Modellen Team SL er denne testens nest dyreste sykkel. Utstyrsnivået står ganske godt i stil med prisen. Komplett tolvdelt X01-girgruppe med karbonkrank sikrer presise girskift og lav vekt. De fine NoTubes-hjulene har ikke karbonfelg, men likevel lav vekt. Hard Rocx har utviklet sykkelen sammen med produsenten i Østen, og tilsvarende ramme selges blant annet av Ridley. Asker-firmaet har likevel eksklusivitet på de bøyde setestagene. Dette er en lett synlig signatur for Hard Rocx, men bøyen gir ingen ekstra funksjon. 

Geometrien på Forza Volante er slik vi er vant til å se på rittsykler. Styrevinkel på 70 grader gir lynkvikk følelse, men også litt nervøsitet utfor. Setevinkelen er oppgitt til 74 grader, men denne vil bli slakere hvis du har lange bein og høy setehøyde, da selve seterøret starter foran krankhuset og ligger slakt bakover. Setepinnen har ingen bakoverbøy i toppen. Dette gjør det mulig å få setet langt nok frem også for langbeinte. Stemet er litt lenger enn det som er standard på de mest moderne syklene i kategorien. Som på de andre syklene i denne testen, unntatt Scott Spark, kommer Hard Rocx Forza Volante med fjernstyrt lås for begge demperne. En spak låser både gaffel og bakdemper. En løsning vi gjerne skulle vært foruten, selv om to brytere raskt vil gjøre en fremtidig montering av senkepinne mer komplisert. Vi vet at Fox og DT swiss har en tredelt bryter tilgjengelig og synes det er synd ikke flere har tatt denne i bruk. 

På grusveien har Hard Rocx-sykkelen litt samme følelse som Cannondale. Det husker en del i åpen stilling, og med låsen på blir det ubehagelig stivt, i tillegg til at grepet blir dårligere oppover. I åpen stilling setter sykkelen seg mer bakpå enn vi liker i klatringene, men låsen hever  dessverre både gaffel og hekk.