Elektrisk terrengsykkel - et nytt liv

Beskjeden fra legen var å holde seg under 70% av makspuls.

I tillegg gjorde daglig inntak av betablokkere at selv beskjeden fysisk aktivitet ga sure bein og dårlig humør. Jeg prøvde å sykle rolig, men dette tok all gleden fra syklinga. Langsomme fotturer uten motbakker ble prøvd, men dette var også forholdvis kjedelig.

Til slutt ga jeg opp og satt meg i sofaen for godt!

Red.anm: Denne saken ble først publisert 18.08.15, og kan derfor inneholde feil opplysninger om lovverk/reglement.

Elektriske sykler i skauen er et omdiskutert tema. For meg fungerer en elektrisk terrengsykkel så bra at den trolig utgjør forskjellen mellom et liv på sofaen foran tv-apparatet og et liv på stiturer sammen med gode kompiser.

FELLESTUR: Med el-sykkel kan Øivind Grønli (i tet) igjen være med kompisene på stitur. Foto: Stig Nerland. 

Tidligere i sommer ble jeg kontaktet av Rune Høiås hos Bjørn Myhre Sport i Krokstadelva. Rune mente han hadde en måte å få meg ut i skogen igjen på. De hadde tatt inn en Scott E-Spark 720 elsykkel som demosykkel, og den kunne jeg få låne.Selv var jeg litt skeptisk, men tenkte det var verdt å prøve, så jeg inviterte gamle (og noen nye) sykkelkompiser til stitur.

Med start fra MIF-hytta på Mjøndalsskauen var mulighetene mange, og en enkelt retrett ville også være mulig hvis det skulle bli nødvendig.

Skepsisen var ubegrunnet.

I første motbakke viste det seg at jeg lett kunne holde følge med de andre uten at jeg trengte å få høy puls. Det samme gjaldt på slettene, selv når jeg ikke skrudde opp effekten på motoren på fullt. De eneste partiene jeg ble hengende etter var utforbakkene, men dette skyldtes rusten teknikk, og ikke sykkelen.Vi var ute i nærmere tre og en halv time og fikk med oss mange av de gamle favorittstiene mine.

Vi var rundt Bremsa, over Rasaråsen og ned til Portåsen.

Jeg syklet alle partiene som dukket opp, både oppoverbakker og utforkjøringer. Og det uten antydning til melkesyre eller høy puls.

Det var ingen som trengte å ta noen spesielle hensyn for min del, og jeg følte meg bare som en av gutta igjen.

EN AV GUTTA: Etter flere år på sofaen, gleder Øivind seg nå til en høst på el-sykkel. Foto: Stig Nerland
En elektrisk terrengsykkel gjør altså at jeg kan være med på stitur på lik linje med de som er helt friske. Det å kunne komme ut på sti igjen er fantastisk for meg. Det gjør at jeg kommer i gang med trening igjen og det gir meg også mulighet til å bli en del av gjengen igjen. Høsten kommer til å brukes til å teste elsykler, så jeg får min egen elektrisk terrengsykkel klar til stisesongen 2016 starter neste år.

(Scott E-Spark 720 har det populære Bosch-systemet med 250W motor i kranken, 400Wh batteri på underrøret, display midt på styret og effektkontroll på brytere ved venstre tommel. Sykkelen er en fulldemper med 120mm vandring foran og bak. Vekten er rundt 21 kilo.21 kilo er mye, men sykkelen oppleves aldri som tung annet enn når du skal løfte den, eller hvis du av en eller annen grunn skal sykle uten å ha på motoren. Du glemmer vekta med en gang du begynner å tråkke.

Rekkevidden er heller ikke noe problem, med to timer effektiv sykling og rundt 300 høydemeter på teknisk sti brukte jeg omtrent halvparten av kapasiteten til batteriet.)

For ordens skyld: 

El-sykkel er i følge lovverket fortsatt som motorisert kjøretøy å regne i utmark, men en oppmykning av denne loven er på trappene nå i høst. 

Definisjonen av motorisert ferdsel er absolutt i utmark. I trafikken defineres El-sykkel som sykkel, men ikke i skogen. Der må du slik det er nå egentlig søke om kjøretillatelse fra grunneier for å bruke El-sykkel i Marka.