige tempo, men samles under steinpartiet i enighet om at det definitivt var Type 1 moro. Og som oppturen viste klart, derfra og ned blir det flyt i høysetet. </p><p>Ned til det tidligere nevnte midtpartiet går det fort, så fort at jeg får klart for meg et innkjøp av nye bremser med store rotorer. Når jeg stopper for å vente, etter en uplanlagt lang bremsestrekning, lukter det brent bremsekloss så det river i nesen. Bo sykler enkelt og greit bare videre, etter et feilet forsøk på å stoppe, og vi møtes heller i bunnen av bratten.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-45-51/7094909-1-nor-NO/20-45-51-crop1600.jpg" width="1600" height="1065"  style="border: 0px;" alt="Ujevnt landskap: Bo Eide og Kirsten Buck Rustad følger svingete sti i terreng under konstant endring på vei ned."  />            
    
    
    
</div><p>Derfra og ut er det ren fryd, i et terreng som går opp og ned, på smale stier som svinger frem og tilbake. Bo sier noe som «Heheheheheh det er helt hehehehe så gøy heheheh fortsatt langt igjen hehehehe» der han passerer meg, og forsvinner bak en åsrygg, bare for å dukke opp igjen med en støvsky bak seg femti høydemeter lenger ned og noen hundre meter av gårde. Jeg og Kirsten suser etter, og roper noen liknende uforståeligheter til hverandre. De følger kanskje ikke IMBAs standard om jevne overganger mellom teknisk knot og jevne flytstier, men de kronglete innslagene i form av dype bekkefar gir morsom krongling i lav fart, for å gå rett over i rask flytsti på andre siden. At det trekker ut tiden vi bruker på å komme oss ned, gjør også at utforkjøringen føles noen hundre prosent lenger enn den har idet vi kommer inn i bjørkeskogen, og det vi vet blir de siste svingene for dagen.</p><p>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkeldekk/verdien-av-gode-dekk' target='_self'>Verdien av gode dekk</a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-46-17/7094913-1-nor-NO/20-46-17-crop1600.jpg" width="1600" height="1065"  style="border: 0px;" alt="Stein på stein på stein: Toppartiet på Fugltinden er syklebart for de fleste stisyklister, men ikke helt uten tyggemotstand."  />            
    
    
    
</div><p>Cruisingen på traktorvegen tilbake til bilene gir mulighet for litt mer forståelig samtale enn de mer basale gledesropene oppe på fjellet, og temaet pensler raskt til hvorvidt det finnes bedre toppturer for terrengsyklister. Jeg har lite til overs for bastante kåringer, men mer enn bare litt farget av de siste timene på tur, ser jeg ikke helt hvor det skulle vært.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-41-49/7094881-1-nor-NO/20-41-49-crop1600.jpg" width="1600" height="2404"  style="border: 0px;" alt="Tilrettelagt: Balsfjord og omegn Turlag har lagt klopper i de få våte partiene mot toppen."  />            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p>


Om noen skulle gjøre en kåring av de beste toppturene med stisykkel, bør en bortgjemt tind i Troms være en selvskreven finalist. 

Topptur med dobbel betydning

<p>De siste årene har det vært en markant økning i interessen for stisykling.</p><p>Sykkelmiljøet i Tromsø har lagd sine egne arrangementer og møtepunkter. Selv om Tromsø har en kort sesong, kan den gjøres desto mer intens med muligheter for toppturer i midnattssol.</p><a></a><h3>Syklingen</h3><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>Syklingen</a> i og rundt Tromsø er variert, med gode muligheter for flyt. Fra Tromsø sentrum sykler du rett ut i stinettet på Tromsøya. Her finner du tekniske utfordringer og småkupert terreng. Fjellheisen på Fløya i Tromsdalen gir deg svettefrie høydemeter og en lang nedkjøring. Ellers er det karakteristisk med toppturer der du veksler mellom å trille og sykle opp og kjører ned igjen i sykkelvennlig og ikke alt for bratt terreng. Skibotn, to timers kjøring østover, har snillere klima og nydelige barnålsstier. </p><a></a><h3>Stiene</h3><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>Tromsøs sykkelperler</a> er i utgangspunktet vanlige turstier, som i liten grad er tilrettelagt. Det er stort sett enkle stier å sykle, og det er lett å finne flyten.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-58-57/6708433-1-nor-NO/09-58-57-crop980.jpg" width="980" height="1468"  style="border: 0px;" alt="Oversiktskart over Tromsø med inntegnet rute. Fra Stisykling i Norge."  />            
    
    
    
</div><a></a><h3>Sykkelmiljøet</h3><p>Stisyklistene i Tromsø er forholdsvis mange, men de er i liten grad organisert. Mange har bakgrunn fra toppturer på ski og har oppdaget stisykling de siste årene. Det viktigste møtestedet for terrengsyklister er nettsiden Ride Tromsø, hvor du kan få svar på det meste du lurer på i forkant av en tur til ishavsbyen.</p><a></a><h3>Lokalt stivett</h3><p>Konfliktnivået mellom terrengsyklister og andre er lavt, men med økt bruk ser man også økt potensiale for konflikt. Det nordnorske klimaet gir spor i landskapet dårlige kår for å reparere seg selv, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/de-10-stivettreglene' target='_blank'>stivettreglen</a><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/de-10-stivettreglene' target='_blank'>e</a> følges klokelig. I de bynære områdene, som i alle andre byer, må man være klar over at stiene brukes av mange andre, og farten og oppmerksomheten må innrettes deretter.</p><a></a><h3>Sykkelbutikker</h3><p>Tromsø Ski og Sykkel er byens store fagbutikk, og Basecamp Tromsø har lang erfaring med sykkelreparasjoner. I Giæverbukta finnes XXL og G-Max.</p><p><strong>Mer info</strong><strong>:</strong> Du finner stiguider og forum på <a href='https://www.ridetromso.com' target='_self'>www.ridetromso.com</a></p><p>GPS-spor til alle turene finner du på <a href='https://gps.terrengsykkel.no' target='_self'>gps.terrengsykkel.no</a>. Disse kan du laste ned og se nærmere på. Har du en GPS med kartvisning, kan du følge sporet når du sykler.</p>


Ishavsbyen Tromsø har alltid hatt ivrige entusiaster som plukker opp de siste trendene innen aktiviterer i naturen, og mange stier har vært syklet helt siden 80-tallet. Høres det fristende ut med stisykling i midnattssol?

Stisykling i Tromsø

<p>Visit Lyngenfjord søker en person med interesse for å utvikle stisykling kommersielt på bærekraftig vis i en region med både potensial og utfordringer.</p><p>– Skibotn er allerede kjent som et stisykkeleldorado, og vi opplever økende etterspørsel etter stisykkeltilbud i regionen. Derfor ønsker vi å utvikle stisykling som et bærekraftig reiselivstilbud i Lyngenfjordregionen. Vi har nå nylig fått godkjent prosjektet av Innovasjon Norge, og vi ønsker å komme i gang med prosessen allerede i begynnelsen av mai, så derfor er søknadsfristen såpass kort, sier Georg Sichelschmidt, som er daglig leder i Visit Lyngenfjord.</p><p>Stillingen ble lagt ut på onsdag med søknadsfrist 20. april og tiltredelse i mai. Det allerede er kommet inn en del søknader på prosjektstillingen i Lyngseid, som er estimert til seks måneder.</p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/suksessfest-i-skibotn' target='_blank'><strong>Se bildebonanza fra Skibotn Stifestival </strong></a></p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/00-38-37/5984759-1-nor-NO/00-38-37-crop980.jpg" width="1400" height="933"  style="border: 0px;" alt="NOTS Tromsø stibyggerkurs 2 - Foto Rekkje Stiutvikling 1400x933" title="Fra stibyggerkurset til NOTS Tromsø i fjor - et par timer unna Lyngen, med fokus på bærekraftig tilrettelegging. Foto: Rekkje Stiutvikling" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fra stibyggerkurset til NOTS Tromsø i fjor - et par timer unna Lyngen, med fokus på bærekraftig tilrettelegging. Foto: Rekkje Stiutvikling</div>            
    
    
    
</div><p><em>Fra stibyggerkurset til NOTS Tromsø i fjor - et par timer unna Lyngen, med fokus på bærekraftig tilrettelegging. Foto: Rekkje Stiutvikling</em><strong> </strong></p><p><strong>Kartlegger interessen</strong><br>I første omgang dreier stillingen seg om å lede et forprosjekt for å utrede om og hvordan regionen kan utvikles til en bærekraftig stisykkeldestinasjon. Det er imidlertid et stykke fram til spader eventuelt kan settes i jorda for konkrete tiltak og utviklingsprosjekter. </p><p>– Vi jobber i to retninger her. Det ene er mot kommunen, lag og foreninger, grunneiere og til dels bedrifter for å kartlegge om de som bor her ønsker å gjøre noe kommersielt ut av stisykling. Hvis de sier nei, så må vi avslutte prosjektet, men jeg tror ikke det blir slik, sier han.</p><p>– Vi har jobbet en stund med stisykling, og vi vet at det finnes en del utfordringer, men vi tror det skal være mulig å løse dem. Så dersom vi ser at det er interesse for å gå videre med dette, vil vi jobbe med å lage en plan for hvordan vi kan tilrettelegge og hvilke tiltak vi må gjøre for at det skal bli et bærekraftig stisykkelprosjekt, sier Sichelschmidt.</p><p>Videre vil prosjektet også rette seg mot bedrifter og turistnæringen i regionen, slik at de vet hva som forventes og hvordan de må tilrettelegge dersom de som ønsker å ta imot syklister. I den sammenheng vil prosjektet også jobbe med å knytte til seg turoperatører i Norge og utlandet, og markedsføre prosjektet.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/etablerer-kompetansebase-for-terrengsykling' target='_blank'>Etablerer kompetansebase for terrengsykling</a> </strong></p><p><strong>Unike utfordringer</strong> <br>Stiene som allerede er i bruk i må tilrettelegges for å tåle økt sykkeltrafikk dersom Lyngenfjordområdet skal bli en sykkeldestinasjon.</p><p>– Den største utfordringen vi har med stisykling her er bærekraft. Stiene vi har nå er ikke tilrettelagt for å brukes av mange. Det er en del som sykler her allerede, særlig i Skibotn, men hvis det kommer mange, så vil stiene bli ødelagt, sier Sichelschmidt.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/sju-millioner-til-sykkelsatsing' target='_blank'>Sju millioner til sykkelsatsing</a> </strong></p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/00-39-31/5984763-1-nor-NO/00-39-31-crop980.jpg" width="1200" height="900"  style="border: 0px;" alt="Skibotn Stifestival 2017 - Knut Lønnqvist 1200x900" title="Skibotn Stifestival gir drøyt 100 personer muligheten til å oppleve stieldoradoet i regionen. Foto: Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skibotn Stifestival gir drøyt 100 personer muligheten til å oppleve stieldoradoet i regionen. Foto: Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p><em>Skibotn Stifestival gir drøyt 100 personer muligheten til å oppleve stieldoradoet i regionen. Foto: Knut Lønnqvist</em></p><p>En annen utfordring er at det lokale stisykkelmiljøet er lite. Sichelschmidt antyder at det kan dreie seg om 10-20 personer, og at dersom det skal utvikles på kommersiell skala vil det være behov for å få inn flere med kompetanse som kan bidra.</p><p>– Selv om kommunen er positive til å tilrettelegge for å utvikle dette kommersielt, så er det ikke bare å skaffe en pott penger og gi grønt lys. Men jeg er overbevist om at vi kommer til å bli en stisykkeldestinasjon.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/skibotn-stifestival-trues-av-nedleggelse' target='_blank'>Skibotn Stifestival trues av nedleggelse </a></strong><strong>  </strong></p><p>Sichelschmidt understreker at prosjektet dreier seg om kartlegging og planlegging.</p><p>– Det er foreløpig ikke satt av noe til gjennomføring i denne fasen, sier han.</p><p><a href='https://visit-lyngenfjord.com/no/bransjenett/prosjektleder-stisykklel' target='_blank'>Se stillingsutlysningen her</a> </p>


Vil du lede utviklingen av Lyngenfjord som stisykkeldestinasjon?  

Søker stiutvikler på fulltid 

<p>Den 25 kilometer lange rundturen på Kvaløya i Troms tok drøyt to timer, inkludert matpause og fotostopp. <em>(Se kart nederst i saken)</em></p><p>– Og for noen fantastiske kulisser vi har i vinter. For tiden kan man sykle nesten hvor man vil, så man drar ut uten så mye annet mål og mening enn å bare trø der det ser kult ut, sier Pål Jakobsen.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/solfest-paa-to-hjul' target='_blank'>Solfest på to hjul</a> </strong></p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/22-22-50/5778520-1-nor-NO/22-22-50-crop980.jpg" width="1400" height="893"  style="border: 0px;" alt="Kvaløya ice Feb 2018 - Pål Jakobsen 1400x893" title="Med tidvis sprengkulde og lite snø, er det for tida lett å ta seg rundt i terrenget i nord. Foto: Pål Jakobsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Med tidvis sprengkulde og lite snø, er det for tida lett å ta seg rundt i terrenget i nord. Foto: Pål Jakobsen</div>            
    
    
    
</div><p><em>Med tidvis sprengkulde og lite snø, er det for tida lett å ta seg rundt i terrenget i nord. Foto: Pål Jakobsen</em></p><p>Jakobsen utnytter årets magre snøforholdene til å teste turer han ellers ikke får syklet om vinteren.</p><p>– Det er første gang jeg gjorde denne runden uten ski på beina, men det var hardt og fint hele veien. Spektakulær utsikt og vanvittig artig nedkjøring fra fjellet, sier han.</p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/bli-med-haakoeya-rundt' target='_blank'><strong>Se filmen fra Håkøya rundt </strong></a></p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/22-25-292/5778524-1-nor-NO/22-25-29-crop980.jpg" width="3285" height="2048"  style="border: 0px;" alt="Kvaløya Feb 2018 1 - Pål Jakobsen 1400x873" title="Fra helgas tjukksykkeltur på Kvaløya. Foto: Pål Jakobsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fra helgas tjukksykkeltur på Kvaløya. Foto: Pål Jakobsen</div>            
    
    
    
</div><p><em>Fra helgas tjukksykkeltur på Kvaløya. Foto: Pål Jakobsen</em></p><p>For mens Sør-Norge har den mest snørike vinteren på over tjue år, er det snøtørke i nord. Det har sine fordeler for sykkelentusiastene.</p><p>– Det har jo knapt kommet et snøkorn de siste fire ukene, samtidig som det har vært skikkelig ørkenvinter: Tørt og bikkjekaldt. Jeg må si at vi egentlig savner snøen. Men det er digg å kunne tråkke rundt der man vil. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/22-28-01/5778528-1-nor-NO/22-28-01-crop980.jpg" width="1400" height="933"  style="border: 0px;" alt="Kvaløya Feb 2018 2 - Pål Jakobsen 1400x933" title="Spektakulær utsikt og vinterørken på Kvaløya. Foto: Pål Jakobsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Spektakulær utsikt og vinterørken på Kvaløya. Foto: Pål Jakobsen</div>            
    
    
    
</div><p><em>Spektakulær utsikt og vinterørken på Kvaløya. Foto: Pål Jakobsen</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/22-29-37/5778532-1-nor-NO/22-29-37-crop980.jpg" width="1400" height="882"  style="border: 0px;" alt="Kvaløya map Feb 2018 - Pål Jakobsen 1400x892" title="vHelgas rundtur på Kvaløya var på cirka 25 kilometer og tok rundt to timer inkludert matpause og fotostopp." /><div class='alternativeImgTextNormal'>vHelgas rundtur på Kvaløya var på cirka 25 kilometer og tok rundt to timer inkludert matpause og fotostopp.</div>            
    
    
    
</div><p><em>Helgas rundtur på Kvaløya var på cirka 25 kilometer og tok rundt to timer inkludert matpause og fotostopp. </em></p>


Ørkenvinter i Nord-Norge gir prima forhold for vintersykling. Se bildene 

– Det har jo knapt kommet et snøkorn de siste fire ukene 

<p>De tre som har drevet festivalen de siste åra gir seg, og dersom ingen tar over vil festivalen bli lagt ned.</p><p>– Vi som har drevet festivalen gir oss nå av ulike grunner, men vi håper virkelig at noen tar over. Vi har lagt mye til rette, kjøpet inn mye utstyr og knyttet kontakt med mange folk som bidrar på ulike vis, så de som eventuelt tar over etter oss kommer til nesten dekket bord. Vi vil også være tilgjengelig og hjelpe til med overgangen så godt vi kan, sier Elisabeth Bjerke Råstad.</p><p>Hun har legger ikke skjul på at det kreves en del innsats å arrangere en slik festival, men at det også er givende arbeid.</p><p>– Skibotn Stifestival har alltid vært basert på frivillig innsats og dugnad, så de som er interessert i å ta over må være innstilt på at det er en del arbeid som må gjøres uten at de får annet tilbake enn gleden av å arrangere en festival. Det krever en del engasjement, men det er veldig gøy. Folk setter veldig pris på det som gjøres, og det er absolutt verdt innsatsen, sier Bjerke Råstad.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/skibotn-leverte' target='_blank'>Skibotn leverte </a></strong></p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-41-032/5719938-1-nor-NO/14-41-03-crop980.jpg" width="1200" height="675"  style="border: 0px;" alt="Skibotn Stifestival 2017 minijam - Knut Lønnqvist 1200x675" title="Det sosiale og de uformelle konkurransene er en viktig del av Skibotn Stifestival. Foto: Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det sosiale og de uformelle konkurransene er en viktig del av Skibotn Stifestival. Foto: Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p><em>Det sosiale og de uformelle konkurransene er en viktig del av Skibotn Stifestival. Foto: Knut Lønnqvist</em></p><p><strong>Populært </strong><br>Skibotn Stifestival, som ble arrangert for første gang i 2012, har vokst kontrollert fra rundt 25 stisyklister første året til over 120 i 2017.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykkelfestivalen-i-skibotn-vokser' target='_blank'>Sykkelfestivalen i Skibotn vokser </a></strong></p><p>Samtidig har festivalen hele tida vært opptatt av å holde på sitt særpreg som en venners-venner fest. Derfor har antall festivalpass vært holdt relativt lavt, og styret har vært opptatt av å høre på deltakernes tilbakemeldinger rundt program og format.</p><p>Det nå avtroppende styret med Bjerke Råstad, Simon Clemets og Trine Lise Sviggum Helgerud tok over arrangementet fra gründer Kristian Bårdsen Løwe under festivalen i 2015. Til femårsjubileet i 2016 ble festivalen utvidet med en ekstra festivaldag og Tromsø Enduro ble en del av programmet. I 2017 økte festivalen antall deltakere til 120 og arrangementet har fått et mer gjennomført image, men grasrotkonseptet er blitt beholdt. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-43-35/5719942-1-nor-NO/14-43-35-crop980.jpg" width="1200" height="900"  style="border: 0px;" alt="Skibotn Stifestival 2017 - Knut Lønnqvist 1200x900" title="Guidede stiturer er et populært innslag på Skibotn Stifestival, som hvert år har en velassortert turmeny. Foto: Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Guidede stiturer er et populært innslag på Skibotn Stifestival, som hvert år har en velassortert turmeny. Foto: Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p><em>Guidede stiturer er et populært innslag på Skibotn Stifestival, som hvert år har en velassortert turmeny. Foto: Knut Lønnqvist</em></p>


Det avtroppende styret leter etter nye ildsjeler som kan overta den dugnadsdrevne festivalen. 

Skibotn Stifestival trues av nedleggelse 

<p>NOTS Tromsø inviterte til stibyggerkurs siste helga i august med instruktører fra Rekkje Stiutvikling, som har spesialisert seg på bærekraftig stibygging og står bak flere store stiutviklingsprosjekter på Vestlandet.</p><p>– Vi fikk lære grunnprinsippene innen bærekraftig stibygging, og hvordan dette utføres i praksis. Så det har vært et veldig nyttig kurs med tanke på det framtidige vedlikeholdet og etablering av nye stier, som er noe av kjerneaktiviteten til NOTS Tromsø, sier Vegard Voll Bøyum, som er lokallagsleder i NOTS Tromsø.</p><p>Han var en av fire fra styret i NOTS Tromsø som deltok på kurset, som omfattet både teori og praksis fordelt på to dager.</p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-55-41/5570643-1-nor-NO/09-55-41-crop980.jpg" width="1400" height="933"  style="border: 0px;" alt="NOTS Tromsø stibyggerkurs trail - Foto Rekkje Stiutvikling 1400x933" title="Slik ser en bærekraftig sti ut. Foto: Rekkje stiutvikling" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Slik ser en bærekraftig sti ut. Foto: Rekkje stiutvikling</div>            
    
    
    
</div><p><em>Slik ser en bærekraftig sti ut. Foto: Rekkje stiutvikling</em></p><p>NOTS Tromsø ble etablert i april, blant annet med tanke på å få en bedre koordinert og helhetlig ramme rundt stiutvikling i regionen.</p><p>– Interessen for stisykling i Tromsø er økende, og det er mange som bygger stier i terrenget her, men det er lite som er koordinert. Nå er det mange som bygger litt på hver sine steder, sa Vegard Voll Bøyum da det nye lokallaget ble opprettet.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/nots/etablerer-nots-lag-i-tromsoe' target='_blank'>Etablerer lokallag i Tromsø </a></strong></p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-58-282/5570661-1-nor-NO/09-58-28-crop980.jpg" width="1400" height="933"  style="border: 0px;" alt="NOTS Tromsø stibyggerkurs 1 - Foto Rekkje Stiutvikling 1400x933" title="Stor iver under stibyggerkurset i august. Foto: Rekkje Stiutvikling" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Stor iver under stibyggerkurset i august. Foto: Rekkje Stiutvikling</div>            
    
    
    
</div><p><em>Mange i sving under stibyggerkurset i august. Foto: Rekkje Stiutvikling</em></p><p><strong>Vil etablere sykkelpark</strong><br>Det første stiprosjektet til NOTS Tromsø er å etablere en sykkelpark og et bærekraftig stinett i Bak-Olsen, et populært friluftsområde i Tromsø. Det arbeidet, som utføres med tillatelse fra kommunen, ble påbegynt under stibyggerkurset, og i løpet av helga hadde de 11 deltakerne fått en god start på arbeidet. Nå fortsetter jobben på dugnad.</p><p>– Stien har vanskelighetsgrad blå, og det tilsier at den burde passe til alle nivåer. Det er lagt inn noen elementer som utfordrer litt, men som en lett kan trille over. Slik den står nå er stien en slags mini rundløype, der stien ender på en grusvei som en kan sykle opp på, forklarer Voll Bøyum.</p><p>– Vi hadde første dugnad på stien allerede uka etter kurset, og NOTS Tromsø kommer til å holde faste dugnader hver torsdag framover for å få ferdig stien, som blir cirka 300 meter lang. Men på sikt, dersom grunneier syns dette er bra, håper vi å få bygge den lenger, sier han.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/bygger-sti-i-skoletida' target='_blank'>Bygger sti i skoletida </a></strong></p><p><strong>Flere bilder fra stiprosjektet. Alle foto: Rekkje Stiutvikling</strong></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-00-14/5570665-1-nor-NO/10-00-14-crop980.jpg" width="1400" height="933"  style="border: 0px;" alt="NOTS Tromsø stibyggerkurs trail 1 - Foto Rekkje Stiutvikling 1400x933" title="Ferdig utbygget vil den nye stien bli cirka 300 meter lang." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ferdig utbygget vil den nye stien bli cirka 300 meter lang.</div>            
    
    
    
</div><p><em>Ferdig utbygget vil den nye stien bli cirka 300 meter lang. </em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-02-052/5570685-1-nor-NO/10-02-05-crop980.jpg" width="1400" height="933"  style="border: 0px;" alt="NOTS Tromsø stibyggerkurs 2 - Foto Rekkje Stiutvikling 1400x933" title="Mye ble gjort under stibyggerkurset, og arbeidet har blitt fortsatt utover høsten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mye ble gjort under stibyggerkurset, og arbeidet har blitt fortsatt utover høsten.</div>            
    
    
    
</div><p><em>Mye ble gjort under stibyggerkurset, og arbeidet har blitt fortsatt utover høsten. </em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-03-35/5570721-1-nor-NO/10-03-35-crop980.jpg" width="1400" height="933"  style="border: 0px;" alt="NOTS Tromsø stibyggerkurs class - Foto Rekkje Stiutvikling 1400x933" title="Noe teori hører også med." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Noe teori hører også med.</div>            
    
    
    
</div><p><em>Noe teori hører også med. </em></p>


Stibyggerkurset med bransjens beste var første steg. 

Vil etablere sykkelpark i Tromsø

<p>Knut Lønnqvist var på stifestivalen i Lyngen for første gang i helga, og lot seg imponere både av opplegg og stemning.</p><p>– Jeg har lenge gledet meg til å prøve noen av stiene her, og var spent på om det kunne være så bra som kompisene mine hadde skrytt av. Men det var det, sier Lønnqvist, som til daglig jobber i Trailhead Nesbyen.</p><p>På fire intensive dager i Lyngen fikk han med seg både enduroritt, mini-jam, fellestur langs Nordens lengste morene helt innpå svenskegrensen og svært mye sosialt både av og på sykkelen.</p><p>– Det var veldig sosialt og fin stemning, og virkelig leirfølelse. De aller fleste bor i telt eller campingvogn eller bobil på festivalområdet, og noen få bor i campinghytter. Det var gratis kaffe og nystekte vafler hele tida. Og det var fint vær hele helga i Skibotn. Det var bare da vi dro på en tur til Sverige at det regna. Der regna det sjukt mye, men det var en spennende tur likevel, sier Lønnqvist.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/avlyser-ritt-lager-festival' target='_blank'>Avlyser ritt, lager festival</a> </strong></p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-22-03/5492223-1-nor-NO/15-22-03-crop980.jpg" width="1334" height="1000"  style="border: 0px;" alt="Skibotn Stifestival 2017 morene - Knut Lønnqvist 1200x900" title="Selv om været var litt hufsent var den to timer lange turen på Nordens lengste morene en opptur. Foto: Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Selv om været var litt hufsent var den to timer lange turen på Nordens lengste morene en opptur. Foto: Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p><em>Selv om været var litt hufsent var den to timer lange turen på Nordens lengste morene en opptur. Foto: Knut Lønnqvist</em></p><p>– Høydepunktet var nok turen til Fugletind på fredag. Det jeg tror ikke jeg har vært med på neon bedre topptur noen gang. Vi kunne sykle veldig mye av veien opp, og 100 prosent ned igjen, sier Lønnqvist.</p><p>– Jordsmonnet og underlaget i Nord-Norge er for det meste jord og hardpakket grus og sand, helt slik som terrengsyklister vil ha det. Utsikten kan sikkert være like fin på Vestlandet, men der er stiene mye mer tekniske med mye stein og røtter. De fleste stiene her var medium vanskelige, men det var fint for ferske syklister også. Her kom det folk med hardtail sykkel og hadde det kjempegøy de også. </p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-22-52/5492227-1-nor-NO/15-22-52-crop980.jpg" width="1200" height="900"  style="border: 0px;" alt="Skibotn Stifestival 2017 - Knut Lønnqvist 1200x900" title="Skibotn Stifestival har terreng og turer for alle nivåer. Foto: Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skibotn Stifestival har terreng og turer for alle nivåer. Foto: Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p><em>Skibotn Stifestival har terreng og turer for alle nivåer. Foto: Knut Lønnqvist</em></p><p>Det er fortsatt flere sykkelfestivaler framover høsten flere steder i landet.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/fortsatt-mye-aa-glede-seg-til' target='_blank'>Fortsatt mye å glede seg til</a> </strong></p><p>Endurorittet lørdag formiddag trakk 70 deltakere, like mange som Bodø Enduro som inngår i 80/20-serien. Det var Simon Johansson som stakk av med seieren i rittet, mens Tone Mathilde Krvin vant dameklassen.</p><p><a href='https://tromsoenduro.files.wordpress.com/2017/08/results-te-2017_herrer-revidert.pdf' target='_blank'>Fullstendige resultater menn </a><br><a href='https://tromsoenduro.files.wordpress.com/2017/08/results-te-2017_damer-revidert.pdf' target='_blank'>Fullstendige resultater damer</a> </p><p>Fredag kveld var det mini-jam med fire og fire i hvert heat, der de to beste gikk videre til neste runde.</p><p>– Det var en skikkelig morsom, uhøytidelig og uformell konkurranse der det sto folk i løypa og sprutet med vannpistoler og det var veldig god stemning, sier Lønnqvist.</p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/abonnement/terrengsykkel' target='_blank'><strong>BESTILL ABONNEMENT:</strong> Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen. </a></p><p><strong>Flere bilder fra festivalen</strong> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-19-49/5492211-1-nor-NO/15-19-49-crop980.jpg" width="1200" height="675"  style="border: 0px;" alt="Skibotn Stifestival 2017 minijam - Knut Lønnqvist 1200x675" title="Selv om det ikke regnet i Skibotn, ble alle våte på Minijam-konkurransen lørdag kveld. Foto: Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Selv om det ikke regnet i Skibotn, ble alle våte på Minijam-konkurransen lørdag kveld. Foto: Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p><em>Selv om det ikke regnet i Skibotn, ble alle våte på Minijam-konkurransen lørdag kveld. Foto: Knut Lønnqvist</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-20-13/5492215-1-nor-NO/15-20-13-crop980.jpg" width="1000" height="1334"  style="border: 0px;" alt="Skibotn Stifestival 2017 - Knut Lønnqvist 1000x" title="Sosialt samvær er en viktig komponent på en hver festival. Foto: Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sosialt samvær er en viktig komponent på en hver festival. Foto: Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p><em><em>Sosialt samvær er en viktig komponent på en hver festival. Foto: Knut Lønnqvist</em></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-21-07/5492219-1-nor-NO/15-21-07-crop980.jpg" width="1200" height="900"  style="border: 0px;" alt="Skibotn Stifestival 2017 festival - Knut Lønnqvist 1200x900" title="Det skortet ikke på utstyr til utlån under festivalen, og det var mange som ville teste. Foto: Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det skortet ikke på utstyr til utlån under festivalen, og det var mange som ville teste. Foto: Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p><em><em><em>Det skortet ikke på utstyr til utlån under festivalen, og det var mange som ville teste. Foto: Knut Lønnqvist</em></em></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-32-31/5492231-1-nor-NO/15-32-31-crop980.jpg" width="1200" height="900"  style="border: 0px;" alt="Skibotn Stifestival 2017 Lyngen - Knut Lønnqvist 1200x900" title="Lyngen leverte på alle plan. Foto: Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lyngen leverte på alle plan. Foto: Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p><em><em><em><em>Lyngen leverte på alle plan. Foto: Knut Lønnqvist</em></em></em></em></p>


– Dette var første, men neppe siste gang jeg var på Skibotn Stifestival, sier Knut Lønnqvist. 

Skibotn leverte 

<p>Kick-offen arrangeres på Cafe Flyt, og foruten informasjon om NOTS, medlemskap og sesongens aktiviteter byr NOTS Tromsø på sykkelfilm på storskjerm og sykkelprat, samt at Skibotn Stifestival og Tromsø Enduro vil fortelle om sine arrangementer. Dessuten skal det trekkes ut premier blant de som møter opp. </p><p><strong>Skal samle stisykkelmiljøet</strong><br>NOTS Tromsø ble etablert tidligere i våres. Lokallaget har målsetting om å gi terrengsyklistene en stemme inn mot kommunen, grunneiere og andre brukergrupper, bidra til større fellesskap og miljø blant terrengsyklistene.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/nots/etablerer-nots-lag-i-tromsoe' target='_blank'>Etablerer NOTS-lag i Tromsø</a> </strong></p><p>– Vi håper å skape et positivt bilde av stisyklister, og vise at vi ikke bare herjer rundt på stiene og sliter dem ned, men at vi også tar ansvar for å gjøre ting skikkelig og tilrettelegge for bærekraftige stier, sier Vegard Voll Bøyum, som er styreleder for det nye lokallaget.</p><p><strong>Aktiv sommer</strong><br>Foruten sesongkick-off 23. mai, har NOTS Tromsø flere prosjekter på blokka for den første sesongen: dugnader på eksisterende stier, et stiprosjekt på Tromsøya, stand på Skibotn Skifestival 17. til 20. august og stibyggerkurs i egen regi helga etter er noen av postene.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/nots/laer-aa-bygge-sti' target='_blank'>Lær å bygge sti</a> </strong></p><p><a href='https://www.facebook.com/events/434617513575138/' target='_blank'>Mer om sesongkick-off </a></p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/abonnement/terrengsykkel' target='_blank'><strong>BESTILL ABONNEMENT:</strong> Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.</a> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/07-09-51/5145825-1-nor-NO/07-09-51-crop980.jpg" width="1400" height="786"  style="border: 0px;" alt="NOTS Tromsø Kjetil Samuelsen - Jens-Erik Furulund - Lars Linaker Berglund - Madeleine Lagergren og Vegard Voll Bøyum - Foto Bøyum 1400x786" title="Disse skal styre NOTS Tromsø: (fra venstre) Kjetil Samuelsen, Jens-Erik Furulund, Lars Linaker Berglund, Madeleine Lagergren og Vegard Voll Bøyum. Viktor Engelhardt og Anita Finne var ikke til stede. Foto: Vegard Voll Bøyum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Disse skal styre NOTS Tromsø: (fra venstre) Kjetil Samuelsen, Jens-Erik Furulund, Lars Linaker Berglund, Madeleine Lagergren og Vegard Voll Bøyum. Viktor Engelhardt og Anita Finne var ikke til stede. Foto: Vegard Voll Bøyum</div>            
    
    
    
</div><p><em>Disse skal styre NOTS Tromsø: (fra venstre) Kjetil Samuelsen, Jens-Erik Furulund, Lars Linaker Berglund, Madeleine Lagergren og Vegard Voll Bøyum. Viktor Engelhardt og Anita Finne var ikke til stede. Foto: Vegard Voll Bøyum</em></p>


NOTS nystartede lokallag i Tromsø inviterer til sesongkick-off med film og sykkelprat 23. mai. 

Stisykkel kick-off i Tromsø 

<p>Da godværet endelig kom i helga, kastet ikke Pål Jakobsen bort tida.</p><p>Den offisielle soldagen i Tromsø er 21. januar men grunnet mildvær, regn, vind og skyer har det vært beskjedent med muligheter til å nye den. I helga ble det endelig bedre.</p><p>– Klarvær gjennom hele helga sendte folk ut, til alle kroker og på alt slags utstyr. På slike dager blir tjukkasturen akkurat det: En tur, sier Jakobsen.</p><p>Han visste knapt hvor han skulle begynne.</p><p>– Når dagene er som de har vært i det siste, kan man sykle nesten hvor man vil, når man vil. Snøen bærer utenfor løypene, en fin måne lyser opp nattemørket - og den som er ute på kveldstid henter fin nordlyshimmel som bonus. På slike dager er det aller vanskeligste å sitte inne.</p><p>– Både Tromsøya og fastlandet byr på flotte muligheter. På Tromsøya er det et stort nettverk av løyper, perfekt for å nyte soldager. På fastlandet er turen fra Skittenelv til Tromsdalen en solklassiker. Her lever skiløpere og fatbikesyklister fint side om side, sier Jakobsen.</p><p><strong>Bratte belønninger</strong><br>– Jeg har flere favoritter på slike dager, men prøver alltid å komme meg opp i høyden. Både for å nyte sola, men også for å få med meg morsomme nedkjøringer, sier Jakobsen, og forteller at det er flere fjell i nærområdet som er godt egnet.</p><p>– Siden min lekegrind i hovedsak er Kvaløya, er fjell som Rødtinden, Finnlandsfjellet, Lille Blåmann og Trehørningen aktuelle for menyen. For de fleste er dette populære skifjell, men de gir mye også til en på tjukke hjul. Alle krever nokså mye bæring eller slitsom sykkeldytting. Det er et helv...s slit, men verdt hver eneste meter når man er oppe og kan nyte belønningen, sier han.</p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-41-07/4942944-1-nor-NO/16-41-07-crop980.jpg" width="1400" height="661"  style="border: 0px;" alt="Solfeiring Tromsø 2017 fatbike - Foto Pål Jakobsen 1400x661" title="Belønningene er mange for den som klatrer opp: En får også kjøre ned. Foto: Pål Jakobsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Belønningene er mange for den som klatrer opp: En får også kjøre ned. Foto: Pål Jakobsen</div>            
    
    
    
</div><p><em>Belønningene er mange for den som klatrer opp: En får også kjøre ned. Foto: Pål Jakobsen</em></p><p><strong><strong>Se også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fire-fjell-paa-fatbike' target='_blank'>Fire fjell på fatbike</a> </strong></strong></p><p><strong>Flatere forslag</strong> <br>For de som ikke er så glad i å bære sykkel, har Jakobsen også flere turforslag som gir muligheter for å nyte sola.</p><p>– En langt mer tilgjengelig tur er løypa som tråkkes fra Eidkjosen til Straumsbukta. Den slynger seg i fin høyde i et par mil, og gir sol nesten hele veien. En klar favoritt, sier han, og minner om at skiløyper må håndteres med omhu.</p><p>– Min regel for skiløyper er alltid å styre unna når vi ødelegger for skiløperne, slik som når det er nytråkket og/eller bløtt. Men da er det uansett ikke særlig morsomt å sykle der, så egentlig regulerer dette seg selv. Om snøen bærer, slik som den gjorde sist helg, styrer jeg gjerne enda høyere på denne turen, opp til litt høyereliggende kolle- og småfjellpartier.</p><p>Det fjærabildet, er fra den tidligere omtalte Håkøya-runden. Alltid en favoritt, uansett vær og forhold. Selvsagt en del av løypa også i helga. Siden Håkøya peker rett mot sør, ligger den perfekt plassert for sola, sier Jakobsen.</p><p><strong>Se også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/bli-med-haakoeya-rundt' target='_blank'>Bli med Håkøya Rundt </a></strong></p><p><a href='https://www.friflytbestill.no/abonnement/terrengsykkel' target='_blank'><strong>BESTILL ABONNEMENT:</strong> Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen. </a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-44-08/4942948-1-nor-NO/16-44-08-crop980.jpg" width="1400" height="1103"  style="border: 0px;" alt="Solfeiring Tromsø 2017 Aurora - Foto Pål Jakobsen 1400x1136" title="Nordlyset imponerer, enten sola er tilbake eller ei, og i helga var det ekstra fine forhold. Foto: Pål Jakobsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Nordlyset imponerer, enten sola er tilbake eller ei, og i helga var det ekstra fine forhold. Foto: Pål Jakobsen</div>            
    
    
    
</div><p><em>Nordlyset imponerer, enten sola er tilbake eller ei, og i helga var det ekstra fine forhold. Foto: Pål Jakobsen</em></p>


Sola har formelt vært tilbake i Tromsø i to uker, men møkkavær har lagt en demper på stemningen. Helt til nå. 

Solfest på to hjul

<p>Pål Jakobsen har funnet seg en fjærarunde rundt ei lita øy i Tromsø kalt Håkøya, som byr på både dyreliv og krigsminner så vel som trening. Helgas rundtur var ingen skuffelse.</p><p><strong>Se filmen fra Håkøya rundt </strong></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//player.vimeo.com/video/113795112' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><p>– Tre otere, ei svær havørn og litt rype var det jeg så i løpet av turen. I dag. Andre dager er det elg, sel og andre skapninger, sier Jakobsen.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/feit-adventstid' target='_blank'>Feit adventstid</a> </strong></p><p><strong>Perfekt luftetur</strong><br>Turen går blant annet rett forbi vraket av Tirpitz, som ligger 30-40 m fra land, og byr på en rekke ulike underlag. </p><p>– Dette er en bra runde med en blanding av fin fjære, skikkelig storstein og masse risting, sier Jakobsen, og forklarer at turen fylle de fleste behov.</p><p>– Ofte er løypa trening, ofte lek, litt hopp, sprett og balanse - andre ganger er det ei testløype i full guffe. Og nå, rett før sola kommer tilbake - det skjer neste helg - er det masse fint mørketidslys.</p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/milevis-paa-paracet-og-viljestyrke' target='_blank'>Milevis på Paracet og viljestyrke</a> </strong></p><p><em>Saken fortsetter under</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-08-542/4882598-1-nor-NO/08-08-54-crop980.jpg" width="1200" height="657"  style="border: 0px;" alt="Steile Håkøya Pål Jakobsen 1200x657" title="Moro i fjæra. Foto: Pål Jakobsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Moro i fjæra. Foto: Pål Jakobsen</div>            
    
    
    
</div><p><em>Moro i fjæra. Foto: Pål Jakobsen </em></p><p>Normalt kjører han turen på mest mulig fjære, en sjelden gang på full flo.</p><p>– Å kjøre denne på høyvann er ikke en hverdagsanbefaling, men helt ok når sykkelen likevel skal plukkes fra hverandre etter turen, sier Jakobsen.  </p><p>Men noen langtur er det ikke. Om en holder fjæra hele veien er turen på rundt 9 kilometer, og på vinterstid tar den i underkant av en time.</p><p>– Beste tid på vinterføre er like over 40 minutter. Men turen kan gjerne kombineres med andre spor eller løyper i nærområdet, legger han til. </p><p><strong><em>Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:</em></strong></p><ul>
<li>Terrengsykkel: <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel/test-elsykkel/stor-test-av-de-beste-elsyklene-for-stisykling-i-2019' target='_blank'>Test av elsykkel for sti</a>
</li>
<li>Klatring: <a href='https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/klatresko/tips-til-aa-kjoepe-klatresko' target='_blank'>Slik velger du klatresko</a>
</li>
<li>Landevei: <a href='https://www.landevei.no/sykler/gravel/test-av-rimelige-grussykler-til-tur-og-jobbsykling' target='_blank'>Test robuste grussykler med bukkestyre</a>
</li>
<li>UTE: <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/telt/hvordan-ta-vare-paa-teltet' target='_self'>Slik tar du vare på teltet</a>
</li>
<li>Fri Flyt: <a href='https://www.friflyt.no/skiutstyr/topptursekk/test-av-aatte-allsidige-topptursekker' target='_self'>Test av allsidige topptursekker</a>
</li>
</ul><p><a href='https://www.friflytbestill.no/abonnement/terrengsykkel' target='_blank'><strong>BESTILL ABONNEMENT:</strong> Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen. </a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-36-05/4879874-1-nor-NO/08-36-05-crop980.jpg" width="1400" height="933"  style="border: 0px;" alt="Håkøya fjære - Pål Jakobsen 1400x933" title="Håkøya byr på spennende sykling og variert underlag. Foto: Pål Jakobsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Håkøya byr på spennende sykling og variert underlag. Foto: Pål Jakobsen</div>            
    
    
    
</div><p><em>Håkøya byr på spennende sykling og variert underlag. Foto: Pål Jakobsen</em></p>


Oter, sel, ørn, rype og elg. Storstein og fjære, krigsskipsvrak, hopp og sprett og balansetrening. Alt i en løype. Se her. 

Bli med Håkøya Rundt 

<p>Kristian Stensland Løwe var med å arrangere Skibotn Stifestival, og han rapporterer til Terrengsykkel.no fra helgens festival i nord:</p><p><em>Skibotn Stifestival ble en stor suksess. Nærmere 30 glade syklister lekte og utfordret egne og hverandres ferdigheter på sykkel i Skibotn i helgen. Festivalen, som er ment å være en uhøytidlig sosial samling for alle som driver med stisykling i Troms, ble arrangert første gang i år. Mannen bak festivalen er Kristian Stensland Løwe. Han har tidligere bodd i Tromsø og drevet med toppturer på sykkel siden 2007. Når han ﬂyttet til Skibotn i fjor sommer ble han så imponert over hvor mange fantastiske stier det var i området at han bare måtte ﬁnne en måte å dele dem med andre på.Arrangørens markedsføring med tørre stier så ut til å henge i en veldig tynn tråd når fredagen kom og regnet bøttet ned, men utover kvelden klarnet det opp, og lørdag våknet deltakerne til strålende sol og 16 grader. For de ﬂeste ble det en lang tur i ﬁnværet over Varduvarre og Sledo med både krevende klatringer og morsomme utforkjøringer. Andre ble kjørt til Kilpis der de tok båten over vannet og syklet over fjellet ned til Signaldalen, der de ble møtt av en ny bil som fraktet dem tilbake til leieren, og ei kald øl. Søndagen ble igjen benyttet til sykling, blant annet tok en stor gruppe med seg syklene for en historisk og utfordrende topptur opp Blodveien på Falsneset.Ett av høydepunktene under festivalen var "Hengen Ned". En utforkonkurranse på sykkel fra det kjente turmålet Hengen i Skibotn og ned til E6 ved Olderelv camping. Løypa faller nesten 200 meter over 1,5 km med en ﬁn blanding av ﬂate og bratte partier. 15 deltakere turte å ta på seg startnummer og konkurrere, men det ble den imponerende dyktige syklisten Tor Espen Lynum som tok første stikk i vandrepokalen. Festivalen ble arrangert i samarbeid med Strandbu Camping og Ride Tromsø, og planleggingen av Skibotn Stifestival 2013 er allerede igang.</em></p><p><strong>Resultater fra utforkonkurransen:</strong></p><p>1. Tor Espen Lynum </p><p>2. Simon Clements</p><p>3. Vidar Wensel</p><p>4. Chris Brynjulfsen</p><p>5. Jørgen Gerhardsen</p><p>6. Jack Corby</p><p>7. Espen Karlsen</p><p>8. Lars Linaker Berglund</p><p>9. Per Idar Følkner</p><p>10. Vetle Richardsen</p><p>11. Dirk Schwerdtfeger</p><p>12. Espen Sagen</p><p>13. Hans Jørgen </p><p>14. Marte Festøy</p><p>14. Paul Velsand</p>


Skibotn Stifestival ble en stor suksess. Nærmere 30 glade syklister lekte og utfordret egne og hverandres ferdigheter på sykkel i Skibotn i helgen.

På ville stier

<p>Som vi tidligere har omtalt, Jack Corby er en dreven mann både bak kamera og som produsent. Nå har han vært ute og pisket flere syklister rundt på tur, og levert oss en ny og inspirerende edit fra skihytta i Tromsø. </p><p>De som følger med litt på foto- og filmforumet vet at det er bra dokumentasjonsmiljø i Tromsø. Vi har tidligere sett flere snasne filmer fra samme området, og vi går ikke lei. Bjørkeskog og flytstier er flotte saker!</p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  src='http://player.vimeo.com/video/44985133' width='320' height='180' frameborder='0' webkitallowfullscreen='' mozallowfullscreen='' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p> </p><p><a href='https://vimeo.com/44985133' target='_self'>The second coming</a> from <a href='https://vimeo.com/jackcorby' target='_self'>jack corby</a> on <a href='https://vimeo.com' target='_self'>Vimeo</a>.</p>


Snøen er smeltet, isbjørnene har trukket seg tilbake og stisesongen er i full gang i Tromsø. Jack Corby med følge har vært en tur på kremstiene ved skihytta og snekret film. Enjoy!

Troms-Bardu-Sundlia til Bekkebotn i Salangen

Bjørnsmo, parkering for utflukter til Kampenhytta.

Slik kommer du dit

Endepunkt

Terreng

Rutebeskrivelse

Abonner

Om terrengsykkel.no

Kontakt