Vi pakket med oss truger på sykkelen og dro på tur mellom vinter og vår. Slik ble overgangen mellom vinter og sommer litt mer spennende. 

sykkel truger
ENDELIG: Det er vår, den der ubestemmelige tida da vi både lengter etter sol og sommer og samtidig ikke helt kan slippe snø og vinter. Men kanskje det går an å få litt av begge deler, som en slags duatlon for våryre syklister med ett bein i hver sesong? Du vet, sånne som innerst inne venter på at snøen skal slippe taket helt så det går an å sykle overalt? Vi får en idé.
Annonse
sykkeltur bikepacking truger
TRUGER: Truger duger. Truger kan overta jobben når det blir for mye snø for syklene. Joda, ski er absolutt bra, men truger tar mindre plass og krever ikke skistøvler. Altså perfekt til vårlig duatlon. Ok, vi synes også det ser litt tøft ut med truger på bagasjebrettet.
sykkeltur truger bikepacking
Junior får ansvar for trugene.
sykkeltur truger
Pappa er pakkesel.
sykkeltur truger
En bomtur på en ubrøytet vei gjør oss sikre på at vi har valgt rett.
sykkeltur truger
TELELØSNING: Isen tiner, og alt vannet fra den smeltende isen metter grusveiene og gjør dem alt annet enn sykkelvennlige. Da er skikkelig brede dekk saken. Vi har ikke skikkelig brede dekk.
sykkeltur truger
SENT: Utpå kvelden skjønner vi at vi ikke når å komme oss opp til gammelskogen på toppen av det vesle fjellet på turens første dag. Nå tenker du sikkert at vi er sånne som alltid er seint ute med pakkingen, men jeg vil bare nevne at vi først måtte sjekke at vi fikk plass til alt i sekkene før vi dro alt ut av sekkene igjen og deretter pakket syklene. Ja, og så var vi sikkert litt seint ute med pakkingen.
sykkeltur truger
HOTELL: Vi må ta til takke med en granplantasje. Avgjort ikke det som stod øverst på ønskelista vår, men med varm vårsol neste morgen er det likevel bedre enn byen. Bak teltet venter det lille fjellet vårt. – Shit, var det så bratt opp dit?
sykkeltur truger
VÅR: Okay, nå er er det definitivt ikke tvil lenger. Selv de mest pessimistiske må innse at nå er det vår på ordentlig.
sykkeltur truger
PÅ: Vi gjemmer syklene bak noen trær, flytter utstyret over i sekkene og spenner på oss trugene. Det er klart for opptur.
sykkeltur truger
PÅ: Bortimot ubrukte truger kjøpt på Finn.no. Det trenger ikke nødvendigvis koste skjorta å komme seg ut i snøen.
sykkeltur truger
BRATT: Vi bestemmer oss for å holde kjeft om hvor bratt det egentlig var når vi kommer hjem
sykkeltur truger
KUPERT: Det er ikke Alpene eller Everest. En av prikkene øverst til høyre er antakelig rekkehuset vårt. Jeg burde kanskje sagt noe sånt som å se det store i det lille. Jeg nøyer meg med si at vi dro på kanotur på elva i midten av bildet i fjor sommer. Vi trillet kanoen på en tralle fra rekkehuset og ned til elva. To og en halv uke senere trillet vi kanoen inn foran rekkehuset igjen
sykkeltur truger
KROKETE: – Hei, gamlefar, hyggelig å hilse på deg!
sykkeltur truger
TUNET: Alle gårder med respekt for seg selv har et skikkelig tuntre. Klart vi må ha et eget leirtre. Dessuten er treet vårt fotogent. Glem alt om at en god leirplass bør ha ly for vind og vær og ved og vann lett tilgjengelig. Det viktigste med en leirplass er at den ser bra ut på Instagram
sykkeltur truger
FLAMME: Ok, dette virker kanskje litt sånn new age-aktig. Bare rolig, jeg er egentlig en skikkelig tørrpinn. Faktisk handler dette om tørrpinner. Greia er at gammelskogen er vår katedral. Og katedraler må vi stelle pent med. Så da fyrer vi bare med kvister og greiner fra bakken og lar de gamle furuene ha de krokete greinene sine for seg selv og ligger langt unna gadden. Du kan gjerne kalle meg en treklemmer
sykkeltur truger
GULL: Golden hour. Den gylne timen. Trærne suger villig til seg solas siste stråler. Også de krokete greinene vi ikke sagde av. Karma
sykkeltur
TOPP: Oppe på toppen er vi i vår egen lille villmark, som en liten øy, der skogen har fått passe seg selv i lang tid. Dette bildet er egentlig tatt neste morgen, men jeg kan sikkert lure noen til å tro at trærne er badet i kveldssola
sykkeltur truger
SNART SESONG: Lysende telt i villmarka. Joda, det er vel en slags klisje, litt sånn «elg i solnedgang». Men seriøst, det var en digg kveld, i snøen, noen hundre høydemeter over våren. Litt senere hørte vi kattugla tute etter ei dame. Og om noen uker kan vi sykle hvor vi vil

Mikkel Soya Bølstad

Mikkel Soya Bølstad er syklist og forfatter. Han har blant annet skrevet bøkene Villmarkssykling og I skogens dype, stille ro. Mikkel skriver skråblikk og reportasjer om bikepacking for terrengsykkel.