Som sykkel- og skifotograf har jeg levd mesteparten av mitt liv i Åre.
Men de siste årene har både Åre og livssituasjonen forandret seg, og det var på tide å flytte på seg. Kjæresten min er fra Canada, og er advokat. Hun kunne ikke jobbe i Sverige på grunn av lisenser, så vi bestemte oss for å flytte til hjemlandet hennes.
Til slutt landet vi på den lille byen Squamish på vestkysten. Det var ikke tilfeldig.
VEIEN DIT
Squamish ligger vakkert til rundt den nedre delen av Howe Sound og ved foten av Coast Mountains på den kanadiske vestkysten. Den raskt voksende byen ligger halvveis mellom metropolen Vancouver og den velkjente skidestinasjonen Whistler.
Når man kjører nordover fra Vancouver langs Highway 99 forstår man hvorfor veistrekningen ligger høyt på listen over verdens vakreste. Motorveien slynger seg på et utsprengt platå langs fjellsiden med Howe Sound på venstre side, og høye, grønnkledde fjellsider på høyre side. Sundet er veldig likt det man vil beskrive som en norsk fjord, og naturen minner ganske mye om Norge. Akkurat når man kommer inn mot Squamish tårner det seg opp en gigantisk klippevegg tett inntil veien; Stawamus Chief Mountain, eller kort sagt The Chief. Denne enorme granittveggen går 700 meter mer eller mindre rett opp, og er en av de store årsakene til at Squamish også er verdenskjent for klatring. Klatrere fra hele verden, glade amatører så vel som proffer, reiser til Squamish for å bestige veggen.
Lenge var Squamish et høl, hvor det meste dreide seg om skogsindustri. Det felles fortsatt mye trær, og skogsindustrien er fortsatt viktige for sysselsettingen. Men nå har turismen blitt en betydelig del av Squamish´ økonomi, og da spesielt sykkelturismen. Det er ikke tilfeldig. Squamish har vært en viktig plass i terrengsykkelindustrien i mange år. De tidlige terrengsykkelfilmene hadde ofte spektakulære klipp med ekstreme stunts fra skogene rundt Squamish. Freeridekulturen den gang handlet om smale trebroer, store hopp og bratte stier, noe som gjorde Squamish til et mekka for de få utvalgte som behersket denne ekstreme formen for sykling. Men sakte begynte Squamish sin identitet som sykkeldestinasjon å forandre seg. Både på grunn av sykkelindustrien, men også selve byen forandring og menneskene.
GRASROTA
Nå, snart 20 år senere er Squamish kjent som et av Canadas- og verdens beste steder for stisykling. Det har tatt mange års arbeid med bærekraftige stier, og en livlig kultur av lokale syklister og stibyggere for å komme dit. Den lokale sykkelklubben SORCA har eksistert i 26 år, og har hele 1300 medlemmer. De står for rekruttering blant barn, organiserer konkurranser, og står for stibygging og vedlikehold på de omtrent 200 merkede stiene som tilsammen strekker seg over 250 kilometer i skogene rundt Squamish. På senvinteren og våren er det dugnader hver uke, og gjennom sesongen er det kontinuerlig vedlikehold.
– Klubben har blitt et samlingspunkt for de som er interesserte i terrengsykling her i byen. Det er ikke så mye en vanlig sykkelklubb, men snarere en organisasjon for å få alle syklister til å dra utviklingen i samme retning. Det gir oss syklister mer makt og handlingsrom. Når det bygges hus i denne byen kan en organisasjon som SORCA utgjøre stor forskjell når det kommer til arealplanlegging og byggetillatelser i nærheten av våre stier, sier Jeff Norman, en av ildsjelene i SORCAS ledelse.
– De siste fem årene har også bystyret i Squamish bidratt mer for å hjelpe oss med vedlikehold og bygging av stier. De innser at turismen genererer mer penger, og vil støtte arbeidet vårt. Det er bra, og et tydelig signal på at arbeidet vårt gir resultater, sier han.
HVERDAGSSYKLING
Vi bor i en leilighet nære ved Garibaldi Highlands, med stier i verdensklasse bare fem minutter fra døren. Jeg elsker denne runden; 500 høydemeter på stier som faktisk er skikkelig morsomme å sykle oppover. Etter 40 minutters klatring oppover perfekte, svingende stier i den svale skogen ovenfor Garibaldi Highlands vet jeg at belønningen venter på toppen. Det merkes knapt at du tar høydemeter – så bra er det bygd. Ikke for bratt, ikke for slakt. Så følger en salig blanding av tekniske, klassiske stier og mer tilrettelagte, maskinbygde stier nedover. Variasjonen er enorm i Squamish.
Oppe på platået i skogen der hvor de fleste stiene har sitt toppunkt før utfordelen, treffer jeg Dean Richards, en gammel venn som har bodd i Squamish i drøyt 20 år. Dean er en av terrengsykkelpionerene i Squamish, og entusiast til sin hals. Han jobber som miljøkonsulent, men all ledig tid går til sykling. Jeg slår følge med Dean, og vi dropper inn på Angry Midget, en av Squamish´ eldste og mest kjente stier. Før ble den kategorisert som en utforsti, men i takt med sportens utvikling og stibygging har Angry Midget blitt en litt snillere sti som de fleste stisyklister, selv med lite erfaring klarer å sykle.
Noen dagers regn har gjort godt for de tørre og støvlagte stiene. Nå er underlaget mykere, og dekkene biter bedre mot underlaget. Den øvre delen av Angry Midget er rask, bratt og terrenget kommer brått på. Det gjelder å være på hugget, men samtidig kan man ikke slippe på for mye. Det tenker jeg, men tydeligvis ikke Dean. Med den farten han holder, skulle man tro det var en utforsykkel han syklet på, ikke stisykkel. Jeg hører bare at han hoier og skriker langt fremme på stien et sted.
Det er irrgrønt og fuktig i den vakre regnskogen, noe som er veldig typisk for Squamish. Det er ikke alt for mange elementer på stien, men glatte røtter og steiner gjør at man må være på hugget. Det er et skikkelig rush å fly nedover stien i de Kermit-fargede omgivelsene, og Angry Midget er en klar favoritt blant de lokale syklistene i Squamish. Snart kommer vi ned til et sted der den populære stien Half Nelson går under Angry Midget. En smart bro gjør at stiene ikke krysser hverandre. Vi tar uansett en stopp, all nedkjøringen har fått armene mine til å verke. Jeg sier takk og adjø til Dean, som fortsetter ned Angry Midget. Selv velger jeg en litt mer avslappet avslutning med Half Nelson.
HØL MED POTENSIAL
På begynnelsen av 90-tallet reiste en reporter fra avisen Vancouver Sun til Squamish for å gjøre en reportasje. Tittelen på artikkelen hennes lød «Så mye potensial, men for et høl». Tittelen summerer nok godt hvordan mange så på Squamish rundt den tiden. Restauranter, hotell og butikker og alt annet av servicenæring var omtrent fraværende. Squamish var en skogsindustriby med et par bensinstasjoner og hurtigmatkjeder. Bare et sted man stoppet, enten på vei til Whistler eller Vancouver. Reporteren i Vancouver Sun fortsatte sin historie med «det er nitrist når den store konkurransen mellom restaurantene i byen står mellom McDonalds eller Kentucky Fried Chicken.»
Mye har endret seg siden den gang. Og mye kan nok settes i sammenheng med at Vancouver og Whistler fikk tildelt vertskapet for de Olympiske vinterlekene i 2010. Dette forandret hele området som kalles Sea to Sky korridoren, området som strekker seg mellom Vancouver ved kysten, og Whistler i fjellene. OL genererte nye arbeidsplasser, nye hotell, og hele området fikk en oppsving i økonomien. Også i Squamish. Folk innså at den vakre naturen, nærheten til fjellet og den strategiske beliggenheten mellom storbyen og skibyen hadde noe for seg. Dessuten var boligprisene mye mer fordelaktige, og klimaet med temperert regnskog, ikke så mye snø, og nærhet til havet var forlokkende. 40 minutter til en av verdens beste skidestinasjoner, klatring i verdensklasse, sykling rett utenfor døren og havet tett på, kan det bli bedre? På knapt ti år har Squamish utviklet seg fra å være en ganske sliten by, til en populær plass å bo. I ærlighetens navn har det nok gått litt vel fort. Innbyggerantallet har økt med nesten det dobbelte til 20 000 mennesker, og boligprisene har steget med mange 100 prosent. Naturen er dog like vakker, og antallet sykkelstier blir bare fler og fler.
Den maskinbygde stien Half Nelson er en av dem, og ble bygd til et filmsegment med superstjernen Brandon Semenuk for mange år siden. Når det lokale filmselskapet Ant Hill var ferdige med å spille inn filmen ble stien bygd om, med hjelp av kommunale midler. Dermed ble den til en allment tilgjengelig sykkelsti som alle kan ha glede av. Den lokale stibyggeren Ted Tempany og et stort antall frivillige jobbet iherdig i flere måneder med minigravere og spader. Stien fikk navnet Half Nelson og ble raskt en av Squamish´ mest populære sykkelstier.
Den tre kilometer lange stien er som en gigantisk pumptrack, lagd for vanlige terrengsykler. Den slynger seg ned gjennom regnskogen med moselagte trær og gigantiske maurtuer. Med hopp, svinger og lekent terreng er den perfekt for nær sagt alle syklister. Jeg går opp ett stykke for å komme inn med god fart, og tråkker mot den første svingen. Underlaget er hardpakket i den perfekte stien, jeg akselererer raskt. Det tar ikke lang tid før det virkelig kjennes som å være i en pumptrack. Jeg trenger ikke tråkke en meter, bare konsentrere meg om å ta svingene bra og komme rett inn på hoppene. Snart har jeg funnet flyten og rushet i kroppen kommer, det er dette som gjør Squamish så bra.
Sykkelkulturen i Squamish er dypt fundamentert i byen. Alle som bor her har et eller annet forhold til sykling, og ofte på et profesjonelt plan Det finnes et knippe virkelig bra sykkelbutikker med Tantalus Bike Shop i spissen. Flere bransjeaktører legger kontorene sine hit, og andre har sin opprinnelse her, sånn som klesmerket 7Mesh. En av verdens største nettsteder for terrengsykling, Pinkbike.com flyttet hit for et par år siden. De deler kontorer med filmselskapet Ant Hill som står bak flere av de mest kjente terrengsykkelfilmene noensinne. En håndfull toneangivende fotografer og skribenter i industrien bor også i byen. Den kvinnelige verdensmesteren i utfor, Miranda Miller er oppvokst i Squamish, og bor her ennå. Freeridestjernen Brandon Semenuk har et hus her, og etterfølgeren hans, den 13 år gamle Jackson Goldstone, som spås å bli sportens neste stjerne, er også en lokal fra Squamish. Listen er lang. Den allmenne interessen for terrengsykling og Squamish´ posisjon som en sykkeldestinasjon har forandret byens utvikling de siste årene. Miljøet er inspirerende for hvem som helst som elsker terrengsykling.
TALLENES TALE
I 2017 ble det presentert en rapport fra Western Canada Mountain Bike Tourism Association, som viste at sykkelindustrien i Squamish genererte rundt 63 millioner norske kroner i turistinntekter i 2016. På ti år var det en økning fra ca 14,5 millioner. Samme rapport viste at drøyt 25 000 syklister gjorde over 200 000 sykkelturer i området. 22 500 av syklistene kom fra andre steder enn Squamish, og da gjerne både fra Europa og USA. Rapporten viste også at blant de lokale syklistene svarte 80 prosent at terrengsykling var en hovedårsak til at de bosatte seg i byen. Terrengsykkel skaper også en hel del arbeidsplasser i Squamish; 48 lokale firmaer hadde i 2016 totalt 150 ansatte med kobling til terrengsykkelindustrien.
Tallene taler klart, og utviklingen har gått i samme stil siden rapporten kom ut. Squamish er en global sykkeldestinasjon med sykling i verdensklasse for både nybegynnere og eksperter. Skogsindustribyen har blitt til terrengsykkelbyen, og et episenter for stisykling i British Columbia.
Tilbake på stien treffer jeg på Darren Kinnaird, president for sykkelfestivalen Crankworx, når jeg sykler oppover for en ny runde. Darren har bodd i Squamish i mange år, og vi ble kjent for mange år siden da jeg reiste til Canada for å fotografere Crankworx og sykle i Whistler Bike Park. Nå treffes vi oftere hjemme på stiene i Squamish. Solen har begynt å gå ned, og det har blitt litt svalere i luften. Vi tråkker på for å rekke ned før mørket. I den tette skogen blir det fort mørkt når solen går ned, og vi har ikke med lyktene denne kvelden.
Vel oppe ved toppen av stien Upper Legacy Climb tømmer vi Camelbaken for vann, tar på oss vindjakkene og dropper inn på Ditch Pig, en naturlig og ganske teknisk sti ved siden av Angry Midget. Tross mye steiner og røtter er det flyt å få likevel. Det blir en perfekt avslutning på en kveldstur i Squamish. Stiene ender bare XXX (få) meter fra sentrum, og vi triller ned for en afterbike-øl på Backcountry Brewery.
Squamish
Reise dit: Det er enkelt å fly til Vancouver, de fleste store flyselskap har ruter dit. Vel framme i Vancouver kan du velge mellom buss eller leiebil til Squamish. Det er omtrent en og en halv time med bil, og to timer med bussen, som stopper flere steder underveis. http://www.perimeterbus.com/squamish-bus-schedule.html
Bo der: Det finnes flere hotell i Squamish og mange enkle alternativer som ikke koster skjorta. Squamish Mountain Retreat Hotel ligger nære Mamquam River, og ikke langt fra sykkelstiene. www.squamishmountainretreathotel.com
Sandman Hotel and Suites ligger nære Backcountry Brewery og er i sykkelavstand til stiene. Relativt nybygd. www.sandmanhotels.com
Spise der: Essence of India – den beste indiske maten i Sea to Sky korridoren. Ligger ute ved Highway 99 og The Chief.
Joe´s Pesto – Squamish´ beste pizza. Drives av en italiener som kan faget.
Afterbike: Backcountry Brewing – ett av tre mikrobryggerier i Squamish. Trivelig stemning og bra øl.
Kaffe: Zephyr Café, koslig kafé i Squamish som er åpen fra tidlig morgen til kveld og serverer både frokost, lunch og middag. Mange vegetariske alternativ, samt smoothies og bra kaffe. www.zephyrcafe.ca
Counterpart Coffee, Counterpart Coffee er det lokale kaffebrenneriet som nå også har åpnet en liten kafé ikke langt fra Backcountry Brewing. Beste kaffen i byen, og brød fra Tall Tree Bakery. www.counterpartcoffee.com
Sykkelbutikker:
Tantalus Bike Shop – www.tantalusbikeshop.com
Corsa Cycles – www.corsacycles.com
Republic Bicycles – www.riderepublic.com
