Santa Cruz Nomad ble lansert i 2005, og har siden den gang vært gjennom flere større forandringer. Den fjerde utgaven kom like før denne testen, og kan sies å være grovere enn noen gang. Solide utforbremser fra SRAM, bakdemper med stålfjær, og solide dekk: her er det ikke tvil om hva som er prioritert. 

Rammen er justerbar, og etter å ha prøvd begge innstillingene, endte vi opp med å sykle mest med den i bratt modus. Skjønt, «bratt» har en litt annen betydning i 2017 enn for noen år siden. Selv i «bratte » 65 grader er den mer enn slakk nok, og føles mer enn tillitvekkende. Rent visuelt er Nomad mer over i kategorien utforsykkel, og det var derfor med en anelse skepsis vi tok første tur. Kan en så slakk og tung sykkel være noe tess til variert sykling på sti? 

Vi måtte snart svelge noen kameler. Santa Cruz Nomad tråkker imponerende godt. På alt av transportetapper og stier hvor tråkkeffektivitet er viktig, sitter sykkelen dønn rolig i vandringen, og beveger seg helt minimalt. Nødvendigheten av å bruke kompresjonsjustering på bakdemperen for økt tråkkeffektivitet, er forbløffende liten. Men det er først når vi retter snuten nedover at vi skjønner hvor bra den tråkker. For hvordan Santa Cruz har klart å lage en sykkel med så gode egenskaper nedover, og likevel bevare en viss tråkkeffektivitet, er imponerende.