108,47 kilometer og 2045 høydemeter. Det er tallenes klare tale for årets Ultrabirken-løype. Ultrabirken har siden starten vært et av de mest populære og prestisjefulle terrengsykkelrittene i Norge.
Det har også vært knyttet mye engasjement til løypa, som har forandret seg jevnt og trutt med årene. Løypa slippes vanligvis kort tid før rittet, og nå er årets versjon ute. Terrengsykkel har snakket med Bjørn Ballangrud, som har vært med å legge løypa siden 2017.
– Vi snakker Nevelfjell, Hafjelltoppen, Reinsfjell, Hitfjell, Sjøseterfjellet, Hornsjø, Kriksfjell, Lunkefjell og Melsjøhøgda. Jeg har vel omtrent sjekka av alle de klassiske stiene, sier Ballangrud.
I år får også deltakerne litt mer grus i begynnelsen. De første seks kilometerne er på grus, før de får litt sti, og så litt mer grus igjen før stiene tar fatt.
– Det er for å få litt spredning på feltet i begynnelsen av rittet, men også for å få en litt ny start, sier Ballangrud.
Etter flere mil på noen av de beste stiene området har å by på, kobles løypa på den vanlige Birkebeinerritt-traseen omtrent ved Aksjøen, og de 2,5 siste milene vil gå på grus.
– Jeg prøver å få inn mest mulig fine stier og teknisk terreng så tidlig som mulig mens man ennå har friske bein, da må det nesten bli litt grus på slutten, for det er på fjellet de fineste stiene er, sier Ballangrud.
Løypa pleier også å være gjenstand for entusiastisk debatt på Terrengsykkelforumet.
Løypekartet finner du her.
GPX-fil av kartet kan du laste ned her.
Ultrabirken er i motsetning til Birken alt annet enn et grusritt. Skal du gjennom dette rittet bør du helst ha syklet en god del sti tidligere.
– Jeg er helt sikker på at vi har ryttere som klarer hele denne løypa uten fotisett. Fokuset mitt har vært å finne den beste veien over fjellet. Det jeg legger i den beste veien, er mest mulig flyt. Jeg er ikke noe glad i å gå med sykkelen, den skal helst sykles. Noen vil sikkert komme til partier de synes er litt teknisk krevende, men alt er sykkelbart hvis du er på et bra teknisk nivå. Her er det ikke noen lange myrpartier du må trampe gjennom, sier Ballangrud.
– Hva synes løypeleggeren selv er det beste partiet?
– Det er vanskelig altså, det er mange favoritter. Jeg tror de fleste vil si Hitfjell, men det blir vel litt for mainstream. Jeg synes Melsjøhøgda er veldig flott. Dette er min spilleliste med alle mine favorittlåter, kan du si.
STI-ENTUSIAST: Bjørn Ballangrud er over snittet glad i fine stier, og kjenner terrenget det Ultrabirken skal gå. Foto: Birken.
