Terje har syklet hvert eneste år siden 1993. Han mener Birken må ta grep

Holm har også gått rennet elleve ganger, og det var også bakgrunnen for at Birken-tradisjonen hans skulle bli til.

– Det var egentlig bare tilfeldig, at jeg var med i '93. Jeg gikk Birken på ski og var aktiv skiløper, og brukte terrengsykkel litt i skitreningen og synes rittet hørtes artig ut. Jeg syklet uten å vite om hva terrengsykling var, sier han.

Nå for tiden er det gravelsykling som opptar Holm aller mest, og han sier han kun har hatt fire-fem turer på fulldemperen i hele sommer.

Og han sier det ikke hadde vært krise, dersom han hadde mistet årets Birken.

– Jeg skal være så ærlig å si at om kneet ikke hadde fungert, så hadde det ikke gjort noe.

Selv om Holm altså har stilt til start i hver eneste utgave, er det han sier symptomatisk for det Terrengsykkel har omtalt den siste tiden: Den fallende interessen for de store terrengrittene i Norge: Birken og Grenserittet.

Mens det på høyden i 2011 var over 18 500 deltakere i Birken, var det to uker før årets ritt påmeldt rundt 3 500 ryttere.

I tillegg til hans lange fartstid som Birken-syklister, har Holm også i en årrekke jobbet i sykkelbransjen, blant annet med distribusjon av Cannondale i Norge.

Han har klare tanker om hvorfor Birken sliter med å holde på rytterne som deltar.

– Birken har sine hensyn å ta, for å beholde identiteten. Men jeg tror kundegruppa gjerne hadde sett at arrangementet og rittet utviklet seg. Jeg tror mange føler at andre arrangement gir dem andre opplevelser som er mer ålreit.

– Føler du at Birken har utviklet seg på noe vis det siste tiåret?

– Det er jo i og for seg akkurat det samme, men det er mindre deltakere og publikum langs løypa. Egentlig var det mer ålreit å sykle for ti år siden, innleder han.

– Må tørre å gjøre endringer

Han peker på flere faktorer som han tror gjør det vanskelig å holde rittet attraktivt, deriblant logistikk, opplevelse, pris og publikum.

– Jeg tror storparten synes det koster mer enn det smaker. Hvis opplevelsen rytterne fikk var i toppklasse, hva de følte de fikk igjen, så hadde de kommet tilbake, mener han.

Han synes det er på tide med forandringer, dersom en skal få flere til å vende tilbake til rittet.

– Det er vanskelig for publikum å komme inn til løypa, annet enn de som er på fjellet. Jeg tror de for mange år siden burde turt å tenke litt nytt. Gi rytterne andre opplevelser enn å bare kjøre grus. Turt å gjøre litt endringer på løypa rett og slett, for å bryte opp litt og lage en annen stemning. Ikke være redde for endringer fordi folk skal måle seg mot resultatet året før, men heller være litt lydhøre for markedet.

Endringene på løypa trenger ikke være radikale, men for eksempel legge inn noen avstikkere til noen sæterstøler, få inn mer variert underlag og noe annet enn bare «grusbanking», sier han.

Holm har nå byttet jobb og er ikke i sykkelbransjen lenger, men var selv med på å oppleve at stand på messene til Birken har blitt mindre interesse for.

– De må sette en fot i bakken og rett og slett stille seg selv noen kritiske og ubehagelige spørsmål om hvorfor frafallet har vært så stort, og så lytte til mange av deltagerne. Det har de sikkert gjort i forskjellige undersøkelser også, men de må være ærlig overfor hvilke forvetninger syklistene har. Jeg tror måten å investere er å ikke se på hvor mye de tjener, men hvordan investere i mest mulig fornøyde syklister, er hans oppfordring til arrangøren.

For hans egen del tar han som nevnt sikte på sitt 29. merke.

– Det er artig å være blant de som har alle merkene, men du skal ha litt flaks. Jeg har aldri hatt skader eller teknisk uhell. Det har alltid passet seg slik at jeg har kjørt det.

– Hvor lenge kommer du til å fortsette å sykle Birken?

– Hvis jeg føler meg i form så fortsetter jeg sikkert å kjøre det, men hadde jeg vært frisk nok til å sykle Cykelvasan eller andre ritt hadde jeg synes det var morsommere. Med mindre du er i toppform så er det ikke noen som synes Birken er morsomt å sykle. I Cykelvasan sitter du og smiler fra start til mål, for det er god stemning og det er mer lettkjørt.