Eivind Eidslott

IMG_0098_2

Eivind Eidslott (38) vokste opp i Sunnmørsalpene og er preget av det. Han har blant annet startet Fri Flyt og skrevet om ski- og friluftsliv for UTE, Fjell og Vidde, Dagbladet og Dagens Næringsliv. Han har også gitt ut bøkene«Skiguide til Norge»,«Besseggen»,«Fjellbarna»og«Livet med Marikken». Nå er han aktuell med boka «Helt ute - et skåblikk på fjellfolk, skiturer, turistforeningshytter og løping generelt». 

Boka utgis av Fri Flyt og kan kjøpes her 

Heltute-omslag-151014

 

Det er hodelyktsesong. Du har ikke hodelykt, sier du? Du har ikke gjennomført komparative analyser innenfor den internasjonale hodelyktindustrien i det siste?
La oss sammen gyve løs på materien!

Annonse

Alle barn leker med lommelykt. Hodelykta er for de voksne, de seriøse, de som har sett lyset. Brukerne kan deles inn i tre hovedkategorier: 1) grottere 2) treningsfundamentalister 3) amatører

LES OGSÅ: Kle deg ut

På søttitallet var min far og en mann som het Janusz på grottetur i de polske Tatrafjellene. De hadde kjeledresser og store hodelykter. Bildene fra denne turen fikk mildt sagt konsekvenser for min egen hodelyktkarriere. Jeg drømte om dype grotter i Sulitjelma og dryppstein som vokser opp av hulegulvet. 16 år gammel bestilte jeg en Petzl hodelykt på postordre fra Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Den var god å ha for å finne fyrstikker en sein kveld på Patchellhytta i Sunnmørsalpene. Men det ble aldri grotteturer i Sulitjelma på meg.

Jeg psyket ut.

Men jeg er fortsatt interessert i å utvide min egen hodelykthorisont. Derfor kjøpte jeg for ett år siden en Light & Motion Solo Logic Lithium-Ion hodelykt, produsert for hånd i en totalrestaurert tidligere sardinfabrikk i Monterey, California. Med denne skulle jeg bli med i det gode selskap av treningsfundamentalister på kveldstid: menn mellom 30 og 60 år som freser rundt i skog og mark på terrengsykler og langrennsski. Du har sett dem, du også: Sivilingeniører. Key account managere. Mellomledere. De har foret tights, Bjørn Dæhlie-luer, PacLite-jakker og pulsklokker. Og de har flombelysning på hodet.

De krysser heller Grønland framfor å gjennomføre en innendørs aerobictime.



En ettermiddag i forrige uke fant jeg min nye hodelykt i bokhylla. Den lå fortsatt i esken sin. Jeg tok den opp, skrudde den på og lyste ut i bakgården. Aiaiai, for en lysstyrke! Jeg kunne lyse opp skorsteinen på nabogården uten problemer!

For ikke å snakke om sykkelstativet utenfor søppelrommet.



LES OGSÅ: Tafjordfjella på langs i kano