På begynnelsen av 2000-tallet begynte Fisher å leke med tanken om at terrengsykler kunne bli enda bedre med større hjul. Han lanserte etterhvert 29eren. Nyvinningen ble møtt med latter og motstand. Det gikk så langt at sykkelmerket hans ikke ble solgt i Europa mellom 2010 og 2012.
Så snudde bransjen. VM- og OL-gull i rundbane ble vunnet på store hjul. Små jenter tok medaljer på store hjul. Stisykler fungerte plutselig med store hjul da bransjen løste koden for hvordan de kunne lage sykler med store hjul, som også var lekne, kvikke og morsomme å sykle på.
Gary Fisher snakket da om at han hadde fått sin oppreisning. Fortsatt var det områder i terrengsyklingen der de store hjulene ikke hadde innpass.
Nå seks år etter at 29ere ble allment akseptert som rittsykler, er store hjul i ferd med å ta over i nesten alle terrengsykkelens underkategorier.
Rittsykler var først ute - der får du nesten ikke tak i sykler med små hjul - i hvert fall ikke i størrelser over medium. For stisykler med kort (110-130 mm) vandring gjelder det samme.
I fjor begynte selv utforsyklistene og konkurrere med store hjul. I begynnelsen av sesongen da det kun var noen få merker som hadde slike sykler ble det nesten fremstilt som juks - selv om resultatlistene så ganske like ut som året før. I år har de fleste merkene utforsykler med 29er-hjul i verdenscupen.
LES OGSÅ: Målestokken- Oakley Radar Lock
Saken fortsetter under
Storhjulsjakt: På flatmark, utfor og i klatring med - de grove stisyklene i denne testen er skikkelig allsidige. Kristoffer Kippernes stikker fra Øyvind Aas. Foto: Snorre Veggan
LES OGSÅ: Nyheter og repotasjer om Terrengsykler
Når det kommer til stisykling og endurosykling har det vært noe mindre fokus på hjulstørrelser. Både 27,5 som har erstattet 26 tommer, og 29 har levd side om side. Det har tilsynelatende vært litt smak og behag. Også i år har Enduro World Series-konkurranser blitt vunnet både på 27,5-hjul, og 29er-hjul. Stisyklister over hele verden har det gøy på begge hjulstørrelser.
29er-hjul har dog inntatt de grove stisyklene i fullt monn. Så godt som alle de store merkene er med på notene i år og vi kan med en gang si at de aller fleste har løst oppgavene på fabelaktig vis. 29er-motstanderne går tunge tider i møte.
Det mest utrolige med disse syklene er at de store hjulene øker bruksområdet i begge ender av skalaen. Sammenlignet med sykler med tilsvarende vandring og mindre hjul, føles disse syklene mer lettsyklet i småkupert terreng. I tillegg føles de også enda tryggere i høy fart og i bratt terreng.
Testen her var derfor en test vi i Terrengsykkel virkelig gledet oss til. Syklene som er med i denne testen representerer det nyeste og flotteste innen allsidige terrengsykler. Syklene er like hjemme på lange utforskningsturer i skogen, som på intensive enduro-økter med stoppeklokke og Strava. Selv blaserte sykkeltestere ble overrasket over allsidigheten og bredden i egenskaper på syklene i testen.
LES OGSÅ: Spurtoppgjør i helterittet
Saken fortsetter under
IKKE MORO: 29ere ble en gang avfeid som humørløse sykler som ikke ga glede i terrenget. – Det kan du bare glemme, sier Kristoffer H. Kippernes i en kort kommentar. Foto: Snorre Veggan
Ønsker du en sykkel som skal hjelpe deg opp den tekniske klatringen du aldri før har klart, finner du den her.
Er du på utkikk etter en sykkel som gjør bratte utforkjøringer så ufarlige at du ser etter hopp midtveis, finner du den her.
Leter du etter en sykkel som du kan sykle på i skogen en hel dag, opp bratte bakker, ned grove røyser, på grusetapper og på snille flytstier i høy fart, finner du den her.
Saken fortsetter under
Den observante leser vil se at vi nå har gått bort fra 6-delt poengskala og over til 10-delt. Dette for å standardisere poengskalaen vår på tvers av publikasjoner under Fri Flyt-paraplyen. Å lese poeng er en psykologisk greie. 5 av 6 poeng vil ikke være direkte og matematisk overførbart til 10-punktskalaen. 10-punktskalaen gir bedre mulighet til å nyansere. Vi har valgt å gi hele poeng på hver underkategori og oppgi snittet med en decimal, eller som en prosent-score. Det er veldig sjelden vi tester direkte dårlige sykler og poengene vil derfor som oftest spenne fra 5 til 10. Poengsummene er ikke direkte sammenlignbare på tvers av gruppetester, men sier noe om hvordan syklene i akkurat denne testen presterer i forhold til hverandre.
I Terrengsykkel har vi tidligere argumentert for at terrengsyklister som sykler i lavlandet har mest glede av stisykler med kortere vandring. Denne sykkeltesten har nesten slått beina under det argumentet. Disse syklene er så lettsyklet at du veldig sjelden vil føle sykkelen kommer i veien. I tillegg åpner de opp muligheten til å bryte barrierer i grovt terreng.
Syklene i denne testen er reale supersykler. De imponerer alle på sitt vis. Likevel er de forskjellige. Alle har noen områder der de virkelig skinner og imponerer. Syklene fra Specialized og Evil har justerbar geometri. Dette gjør at du kan spisse egenskapene til syklene i den ene eller andre retningen. Justeringene endrer ikke sykkelens karakter totalt, men vil flytte sykkelens egenskaper litt i den ene eller andre retningen. Specialized (high og low) og Evil (low og x-low) har to innstillinger og tilhørende fjærrate for dempingen.
Vi prøvde oss litt frem, men endte opp med å velge én innstilling, snarere enn å justere geometrien underveis.
Hvis du skal ha med sykkelen til et sted med helt annet terreng enn ditt hjemmeterreng kan det være aktuelt å endre geometrien. Sykler du i Oslo-marka til daglig kan du ha sykkelen i bratt innstilling. Skal du til Nesbyen eller Fjørå på helgetur kan du sette sykkelen i en slakere innstilling å få fullt utbytte av terrenget der.
Flere av syklene her kan også brukes med 27,5+-hjul og dekk hvis du ser for deg å ønske det.
LES OGSÅ: Grenserittet etappe henger i en tynn tråd
I denne testen ba vi leverandørene sende oss en 29er med om lag 150 mm vandring, satt opp med 12-delt GX Eagle-drivverk. Et par av syklene har oppgradert bakgir til X01 Eagle, uten at det påvirker sykkelens egenskaper. I stedet for å ta utgangspunkt i pris, tok vi denne gangen utgangspunkt i et utstyrsnivå. Produsentene har gjort forskjellige prioriteringer.
GX Eagle-gruppa er SRAMs budsjett-gruppe med 12 gir. Den tilbyr likevel topp funksjonalitet. Det er sjelden behov for noe dyrere drivverk på en allsidig stisykkel, men oppgraderte dempere, bremser og hjul kan gi klare forskjeller i terrenget.
Vi har tatt hensyn til forskjellene i pris først og fremst når det kommer til utstyrs-poengene, men det er verdt å huske at spesielt en rimelig gaffel vil kunne påvirke en sykkels egenskaper ganske mye.
Poengsummen er et resultat av at vi har testet disse syklene som allsidige, grove stisykler. Hvis vi hadde testet disse syklene som enduro-sykler ville rangeringen bli litt annerledes. Ikke se deg blind på sluttsummen, men se etter hvilke egenskaper du vektlegger når du skal kjøpe deg ny stisykkel.
Alle syklene ble bestilt inn i størrelse large til testsyklister på mellom 178 og 184. Whyte-sykkelen ble levert i medium, mens Evil-sykkelen egentlig passer aller best til enda litt større syklister.
Vi har testet syklene over mange dager i Nordmarka og Lillomarka i Oslo. Vi har dratt på varierte turer der testsyklistene har byttet sykler hyppig. Vi har syklet bratte klatringer og lange utforkjøringer. Vi har eksperimentert mye med demperinnstillinger, dekktrykk og testet de forskjellige geometri-innstillingene på de syklene der det er relevant. Vi har gjort det vi kan for å spille syklene gode og jobbet for å få frem deres beste egenskaper i terrenget.
Det er ganske stort gap mellom testens to rimeligste sykler og de aller dyreste. Mellomlegget her kan brukes til ganske store oppgraderinger. Intense har en dyrere utstyrt modell som fortsatt er rimeligere enn de dyreste her. Den har bedre gaffel og hakket grovere dekk.
Flere andre produsenter ble også spurt om å levere sykler til denne testen, men hadde ikke relevant sykkel tilgjengelig når vi trengte den for å gjennomføre denne testen.
PÅ SKJÆRET: Kristoffer H. Kippernes finner solid grep på det myke skråplanet. Foto: Snorre Veggan
LES OGSÅ: Montebellorittet blir tøffere
LES OGSÅ: Alt om stisykling
LES OGSÅ: Alt om ritt
KRISTOFFER H. KIPPERNES (32)
Redaktør og fotograf, Terrengsykkel
Kristoffer har testet sykler i de aller fleste kategorier siden 2010. Han liker fremfor alt å sykle sti både i skogen og på fjellet, og bruker gjerne noen forsøk på et vanskelig crux der det dukker opp. Har syklet nesten hele landet rundt i arbeidet med boken Stisykling i Norge, og har Nordmarka i Oslo som nærmeste nabo.
«Evil The Wreckoning må være en av få ting som står igjen etter en atomkrig. Den er bygd som en tanks, og ga meg frysninger i alle utforkjøringer.»
ØYVIND AAS (41)
Testredaktør Terrengsykkel
Øyvind har testet sykler i over et tiår, og syklet nesten hele livet med en forkjærlighet for tekniske stier, det være seg på stitur med venner eller med startnummer og pulsklokke.
«Whyte S-150RS er en humørpille i sykkelform. Den sprer glede og lekelyst fra første tråkk, uansett terreng.»
JØRN ALMBERG (47)
Fonetiker
Jørn har testet sykler for Terrengsykkel flere ganger opp gjennom årene. Født og oppvokst blant bratte fjell på Nordmøre er han flasket opp på lange og seige turer i fjellet. Har syklet både Trondheim-Oslo og BC Bike Race, og alt i mellom.
«Specialized Stumpjumper har en kombinasjon av dekk, vinkler og vandring som gir rå selvtillit når det går fort nedover - og er samtidig en stitursykkel som leverer bra på alle relevante områder for sjangeren.»
MATHIAS MARLEY (30)
Mariningeniør
Mathias har vært fast innslag i Terrengsykkels testpanel i flere år. Han syklet aktivt rundbane som yngre. De siste årene har fokus vært stisykling, men han er ikke fremmed for ritt, både rundbane, maraton og enduro. Testpanelets ingeniør bidrar sterkt i analysene med innsikt om både mekanikk, demperoppheng og komponenter.
«Intense Carbine har en respons i tråkket av en annen verden. Den akselerer mye raskere enn mengden vandring skulle tilsi.»