Stisykling i Lyngen

Resultatet fra denne metoden cruiser vi nedover, på stier som utnytter terrenget eksemplarisk. Skogen er åpen, og dette landskapet bak Lyngseidet har over tusener av år blitt formet til terrasser og hyller, perfekt for lange, slake svinger.

«Navn som Jump Line og Banana Split antyder hva som kan ventes, førstnevnte bokstavelig talt, sistnevnte åpenbarer seg idet vi kommer krønet over en gedigen, bratt og slakt kurvet dosering»

Vi er på første runden i det som har blitt hetende Lyngen Trail Center, rett bak og over Magic Mountain Lodge, som er lodgen Patrik driver sammen med kona Henrika. LTC, i akronymform, startet med naturlige stier (som vi besøkte for noen år siden), som de siste årene har blitt utviklet og utvidet av Patrik og hans venner og kolleger til et nettverk av stier med innlagte dropp, doseringer og hopp. 

Vi startet på traktorvei oppover, og de fortløpende rutevalgene må gjøres unna raskt. Noen stier er mer eller mindre stunts som tar av fra hovedruter ned, mens andre er isolerte linjer som går mer eller mindre bratt gjennom den sparsomme bjørkeskogen.

Navn som Jump Line og Banana Split antyder hva som kan ventes, førstnevnte bokstavelig talt, sistnevnte åpenbarer seg idet vi kommer krønet over en gedigen, bratt og slakt kurvet dosering – Bananen. Patrik og Andreas, Lyngen-expat, nå drammenser, durer på gjennom det som kunne vært karakterisert som et landemerke om den var synlig utenfra skogen, og kommer til bunnen med smil som forteller at de vet hva de har fått til.

– Æ trur han e pianist. Men han e nu i alle fall en hælvetes stibygger. 

Andreas poengterer arbeidet Andrew Moeller har gjort for området. Andrew, en amerikaner som følger sommeren rundt verden, har gjort mye av det tunge stiarbeidet. Doseringene, slik som Bananen, de kraftigste omleggingene av stiene, Jump Line og flere av linjene vi skal innom de neste 48 timene har åpenbart krevd mange timer med tungt arbeid. 

Den første dagen i Lyngen kommer til sin ende uten at jeg er i nærheten av å ha fullført alle linjene og stiene, men vi har allikevel holdt det gående i skogen i mange timer. Patrik byr med profesjonell vertskapelighet på øl, og vi setter fart mot lodgen, som er bare noen hundre meter transport på asfalt unna.

Ljuging og skryting fra dagens sykling går over i generell prat rundt fjellsport sammen med finnene som jobber på og rundt Magic Mountain Lodge, med øl, middag og vafler i overflod.

«Navnene på stiene er som seg hør og bør en følge av stibyggers kreativitet eller mangel på sådan.»

Dagen etter starter ikke overraskende med hodepine, og at Patrik må gjøre litt jobb som utsetter avmarsj gir meg tid til å først komme i gang via store mengder kaffe, dernest høre om finnenes elsk for spesielt Lyngen og Tamok, som årlig ser horder fra naboen i øst, både for skikjøringen og syklingen.

Samppa, som gjør tjeneste som kokk på lodgen, beskriver med stereotypisk finsk avmålthet hvor bra området er og hvor stort potensialet er, og hvor mye han gleder seg til å bli med på tur. Strengt tatt er vel hele beskrivelsen unnagjort på under tyve sekunder, uten endring i mimikk og helt uten fakter. Men det er åpenbart at han er gira. Tror jeg.

Første post er Dead Dolly, som går i den tettere granskogen nærmest Lyngseidet. Vi går opp for å se an hvordan regnværet dagene før har oppført seg – dette er en av få stier i området som ikke lar vannet sildre ned i grunnen, men heller lar det lage søledammer, glatte svapartier og en større grad av åh-faen-øyeblikk. Ikke er den spesielt slak heller, og at den er vurdert som sort i stikartet er ikke overraskende.

Alle stiene følger intuitive fargekoder og er behørig lagt inn i Trailforks, og dette er en av de to svartmarkerte. Den andre, Edge of Heaven, som vi følger senere på dagen, har sin alvorsgrad mest i at den følger en kam der et fall mot venstre vil sende deg ned i et elvegjel. 

Og felles for begge er altså at de er krevende nok til at en fulldemper med en erfaren rytter oppå vil være å anbefale. Men det er ikke til å komme unna at begge også er drivende morsomme, selv om moroa kanskje lar seg mest kjenne på i bunnen av et ferdig run.

Navnene på stiene er som seg hør og bør en følge av stibyggers kreativitet eller mangel på sådan. Chaga, en flytsti i øvre del, starter ved en bjørk stappfull av soppen som har helsebringende egenskaper ifølge folk som ikke trenger forskningsbasert dokumentasjon. 

Gullstien er en flytsti i ordets rette forstand, en av de første i området. Tidligere nevnte Dead Dolly har navnet sitt fra verdens mest berømte sau, gitt levningene fra det som kan sies å være en av Lyngens største befolkningsgrupper, og som ble funnet under byggingen. Hodeskallen henger for så vidt som skilt ved inngangen.

Ruten vi begir oss inn på lyder Fjellveien, og om ikke kreativt navngitt er den beskrivende. For første gang siden jeg kom hit er vi over tregrensen etter kort tid, på naturlig sti som avbrytes med små grus- og steinfelt der jeg forsøker å huske veien ned for returen. Oppturen gjøres til fots, og nedturen blir mer teknisk enn syklingen vi har gjort hittil.

Ikke at det unnes mange tanker, siden utsikten etter hvert blir mer representativ ut fra landskapet lyngenhalvøya utgjør. Kjostindene i vest er dønn alpine og snøkledde – selv om det er tidlig september er skisesongen allerede i gang der – og Lyngenfjorden, Storfjorden og Kåfjorden glitrer i morgensolen i øst. Innslag med små fjellvann og rygger, nabber og hamre gjør at landskapet selv i mikroperspektiv er slående vakkert.

Så vi tar oss tid, og vel oppe på det vi velger å kalle toppen blir vi stående lenge. Vi har fått selskap av Samppa og Mikael - en annen tilflyttet svenske med sterk dragning til fjelliv - og selv om jeg er den eneste uten fast adresse i Lyngen, står alle like fjetret og ser utover.

Nedover går det riktignok vesentlig raskere, spesielt i de partiene der bremsene nødvendigvis må slippes for å beholde kontrollen. Stien er kategorisert blå, som nok stemmer godt, og selv om det er tidvis teknisk blir det aldri knotete, og vi tar samling i bunn før vi splittes opp i forskjellige stier etter smak og behag ned til Vardovegen, oppsamlingspunktet i nordre ytterkant av LTC. 

Ferden ned går for min del ned Gullruta, og at bakgiret mitt eksploderer gir meg en enkel kalibrering av hvor artig jeg har det.

Jeg kommer ned til det som blir en tung retur til Magic Mountain Lodge uten bakgir og kjede med sesongens største smil. 

Mer stisykling finner du på terrengsykkel.no

STISYKLING I LYNGSALPENE

Terrenget: Lyngenhalvøya består av gabbromassiver som gir høye, alpine og bratte fjell. Men noen av disse tindene har fortopper som består av rundere åser, som rundt Lyngseidet. Saudrift over mange generasjoner har ført til et vell av stier. Det er mye lyng i Lyngen, og ideelle forhold for flytstier som drenerer vann godt. Stiene over Lyngseidet er de mest utviklede, men det finnes også toppturer mot Rørnesfjellet, samt turstier på Lenangen på vestsiden av halvøya. 

Service/ sykkelbutikk: For enklere behov finnes hjelp på Magic Mountain Lodge og Elektro Sport på Lyngseidet. For større utvalg eller mer teknisk hjelp finnes flere sykkelbutikker og verksted i Tromsø, 7 mil og en kort fergetur unna. 

Reisen dit: Tromsø er nærmeste større by, med internasjonal flyplass og daglige avganger til hele Norge. Fra Tromsø til Lyngseidet går buss, men å få med sykler på denne er ikke garantert, og dette bør sjekkes før avreise. Leiebil fra en av Tromsø er enklest, og åpner for turer videre til Skibotn, Narvik eller de mange supre enkeltturene i regionen. 

Sesong: Lyngen får mye snø, og sykkelsesongen starter gjerne først i juni, men da får man også midnattssol og døgnet kan utnyttes maks. Sesongen bikker som regel over i ski et stykke ut i oktober. 

Tjuvtriks: Magic Mountain Lodge er et selvskrevet sted for beta. Værvarselet bør granskes - Lyngseidet på østsiden av Lyngenhalvøya er beskyttet for det mest hardføre været fra nordvest, men det er også greit å være tidlig på for å få med seg sola. Kveldslyset får du på Skibotn-siden. Som ellers i Nord-Norge er terrenget sårbart, så ferdes i god stil og med fornuft. Ta med deg søpla - også andres - og hils med ditt største glis til alle. 

Mer info: visit-lyngenfjord.com har mye nyttig informasjon for besøkende stisyklister, inkludert en forbilledlig stiguide for syklister.