– Vi mener jo Nesbyen er det beste stedet å sykle i Norge.

– Jeg var lei av Oslo, og samboeren min var fra Nesbyen. Jeg fikk jobb her, så da flytta vi. 

I Oslo hadde Ove blitt kjent med Knut Lønnqvist, da de jobbet sammen på XXL. Lønnqvist rista på hodet da Ove skulle flytte fra noe av den beste stisyklinga i landet. 

– Flytte til Hallingdal, liksom. Der er det jo snø hele året, tenkte jeg. Så sendte Ove meg et bilde i april, mens det fortsatt lå en halvmeter snø i Nordmarka. Da var det helt bart, og fine sykkelforhold. 

Forholdene Knut beskriver er gjeldende også i februar 2020. Når Terrengsykkel besøker Nesbyen er flere av stiene sykkelbare med kun noen så snøflekker. Og selv om 2020-vinteren kanskje er utenom normalen, er det nettopp den tidlige våren Nesbyen har blitt kjent for.

Knut Lønnqvist

Alder: 37

Fra: Folldal

Utdannelse: Grunnskole

Tidligere jobber: XXL, Anton Sport, Sykkelboden, Foss sykler. 

Favorittredskap: Spiss hakke til å pirke løs stein med! Man kommer ikke langt med kun den, men den er viktig.

Vi besøkte Nesbyen høsten 2019, og måtte spørre oss om de har Norges råeste sti.

Det første Ove gjorde da han flyttet til Nesbyen, var å rekognosere i det som nå kalles «Østsia», altså østsiden av dalen. Der fant han et stort nettverk av gjengrodde stier. Han begynte å rydde dem åpne, og fikk snart besøk av Knut, som hjalp til. Og Knut tok med venner, som fikk øynene opp for den spesielle kombinasjonen av klima, beliggenhet, og stikvalitet. I 2010 havnet Nesbyen på coveret av Terrengsykkel. 2011 ble det første året Ove og Knut arrangerte Nesbyen Trail Camp, den første helgen i mai. Tanken var å samle en kompisgjeng for å sykle. 75 personer møtte.

Ove Grøndal

Alder: 41

Fra: Harpefoss

Utdannelse: Varehandelsledelse fra BI

Tidligere jobber: XXL, Anton Sport, og Hallingdal Betong. 

Favorittredskap: Fiskars krafse. Vi har prøvd andre typer også, men jeg vender alltid tilbake til den gode gamle fra Fiskars.

– Facebook hadde ikke helt den slagkraften den gangen, men det kom flere enn forventa. Og så bare dobla det seg flere år på rad, forteller Knut. 

Nesbyen Trail camp har siden blitt en institusjon. I 2019 samlet 470 syklister seg i Nesbyen den første helga i mai for det som har blitt varemerket; shuttlebasert sykling. 

– Doseringer, high fives og god stemning. Det er enkelt her, og det vet folk. Mange kommer tilbake år etter år, sier Knut. 

Ove bodde i Nesbyen, og Knut besøkte ofte. I 2014 staret de firmaet Trailhead Nesbyen, for å arrangere både camp, enduroritt, og shuttling i helger. Men til slutt tvang det seg fram en stor avgjørelse, og i 2017 forlot Knut jobben i Trek-importør Foss Sykler, og flyttet til Nesbyen. Nå var det klart for neste steg. Nå er det Ove og Knut som leder arbeidet med å bygge stier i Nesbyen.

Gira på å sykle i Nesbyen? Her er de beste tipsene. 
– Hvordan gjør man bedrift av å bygge sti?

– Man kan kalle det flaks på mange måter, men vi har dratt i de tilfeldig riktige trådene. Vi hadde festivalen, sykling ble mer og mer synlig i Nesbyen, kommunen har hele tiden vært positive, næringslivet har vært positive, vi har vært heldige med grunneiere, sier Knut. 

Selv om de i dag driver med stibygging profesjonelt, begynte det hele veldig enkelt. Ove forklarer; 

– Vi begynte jo å bygge... om ikke i skjul, så spurte vi hvertfall ikke om lov. Vi har bygd opp et ganske stort nettverk uten at folk utenom miljøet visste om det. Det nettverket ble så mangfoldig og bra at det trakk mange syklister. Alt som er positivt i bygda er jo bra, så det ble kanskje litt vanskelig for andre å være negative til at det kom mye folk. 

Jeg tror ikke jeg har møtt en eneste en som har sagt noe negativt om sykling. Men det tror jeg har en sammenheng med at syklistene har oppført seg bra også. 

– Når dere begynte å arrangere camp, var det en drøm å ha den jobben dere har i dag?

– Det er tilfeldig at det har blitt sånn. Når vi startet firmaet i 2014, var vi i dialog med innovasjon Norge. Hun vi snakket med sa at «det kan hende at dere ender opp med å jobbe med noe helt annet enn dere tror». Vi skulle jobbe med shuttling og sykkelturisme, og søkte om penger til å handle inn bil. Og nå driver vi og bygger sti. Hun fikk helt rett. Nå er det stibygging som er en større del i regnskapet enn turisme, sier Knut.

Og slik fungerer altså et stibyggerfirma: Ove og Knut driver Trailhead Nesbyen AS, og er de eneste faste ansatte. Stibygging er hovedvirksomheten, i tillegg kommer Nesbyen Trail Camp, og et og annet enduroritt de arrangerer. Shuttlebasert sykling tilbyr de når det passer. 

I 2019 hadde de tre stibyggere ansatt i sesong. I 2020 blir de ni. Stibyggingen finansieres ulikt på ulike prosjekter, men i all hovedsak er det kommune, grunneiere, hytteutbyggere og velforeninger som bidrar. 

Men for at de skal ha noe å gjøre, må disse sti-prosjektene selges inn. Hva i alle dager sier man til politikere?

– Vi har hatt flaks. Det er en hytteeier her som er pådriver for «den lange stien» som heter Osmund Ueland. Han var sjef for NSB i sin tid, og har jobba med Gardermobanen, og OL. Han får ting gjort, og er flink til å snakke med politikere. Han hadde fått med kommunen på et prosjekt om å få hyttefolkene til å bruke sentrum mer. Han lanserte ideen «Nesfjellet til sentrum» Det hadde ikke noe med sykling å gjøre den gang. Men da hadde vi mulighet til å få bygd en sti fra fjellet til sentrum. Februar 2017 sendte vi inn ideen. Det var ikke mer enn noen streker på et kart. 

Av alle forslagene til prosjektet, var det Ove og Knut sitt som var mest populært. Og det er mye av grunnen til at de har kommet dit de er i dag. Men Knut er klar på at Ueland skal ha æren. 

– Han har fått med alle partiene i kommunen på et enstemmig vedtak om at Nesbyen skal være en ledende terrengsykkeldestinasjon i Norge. Så bordet fanger jo litt. Men da snakker vi isolert om den lange stien. Kommunen er jo også med på noe her i bygda, der må vi trekke fram Lars Wraae Jensen i Tråkk´n´Roll-prosjektet. Tråkk´n´roll var et prosjekt som alle Hallingdalkommunene var med på i begynnelsen, de har gjort sitt for å bearbeide kommunen til å bruke penger på det her. Andre har skaffet penger, sånn at vi kan gjøre det morsomme; bygge og planlegge.

Stibygger-livet skiller seg ikke så enormt mye fra andre jobber, skal vi tro Ove og Knut. På vinteren blir det en del avspasering etter lange dager i sommerhalvåret. I sesong er det vanlig rutine å komme seg ut i skogen. Mens en kjører gravemaskin, jobber andre med håndarbeidet det er å preparere kuler, hopp, doseringer. Og hvordan de to har klart å bygge stier som folk valfarter fra hele landet for å sykle, er en god skjult hemmelighet. 

– Det er trolldom, sier Ove spøkefullt.  

– Neida, men det må være flyt og det må føles naturlig. Vi sykler jo selv, så vi vet hva vi er ute etter. Det går ikke an å si til en vanlig anleggssjåfør at han skal følge en tegning og bygge en sykkelsti. Han kan følge korridoren og få til farbar vei, men flyten får han neppe til. Det er detaljene som gir flyten. Doseringer må ha riktig inngang, og utgang. Vi feiler jo av og til selv også, og må justere oss inn. 

Prestisjeprosjektet i Nesbyen, som Ove og Knut skal bygge, er en 15 kilometer lang sti som skal gå fra fjellet og helt ned i bygda. Den er så vidt påbegynt, og skal stå ferdig i 2021 hvis alt går etter planen. Men der andre destinasjoner har stiene i nærhet av alpinanlegg eller skogsveier, vil denne ligge langt utenfor allfarvei. Det kommer til å by på utfordringer. 

– Det er et vanskelig prosjekt, i krevende terreng. Mye stein, myr og tynt jordsmonn. Logistikken gjør det ekstra vanskelig. 13 kilometer av stien er det ikke noe tilkomst fra siden, du har bare endepunktene. Det betyr at det er seks kilometer vei til jobb når det skal fraktes utstyr, diesel til gravemaskina og redskaper. Når du er midt inni der, føler du at du er på vidda. Du ser ikke noe sivilisasjon, men du ser kjempelangt. Men opplevelsen når den blir ferdig, vil bli helt fantastisk. Du starter på snaufjellet med utsikt alle retninger, og så inn i glissen bjørkeskog, og så gammel urskog, med fine utsiktspunkter. Men å bygge den blir en utfordring. Arbeidstittelen er «den lange», forteller Knut. 

– Hva står i veien for at Nesbyen skal bli Norges neste store sykkeldestinasjon? 

– Finansiering. Det er mange stier her, men vi er i startgropa for utbygging av stier. Stiene som Nesbyen ble kjent for, er ikke som de var lenger. Det må en del vedlikehold, nybygging og skilting til. Og mer service-tilbud rundt. Vi må ha noen som er villige til å bruke penger på tilbud til syklisten. Det går sakte men sikkert framover, kanskje litt for sakte. Utfordringen kan være at hvis flere begynner å satse som Trysil, kan Nesbyen komme i bakleksa, sier Ove.

– Hva er framtidsvisjonen? 

– Siden vi ikke er der vi trodde vi skulle være, har vi kanskje ikke noe definert mål vi skal nå i framtida heller. Men om noen få år er vi ferdige å bygge sti i Nesbyen. Da er det vedlikeholdet igjen. Men det er kanskje ikke nok. Enten må vi fortsette å bygge sti andre steder og satse på det, eller så må vi satse mye mer på å bruke det vi har bygd her. Vi er hjemmekjære begge to, så det sier seg selv hva det blir. Å bygge sti er jo drømmejobben. Men det er en mye større drøm for meg å få jobbe med sykling og være syklist, enn å bygge sti. Jeg elsker å bygge sti, men jeg liker enda bedre å sykle. Så hvis jeg kan jobbe med å guide sykkelturister i Nesbyen hadde det stått hakket høyere på lista, sier Knut.

Penger, satsing, store summer, tilreisende, da er vel alt bare fryd og gammen? Nesbyen står i fare for å havne på Robek-lista. Det siste året har flere butikker, inkludert sportsbutikken blitt lagt ned. Puben er lagt ned, kjøpesenteret er på tvangssalg. 

– På kjøpesenteret er bare Spar, apotek og polet igjen. Mat, piller og sprit, sier Ove. 

– Dette høres ikke så lystig ut? 

– Nei, men det er mange ting som er på gang. Det er jo ikke generasjonsskifte, men på en måte ut med det gamle, og nye ting på gang. Syklinga ble jo for eksempel lagt til grunn når det ble jobbing videre med gondolen. Hadde det ikke vært med i analysen, hadde det sikkert vært skrinlagt.

Gondolen Ove snakker om, er et prestisjeprosjekt som hvis gjennomført kan ha slagkraft på flere vis. At gondolen som skal gå fra sentrum og opp til det som kalles Syningen kan bli et turistmål i seg selv, er én ting. For gutta i Trailhead Nesbyen er det ekstra utslagsgivende, toppstasjonen er nemlig tegnet inn der den lange stien til sentrum skal begynne. Det vil i så fall bety at stien kan sykles uten at man trenger å tråkke eller bil-shuttle seg til toppen først. Men ingen ting er sikkert ennå. 

– Det jobbes med det ganske målrettet, nå innhentes det grunneieravtaler for topp og bunnstasjon. Det var en milliardær som kom med ideen, og finansieringa vil nok gå i orden. Sannsynligheten er nok større for at det blir, enn at det ikke blir. Det legges jo ned ting, men jeg føler det har blitt mer positivitet i bygda, mer optimisme om at ting kan skje, sier Ove. 

– Det virker litt som om den bakstreverske tankegangen er på vei ut, og det etablerer seg en tanke om at hvis bygda skal utvikle seg, så må man tenke nytt.