Hjulebord i Danmark

Vi har ikke nådd det enda, men det nærmer seg. For andre år på rad inviterte Christian Alshus, Stian Benkø og Sverre Muldsvor til julebord i Danmark, eller Hjulebord som det fort ble kalt.

Ettersom gourmet-turen, gjennom Nordmarka i Oslo (som du kan lese om i Terrengsykkel 58) gikk såpass bra, fikk også bikepacking-reporter Mikkel Soya Bølstad bli med på denne turen.

Det var mye skravling på Messenger før denne turen.

Hvor skal ruta gå? Hva skal vi spise? Hvilke sykler skal benyttes? Og ikke minst, skal vi ha med telt?

800 meldinger senere møttes vi ved kaia i Larvik.

Ruta var klar. Vi skulle sykle sørover om Løkken og så sant vinden lot oss, komme oss ned til Slettestrand. Et sted som burde vekke interesse hos de fleste stisyklister.

Matmessig ble pinnekjøttet droppet for å gjøre plass til teltet. Men vi skulle nok ikke lide noen nød. Vi er sjelden sultne på disse turene, og Danmark er jo matens hjemland.

Hva sykler angår, endte vi opp med følgende: Sverre på Ice Cream Truck, Christian på ECR, Stian på Krampus og Mikkel på Ogre (heretter omtalt som hybriden). Ganske morsomt med fire ulike Surlyer på tur.

Og hvis noen lurer så er 29+ det beste på dansk vinterstrand.

Mikkel er en hardhaus.

Han bestemte seg for å sykle fra Kongsberg, og for å toppe det hele, syklet han i dress. Ja det hører jo hjemme når man pendler på en hybrid. Vi andre ankom Larvik med bil.

Vel om bord på båten var det bare å fange litt mat. Noen spiste julemat, andre ikke. Turen over var en passe komfortabel tur. Man kan vel si det sånn at noen har bedre sjøbein enn andre.

Men dette skal handle om sykling.

Regntøyet måtte på så fort vi syklet i land og vi satte kursen sørover inn i nattemørket.

Vinden var gunstig så da tok vi sikte på å komme oss noen mil av gårde selv om klokken var blitt 22. Det ble fort varmt, og antrekk måtte lettes.

Vi kommer jo ofte ut for utfordringer som ikke alle andre har på sykkeltur.

I Nordmarka var det slikkepotten, på denne turen måtte Mikkel lære å pakke ned en dressjakke pent, det var godt Stian hadde oppdragelsen i orden slik at selv en østkantgutt kan lære bort å brette en dressjakke.

Sulten meldte seg litt underveis, men dette parerte Christan greit med å servere nybakte kanelboller. Sverre stilte med kaffe på termos. I tretiden slo vi leir i noen fine gapahuker.

Naturstyrelsen i området har virkelig gjort en bra jobb her. De fleste av disse er merket inn på fri-kartene på GPS.

Neste dag våknet vi til mye bedre vær enn det vi sovnet til.

Det var bare å fortsette turen sørover. Lang frokost med havregrøt, gode pølser og kaffe.

Målet var Løkken, eller helst et stykke lenger. Grunnet det gode været og nesten fravær av vind tok vi sjansen på å sykle stranden. Ingen av oss angret på det.

Fast sand i lavt motlys er ikke å forakte. Det ble flotte bilder og enda bedre opplevelser. De gamle tyske bunkersene slutter aldri å fascinere.

I tillegg måtte enkelte av oss vade litt, godt noen ofrer tærne litt for å sjekke både vanndybde og badetemperatur.

Vi ankom Løkken i to-tiden og spiste lunsj i et busskur.

Frikadeller, kartoffelsalat, bajer og en lille en gikk ned på høykant. Etter lunsjen var det begynt å mørkne, men lys var med, så vi tok sjansen på stranden nå også.

Det var en ganske rå opplevelse. Mørk strand, lite lys, regn og etter hvert vind skrått mot. Men det gikk bra selv om kroppene var relativt kalde. Litt skal man jo fryse på tur.

Vi begynte å lete etter et sted å tilbringe natten, og da Mikkel visste om en plass med to gapahuker og en gammel sirkusvogn med svartovn, var saken biff. Dit skulle vi!

Litt svetting senere ankom vi leirplassen. Plassen var ledig og veden ventet. Vi fikk fort varmen i vognen og fikk tørket de våte klærne.

På menyen sto gryterett med kjøtt fra slakteren i Løkken, kartofler, sopp, rødvin og en Jacobs Kraft medbragt fra Norge.

Enkelt å lage og fantastisk godt.

Neste morgen våknet vi ikke lenger enn ca 8-9 kilometer nord for Slettestrand, så målet ble å komme seg dit og få syklet en runde. Vinden hadde begynt å bygge seg opp, så det ble noen lange kilometer inn til Slettestrand. Vi ankom til lunsj og spiste restene fra gårsdagens festmåltid.

Hvor mange kan si at de har spist rester fra gårsdagens middag på tur?

Mette og gode skulle vi ut på flytsti. Andre ville kanskje lagt igjen bagasjen for en slik runde, men det ble litt mot konseptet.

Så nå skulle i underkant av 20 km på sti gjennomføres med 15 kg ekstra på sykkelen.

Og for noen stier!

Har du ikke vært her, så vet du hvor du bør dra til våren. Jevnt, fint underlag, med korte opp- og nedoverbakker.

Vi storkoste oss.

Christian hadde nok motvind i bena så han hoppet av etter fem km, mens vi andre fortsatte hele runden. Vel 2,5-3 timer senere var vi rundt. Ikke galt når Sverre har sprintet rundt her på 76 minutter uten bagasje.

Når vi kom frem ventet Christian med god dansk drikke. En fin avslutning om det hadde vært enden på dagen.

Men det var det ikke.

Vi bestemte oss for å dra tilbake til den leiren vi sov i forrige natt. Bu med ovn fristet. Nå hadde vi heldigvis vinden i ryggen, så vi blåste avgårde på relativt kort tid.

I tradisjon tro gikk vi for tapas denne aftenen. Herlige pølser, oliven, ost og ikke minst pannestekt brød.

Vi trakk i finstasen denne kvelden også, og det gav skikkelig hjulebordstemning. Christian stilte med to typer marsipan og hjemmelagde brownies. Verdens beste brownies! Nytes med mørkt øl og en god sigar.

Morgenen etter var det bare å sette kursen nordover.

Vi hadde omtrent syv mil til Hirtshals og målet var å komme så nærme som mulig da båten gikk på formiddagen.

Vinden hadde tatt seg kraftig opp og det var meldt kuling med storm i kastene, men retningen var fordelaktiv for oss. På veien var det lett å tråkke nordover.

Vi tok av hovedveien ved første mulige avstikker til stranden og fikk motvind da veien svingte litt, så vi fikk en liten forsmak av hva som ventet oss. Vel ute på stranden skjønte vi fort at dette kunne bli en lett dag på sykkelen. Nådde en toppfart rett under 30 km/t og det var uten å trå.

Dette er en av de råeste sykkelopplevelser jeg har hatt. Det ble noen stopp for bilder og teknisk, men vi fløy relativt lett og raskt til Løkken. Her ble det en lunsj med høy bomsfaktor inne på et panterom.

Vi var litt kalde…

Etter pausen skulle vi sykle to-tre mil før vi nådde camp. Denne gangen på Sykkelrute 1. En fantastisk sykkelrute fra Skagen til Tyskland.

Hvis man lurer på hvordan sykkelvei og sykkelruter skal bygges og merkes, så har Danmark svaret.

Ikke noe poeng å finne opp hjulet på nytt her.

Vi blåste nordover i mørket og fant leir omtrent åtte kilometer sør for Hirtshals.

Denne plassen var litt mer primitiv, og vinden blåste rett inn i gapahuken.

Ikke så greit når det regner.

Men Sverre ville teste teltet, og Mikkel hadde brukt sitt hele turen så da ble det akkurat plass på det tørre til Christian og meg.

Denne kvelden var vel den som minnet mest om det å være på ekspedisjon. Vi var kalde, motivasjonen var bittelitt knekt.

Men det er utrolig hva et par Real Turmat gjør når man er våt og kald. Når man i tillegg har litt potetgull og øl, så blir kvelden fullkommen. Dette peker på et viktig poeng.

Husk alltid nødmat.

Både i form av kaldmat (sjokolade og kjeks) samt varmmat som kan lages raskt. På en dag som dette var ingen oss klare for å kokkelere og da er det topp og ha noe som er raskt klart.

Etter måltidet var motivasjonen flere hakk høyere. Men da vi skulle legge oss fikk vi en overraskelse.

Båten var innstilt, og det gjaldt alle avganger på søndag. Så da ble vi værfaste. Det måtte jo komme en gang det og. Du er ikke på skikkelig ekspedisjon før du har vært værfast sies det.

I løpet av natten blåste det friskt, så vi skjønte at det ikke ville vært så stas ute å havet.

Men for å sitere Lars Monsen: Det er fint med sånne dager, for da husker du dem!

Morgenen etter startet som kvelden avsluttet, vind og regn.

Vi holdt posen litt lenger denne morgenen, skulle jo ikke rekke noe allikevel. Vi så på mye vær denne dagen, der vi satt og så ut igjennom åpningen i gapahuken som minnet om en stor flatskjerm. Vi var jo en dag på overtid nå så det var begrenset med mat igjen.

Vi hadde middag, for gårsdagens ble ikke fortært til fordel for Real Turmat. Stian hadde i tillegg noen Rett i Koppen-poser, kakao, toddy samt en pose sveler på lur.

Rundt firetiden ga regnet seg, men vinden holdt. Dette ga oss mulighet til å tørke tøy. For de som passerte oss denne ettermiddagen så lurte de sikkert. Fire gale nordmenn som løp rundt på en gressplen med bukser, jakker og soveposer. Hadde vi bare hatt noen lange snører så hadde vi hatt drager.

Vi fant frem pølser, spagetti og couscous denne kvelden.

Mikkel hadde også litt pesto, så det toppet ting fint. Etter middagen avsluttet vi med kakao med rom. En god og enkel turdessert.

Været ble bedre og bedre utover kvelden og både stjerner og måne tittet frem.

Men vinden slapp ikke taket. Kom båten til å gå i morgen? Værmeldingen tilsa at vinden skulle avta tidlig på morgenen neste dag. Noen i følget var mer optimistiske enn andre.

Vinden ga lyd ifra seg gjennom hele natten, men som lovet så avtok den i syvtiden. Klokka ringte 07:30 og syklene ble raskt pakket. Stående frokost ble inntatt og kursen mot Hirtshals ble satt. Været var prima og klærne var tørre.

Akkurat nå kunne vi fint syklet en dag til. Så raskt glemmer man. Det ble en fin sjarmørettappe inn til byen. Vi fant et konditori og vi fikk fylt opp med rundstykker, kanelstang, sjokolademelk og kaffe.

Du vet du er i et sykkelland når det er egen sykkelfil inn på båten. Vel om bord kunne vi drømme om neste tur.

Vi kan vel sette av datoen for neste år, for dette skal bli en tradisjon.

Var utrolig gøy med masse strandsykling denne gangen, nærmere halvparten av turen foregikk på sand. Runden i Slettestrand vår også med på å toppe det hele. Takker for turen, og gleder oss til neste gang.

Og for dere som ikke har vært på tur enda. Kom dere ut!