For ordens skyld er det verdt å minne om at merket Whyte på ingen måte må forveksles med merket White. Whyte er et britisk merke som i sin tid ble staret av Formel 1-ingeniør, Jon Whyte som også står bak dempersystemet til Marin. Whyte bicycles er ikke lenger Jon Whytes merke, men det er fortsatt et britisk merke med noen gjennomtenkte løsninger. White er på sin side sportsbutikk-kjeden XXL sitt eget husmerke.
Sykkelen
Whyte 19 er en karbonhartail med klassiske linjer og moderne geometri. Utstyret består hovedsaklig av SRAMs XX-gruppe, mens hjulene kommer fra italienske Fulcrum. Easton har levert styre, styreframspring og setepinne, mens den nye importøren - et samarbeid mellom Bab-racing og Milsluker'n sport på Ullevål har justert inn sittestillingen ved å sette på et Easton Monkeylite-styre med litt oppsving. Vi fikk sykkelen forøvrig levert som den kommer.
Da vi først avtalte å langtidsteste Whyte 19XX var vi lovet at denne skulle komme med XX-krank med 45/30-klinger. Selv etter at vi konfronterte Whyte og gutta hos importøren med at denne ikke kom til å bli produsert av SRAM hevdet de at Whyte hadde en spesialavtale med SRAM. Når sykkelen først ble levert hadde den XX-krank med 42/28-kombinasjon på tannhjulene. Egentlig som forventet. Byttet av styret som ble gjort på Milsluker'n var et vi også ville gjort uansett. Styret som kom på fra fabrikken var et 58 cm smalt og flatt styre.
Etter noen turer på sykkelen har vi byttet ut noen flere deler.
Setepinnen sykkelen kommer med er en super Easton EX90-karbonpinne i real lengde og 30,9 tykkelse. Vi har byttet den med en Bontrager XXX-light i 27,2 tykkelse, ved hjelp av en foringshylse. Først og fremst er dette byttet gjort for å få litt setback på setepinnen. Den tynne pinnen gir også litt komfort, noe vi allerede har erfart at Whyte-rammen ikke bidrar med i særlig grad selv.
Karbonrammen på Whyte 19 er ekstremt kraftig og eksepsjonellt stiv. Dette er både veldig bra, men også litt ubehagelig. En tynn setepinne hjelper en god del. Store dekk vil hjelpe enda mer, når sykkelen skal brukes på sti.
Inntill videre er planen å bruke denne sykkelen til lørdagsBirken, den litt lette utvekslingen til tross. i den forbindelse er sykkelen blitt utstyrt med Reynolds karbonhjul til pariserdekk og Tufo-dekk av typen XC2. Kanskje vil semislicksdekkene XC1 bli pålimt felgene til selve Birkebeinerrittet. Pariserdekkene tillater lavt trykk uten å punktere, men er smale og slår lett igjennom til felgen. Heldigvis fører ikke dette så ofte til punktering med pariserdekk, men det kan til gjengjeld skade karbonfelgen. Lufttrykket må derfor være omtrent det samme med XC2-pariser-dekkene fra Tufo som med de vanlige Maxxis Aspen 2,1-dekkene som kom på de originale Fulcrum-felgene.
Sykkelen veide forøvrig 9,4 kilo uten pedaler som den kom. Med tynn setepinne, karbon-pariserhjul og Egg Beater-pedaler vipper den nå akkurat under 9 kilo. Egentlig en del mer enn vi forventer av topp utstyrte karbonhardtailer for tiden, men likevel kurant. Den stive rammen må nok ta en del av skylda for at sykkelen veier om lag en halvkilo mer enn tilsvarende utstyrte konkurrenter som Cannondale Flash og Merida 0.Nine.
