Bikepacking på Finnskogen

Planen er å sykle på sidevei opp til Nordskogbygda, krysse Fv25 ved Bergesjøen, og så følge østsiden av Kynna nedover til Flisaelva, og så vestsiden av elva nordover igjen. Fra Lisjøen sykle til Elverum via Sørskogbygda og Finstad.

Det er sjette turer min i Finnskogen, likevel er jeg bare så vidt begynt å bli kjent i denne storskogen.

Kynna

Kynnaelva springer ut ved myrene ved Høgknøsen øst for Elverum. Den er femti kilometer lang, stort sett langsomt-flytende og renner ut i Flisaelva litt nord for Vermundsjøen.

Elven renner sørøstover gjennom en rekke pussige slyng, snirkler og loner. Den danner også flere innsjøer underveis, blant annet Kynnsjøen, Silkesjøen, Holsjøen og Sævsjøen. Her kan man fiske ørret, gjedde og den noe uskjønne arten steinsmett. Den lyder også navnet klumplake og ser ut som en skummel blanding av en uer og en steinbit (google den om du tør!).

Kynna er ellers kjent som fin padleelv, med flere brygger og utsettingssteder fra Kynnsjøen og sørover.  

• Nysgjerrig på bikepacking? Vi har testet Aroe bikepacking-kit som lar deg pakke med det du trenger.

Foto: Øyvind Wold.

Foto: Øyvind Wold.

Foto: Øyvind Wold.

Utfordringer

Det er en rekke stigninger på denne turen, men ingen særlig bratte. Den eneste virkelige utfordringen på denne runden er underlaget. Grusveiene langs Kynna varierer fra faste og fine, til sandete, til strekninger med så stor og grov pukk at den er direkte vond å sykle på.

I tillegg kommer et flere kilometer langt terrengparti på strekningen mellom Kjepphelvete, Brorfossen og Kynndammen. Her går en gammel grusvei over i en delvis gjengrodd kjerrevei, med både masse gjørme, bekkesig og noe stein. Det også flere større trefall over veien som gir ekstraarbeid når man kommer på en lastet sykkel. Ønsker du lett sykling, finn et annet sted!

Stikkordet for å komme fram med litt komfort langs Kynna, er dekk med noe bredde. Mitt tips er minimum 45 millimeter, store knaster ikke nødvendig. Med smalere dekk vil det bli ganske ubehagelig ikke minst på flere kilometer på grovgrusen forbi Sævsjøberget. 

Servicetilbud

Kynna er stedet for en seriøs lavbudsjettferie – her finnes det ingen servicetilbud, og det er faktisk ikke mulig å bruke penger. Skal du handle mat, må du gjøre det i Elverum eller Coop på Sørskogbygda.

Overnatting under tak kan du på få den ubetjente Kynndamhytta, med 10 sengeplasser, som drives av DNT Finnskogen.

Tilrettelagte leirplasser

«Opplev Kynna» har fått organisert åtte tilrettelagte raste/leirplasser langs Kynna, på strekningen Kynnsjøen til Kynndammen, omtrent tre mil. Det er snakk om enkle leirplasser, gjerne med en benk, en bålplass, et toalett, noen har også vannpost.

Det fine med disse plassene er at de befinner seg rett ved elva, og samtidig kun få meter fra veien, så det er kjapt gjort å finne ut om de er ledige. De er tilgjengelige både til fots, med sykkel og kano.

Bjørn på radaren

Ved ødebygda Gåskjølen på Sørskogbygdvegen forlater jeg asfalten, for å ta en sidevei ned til Silkesjøen. Jeg passerer en låst gammel bom og suser nedover en lang grusbakke. Her er det ingen, her bor det ingen. Lurer på når noen kjørte eller syklet her sist – en måned siden – et år siden?

Brått ser jeg noe stort, oppreist og brunt i sidesynet inne i skogen. Men i helvete da….en bjørn? Passa litt dårlig, egentlig. Speedometeret viser tjue kilometer i timen. Vil jeg klare å akselerere og sykle fra den om den kommer etter? Neppe.

Det tar noen sekunder før jeg legger merke til at den ikke rører seg. Jeg stopper opp og går langsomt tilbake. Kameraet er parat, føler meg litt som han crazy duden i «Grizzly man». Ok, det er bare et digert vindfall, komplett med bamseprofil og «snute» - javel, kunne vært verre!

X-faktoren i skogen

I jakten på store naturopplevelser, er det gjerne det store, det bratte og spektakulære vi oppsøker. Instagram-vennlige steder som kjapt fenger og gir likes og hjerter. Her blir skogen lett oversett. Kan det skyldes at sikten ofte er liten, at fargene er dempet, og det er vanskelig å fange eller beskrive skogen med kule bilder?

Årsaken til at jeg stadig trekkes tilbake til skogen her ved svenskegrensa, har jeg ikke helt klart for meg. Stillheten og den søtlige skoglukten er klart attraktivt. Men det er mer. Landskapet framstår som både løfterikt, utemmet og hemmelighetsfullt. Den som har øynene med seg vil legge merke til at skogen faktisk har stor variasjon. Stedvis har den rå kvaliteter som gir følelsen av å være med i «Troll»-filmtraileren, og at uvirkelige og dramatiske ting kan skje når som helst.

Tåkelagte trollmyrer, svarte nifse skogtjern, høye steinrøyser, blokkmark med kampestein slengt omkring, eldgamle inntørkede furuer, delikate dype mosetepper. Disse opplevelsene er ikke for alle: med bil er mange av veiene uaktuelle; stengt med låste bommer, eller rett og slett helt uframkommelige.

Med sykkel derimot får du tilgang på det meste. Det mest spennende er å tråkke/ trille sykkelen, på nesten gjengrodde fâr i denne villmarka. Kommer jeg fram her? Lurer på hvor jeg ender opp nå? Det er en smak av eventyr over dette landskapet. Om jeg plutselig hadde støtt på en fem meter høy elg, eller en mosegrodd hulderfamilie mumlende rundt her inne, ville det bare kjennes helt naturlig.

Når man til daglig bor og ferdes i Oslogryta er de eksotisk på grensen til spooky å sykle flere timer uten å se en bil, eller et menneske. Her inne er det ingen å spørre om veien, jeg er nødt til å stole på meg selv, sansene skjerpes. Tok jeg feil i forrige kryss, er jeg egentlig i ferd med å rote meg inn den enorme labyrinten av uskiltede gamle tømmerveier og blindveier nå? Vil jeg klare å finne veien ut?

Denne spesielle følelsen av å være knøttliten og helt uten betydning i det store spelet, er en noe jeg ikke kjenner mange andre steder enn i nettopp inne i Finnskogen.

Party på festplassen

Fra Silkesjøen og sørover er det prima sykling på flat fin grusvei, tett på furuskogen, tett på elva, og helt uten biltrafikk. Yes, nå er vi er på Finnskogen. Jeg på vei til et sted jeg bare har hørt rykter om: Festplassen ved Kynnbrua.

Jeg får det bare ikke til å stemme, hva er det for et navn, det holdes vel ikke fester der ingen bor? Feil! Her ble det i 1972 satt opp en diger dansepaviljong på dugnad, midt i ødemarka. Og den brukes. 4.mai 1985 kom Bobbysocks med helikopter rett fra seier i Melodi Grand Prix, til konsert ved Kynnbrua, en fest det fortsatt går gjetord om. Vikingarna, Skandinavias ledende danseband, har spilt her for flere tusen tilskuere. Det er rett og slett på Festplassen ting skjer.

Foto: Øyvind Wold.

Foto: Øyvind Wold.

Foto: Øyvind Wold.

Jeg får helt hakeslepp nå jeg kommer fram. For midt i skauen og stillheten, har en camping- og caravanklubb fra Østfold lagt seg til på sin årlige utflukt. Over hundre digre bobiler fyller området. Dansebandmusikk, prat og grill-os driver gjennom lufta. Et godt voksent publikum sitter i campingstoler med smarttelefoner, rulletobakk, kaffe, pølser, ølbokser og storkoser seg. Dagens høydepunkt er i gang nå; hestesko-kaste-konkurransen. Mer eller mindre gode kast følges av et stort publikum og høster freske kommentarer og latterbrøl, her er det utvilsomt topp stemning! 

Med mitt trange kjipe lettvekts-telt og stusselige beholdning av lefser, svett ost og tørrvaremat, kaster jeg et smått misunnelig blikk på de dyre bobilene, utstyrt med flatskjermer, myke senger, dusj, toalett og bugnende kjøleskap. Ikke et vondt ord om bobilferie og hesteskokasting fra min side – men det får bli senere.

Gi meg fem eller ti år, så er jeg der.

Jeg har bare en god del turer og mil jeg skal sykle først, og flere av dem går garantert i Finnskogen.