Et lerret å bleke

Så vender vi framhjulet nedover, ned mot dalen igjen. Vi skal ta for oss tusen høydemeter med utsøkt sti på en av de beste stiene nord for Kamloops. Stien er en gammel gruve-rute, et minne fra gruvedriften rundt Maroon Mountain. Om jeg ikke visste om denne historien, ville jeg tro denne gamle hestestien var bygd for syklister. Den begynner med et raskt parti på høyfjellssti før den passerer tregrensa, hvor stien går gjennom flere tekniske partier der den dropper gjennom gamle trær på fjellets vestside. Serpentinsvingene er for det aller meste snille, og de moselagte trærne gjør at det føles som å sykle gjennom en overgrodd plantasje. Det er en av de tørreste somrene i historien her oppe. Og det går fort unna – Daniel er tidligere 4x-proff, Julia er profesjonell stisyklist. Det som tok nesten to timer å klatre opp, bruker vi bare 20 minutter på å sykle ned.

ØSTENFOR: I skogene rundt Smithers, øst for Terrace finnes også stor variasjon. Julia og Daniel finner flyten.

Si ordet «terrengsykling» og Canada i samme setning, og de fleste tenker på Whistler, Squamish og Vancouvers North Shore. Disse berømte Canadiske stedene er blant de første stedene hvor sporten ble kjent, og hvor trendene fortsatt skapes. For terrengsyklister er vestkysten av Canada det Chamonix er for skikjørere og klatrere, og det Hawaii er for surfere. Og etter hvert som terrengsykling utviklet seg, har mange små byer i Britisk Columbia – spesielt i lavlandet og Kootenay-området etablert stier og infrastruktur for sykling. En drivende stibyggerkultur og betydelig interesse for terrengsykling har spredd seg som ild i tørt gress. Nå kan en terrengsykkeltur til Canada dra til omtrent hvilken som helst småby. Plukk tilfeldig – og det er en stor sjanse for at syklingen er episk.

«Store industrielle prosjekt gir regionen økonomisk vekst, boligprisene er fornuftige, og området har flust med skisenter, fiske i verdensklasse, en avsindig villmark og fenomenal stisykling. »

Ettersom Vancouver og lavlandet har vokst og blitt større, har befolkningen økt, huspriser og levekostnader har skutt i taket. Vancouver er nå rangert som en av de dyreste byene i verden, helt oppe blant Hong Kong og Sydney. Den høye levekostnaden og økt trafikk har gort at mange nå tenker seg om to ganger om sine lange pendlerruter og fast living i Sea to sky-korridoren. Noen har begynt å søke seg til en annen livsstil lenger nord. Et resultat av dette, er at steder som Terrace og Smithers, en 15 timers kjøretur nord for Vancouver får nye tilflyttere. Store industrielle prosjekt gir regionen økonomisk vekst, boligprisene er fornuftige, og området har flust med skisenter, fiske i verdensklasse, en avsindig villmark og fenomenal stisykling. 

Terrace er en industri-by med 20 000 innbyggere like ved Skeena River, en av de lengste elvene i verden som ikke er demmet opp. Byen har lenge vært avhengig av sine ressurser, spesielt i skogen. På åttitallet hadde Terrace tre store treforedlingsfabrikker, som stod for sysselsettingen til halve byen. Når skogsindustrien gikk brakk, ble to av disse nedlagt. Over tid har Terrace, med sin strategiske plassering langs jernbanen og Highway 16, transformert til et service- og proff hub for den nordvestlige delen i BC. 

Terrace og hele regionen ser tilflytting av både yngre og profesjonelle i flere felt. Mange kommer for jobbmuligheter, men blir boende her på grunn av livsstilen. Med overkommelige huspriser, friluftsliv og lite trafikk, er dette et sted folk vil bli, sier Michelle Taylor ved Terrace Chamber of Commerce.

Hos destinasjoner som Whistler og Squamish er terrengsykling en stor andel i de to byenes økonomier. Men lenger nord er det en annen virkelighet. Her handler ikke terrengsyklingen om kroner i turistkontorkassa. I stedet bygges det stier som alle kan bruke, for å stimulere til friluftsinteresse.

SKJÆRINGSPUNKT: Stien tar syklistene ned under tregrensa ved Maroon Mountain, hvor flere flytstier venter.

Terrace Off Road Cycling Association (TORCA) er den lokale sykkelklubben. Og med sine 300 medlemmer har klubben vært instrumental i terrengsykkelutviklingen i området. I løpet av de siste fem årene har klubben ekspandert og forbedret stier, inkludert konstrueringen av to nye stier som åpnet denne våren. TORCA har samlet inn 100 000 kanadiske dollar gjennom statlige tilskudd og private donasjoner til å bygge stiene. 

De nye stiene vil bety mye for sykkelsamfunnet, Den enkleste stien, Hey Bear, gir nybegynnere og barn en fin platform til å utvikle ferdighetene på. Det er vår første grønne graderte sti. Den kommer til å bli en game-changer for terrengsykling i Terrace, sier Tyler Wilkes. Han er lederen i TORCA og var en av de første betalte stibyggerne på North Shore i Vancouver hvor han vokste opp. 

I dag har mange byer langs Yellowhead Highway, hovedveien i vest-canada, førsteklasses stier. Det gjør strekket fra som går fra Valemount, vai McBride, Burns lake og opp til Smithers og Terrace til et godt utgangspunkt for en roadtrip.

Stiene i Terrace og Smithers er som en godt skjult hemmelighet. Begge byene har mange stier nære sentrum, men også høyfjellssykling rundt henholdsvis Maroon Mountain og i Babine Mountains. Det samme gjør hyttene i fjellet, som muliggjør overnattingsturer. Du vil bli overrasket over å møte noen andre på stiene. Men om du gjør det, er sannsynligheten høy for at de vil være glade for å vise deg rundt. 

For tre år siden var Aleksa og Fletcher Havelaar leie av å bo ved Vancouver. Fletcher, ambulansemann, kunne lett få seg jobb andre ster. Aleksa derimot jobbet som product manager i et utstyrsfirma, det gjorde det vanskelig å slutte. Men duoen flyttet nordover til Terrace.

– Jeg visste at vi ga avkall på sykling året rundt, slik vi hadde i Vancouver, sier Aleksa. Men vi brukte to timer på pendling til og fra jobb hver dag, og var leie av det. Nå kan vi heller bruke den tiden på sykkelturer eller skikjøring.

BYEN VED ELVEN: Rett ved elven Skeean ligger Terrace. Beliggenheten har gjort at hogst- og tømmerindustri har vært bærende inntektskilde.

Ekteparet Havelaar bor i utkanten av Terrace og har et kaffebrenneri i en gammel låve på eiendommen. De er begge involvert i TORCA, og nå dreier livene deres seg om terrengsykling. Begge er tidlig i 40-årene, og hadde verv i sykkelklubben når de bodde i Vancouver. Med seg på flyttelasset tok de med seg stipolitikk-kunnskap, ble medlemmer i TORCA og inspirerte andre til å melde seg inn. Klubben har flere arrangementer, et pågående vedlikeholdsprogram for stiene, og bygger stadig nye stier. I 2018 la TORCA´s medlemmer ned over 1000 dugnadstimer.

«Terrace brukte å være kjent for fiske, men nå er sykling en av de raskest voksende aktivitetene sommerstid.»

Etter som stinettverket har tilpasset flere syklister, har terrengsykling blitt mer populært i Terrace, og det har sykkelbutikkene fått merke. 

– Jeg åpnet min egen butikk for to år siden, og jeg har fått det mye mer travelt enn forventet, sier Robert Davis i RED Bicycles, en sykkelbutikk han driver fra garasjen sin i Terrace. 

Jeg flyttet hjem til Terrace etter å ha bodd i Vancouver i mange år, og nå har jeg sett terrengsyklingen vokse. Terrace brukte å være kjent for fiske, men nå er sykling en av de raskest voksende aktivitetene sommerstid. Det pleide bare å være bratte og skumle stier her, men nå har stinettverket utviklet seg og passer flere, sier han. 

– Jeg og partneren min Laura er to av disse. Vi flyttet til Terrace for et år siden med huskyen vår. Etter å ha bodd i Sverige flyttet vi først til Squamish hvor vi bodde i ett år, før vi innså at vi ville bo et sted som var litt roligere. Når Laura fikk jobb som advokat i Terrace, forlot vi Squamish og flyttet nordover. Nå bygger vi både hus og en ny framtid i Terrace.

To timer øst for Terrace, ligger den lille byen Smithers, ved foten av Hudson Bay-fjellene og Bulkley river. Mesteparten av Smithers 6000 innbyggere jobber i skogbruket, gruvene eller turismen, og byen er omringet av fjell, inkludert Hudson Bay Mountain, som er områdets høyeste med sine 2560 meter. 

På slutten av 90-tallet begynte syklistene å bygge stier. Du kan fortsatt se rester fra denne tiden i skogen, flere stunts. I klassisk freeride-stil, var det shuttlestier laget for store kraftige sykler. For 10 år siden, tok Smithers Mountain Bike Association eierskap til stiene og begynte å bygge og vedlikeholde. I Smithers er det nå tre stinettverk som utgjør 36 stier og 30 kilometer med sti. 

– Jeg syklet flere av disse stiene sist sommer og høst, men det som ble det sterkeste minnet var en hyttetur til Babine Mountains Provinsial Park – en fjellkjede som ligger litt øst for Smithers. Det er mye å utforske i Babine, men det beste på sykkel er turen over Cronin pass ned via Joe LÓrsa-hytten i Silver King Basin og ned til Driftwood Canyon. 

Joe L´Orsa-hytten er oppkalt etter mannen som ledet arbeidet med å opprette parken, et arbeid som begynte i 1973. Parken ble først opprettet i 1998, og L´Orsa døde året etter. 

Den store trehytten ble reist til minne om han, og ligger ved foten av fjellene, 1400 meter over havet. Her er det ovn, plass til 20 personer, og førstemann til sengeplassene. Det er en perfekt base camp for å utforske stiene her oppe.

DRØMME-LANDSKAP: I fjellene nord for Terrace sykle Julia og Daniel ned mot Rosswood.

«Stien er teknisk, men håndterbar. Det er verken tid eller sted for å gjøre feil her oppe så sent på dagen.»

– Når mine tyske venner Julia Hoffman og Daniel Schaefer kommer på besøk i august, gjør vi denne turen og har flaks med utrolig vær Babine Mountains. Dalen ved Cronin pass føles som en mix mellom den canadiske villmarken med en liten dråpe dolomittene blandet inn. Vi har syklet forbi den forlatte Silver King-gruven, bært syklene over Cronin Pass og videre opp til Hyland pass. Lyset gløder. Vi fortsetter videre, men før solnedgang må vi snu for å rekke tilbake til hytten. Når vi vi treffer Cronin-passet fra øst, er solen i ferd med å gå ned bak fjellene. Daniel leder gruppa nedover, med Julia og meg selv på hjul.  

Stien er teknisk, men håndterbar. Det er verken tid eller sted for å gjøre feil her oppe så sent på dagen. Vi er langt fra både hjelp og telefonsignal. Jeg ser vennene mine forsvinne fra meg ned i skydekket – ettersom stien går over i mer flyt og ligner mer og mer på en pumptrack slipper jeg opp. Solen gir ennå så vidt nok lys til at jeg kan skille stien fra terrenget. Og akkurat da slår det meg - dette er mitt nye hjem. Jeg har bare flyttet noen få ganger i mitt liv, og dette var en stor avgjørelse å ta. Men jeg skjønner at denne bakgården kommer til å gjøre meg lykkelig som gammel. 

Jeg har fått et helt nytt lerret å bleke.

Terrace_BC_Kart

Les også: Sentrumsnær vidde