Før helgen ble det klart at regjeringen med Klima- og miljødepartementet i spissen foreslår å verne store deler av Østmarka som nasjonalpark. I den samme pressemeldingen ble det også pekt på "- At vi foreslår å verne deler av Østmarka som nasjonalpark betyr ikke at det blir slutt på slutt på skiløyper, bålbrenning, fiske, jakt eller stisykling der dette i dag er tillatt. Målet er at vi skal få plass til alt dette i de nye områdene som vernes" av Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
– Nå har jeg bare sett denne pressemeldingen, og ikke noe høringsdokument. Men på bakgrunn av signalene som kom fra Miljødirektoratet, var det sånn sett litt som forventet. Her legger regjeringen seg på den samme linjen. Vi føler vi har blitt lyttet til, men om det er våre samtaler med myndighetene eller andre faktorer som spiller inn, skal jeg ikke spekulere for mye i.
Det sier Kjell Ivar Moland, som er styreleder i NOTS (Norsk Organisasjon For Terrengsykling). NOTS og flere interessegrupper for sykling har vært involvert i å gi sine høringsuttalelser så langt i prosessen med nasjonalpark i Østmarka.
– Nå brukes ordet stisykling mer eksplisitt, hva tenker du om det?
– Jeg tenker at jo mer aksept vi får fra høyt hold om at sykling er en form for friluftsliv på linje med annet friluftsliv, jo mer positivt er det. Det gjør det mye lettere å hevde vår rett, men også enklere å inngå samarbeid med andre aktører på områder hvor det er naturlig, sier Moland.
– Betyr forslaget at stisyklingen i Østmarka nå er reddet?
– Jeg tenker at dette er veldig positive signaler, men vi må vente og se på konkrete forslag i de høringsdokumentene som kommer. Så skal det jo være innspillsrunder, og da må vi hvertfall ikke hvile på laurbærene, og sørge for at de positive signalene blir fulgt opp. Det skal vi gjøre. Når det kommer til utformingen av verneforskriften, har vi fått signaler fra Statsforvalteren om at NOTS vil være en selvsagt aktør til å komme med innspill.
NASJONALSKOG: Det går mot vern ved Nasjonalpark i Østmarka. Foto: Kristoffer H. Kippernes.
– Hvordan ser du på mulighetene for merking og tilrettelegging, som for eksempel som med Pioneren?
– Vi må kunne anta at det påvirkes, i et verneområdet vil det være andre regler som gjelder.
– Hva er positivt ved at det blir nasjonalpark, sett fra syklistenes side?
– Det er et stort og vanskelig spørsmål. Blant annet fordi dette er en så annerledes nasjonalpark enn de andre vi har i landet. Ut i fra det jeg har lest, ser det ut som det vil være restriksjoner på hogst. Nå vet jeg ikke ennå om det vil gjelde hele nasjonalparken, men hvis det er sånn at det er vanskeligere å utføre flatehogst, er det positivt. Det å sykle gjennom et flatehogstfelt er ikke helt den samme opplevelsen. Det å bevare naturen er jo også NOTS opptatt av å gjøre. Det sentrale her er den ferdselsretten vi får. Hvis det er grunn til å verne mot ytterligere inngrep, er jo det i utgangspunktet positivt fra naturvern perspektiv. Sånn sett kan muligheten til å sykle i uberørt natur bli større.
– Hvordan blir innspurten i denne prosessen?
– Det har lenge ikke vært tvil om at den(nasjonalparken, journ.anm) ville komme. Veldig få som har tatt til orde for det motsatte. Det er nå det skal meisles ut, og vi får vite hvordan framtiden for stisyklister i Øst og Sørmarka blir. Vi skal gjøre det vi kan for at det blir så få begrensninger som mulig på utøvelse av stisykling og terrengsykling.
Dette skjer videre:
Saken skal sendes på høring, med tre måneders høringsfrist, innen 15. oktober 2022.
Statsforvalteren i Oslo og Viken har utredet verneforslaget. Det er også Statsforvalteren som gjennomfører høringen for direktoratet, sammenstiller høringssvar og gir sin tilråding til Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet skal gi departementet sin tilråding innen sommeren 2023.
Regjeringen forventes å kunne behandle saken andre halvår 2023.
Jørn Michalsen i IF Frøy har jobbet mye med nasjonalpark-komplekset. Han er positiv til pressemeldingen, men med forbehold.
– Nå har jeg ikke sett selve forslaget ennå, men jeg ser av pressemeldingen at man har tatt hensyn til stisykling. Hvis det faktisk er tilfelle, så er det positivt.
Men Michalsen understreker at arbeidet på ingen måte er over.
– Nå er det viktig både for oss, NOTS og Oslo Idrettskres å være på ballen, og sørge for at det blir levelige forhold for dem som sykler og driver med idrett i Østmarka. Hvis man nå skal gjøre dette vanskelig, så har man forverret levevilkårene for mange tusen mennesker i generasjoner framover. Derfor er det viktig at vi jobber for at det ikke skal bli sånn.
TILRETTELAGT: Pioneren i Østmarka har blitt en superpopulær runde for stisykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Michalsen på sin side, lover å være på ballen for syklistene.
– Den siste tiden har vi hatt møter med Statsforvalteren, og vi kommer også til å be om møter med Klima- og miljødepartementet for å se hva som konkret skjer fremover. Vi kommer også til å samarbeide med både NOTS og NCF, og har avtalt at vi skal møtes.
– Hva vil dere formidle i møte med Klima- og miljødepartementet?
– Det har hele tiden vært et mål å fortelle hva som er viktig for oss som idrettslag, og at vi må kunne arrangere Terrengsykkelrittet, for eksempel. Men det gjelder også de over tre hundre barna vi har med, at de skal kunne sykle på sti og grusveier. Det er viktig at man ikke lager en nasjonalpark med utgangspunkt i friluftslivet fra 60-tallet, den må kunne fungere også i 2060 og 2080, og da er jo sykling et viktig element, sier Michalsen.
