Sykling kan bli forbudt i deler av Østmarka

Her kan du lese hvordan sykkelmiljøet reagerer på forslaget.

Statsforvalteren mottok oppdraget om å utarbeide et forslag for vern av deler av Østmarka i februar 2020.

Siden da har det blitt jobbet med forslaget gjennom møter og befaringer, muntlige og skriftlige innspill, og det er laget fire eksterne fagrapporter.

Den 18. januar la Statsforvalteren frem rapporten sin og forslaget sitt til nasjonalparken. Under kan du se et kart over hvor Statsforvalteren anbefaler nasjonalpark.

Det lysegrønne området (A) er området hvor det er anbefalt friluftsvern. Det mørkegrønne området (B, C, D og E) er Statsforvalteren forslag til nasjonalpark.

Det er også lagt frem andre alternativer i rapporten, men områdeinndelingen på bildet over er altså det forslaget Statsforvalteren anbefaler å sende på høring,

Det vil si at i utgangspunktet blir sykling forbudt i områdene B, C og D, samt E, hvor det i dag er naturreservat og allerede forbud.

I praksis

Det vil imidlertid ikke si at all sykling blir forbudt, men hva det vil innebære er ikke avklart.

– I det mest omfangsrike alternativet med tanke på naturverninteresser, anbefaler vi at det ikke settes restriksjoner på sykling utover hva som ligger til grunn ellers etter friluftslova i område A, - mens sykling i område B, C, D og E (mulig nasjonalpark) vil kunne være på veier, og de stier eller løyper som er merket og eventuelt tilrettelagt for dette.

Det skriver seniorrådgiver i klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren, Christian Hillmann, i en epost til Terrengsykkel.

I Statsforvalterens rapport, side 50, står det om friluftsloven og retten til å ferdes med «ride- eller kløvhest, kjelke og tråsykkel eller liknende» på veier og stier i utmark, og overalt i utmark på fjellet, jamfør § 2 annet ledd. Altså den paragrafen som vil være gjeldende for sone A, hvor sykling kan forekomme som normalt.

Statsforvalteren mener ikke at sykling på vei (skogsbilveier, traktorveier eller andre enkle landsbruksveier) skal bli forbudt. I rapporten står det:

«Utenfor vei bør sykling og ridning begrenses til løyper og stier godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen. Dette vil gi forvaltningsmyndigheten mulighet til å kanalisere slik ferdsel vekk fra områder som er sårbare for slitasje. Berørte interessegrupper bør involveres i vurderingen av hvilke stier som kan godkjennes for sykling og ridning.»

På side 58 i rapporten, § 7, står det:

«Sykling og organisert bruk av hest er kun tillatt på veier og stier i sone B som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan.»

Hvem er det i så fall som skal godkjenne stier for sykling, spør Terrengsykkel seniorrådgiver Hillmann om.

– Det vil normalt være styret for verneområdet – og disse vil fremkomme av kart og forvaltningsplan jf. over. Viktig å presisere at vi vil forsøke å samarbeide med berørte interessegrupper i vurderingen av hvilke stier som kan godkjennes for sykling. Vi har blant annet et møte med NOTS (Norsk Organisasjon for Terrengsykling) nå til uka. Og så vil det selvsagt være en høring hvor alle får komme med sine merknader.  

– Hvordan skal dette skiltes/merkes/håndheves? 

– Dette vil i så fall vurderes av verneområdestyret og kontroll/håndheving vil være som i øvrige verneområder hvor det er et naturoppsyn. 

Områdene som blir berørte

Hillmann forteller at nasjonalparker skal ha en forvaltningsplan og at i denne planen skal det være skjøtselsplan og en besøksstrategi.

– I besøksstrategien ser vi for oss å ha et kart som viser stier, løyper og traseer for sykling.

Totalt er det 54,6 km2 som inngår i forslaget om nasjonalpark. 5,0 km2 i sone B, 3,8 km2 i sone C og 45,8 km2 i sone D og E. Sone E er som nevnt allerede nasjonalpark og har forbud mot sykling.

På Statsforvalterens nettside for nasjonalpark Østmarka er det et interaktivt kart, hvor man kan studere de forskjellige sonene nøyere.

Hillmann sier at det nok er rom for mer presisjon i kartet, men at den populære og tilrettelagte sykkelstien Pioneren, slik han ser det, ligger i sone A og ikke inngår i forbudssonen.

Med hjelp av nettsidene trailguide.net og mtbmap.no har Terrengsykkel sammenlignet med det interaktive kartet hos Statsforvalteren, for å finne ut hvilke steder og stier som blir berørte av den eventuelle områdeinndelingen.

I sone C og D er det hovedsakelig Tømmeråsen og Kjerringhøgda, øst for Siggerud og nord for Ytre Enebakk, som berøres. Begge stedene har velkjente og populære stier, og Kjerringhøgda er et turmål i Oslo-området med fantastisk utsikt.

Når det kommer til sone B er eksempelvis deler av Stipatruljens tur i Østmarka inne i forbudssonen. Det vil si østsiden av Spinneren. Fra Sotåsen og nedover til Rekselsåsen.

Lengst nord i sone B inngår Breidåsen (og stien Swahili opp dit) og Langvannsbrenninga i forbudsområdet. I øst strekker sone B seg helt til Sør-Elvågå.

Innspill fra sykkelmiljøet

Statsforvalteren har fått inn titalls innspill fra forskjellige organisasjoner, personer og aktører i prosessen.

Fra sykkelmiljøet har IF Frøy, Norges Cykleforbund Region Øst, NOTS og NOTS Oslo kommet med innspill.

IF Frøy har all sin aktivitet innenfor terrengsykling i Østmarka, og frykter dramatiske konsekvenser for deres virksomhet. Klubben arrangerer flere sykkelritt i Østmarka, som er avgjørende for klubbens drift.

Disse rittene er lokalisert rundt Haraløkka, Nøklevann, Rundvann og Grønmo, som ligger i randsonen. Klubben ønsker klarhet i hvorvidt disse kan arrangeres uten ytterligere byråkrati.

Blant annet går det populære Terrengsykkelrittet i det foreslått forbudte området Haukåsen.

Klubben påpeker at mesteparten av syklingen foregår på svabergrygger som uten problemer tåler «millioner av syklister».

Dette er også ordlyden i NCF Region Øst, NOTS og NOTS Oslos innspill. At stisyklister er blant Østmarkas mest aktive brukere og at marka er spesielt godt egnet for syklister.

NOTS Oslo påpeker blant annet at tilretteligging av stier for syklister vil avlaste presset på andre stier, og på den måten kan en redusere potensialet for konflikter med andre markabrukere.

Prosessen videre

Nå skal Miljødirektoratet gi sin faglige vurdering av forslaget, før Klima- og miljødepartementet skal gå gjennom forslaget og gi tilbakemelding. Deretter sendes verneforslaget på høring. Der er det mulig for alle som ønsker å komme med innspill, og «det vil også bli lagt opp til en bred medvirkningsprosess i forbindelse med en slik høring», skriver Statsforvalteren på sin nettside.

Med bakgrunn i dette skal Statsforvalteren utarbeide sin faglige tilrådning til Miljødirektoratet for hva de mener bør vernes og ikke. Miljødirektoratet vil så vurdere tilrådningen og utarbeide en innstilling til Klima- og miljødepartementet med forslag til verneforskrifter og avgrensing.

Klima- og miljødepartementet vil deretter forelegge saken for berørte departementer og forberede saken for behandling i regjeringen.

Når saken er ferdig behandlet vil et endelig vedtak fattes av Kongen i statsråd gjennom kongelig resolusjon.

Du kan lese mer om verneprosessen hos Statsforvalteren.