Colorado Trail er en høyfjellssti som krysser store deler av Colorado, fra Denver til Durango.
Stien er ca 800 kilometer lang og byr på ca 22 000 høydemeter med klatring. Gjennomsnittlig er stien på over 3000 meter over havet, med partier opp mot 4000 meter over havet.
Stien går ofte i utilgjengelig områder, som medfører at man må være selvforsynt.
DER ALT BEGYNNER: Stien begynner utenfor Denver. Vi syklet en halvtime på grus før selve stien begynte. Den første etappen var 65 kilometer. Det hadde blitt lite oppkjøring på Jakob spesielt, vi var spent på oppakning, vær og temperatur. Fra stedet hvor dette bildet ble tatt, er det fire dager til neste sted hvor man treffer mennesker og kan proviantere. Fra venstre; Jonas, Andreas og Jakob.
For to år siden hadde vi vår debut med ekspedisjonssykling, da vi syklet stien GR5 fra Genéve til Nice. Vi, det vil si Jakob (kreativ leder), Jonas (film og fotoansvarlig) og undertegnede (Andreas, rompesår-og farsrolleansvarlig) var nå klare for å begi oss ut på et nytt, stort eventyr. Vi hadde tidligere lekt med tanken om å sykle Colorado Trail, men hadde slått det fra oss da det virket litt for omfattende.
Egentlig hadde vi planlagt en ukestur i de italienske alpene. Men vi innså at vi ikke får så mange muligheter til lengre ekspedisjoner sammen, og bestemte oss således for å gå all inn på det som fristet aller mest, Colorado Trail. Vi måtte gjøre et skikkelig forsøk på en av verdens mest berømte langturer før det var for seint.
SÅ LETT: Dette var den første nedkjøringen vi fikk på turen. Og dette bildet er beskrivende for hvordan resten av turen ble. Colorado Trail er generelt mye lettere enn for eksempel stiene i alpene. Det er noen tekniske partier, men majoriteten er flyt og atter flyt. Vi fant ut at det nesten er mer egnet med en lett stisykkel eller rittfulldemper, enn grove stisykler som vi hadde med. Andreas Hanedalen leder an foran Jakob Næss.
For utenom utstyr måtte den fysiske formen forberedes. Fokuset var hovedsakelig på lange rolige turer i helger og ferier og intervaller ellers. Å sykle 180km alene i snøvær 1. påskedag bar ikke preg av en dyp og inderlig lykke. Det var heller ikke veldig gøy å kjøre intervaller i 3° og regn mens andre kompiser satt inne å drakk øl på toppen. Men treningen ga resultater. Da vi nærmet oss sommeren var både bein og hodet klare for sitt livs utfordring.
UNDER TRÆRNE: Vi var aldri over tregrensa på første dag, hvor dette bildet ble tatt. Det var først på dag to at vi bikket over tregrensa. Landskapet var i konstant forandring, og vi syklet på åpne sletter mellom bjørk- og granskog.
En tur som dette stiller store krav til utstyr, fysisk form, planlegging og logistikk. Vi bestemte oss raskt for at vi ville pakke så lett som mulig. Mange av filmene vi så viste folket med store sekker og masse bagasje på sykkelen. Dette ville vi svært gjerne unngå, da vårt fokus primært var sykkelglede og fine nedkjøringer.
Vi brukte derfor en del tid på å finne smarte løsninger for å gjøre oppakningen så behagelig som mulig. Etter litt undersøkelse fant vi ut at Evoc hadde en 30 liter sekk som vi anså som perfekt til vårt bruk. Etter diskusjoner og utprøving endte vi opp med å pakke i sekk + pakkpose under sekken. Vi hadde også en 1 liters sadeltaske og en snacksbeholder i drikkeflaskeholderen. Det mest essensielle av utstyr som måtte skaffes var lette soveposer, liggeunderlag og lett dunjakke.
Etter nye runder med reaserch og shopping var alt utstyret på plass og pakkeliste begynte å ta form.
TOPPET UT: Dette var kanskje den beste opplevelsen på hele turen. Denne toppen hadde vi sett oss ut, men dårlig vær bød på forsinkelser. På selve nasjonaldagen 4.juli var det dårlig vær, og vi måtte vente inne i en åpen hytte i seks timer til det klarnet. Fra hytta klatret vi i 40minutter, og kom opp mot toppen i lav kveldssol. Etter å ha vært klissvåte i tre dager var det deilig når værnet klarnet opp, og vi kunne campe på 3700 meter over havet. Stien var perfekt, lyset var perfekt, og det kom ikke et vindpust. Jonas Rismyhr og Andreas Hanedalen tar seg mot toppen.
I løpet av turen fikk vi oppleve drittvær, perlevær, kulde og varme. Vi fikk oppleve gleden av ferske donuts etter fire dager med turmat. Gleden av en dusj, og følelsen av å legge seg i soveposen skitten og våt. Vi fikk oppleve følelsen av å våkne skitne, våte og kalde. Stemningen i leiren når vi satt rundt leirbålet etter å ha syklet 100 kilometer sti på en dag. Følelsen av å sitte tre timer værfast på en utedo.
LUKSUS: Når vi kom til Leadville etter fire dager, var det hviledag. Det var en bra avgjørelse, vi fikk ny energi, fikk vasket og dusjet oss. I Leadville sjekket vi inn på motel. Der fikk vi selskap av en pickup med gruvearbeidere, som slo seg ned på parkeringsplassen og begynte å grille bak på lasteplanet på pickupen. Det var hyggelige folk, men det var en merkelig situasjon å prate med folk som gikk med store pistoler i beltet. I Leadville fikk vi proviantert før vi syklet videre.
Lykken når solen kom tilbake etter fire dager med regn, gleden av å ha mitt livs beste opplevelse på sykkel 4000 meter over havet i kveldssol. VI fikk oppleve fantastiske nedkjøringer som førte til glis fra øre til øre. Vi fikk oppleve å være så totalt utmattet at det kom en liten tåre på vei opp en fjellside.
Vi fikk oppleve utstyr som fungerte perfekt og vi fikk oppleve utstyr som bestemte seg for å ta kvelden. Vi fikk oppleve lykken av å sykle en sti som holdt høyere kvalitet enn det jeg er i stand til å forklare med ord. Stien startet etter 40 minutter på første dag og ga seg i realiteten ikke før vi var fremme i Durango. Vi hadde på forhånd høye forventninger til stikvaliteten, men vi hadde aldri turt å drømme om at det skulle være så fantastisk bra.
GOD BELØNNING: Jonas Rismyhr tar til seg inntrykkene fra stjernehimmelen på 3700 meter over havet, etter en lang dag på sykkelsetet.
Turen ga oss ufattelig mange små og store opplevelser sammen. Vi syklet noen av de beste stiene i verden. Vi overvant naturen, vi fikk være på tur sammen og vi fullførte noe som var langt hardere enn noe annet vi kommer til å oppleve.
varierte dager: Hver dag betød nye typer landskap, og turen gikk både under og over tregrensen.
Colorado Trail
Colorado Trail går fra Denver til Durango, i delstaten Colorado. Stien kan tas både til fots og på sykkel, men krever gode forberedelser. Colorado Trail Foundation er en non-profit stiftelse, som jobber for å vedlikeholde og promotere stien. For mer info om stien, planlegging, og hvordan den kan gjøres, se den offisielle nettsiden coloradotrail.org.
PAKKING: Å dra på en slik tur må planlegges nøye. Etter diskusjoner og utprøving endte vi opp med å pakke i sekk + pakkpose under sekken. Vi hadde også en liten sadeltaske og en snacksbeholder i drikkeflaskeholderen. Jonas hadde allerede skaffet lettvektstelt og brenner, men det gjensto likevel mye utstyr. Det mest essensielle av utstyr som måtte skaffes til turen var lette soveposer, liggeunderlag og lett dunjakke. Til høyre ser du et skjermdump av den oppsummerte pakkelisten som ble lagd på nett før turen.
Colorado-Trail-utsyr
