Favorittbildene våre fra Birken

NEDOVER: Ballettbakken er beryktet, men nedkjøringen var adskillig verre noen år tilbake, før en haug med store løse steiner ble fjernet. Jeg er nødt til å ta en tur innom bakken hvert år.

Annonse

NEDOVER: Ballettbakken er beryktet, men nedkjøringen var adskillig verre noen år tilbake, før en haug med store løse steiner ble fjernet. Jeg er nødt til å ta en tur innom bakken hvert år. Foto: Snorre Veggan

RETT FREM: Av og til ser man som fotograf ganske tidlig hva som kommer til å skje. For noen år siden smalt Øystein Myrland rett i tjukkasen i bunnen av Ballettbakken. – Så du lenge før at det kom til å skje, spurte han da han fikk se bildet. Svaret er ubetinget: Ja! Foto: Snorre Veggan

MULTITASKING: Tempoet denne helgen i august hvert år, er høyt. Både jeg og Snorre løper som regel rundt med flere kameraer, for å skape variasjon i dekningen. Dette bildet er tatt i et øyeblikk med høy puls, hvor jeg fotograferer med det ene kameraet, mens jeg har radioutløseren til det andre kameraet i venstre hånd, og et ekstra kamera under armen, som da utløses. Bildet er valgt mest av personlige grunner, fordi det er en god illustrasjon på arbeidstempoet. Foto: Kristoffer H. Kippernes

UT OG JAGE KVEG: Det blir litt intern humor når sjefsfotografen og den kuredde redaktøren oppdager verdens største kvegflokk bare noen meter fra der vi har parkert bilen. Men bilens lakk overvinner skrekken for de store dyrene og han gjør et tappert forsøk på å jage dem vekk med noen spede «husj, husj, husj».

FRED: Birken forbinder jeg kanskje først og fremst med stress, og kaotiske bilder hvor det er mye som skjer. Og utfordringen er helt tiden å isolere det sentrale. Til en forandring fikk jeg dette øyeblikket servert på sølvfat, da Gustav Larsson hadde støtet fra tetgruppa og kom ut av skogen alene. Balansen mellom ro og action, og fargene som går igjen gjør dette til en favoritt. Foto: Kristoffer H. Kippernes

LANG REKKE: I tåke er det utfordrende å ta gode bilder. Forsøkte å bevege meg litt ned fra toppen for å få til et «lang lang rekke ut av tåken» bilde av Ultrabirkendeltakerne. Synes jeg lyktes ganske greit med det.

LA OSS SNAKKE OM TÅKE: Som spøkelser kommer de første rytterne over toppen av Ballettbakken, mens morgentåka fortsatt ligger tjukt over Lillehammer. Foto: Kristoffer H. Kippernes

LYDEN AV GRUSEN: Ballettbakken er et så enkelt, men også vanskelig motiv. Å illustrere hvordan det oppleves når en syklist passerer i 80-90 kilometer i timen er tilnærmet umulig. De typiske frontale bildene har vi alle sett før, men dette bildet som jeg såvidt rakk å ta før Åsmund Løvik var borte, er på mange måter like bra eller dårlig. Alt etter hvordan man ser det. Støvet som ligger over bakken gjør at jeg kan høre den fresende lyden av gummi mot grus. Foto: Kristoffer H. Kippernes

INTUISJON: I 2014 hadde jeg på følelsen at et eller annet kom til å skje i den siste bakken før mål. Derfor rigget jeg for en gangs skyld til et kamera med en radiosender i bunnen, mens jeg stilte meg bak mållinjen med et annet kamera. Og for en dramatisk innspurt det ble. Åsmund Løvik ledet, men kjørte feil, og Frederik Wilmann smatt forbi, slo fortvilet ut med armene og vant.

ALL FOKUS: Er rettet mot vinnerne. Men Birken er også tusenvis av personlige prestasjoner. Selv om ikke alle havner først på lista. Foto: Kristoffer H. Kippernes

OMSVERMET: Når vi er ute på samme oppdrag, så forsøker vi å fordele oss på ulike steder. Her har jeg nettopp tatt bilde av Borghild Løvset på vei inn mot mål, mens Kristoffer intervjuer henne i målområdet.

HYLLEST: Det blir mye bilder av eliteklassene i Birken, men det er ikke uten grunn. Det er ofte her vi får ta del i de største dramaene, og å vinne eliteklassen for damer eller herrer, er noe som gir enormt mye oppmerksomhet. Dette bildet av Ola Kjøren fra da han vant Ultrabirken står seg fortsatt som et av mine favorittbilder. Foto: Kristoffer H. Kippernes

TYPISK: Dette bildet synes jeg karakteriserer Birken på en god måte. Innsats, mann mot mann, fart og puljestart.

TYPISK: Dette bildet synes jeg karakteriserer Birken på en god måte. Innsats, mann mot mann, fart og puljestart. Foto: Snorre Veggan

FØR I TIDA: En ung Carl Fredrik Hagen, som her i 2012 syklet inn til en 57.plass i Menn Elite. I et ritt er det kun førsteplass som gjelder, og e Hagen vant rittet i 2015. Foto: Kristoffer H. Kippernes

NATTSAU: Av og til gjør man helt skrullete ting. Som å bli med på Kristoffer Kippernes sin idé om å ta bilder av Birkenløypa i stummende mørke. Det endte med at vi måtte jage vekk søkkvåte sauer fra løypa, fikk løse hjulmuttere og ta en tur på legevakten i Lillehammer etter at en av oss snublet rundt i mørket i jakt på det ultimate nattbildet. Men en minneverdig tur ble det i det minste.

BIRKENMÅNE: I det vi nesten hadde gitt opp å få måneskinnsbilder, så dukket den gule kula sannelig frem. Det reddet nattprosjektet til Kippernes.

BIRKENMÅNE: I det vi nesten hadde gitt opp å få måneskinnsbilder, så dukket den gule kula sannelig frem. Det reddet nattprosjektet til Kippernes. Foto: Snorre Veggan

GOD NATT: Det måtte bli med et nattbilde fra meg også. Denne bildeserien vi la ut var først og fremst et prosjekt drevet fram av en ambisiøs idé og et ønske om å vise noe som folk ikke hadde sett før. Det håper jeg- og tror at vi fikk til. Her er en variant i farge. Foto: Kristoffer H. Kippernes

GRUSRITT: Sol, sommer og singletrack. Det er også Birken. Spesielt etter den siste omleggingen av løypa. Dette bildet liker jeg godt, fordi jeg lyktes å vise noe annet av Birken enn grusvei. Og i tillegg kunne sende bildet til Kristoffer, med en utfordring om han kunne fikse noe tilsvarende.

AT DE GIDDER: ..sier jeg ofte til meg selv. Ultrabirken i fjor var en fuktig affære, og rytterne som kom i mål var sterkt preget av forholdene. Foto: Kristoffer H. Kippernes

ALENE ELLER I PAR: Puljene sprekker som oftest opp og det koster å bli liggende alene. Det er mange krefter å spare på å samarbeide over fjellet.

ALENE ELLER I PAR: Puljene sprekker som oftest opp og det koster å bli liggende alene. Det er mange krefter å spare på å samarbeide over fjellet. Foto: Snorre Veggan

KULTURLANDSKAP: De siste årene har jeg slitt med å få til gode bilder fra Ultrabirken, uten at jeg helt har skjønt hvorfor. Et av veldig få som kom møtte egne krav var dette, en enslig rytter i en utforkjøring. Foto: Kristoffer H. Kippernes

STEMNING: Jeg har de siste årene fulgt damenes eliteklasse på motorsykkel og det er alltid bra med folk langs løypa. Men det har toppet seg i den siste motbakken før asfaltveien bikker nedover fra Sjusjøen. Da kan man nesten snakke om en antydning av «Tour de France»-stemning. Avslutningen er nå endret, slik at rytterne dessverre ikke passerer denne bakken. Foto: Snorre Veggan

HAVARI: Jeg slutter aldri å la meg fascinere av hvor ødelagt en sykkel kan bli av å sykle i så lett terreng som Birken tross alt er. Hvert eneste år ser jeg bøyde hjul, vrengte dekk, knekte setepinner og blodige ben. Foto: Kristoffer H. Kippernes

PÅ RAMMA: Det klassiske Ballettbakkenbildet må likevel med. Petter Fagerhaug fryktet ikke noe ned den gruslagte åsen i fjor. Foto: Kristoffer H. Kippernes

OG SÅ ER DET OVER: Flere forsøk på å illustrere følelsen av å sykle i mål i Birken. Dette er det nærmeste jeg har kommet. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Les også: Slik blir Ultrabirken 2017

Les også: Slik velger du rett sykkel

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel