LES OGSÅ HEIDI SANDSTØ´S KOMMENTAR HER
– Grenserittet er et flott arrangement som jeg anbefaler til venner og kunder. Men akkurat det med spurtprisen har jeg liten sans for, sier Heidi Sandstø til Terrengsykkel.no.

I rittinformasjonen er detaljene om spurtprisene forklart som at de er satt opp i eliteklassen, men det spesifiseres ikke om det gjelder begge kjønn. Men elitejentene starter 15 minutter bak gutta, og dermed blir det ekstra drøyt for jentene å kare til seg noe av potten dersom det bare er en spurtprisklasse.

Annonse

– Kvinner elite startet 15 minutter etter herreklassen, så å kjøre inn herrefeltet, for så å ta spurten er litt mye å forlange, sier Sandstø, som rett og slett forventet at det var premier i begge klasser.

Sandstø spurtet underveis og ettersom det ble et antiklimaks på oppløpet der hun og flere andre jenter ble hindret i rittinnspurten, var det ekstra surt at det ikke var noen spurtpris for damene. Det er heller ikke i tråd med regelverket.

– Så lenge det ikke er et utviklet system for å likestille kjønnene før en sprint, skal det premieres likt for de beste for den enkelte klasse, sier Sandstø.

_IPP9109

IKKE FORNØYD:  Heidi Rosasen Sandstø reagerte med å skrive en kommentar om premiepraksisen i Grenserittet. Selv har hun vunnet rittet tre ganger tidligere. (Kristoffer H. Kippernes)

Forventer like premier

Hildegunn Gjertrud Hovdenak, som ble nummer to i Grenserittet på lørdag, er like oppgitt som Sandstø. Hun fikk vite om reglene rundt spurtprisen like før helga, og trodde ikke sine egne øyne da hun leste mailen til deltakerne fra daglig leder i Grenserittet Thor Fagereng.

– Jeg tenkte bare ”tuller du!” I mailen sto det bare om en spurtpris, og ingen spesifisering om at det ikke gjaldt damene, så jeg sendte en mail til Fagereng, sier hun til Terrengsykkel.no.

– Vi trener jo ikke færre timer og har ikke billigere sykler enn elitegutta, sier Hovdenak, som tror slik forskjellsbehandling vil gå utover rekrutteringen til sykkelsporten.

– Hvilke signaler sender vel dette til småjenter som står og ser på? At de kan godt trene og satse, men det er ikke like kult å gjøre det bra, at de får ikke like premier likevel, undrer hun, og trekker fram at nivået på elitefeltet i dameklassen ikke står tilbake for herreklassen.

– Det handler bare om at Grenserittet ikke gidder å legge til rette for oss. Grenserittet er for menn, og vi skal bare være glade til for at vi får være med, sukker Hovdenak.

hildegunn

REDD SIGNALEFFEKTEN: Hildegunn Gjertrud Hovdenak er redd at forskjellsbehandling kan påvirke rekrutteringen til sykkelsporten. (foto: Kristoffer H. Kippernes)

Gutta skjønner like lite

Også elitegutta syns praksisen rundt spurtprisen i Grenserittet er snodig.

– Jeg synes jo strengt tatt det bør være en egen spurtpris for jentene. Hvis det skal være bare en spurtpris, så er jo jentene sjanseløse før starten har gått uansett hvis den gjelder for alle, sier Carl Fredrik Hagen i Team Oslo Sportslager.

Han ser en mulighet for å kjøre spurtpris til førstemann uansett kjønn, men ikke slik rittet legger opp spurten i dag.

– Da må jenter og gutter i så fall starte likt, ikke med mange minutters mellomrom, for da har jentene tapt på forhånd, sier Hagen.

Ingen planer om å endre praksis

Thor Fagereng, som er daglig leder i Grenserittet, har imidlertid ser ingen problemer med praksisen rundt spurtprisen og har ingen planer om å endre på konseptet neste år.

– Spurtprisen går til den som passerer først, og det å ha en damespurt midt inni løypa når jentene kjører sammen med tusenvis av menn er veldig vanskelig, sier Fagereng.

Han trekker også fram at det er vanskelig å gjennomføre en egen start for jentene slik traséen er i Grenserittet.

– Vi har noen rammebetingelser med start i Strømstad og målgang på Festningen, som gjør at den løypa vi har er veldig smal mange steder slik at det ikke egner seg til å sende ut damene først, sier Fagereng.  

Bil + Thor

MENER DET ER BRA NOK: Thor Fagereng gir til grunn at blant annet løypa vanskeliggjør egne starter for damene. (foto: Grenserittet)

– Damene får rikelig

Dessuten understreker Fagereng at jentene totalt sett får langt mer av premiepotten i Grenserittet enn gutta.

– I år var det 13 prosent kvinner og 87 prosent menn i Grenserittet, men damene får 37 prosent av den totale premiepotten, så i forhold til deltakelsen får damene mer, sier Fagereng.

Han mener også at pengepremiene i dameklassen fordeles riktig.

– Da vi innførte pengepremier for kvinner i Grenserittet for en del år siden, spurte vi damene hvordan de ville fordele premiene: Om de ville gi store premier til de aller beste eller spre potten utover på flere. Da fikk vi et klart svar om at de heller ville ha premiepotten spredt bredere utover slik at flere kunne bli inspirert til å satse. Så gikk det noen år, og Heidi Sandstø begynte å bli god. Da kom hun med krav om at det måtte bli flere premier i dameklassen, og, som reglene også sier, at premiene for kvinner og menn skal være like, sier Fagereng.

Konsekvensen kan være at rittet må samle premiene i toppen, og det blir det færre premier til damene, fordi det er færre damer med. Da kan det bli slik at Grenserittet bare premierer for eksempel de tre beste i mål og kun ha en spurtpremie, forklarer Fagereng.

– Det tror jeg er dårlig for jentesykling, sier Fagereng avslutningsvis.