Les også: Alt du trenger å vite om EM i maraton
Arrangørene i Kvam har lenge sett for seg at rittet har et internasjonalt potensiale, og det er slett ikke sikkert det stopper med europamesterskap.
– Det er egentlig ganske lenge siden, helt tilbake i 2013 og før vi hadde NM her i 2014. Helt siden da har vi tenkt på VM. Vi har gått gradene, først med NM i 2014 og så UCI World Series i 2017 og 2018 som et ledd i prosessen mot mesterskap. Nå skal vi gjennomføre EM og evaluere det, og når det blir så vellykket som vi tror det blir, så er det VM som er det neste, forteller Ole Petter Brendstuen, daglig leder i arrangørklubben Kvam IL.
– Dere tenker stort?
– På en måte er det stort, men på den andre siden er det bare et sykkelritt, og vi skal greie å levere et mesterskap som blir like bra som de andre har arrangert andre steder i Europa. Vi har ikke noen by med masse hoteller og restauranter å by på, men vi har norsk høyfjell og stor gjestfrihet, og det vet vi holder mål,
Europeiske mesterskap i terrengsykling har vært arrangert siden 1989, men maraton ble først arrangert i 2004, i Wałbrzych, Polen. Etter en pause året etter, har maratonrittet blitt arrangert hvert år siden 2006. I Gunn-Rita Dahle Flesjås lange rekke av mesterskapsmedaljer finner vi også tre gull fra maraton-EM; 2006, 2009 og senest i 2018.
Ser man på medaljehistorikken, er det stort sett kun maratonspesialister som har vunnet maraton opp gjennom årene. De fleste unntakene finner vi på kvinnesiden, der Gunn-Rita har hevdet seg i begge grener. Dette gjelder også i stor grad på VM-nivå. Disse maratonrittene arrangeres vanligvis i sammenheng med allerede etablerte turritt (som også er tilfellet med Furusjøen Rundt). Det gjør det nok også enklere arrangementsmessig, fordi det sikrer en viss andel folk som møter opp, både av publikum og deltakere.
Les også: Nå er NM-løypa ferdig
Mens rundbane og sprint kan legges opp svært publikumsvennlig, forsvinner maratonsyklistene ut i skogen i timevis, slik at tv-produksjoner blir kostbart. Slik blir det også i Kvam, der proffene nå skal prøve seg på terrenget der norske stientusiaster og eliteryttere har kjent på melkesyra hver juli de siste årene.
– Vi har en del deltakere som er hardcore terrengsyklister og stientusiaster. Det er folk som er på ulike forum og som er glad for at vi har mye sti og lite traktorvei, grus og asfalt. Samtidig har vi også fått et rykte på oss for å ha en fryktelig tung og tøff løype, forteller Ole Petter Brendstuen, daglig leder i arrangørklubben Kvam IL.
Han understreker at ryktet først og fremst skyldes løypa som sykles av norgescuprytterne og den såkalte pathfinderklassen. I tillegg finnes det en snillere 70 kilometer som er seedingritt til Birken.
Furusjøen Rundt er en del av en trippel, der skirennet er størst med opptil 800 deltakere, løpet er minst med 3-400 og rittet er i midten med et deltakertall som de siste årene har ligget stabilt rundt 400. Av disse er det rundt 100 som sykler den tøffeste løypa.
– Løypa vår går i høyfjellet og en stor del av den er i verneområder, og derfor er det ikke så mye vi kan gjøre med løypa. Vi kan for eksempel ikke gjøre hva vi vil med tilrettelegging på grunn av verneforskriftene. Dessuten ønsker vi å beholde profilen vår som et ordentlig stiritt og ikke et grusritt. Vi ønsker selvfølgelig flest mulig syklister, men vi vil ikke ha det på bekostning av løypa, sier han.
Mördarbakke: Bakken opp fra Kvam er beryktet for å være knallhard - og den kommer mot slutten av rittet. Foto: Kristoffer Kippernes
Entusiastiske deltakere hjelper lite uten entusiastiske frivillige. Furusjøen Rundt har fra starten av vært bevisste på å møte deltakerne med et smil og utviklet arrangementet gradvis, med forbedringer fra år til år. Nå som det blir mesterskap, merker arrangøren et ytterligere løft i interessen. De har vært til stede på VM i 2015 og 2018, begge ganger i Nord-Italia , for å se hvor lista ligger.
– Vi er en liten bygd, men det skjer faktisk veldig mye. Men likevel så er EM-statusen blitt en snakkis i lokalsamfunnet her. Vi merker at flere vil være med og hjelpe til med rittet nå, og at det er samlende for bygda.
Han mener de har god kontroll både på utgiftene og kravene fra det europeiske sykleforbundet.
– Det stilles krav til EM-arrangører på samme måte som det er krav til NM- og Norgescuparrangører. Det går blant annet på lengde, kjøretid og antall høydemeter. Og det er krav til fasiliteter og formaliteter, slik som antidoping, VIP-tilgang og seremonier, og det er en kostnad å legge til rette for alt dette. Derfor må vi sikre at vi har inntekter som forsvarer de utgiftene vi må ut med. Nå ligger Kvam midt i Gudbrandsdalen, og det er ikke noe stort sponsormarked her, og vi merker også at landevei tiltrekker seg flere sponsorer enn terrengsykling. Men vi vet hva inntektene våre er, og vi legger utgiftene deretter.
Mens sykkelmesterskap i Norge gjerne har vært synonymt med økonomisk kaos og skjulte kostnadsbomber, er det oversiktlig og nøkternt på Kvam.
– Jeg skulle ønske jeg kunne si fem eller seks millioner. Men vi har holdt dette på et nøkternt nivå, så med alle kostnader kommer mesterskapet på 2.8 millioner kroner. Det er da medregnet alle utgifter til antidoping og formaliteter rundt seremonier, VIP og avgifter til forbund. For eksempel er avgiften til UCI på 25 000 Euro. Vi driver økonomisk forsvarlig, og er bevisste på at vi ikke skal gå i minus. Derfor må vi ha inntektene kjent før vi bruker penger. Det er viktig.
– Hva tror dere blir den største utfordringen?
– Været er i hvert fall den faktoren vi har minst kontroll på. Ettersom løypa både går mye i høyfjellet og også har en del bratte nedkjøringer, så er det veldig stor forskjell på å sykle den i sol og bra temperaturer, sammenliknet med å sykle den når det bøtter ned med regn, det blåser og er kaldt. De siste par åra har vi hatt 20 til 25 varmegrader og flotte forhold, men vi vet jo at det kan komme snø i juli her. Det har vi ikke kontroll på.
– Hva er det best tenkelige scenariet?
– At det kommer masse deltakere, at vi fyller opp alle sengeplassene i området og gir et skikkelig bidrag tilbake til bygda.
– Og det verste?
– Det må jo være det motsatte, at det ikke kommer noen. Men det vet vi allerede at ikke skjer.
Sjekk ut episodene av Rittklar her
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
