Derfor skal du dra til Nesbyen med terrengsykkel

Jeg står på Syningen, toppen av Nesbyen Skisenter, med utsikt til alle kanter. I landskapet under meg snor det seg et bredt spor av jord, hvor torv og kratt er fjernet. Hadde man ikke visst bedre, kunne man trodd at det dreide seg om miljøkriminalitet, men her skal det komme en 15 kilometer lang sti ned til selve Nesbyen som etter planen kan bli en av de råeste i Skandinavia. 

Men denne stien kommer ikke ut av ingenting, og skal vi forstå hvordan Nesbyen har blitt et av de hotteste stedene å sykle i Norge, må vi mange år tilbake.  

En av dem som står her med meg på toppen av Syningen er Ove Grøndal. Da han flyttet hit i 2008, oppdaget han stier i dalsidene rundt sentrum som var over all forventning. Kameraten Knut Lønnqvist kom flyttende etter, og sammen begynte de å invitere venner fra fjern og nær. 

De skjønte fort at de hadde oppdaget noe helt spesielt. Sykkelvennene kom igjen og igjen, og til slutt ble det fast sykkelcamp hver vår. Siden har Nesbyen Trail Camp vokst seg og blitt større, og samler nå flere hundre deltakere til shuttle-basert sykling den første helgen i mai.

Og det er denne shuttlebaserte syklingen, hvor man får biltransport til topps og kan velge mellom utallige fete stier ned igjen, som Nesbyen kanskje har blitt mest kjent for. 

Nå driver Grøndal og Lønnqvist stibyggerfirmaet Trailhead Nesbyen, og det er derfor vi står her på Syningen, sammen med prosjektleder for Hallingdal Rides, Lars Wraae Jensen.

KJENT SVING: Selv om stiene kanskje har endret seg noe etter stibyggerarbeidet har tatt av, har ikke Nesbyen mistet særpreget sitt. Ove Grøndal setter sving over Hallingdalen.

Syklene kunne vi egentlig lagt fra oss, for stien er ikke ferdig. Så langt er det bare en såkalt rough cut som er gjort, at gravemaskinen fjerner topplaget, så jord og stein eksponeres. Så skal det bearbeides, før masser blir kjørt inn om vinteren med spesialbeltevogner, og flydd inn med helikopter på de mest utilgjengelige stedene. 

Nesbyen har verken hotellsengeplassene eller afterbikemulighetene som destinasjoner som Hemsedal og Trysil. Men terrenget, jordsmonnet og det spesielle klimaet, det finner man ikke maken til mange steder. 

Lenge var det de naturlige stiene mellom store furutrær syklistene valfartet hit for. Men i takt med at stisykling som fenomen har blitt mer populært i Norge, har også fokuset endret seg i Nesbyen. Nå er det ikke lenger bare shuttle-entusiastene og endurosyklistene som skal tilfredsstilles. 

På østsiden av dalen, bak de ikoniske stiene i fjellsida, ligger Trytetjern. Det som tidligere i sykkelsammenheng var mest kjent som utgangspunktet for den bratte syklinga, har nå fått et eget stinett. Fra parkeringsplassen går det både grønn, blå, og snart en rød runde. 

Et sprang. Det nederste partiet er allerede ferdig, og senere på dagen får vi gleden av å bli med Ove Grøndal på en prøvetur ned Storetoppstien som den heter. Den snaut kilometer lange stien føyer seg inn på lista over stier man kan sykle fra sentrum. 

Og den lover godt for 2021.