– Selvfølgelig skal sesongavslutningen vår på torsdag være en fest med alt som hører til, men vi skal også ha en faglig del. Vi er så heldige at vi har en gjeng med ivrige studenter i Sogndal som ønsker å støtte opp om dette arbeidet. De kom til oss i høst med ønsket om å lage en sesongavslutning sammen med oss, der de ville sette fokus på bærekraft og hvordan ta vare på stiene våre, så dette skal også være en kick-off på alt det vi skal sette i gang med, sier Haakon Walnum, som er leder for Sogn Terrengsykkel – et lokallag i NOTS. 

Noe av målsettingen med sesongavslutningen er å styrke det lokale engasjementet rundt det å ta ansvar for stiene og få mer kunnskap om hvordan man ferdes i utmark på en god måte, forklarer Walnum. 

Annonse

Han erfarer blant annet at mange nye terrengsyklister ikke kjenner til stivettreglene, og at en del anlegger Stravastier, helt utenfor eksisterende stier og gjerne rett ned. 

Les også: Etablerer kompetansebase for terrengsykling 

Festbrems med agenda
Walnum fikk tittelen ”festbrems” i Terrengsykkelmagasinets juli utgave, etter lanseringen av en lokal stietikette for Sogndal der de blant annet sier nei til shuttling og kommersielle aktiviteter i stieldoradoet.

– Det som er litt artig, er at etter at jeg sto fram som festbrems i våres, har vi fått veldig mye støtte. Det virker som folk ser verdien i det å ta vare på stiene og vil være med på en bærekraftig utvikling, sier han.

– Vi må ha et mer bærekraftig terrengsykkeltilbud i bånn før vi kan gå ut og kommersialisere skogene våre og markedsføre oss som en terrengsykkeldestinasjon. Det gir oss et bedre grunnlag for søke støtte og midler fra kommuner og andre aktuelle kilder.

Saken fortsetter under

Klatresti i Luster kommune bygd av Rekkje AS - foto Rekkje AS
Klatresti i Luster kommune bygd av Rekkje AS. Foto: Rekkje AS

Klatresti i Luster kommune bygd av Rekkje AS. Foto: Rekkje AS

Les også: Nesbyen får 300.000 til stibygging

Kritisk til kommersielle aktører
Lokallagslederen er kritisk til at kommersielle aktører kommer inn og driver guiding og shuttling i et attraktivt og spennende område, for så å reise videre når stiene er slitt ned og ødelagte.

Slik virksomhet representerer en gråsone i lovverket, og per i dag er dette fortsatt ikke tilfredsstillende regulert. Hvordan unngå rovdrift og uønsket slitasje? Hvem tar regninga for å utvikle et bærekraftig terrengsykkeltilbud som benyttes kommersielt og i reiselivet? Er det meningen at lokale frivillige skal bruke sin fritid til dette, og at kommersielle selskaper tjener penger på deres innsats uten å bidra? Dette er problemstillinger Walnum og Sogn Terrengsykkel er opptatt av.

– Vi så at dette skjedde med Sogndal, og det fant vi oss ikke i. Men vi hadde ikke hjemmel i lovverket til å styre dette. Derfor gikk Sogn Terrengsykkel i dialog med grunneiere, kommunen og reiselivet, og etablerte den lokale etiketteplakaten som definerer hvordan vi ønsket å endre denne utviklinga, sier Walnum.

Saken fortsetter under

Haakon Walnum - Foto Bård Basberg 1000x1499
Haakon Walnum er kritisk til utviklingen der kommersielle aktører kommer inn og arrangerer turer i områder som frivillige lag og organisasjoner har jobbet dugnad for å tilrettelegge. Foto: Bård Basberg

Leder for Sogn Terrengsykkel Haakon Walnum, er opptatt av å tilrettelegge for bærekraftig bruk av naturen. Foto: Bård Basberg 

Les også: Stor interesse for stisykling som produkt 

De færreste takler tradisjonelle norske stier
– Terrengsykling er blitt trendy og mainstream. Magasiner, nettsteder og merkevarer har skapt et image av terrengsyklisten på et ekspertnivå som sykler ned fra bratte fjelltopper med spektakulær utsikt, enten du er i Lofoten, Skibotn eller Sogndal. Virkeligheten er at fleste terrengsyklistene i dag er nybegynnere eller på et mellomnivå, sier Walnum.

De tradisjonelle stiene i norsk utmark er ofte fotstier eller krøtterstier som gjerne går i fallinjen i terrenget. De går over røtter og stein, de er ofte bratte, og de er for de fleste for vanskelige å sykle på. Da blir det mye bremsing og sladding, og det sliter enda mer enn vanlig bruk, spesielt når det er vått. Derfor må vi framover bygge stier som er tilrettelagt for syklister flest og de ferdighetene de har, og som er morsomme å sykle, forklarer Walnum.

Han mener Sogn bør ha opp mot 30 km med slike stier før de kan gå ut og markedsføre seg som en terrengsykkeldestinasjon.

Saken fortsetter under

Sogn terrengsykkel - Foto Bård Basberg 1400x933
Norske stier er sårbare og slites fort, spesielt på vått føre, og de tåler ikke store mengder av syklister, sier Haakon Walnum i Sogn Terrengsykkel. Foto: Bård Basberg

Norske stier er sårbare og slites fort, spesielt på vått føre, og de tåler ikke store mengder av syklister, sier Haakon Walnum i Sogn Terrengsykkel. Foto: Bård Basberg

Les også: Anlegger Stryns første bygde sti  

Dette skal Sogn Terrengsykkel gjøre
– Vi må være mer løsnings- og tiltaksorienterte. Det holder ikke å bare jobbe politisk og med byråkratiet dersom vi skal få reelt engasjement, sier Walnum, som allerede har en rekke planer på gang i den retningen.

– Fra neste sesong setter vi i gang med Godturguiding etter inspirasjon fra det NOTS Oslo og Omegn gjør i Østmarka. Da får vi anledning til å snakke om stivett i praksis. Vi skal kjøre mekkekurs og hjelpe til å sette opp sykkelen riktig slik at den fungere bedre i terrenget. Vi skal ha teknikk-kurs for å mestre terrenget bedre og dermed slite mindre på underlaget. Vi ønsker å bygge en ferdighetspark som en møteplass for å trene sykkelteknikk. Vi jobber med Trailguide.no for å etablere en dynamisk stiguide for Sogndal som viser hvilke stier som er egna for ulike ferdighetsnivå, og hvilke som er tørre/våte under ulike årstider og forhold. Og vi skal fortsette med forskjellige arrangementer for å spre det glade budskapet, sier han.

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:

BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.