Test av Trek Powerfly LT 7 Plus

Bosch-motoren er pålitelig og trygg og byr på gode assistansenivåer både i teknisk terreng og i lange grus- bakker. Trek har i motsetning til sin hovedkonkurrent fra USA, Specialized, valgt å kjøpe ferdig motor fra tyske Bosch, heller enn å utvikle egen teknologi på elsykkel. Dette gjør at vi vet hva vi får med Bosch-motoren og kan være trygge på at servicemulighetene vil være gode.

Utstyrsnivået forøvrig er jevnt over bra med velfungerende senkepinne, XT-gir, kraftige hjul og grove dekk som høydepunkter. Dekkene er i 2,8-tommers bredde og defineres dermed som pluss-dekk. Bremsene har fire stempler, men gir ikke nok bremsekraft når det drar seg til. Vi skulle gjerne ha sett en oppgradering her.

Rock Shox Yari-gaffelen gjør seg ikke bort på denne sykkelen og byr både på god demping og presis styring. Trek og deres tidligere underbruk Gary Fisher var blant de første merkene i bransjen med ekstra lange overrør og korte styreframspring. De fleste andre merker har kommet etter her, men Treks sykler er fortsatt kjen- netegnet av relativt lange frontpartier.

Vår testsykkel i størrelse 18,5 defineres av Trek som en medium, men målene ligger nærmere de fleste andre produsenters large-sykler. Powerfly LT-sykkelen er i tillegg til det relative lange overrøret satt opp med denne testens lengste kjedestag og lav rammehøyde i front (stack). Fronten på sykkelen er fire centimeter lavere enn både Specialized og Rocky Mountain.

Både styre- og seterørsvinklene er lignende de andre syklene i denne testen, henholdsvis 66,5 og 74 grader.

I terrenget opplever vi at det er god plass i sykkelen. Den lange fronten føles riktig, og med noen avstandsringer under styreframspringet kommer styret i en passelig høyde for variert stisykling.

Den lange hekken på Trek-sykkelen gir suverene klatregenskaper, både i teknisk og bratt terreng. Med bakhjulet et stykke bak er det null problem å holde forhjulet på underlaget selv med raust pådrag fra Bosch- motoren. De store dekkene drar seg over glatte røtter og steiner helt uten hjulspinn. Velger du deg en god linje gjør Trek-sykkelen akkurat som planlagt.

Det er når du må endre planene, enten ved å svinge eller ved å flytte forhjul og sykkel sideveis at ulempene med lang bakende kombinert med lav front blir tydelige. Trek-sykkelen er tung å endre retning med og usedvanlig vanskelig å få opp fronten på. Vi ender opp med å sykle store buer og lange linjer. I rett linje og i rake traverser gir den solide planta følelsen plenty med trygghet og grep, men egenskapene inviterer ikke til å finne på sprell eller oppsøke elementer utenfor den på forhånd planlagte linjen.

I hopplinjer er det lett å komme inn i hoppene i god balanse, men det er krevende å få en fin svevkurve i lufta da det krever mye overkroppsspråk og heftig latinsk gestikulering for å sette i gang et bunny-hop eller en tilsvarende tyngdeoverføring.

Trek Powerfly LT 7 plus føles bunnsolid og dønn pålitelig, men i motsetning til flere av syklene i denne testen som motbeviser myten om tunge og døde elsykler, så trives Powerfly LT best på bakken, og helst i rett linje. Trek har åpenbart jobbet mye for å integrere motor og batteri i sykkelen, men det kan virke som om de har glemt å ta vare på de lekne egenskapene vi ønsker oss i en stisykkel på veien.

Flere av de andre syklene her beviser at elsykler både kan være lekne terrengsykler og effektive klatremas- kiner. Trek har laget en sykkel med høyere fokus på trygghet enn moro og utnytter med det ikke helt elsykkelteknologiens fulle potensial.

Se samleside med tester av Trek sykler.